Vurdering i skolen – to modeller for fremtiden

Det foregår stadig en utvikling i retning av Vurdering for læring i både grunnskolen og videregående skole. Samtidig mener jeg at rammeverket ikke ligger helt til rette for en helhetlig vurderingspraksis gjennom det 13-årige løpet. Her presenterer jeg mine tanker rundt hvordan jeg tenker vurderingssystemet KUNNE vært. Jeg har skissert en «idealmodell» og en «realistisk» modell som kanskje lettere lar seg innføre, og valgt å se videre mot høyere utdanning i tillegg.

Hvordan samfunnet blir i fremtiden vet ingen, men Ludvigsenutvalget har satt igang prosessen mot en ny læreplan og satt fokus på fremtidens kompetansebehov i samfunnet. Vurderingssystemet bør naturlig nok reflektere denne utviklingen. Jeg ønsker meg et skolesystem med økt fokus på indre motivasjon, mestring og relevans, og vurderingssystemet er en viktig bestanddel.

Som man kan se vil spesielt idealmodellen, men også den «realistiske» modellen, kreve til dels store endringer i tankesett, regelverk og holdning til skole fra mange elever, foresatte, lærere og politikere. Samtidig er det opplagt at skolen er og må være i endring på samme måte som samfunnet for å være relevant (se f.eks. kronikken «Hele skolesystemet må endres» og Aftenpostens artikkel om finsk skoles nye læreplan).

Min idealmodell:
Alle barne-, ungdoms- og videregående skoler har karakterfri underveisvurdering, med rett og plikt til elevmedvirkning underveis. Det utstedes kun vitnesbyrd som beskriver elevens tid på skolen (innsats, styrker, utfordringer, sosial og faglig kompetanse).
Alle får plass på ønsket studieprogram på videregående, men må først delta i et opptaksintervju for å sikre at eleven er motivert og har forutsetninger for å fullføre studieprogrammet.
Alle lærebedrifter, høyskoler og universiteter gjennomfører opptaksintervjuer og/eller opptaksprøver med elever/søkere før man får plass. Der det er begrensede plasser avgjør intervjuet/opptaksprøven hvem høyskolen/universitetet ønsker å gi tilbud om plass.
Høyskoler og universiteter jobber også med Vurdering for læring, og må grunngi alle sine vurderinger og gi elevene veiledning videre).

 

Min «mer realistiske» modell:

Barneskolen:

Barneskolen bør som i dag fortsatt være karakterfri. Hvert år bør eleven få en skriftlig oppsummering av hva eleven mestrer, og hvilke styrker/positive egenskaper eleven har vist frem i løpet av året. Denne oppsummeringen bør ta utgangspunkt i læreplanens generelle del, og de kompetanseområdene som er forventet å være viktige i fremtidens samfunn. Steinerskolens vitnesbyrd mener jeg er et godt utgangspunkt.

Ungdomsskolen:

Underveisvurdering i ungdomsskolen bør være karakterfri. Det vil si ingen karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer og lignende. Elevene bør årlig få en karaktervurdering i de ulike fagene, sammen med en skriflig tilbakemelding med fokus på elevens mestring og styrker – med fokus på fremtidens kompetansebehov. Denne tilbakemeldingen bør være tverrfaglig og elevfokusert (ikke fagspesifikk).

Elevene vurderes ikke med egen ordens- og oppførselskarakter, men orden/oppførsel/innsats beskrives skriftlig hvert år.

Etter endt ungdomsskole bør eleven få et oppsummerende vitnemål/vitnesbyrd som beskriver elevens gode egenskaper og sterke sider. I tillegg bør det ligge ved en oppsummerende karakterutskrift fra fagene slik at elever og foresatte får en oversikt over elevens fagkompetanse.

Videregående:

Elevene søker plass på videregående som i dag, med rett til plass. Elever kommer inn på sitt første studieønske, og det opprettes klasser etter behov.
Hvis det er stor søkning og vanskelig å opprette nok klasser, gjennomføres et opptaksintervju eller opptaksprøve som grunnlag for å velge ut elever som får tilbudet. Elever som ikke får plass blir tatt inn på sitt andre ønske (elevene bør forøvrig uansett søke flere utdanningsprogram i tilfelle de ombestemmer seg av ulike grunner).

Underveisvurderingen i videregående bør være karakterfri som på ungdomsskolen. Elevene bør få halvårsvurdering med karakter, og en avsluttende karakter fra faget.

Etter endt videregående bør eleven få et tilsvarende oppsummerende vitnemål som beskrevet for ungdomsskolen.

Karakterene fra videregående skole brukes som grunnlag for opptak til høyskoler og universiteter. For de studier som ønsker/ser behovet for det gjennomføres opptaksintervjuer.

Advertisements

Forfatter: Kjell Evensen

Lærer i ungdomsskolen. Blogger om Vurdering for læring i praksis.

2 thoughts on “Vurdering i skolen – to modeller for fremtiden”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s