Vurdering: Lærerens profesjonelle skjønn

Dette innlegget omhandler tanker rundt lærernes profesjonelle skjønn i forbindelse med  dokumentasjon og andre aspekter ved vurdering av elevenes kompetanse.

I den siste endringen i vurderingsforskriften ble kravet til dokumentasjon av underveisvurdering tatt ut. Det er dermed ikke krav om at man skal dokumentere at underveisvurdering er gitt, siden dette kun var en administrativ ordning. Samtidig kan det være nyttig å dokumentere forskjellige uttrykk for elevenes kompetanse underveis i undervisningen. Dette er nyttig både for lærere, elever og foresatte – både for struktur og oversikt.
Det kan også være nyttig å ha en del dokumentasjon i sammenheng med klagesaker på karakterer. Dokumentasjonen må uansett ikke gå på bekostning av elevenes læring.

Jeg mener at vurderingen av elevenes kompetanse underveis må baseres på lærerens profesjonelle skjønn. Læreren vil i kraft av sin faglige og pedagogiske kompetanse ha et godt grunnlag for å vurdere elevenes fagkompetanse, uavhengig av mengden dokumentert underveisvurdering. Gjennom den daglige dialogen med elevene og ulike formelle/uformelle vurderingsituasjoner tror jeg læreren har rimelig god oversikt over elevenes kompetansenivå med styrker og forbedringsområder, uten at alt må være dokumentert.

Edit: Med dokumentasjon mener jeg i denne sammenhengen at det ikke er stort poeng i å dokumentere underveisvurdering skriftlig i tillegg til dialogen man har med elevene. Elevene vil trolig ha best utbytte av å kommunisere direkte med læreren, og skriftlig dokumentasjon vil i mange tilfeller ikke være nødvendig eller nyttig.

Gjennom strukturert jobbing med egenvurdering, hverandrevurdering, mål/kriterier og underveisvurdering basert på «vurdering for læring» tror jeg lærere vil ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevenes faglige kompetanse. Skriftlige halvårsvurderinger bør dekke behovet for dokumentasjon utover terminkarakterene, spesielt hvis man ser opparbeidelse av kompetanse som en lengre prosess.

Som lærer har man mulighet til å vekte de ulike kompetansemålene i læreplanen, og også vekte vurderingen av elevenes kompetanse tilsvarende. Også her mener jeg at lærerens vurderingskompetanse og profesjonelle skjønn er et godt grunnlag for å gjøre denne vektingen i undervisning og vurdering av elevenes måloppnåelse.

Som lærer må man kunne stole på sitt faglige skjønn og faglige fellesskap i kollegiet. Gjennom utdanning, erfaring og samarbeid oppnår man en faglig bred plattform for å jobbe med vurderingsarbeidet. I situasjoner der foresatte og elever kan være uenige i ulike vurderinger vil det være naturlig å gå i en dialog rundt vurderingen, samtidig som det er viktig at læreren får støtte på sine faglige synnspunkter fra kolleger og ledelse ved skolen. En felles vurderingspraksis ved skolen vil naturlig nok gi en større støtte for de vurderingene som gjøres.

Jeg tror uansett at man som lærer må stole på sitt profesjonelle skjønn, basert på utdanning, erfaring og fellesskapet med kolleger, og at det profesjonelle skjønnet må anerkjennes som en viktig del av en lærers kompetanse.

 

 

 

Advertisements

Forfatter: Kjell Evensen

Lærer i ungdomsskolen. Blogger om Vurdering for læring i praksis.

2 thoughts on “Vurdering: Lærerens profesjonelle skjønn”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s