Begreper i underveisvurderingen

Dette innlegget diskuterer bruken av ulike begreper i underveisvurderingen. Hva slags begreper kan være hensiktsmessige å bruke?

Elevens mestring i fokus

En generell holdning er at en vurdering av en elevs arbeid eller prestasjon bør ha fokus på hva eleven mestrer, samtidig som man gir eleven tips for å øke kompetansen sin. Å bygge videre på mestring vil ofte være mer hensiktsmessig enn kun å påpeke feil eller forbedringsområder.

Hvis man ikke bruker karakterskala, vil mange bruke en tredeling til hjelp. Altså kan man beskrive elevens kompetanse med uttrykk som høy-middels-lav , lav-god-høy, noe-god-høy, noe-god-meget god, under middels-middels-over middelse osv.

Dette kommer ofte til uttrykk i en rubrikk med tre kolonner, der man beskriver elevens kompetanse på ulike nivåer. Her er et eksempel, hentet fra temaet Valg:

  Noe kompetanse God kompetanse Høy kompetanse
Kjenne til hvordan valget foregår Eleven kan fortelle hvorfor vi har valg, hva vi velger og når det foregår Eleven kan fortelle noe om valgordningen og Stortinget Eleven kan fortelle om valgordningen og hvordan Stortinget fungerer
Si noe om de politiske partienes ståsted Eleven kan nevne noen politiske partier Eleven kan nevne partiene på Stortinget og noen enkeltsaker Eleven kan fortelle om partiene på Stortinget og hva som er viktig for dem.
Begrunne mitt politiske valg Eleven kan si sin mening Eleven kan begrunne meningen sin Eleven kan begrunne meningen sin og vurdere egne argumenter

Begrepsbruk

Hvis man skal ta utgangspunkt i mestring, bør man unngå å bruke begreper som «lav måloppnåelse», «liten forståelse» og så videre. Ved å bruke begreper som «noe kompetanse», «er på vei», «er i gang», «behersker delvis» vil man se etter hva eleven får til, og beskrive dette.

Begreper som middels eller under/over middels, vil vise til en sammenligning med andre eller en forventet standard. Etter dagens læreplan skal elevene kun måles etter læreplanmålene, og ikke sammenlignes/måles etter andre elever. I tidligere tider har man også brukt en normalfordeling som utgangspunkt. Dette har ikke vært en heldig måte å vurdere elever på, og dette har man nå gått bort fra.

Mitt synspunkt er at man burde fokusert mer på dette på nasjonalt plan. Selv om jeg ikke mener at man bør utarbeide nasjonale kjennetegn på kompetanse på detaljnivå, ville det vært en fordel med nasjonale retningslinjer for begrepsbruk i vurderingsarbeidet. Skoler er på ulikt «sted» i forhold til Vurdering for læring, og da vil også begrepsbruken variere. Hvis UDIR utarbeider materiell til underveisvurdering vil det også være en klar fordel at de også har en helhetlig praksis.

I vår region er det utarbeidet en lokal læreplan i kroppsøving, som dekker skoler fra ulike kommuner. Denne planen har valgt å bruke «noe, god, høy» som begreper i underveisvurderingene, slik at man får en helhetlig praksis. Dette mener jeg er en god løsning. Her har man funnet begreper som fokuserer på elevenes mestring fremfor å påpeke hva de ikke mestrer.

Å ha fokus på mestring i tilbake-/fremovermeldinger kan til tider være utfordrende. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

Også senere: Diskusjon rundt hvordan man kan beskrive elevens kompetanse i en vurderingsrubrikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Normalfordeling

Advertisements

Forfatter: Kjell Evensen

Lærer i ungdomsskolen. Blogger om Vurdering for læring i praksis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s