Ulike eksempler på læringsmål

Her har jeg samlet noen temaer og eksempler på læringsmål fra disse temaene. Læringsmålene vi variere fra lærer til lærer eller fra team til team, men være basert på kompetansemålene. Jeg foretrekker å lage læringsmål som konkretiserer kompetansemålene. Noen ganger brytes kompetansemålene ned til mindre læringsmål, mens andre ganger kan kompetansemål kombineres.

Læringsmålene er formulert slik at alle kan oppnå målene, men på ulikt nivå.

Tema «Velferdsstaten» (samfunnsfag, 10.trinn):

Læringsmål:
– Kunne forklare hvordan velferdsstaten har utviklet seg
– Kjenne til velferdsstatens største utfordringer
– Reflektere rundt velferdsstatens utvikling fremover

Tema «Imperialismen» (samfunnsfag, 9.trinn):

Læringsmål:
– Fortelle om ulike årsaker og virkninger av imperialismen
– Beskrive imperialismen som ideologi
– Skille mellom ulike typer imperialisme
– Sammenligne imperialismens tidsalder med imperialisme i dag

Tema «Revolusjoner» (samfunnsfag, 8.trinn):

Læringsmål:
– forklare hva en revolusjon er og gi eksempler fra historien og i dag
– Gjenkjenne drivkrefter bak og utviklingen av en revolusjon
– Reflektere rundt årsaker og virkninger av revolusjonene i USA og Frankrike og den industrielle revolusjon
– Reflektere rundt utviklingen av Norge som egen stat

Tema: «Valg og verdier» (KRLE, 10.trinn):

Læringsmål:
– Fortelle om to ulike verdispørsmål, kjenne til egne argumenter og begrunne egen mening
– Presentere muntlig ulike argumenter og egen mening

Tema: «Valg og verdier» (KRLE, 8.trinn)

Læringsmål:
– Forklare hva etikk, moral og filosofi er
– Skille mellom ulike etiske perspektiver
– Reflektere over noen filosofiske tema
– Kjenne til noen betydningsfulle filosofer

Tema: «Volleyball» (Kroppsøving, 10.trinn):

Læringsmål:
– Øke de tekniske og taktiske ferdighetene
– Kjenne til og følge de viktigste reglene
– Inkludere medspillere i trening og spill
– Bruke ferdighetene dine for å gjøre andre gode
– Konsentrere seg om å øve over tid
– Reflektere rundt egen og andres utvikling

Tema: «Friidrett og utholdenhet» (kroppsøving, 9.trinn):

Læringsmål:
– Øke de tekniske ferdighetene i løp, hopp og kast
– Samarbeide med andre om å utvikle ferdighetene
– Måle resultater og bidra til aktivitet
– Gjennomføre ulike typer kondisjonstrening
– Kjenne til prinsipper for trening med ulik puls

Tema: «Volleyball» (kroppsøving, 8.trinn)

Læringsmål:
– Øve på de tekniske ferdighetene fingerslag, baggerslag og serve
– Delta aktivt i øvelser og spill sammen med andre
– Kjenne til og følge de viktigste reglene
– Forklare hvilke ferdigheter volleyball bidrar til å utvikle
– Reflektere rundt egen utvikling

Forfatter: Kjell Evensen

Tidligere lærer i ungdomsskolen. Nå prosjektleder/prosessveileder ved HiNN. Blogger om Vurdering for læring i praksis.

4 kommentarer om “Ulike eksempler på læringsmål”

  1. Hei. Jeg er lærer og fagseksjonsleder i både samfunnsfag og KRLE ved Tau ungdomsskole. Jeg har noen spørsmål til læringsmålene dine, og særlig bruken av verbene (ferdighetene) i kompetansemålene.
    Du sier f.eks. i forhold til Velferdsstaten, at for å få høy måloppnåelse må du «Reflektere rundt velferdsstatens utvikling fremover».
    I kompetansemålet knyttet til Velferdsstaten er ferdigheten «gjere greie for» det som blir brukt (gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag). Jeg stiller meg undere til at du kan kreve andre og mer komplekse ferdigheter i læringsmålene, enn det kompetansemålet presiserer.

    Den eneste plassen «refleksjon» nevnes i læreplanen for samfunn etter 10. trinn, er under Utforskeren og kompetansemålet «reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene». Det er naturlig å kombinere kompetansemål, og på den måten kunne du kanskje legitimert bruken av refleksjon som ferdighet. Men kompetansemålet i Utforskeren er, slik jeg tolker det, knyttet til kildebruk og kildekritikk. Det er dermed, slik jeg tolker det, unaturlig å bruke det sammen med kompetansemålet som sier at du skal «gjere greie for og beskrive velferdsstaten».

    Hva tenker du om dette? Bør det ikke være sammenheng mellom ferdighetene i kompetansemålene og læringsmålene?

    Mvh Kjartan Rypestøl

    Likt av 1 person

    1. Hei! Takk for veldig interessant innspill!
      Som du har observert og som jeg skrev i innlegget, har jeg noen ganger valgt å kombinere kompetansemål og utarbeidet læringsmål ut fra dette. I det konkrete eksemplet du kommenterer ville jeg også tatt inn kompetansemålet «gjøre greie for omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger». Refleksjon, bærekraftig utvikling, evne til å diskutere/resonnere og løse samfunnsutfordringer er også nevnt i fagets formål. Dette mener jeg er viktig å ta inn i undervisningen, og at kompetansemålene kan tolkes slik at dette er relevant med tanke på måloppnåelse.
      Jeg vil nok ikke si meg helt enig i at kompetansemålet du nevner fra Utforskeren er unaturlig å bruke i denne sammenhengen, i og med at jeg ønsker å bruke mange dagsaktuelle kilder for å gjøre undervisningen mest mulig relevant. Disse kildene bør da både tolkes, diskuteres og vurderes underveis, og dermed kan man kombinere fagets formål, grunnleggende ferdigheter i faget og kompetansemålene.

      Som svar på spørsmålet ditt om hvorvidt det ikke bør være sammenheng mellom kompetansemålene og læringsmålene, vil jeg si at – jo det bør det. Men jeg vil vurdere det slik at å begrense seg til enkelte kompetansemål og lage læringsmål ut fra disse blir for snevert for å oppfylle fagets formål. Hva mener du om det?

      Liker

  2. «drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar»

    Dette kompetansemålet inneholder også «refleksjon» som ferdighet. (Beklager at jeg påstod at kun det ene kompetansemålet i Utforskeren inneholdt «refleksjon» i forrige post). Det kan forsåvidt knyttes til velferdsstaten og revolusjonene, som du også krever refleksjon som ferdighet på, for å få høy måloppnåelse. Men hvis dette kompetansemålet trekkes inn i læringsmålene til velferdsstaten og revolusjonene, vil det ikke devaluere verbet/ferdigheten i det opprinnelige kompetansemålet? Hva tenker du om det?

    Liker

    1. Da svarte jeg kanskje delvis på det andre innlegget ditt i mitt første 🙂 Men til spørsmålet, så mener jeg at ferdigheter av høyere taksonomisk «verdi» for så vidt er viktigere å fokusere på. Slik jeg ser det trenger man kunnskap for å opparbeide seg kompetanse, og at ferdigheter som «å gjøre greie for» bør settes inn i en sammenheng der informasjonen man gjør greie for kan brukes for å øke kompetansen (mestre komplekse utfordringer ved hjelp av kunnskap og ferdigheter).

      Liker

Legg igjen en kommentar