Dagens eksamensform – Relevant for dagens samfunn?

Eksamen slik det er organisert i grunnskolen i dag består av en skriftlig dageksamen, og en muntlig eksamen. Den skriftlige gjennomføres som oftest uten hjelpemidler (en del med hjelpemidler i matematikk), og den muntlige som en forberedelsesdel med hjelpemidler og en presentasjon med påfølgende samtale som eksamensform.
Gir denne typen eksamen svar på hvilken kompetanse eleven har, og har den fokus på hvilken kompetanse vi ønsker at elevene skal oppnå?

I skolen og samfunnet i dag vektlegges kompetanse mer enn kunnskap. De fleste jobber i dag krever evne til samarbeid, å kunne finne, velge ut, analysere og bruke informasjon og kilder. Normalt har man tilgang til informasjon gjennom internett eller andre kilder, og har disse tilgjengelig når man jobber. En viktig endring som har skjedd et at informasjon i dag er mye mer tilgjengelig enn tidligere. Før tilhørte ofte informasjonen/kunnskapen læreren og læreboka i mye større grad, og det vil si at man hadde behov for å jobbe på en annen måte. I dag trenger man i større grad å jobbe for å utnytte den tilgjengelige kunnskapen.
Læreren må forsøke å utvikle elevenes kompetanse, slik at de kan finne, forstå og bruke den kunnskapen de har behov for i ulike situasjoner.Derfor er det behov for at vi utvikler elevenes kompetanse slik at de best mulig kan mestre livet i det moderne og digitale samfunn.

Samtidig har alle behov for å inneha en viss mengde kunnskap. Generell allmennkunnskap og basisferdigheter sammen med faglige ferdigheter i ulike fag vil alltid være nyttig. Gjennom at man har kunnskap vil man lettere kunne utvikle en kompetanse på bakgrunn av akkurat denne kunnskapen.
Likevel vil det viktigste være at man kan bruke kunnskapene til noe nyttig (kompetanse), og det blir da det viktigste å lære.

Når det gjelder eksamensordninger (og forsåvidt heldagsprøver, terminprøver osv.) bør fokuset være på hva elevene har behov for å øve på for å kunne mestre dagens samfunn. Jeg mener at argumentet om å bruke heldagsprøver som øving til eksamen IKKE er relevant, unntatt kanskje siste gang før eksamen. Elever har ikke særlig store behov for å øve på en prøveform flere år i forveien, men de har behov for å øke kompetansen sin.

Prossessorientert skriving, samarbeid og kildebruk er alle relevante verktøy i arbeidslivet, og burde derfor også være en del av eksamen hvis man ønsker at eksamen skal måle den kompetansen man har behov for senere i livet. Samtidig bør eksamen bestå av flere ulike oppgaver hvis man ønsker å teste en bred kompetanse.

En viktig forskjell fra tidligere er at elevene i norsk og engelsk skriver på PC og dermed bruker mye kortere tid enn tidligere, men oppgavene ikke har blitt mer omfattende. Med dette i tankene er det antageligvis rom for å utvide oppgavene slik at elevene kan få vist en bredere kompetanse.

Oppsummert: Samfunnet, arbeidslivet og tilgangen til informasjon har endret seg. Det vil si at hvis man ønsker å ha en eksamen som er relevant for det videre livet elever skal ut i, bør eksamen endres i tråd med dette. 

Noen kilder/linker til videre lesing:

Allerede i 2006 tok Elevorganisasjonen til orde for å endre eksamen:
http://www.nrk.no/norge/–eksamen-er-gammeldags-1.1465165

June Breivik har skrevet innlegget «Hva skal vi med eksamen»
http://junebre.blogspot.no/2015/04/hva-skal-vi-med-eksamen.html,
og har deltatt på NRKs radioprogram Ekko :
http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25008415/28-04-2015#

Arne Nygård har blitt intervjuet av NRK angående eksamensordningen i videregående skole:
http://www.nrk.no/rogaland/_-stilskriving-er-utdatert-1.7128013

Heidi Naglestad har skrevet på sin blogg angående endringene i eksamensform:
https://ikttenketank.wordpress.com/2013/01/24/muntlig-eksamen/

Regler for gjenomføring av eksamen:

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/#Hjelpemidler