Faktatester i fagfornyelsen

Fagfornyelsen er over oss. De nye læreplanene for fag i grunnskolen er vedtatt og skal iverksettes fra høsten 2020. Endringene i læreplanene er omfattende, og det vil naturlig nok påvirke vurderingspraksis i fagene.

Min forståelse er at å teste elevenes faktakunnskap om ulike emner ikke er relevant vurderingsgrunnlag i fagene.
Slik jeg forstår det vil det ikke være i tråd med læreplanens formål eller særlig mange av fagenes kompetansemål å teste elevers faktakunnskap og bruke dette som en del av fagenes vurderingsgrunnlag. Kun der det står beskrevet i kompetansemål vil det være relevant grunnlag for vurdering.

Hva er kompetanse?
Kompetansebegrepet er utvidet med Fagfornyelsen. Kompetanse blir definert som
«evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.
Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke­ og samfunnsliv eller på det personlige
plan».

Slik kompetanse forstås i den nye læreplanen handler det om å løse ulike oppgaver og mestre utfordringer. Det vil altså si at skolen må undervise på en slik måte at elever får øvd på dette, med varierte metoder. Vurdering i fagene vil også måtte ta utgangspunkt i det samme, fordi det er elevenes kompetanse som skal vurderes.

Hva kan faktatestene brukes til?
Hvis man velger å ha faktatester bør det være for å få innsikt i hva elevene vet og forstår, slik at man kan justere innholdet i undervisningen. Elevene må naturligvis ha en del bakgrunnskunnskap (kunnskaper og ferdigheter) som en del av grunnlaget for å utvikle kompetanse, men det er ikke først og fremst kunnskapsbanken til elevene man skal vurdere. Testene kan likevel gi læreren nyttig informasjon om hvor langt elevene har kommet og hvorvidt de er klare for videre progresjon. De kan sammen med egenvurdering gi nyttig informasjon om elevenes læringsstrategier.

Hvordan undersøker man elevenes kompetanse?
Elevers kompetanse kan undersøkes og avdekkes på ulike måter. Det kan foregå gjennom skriveoppgaver, klassesamtaler, gruppesamtaler og egenvurdering. Læreren vil også kunne avdekke kompetanse underveis mens elevene arbeider med ulike oppgaver. Læreren må bruke sitt profesjonelle skjønn i vurderingsarbeidet og vurdere elevenes kompetanse ut fra de ulike læreplanmålene.

Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide veiledende kjennetegn på kompetanse på ulike nivå. Disse kan hjelpe læreren i vurderingsarbeidet. Kjennetegnene er laget ett nivå over kompetansemålene, og beskriver en mer helhetlig kompetanse. Som man kan lese ut fra kjennetegnene er heller ikke isolert faktakunnskap beskrevet som grunnleggende kompetanse i fagene.

I læreplanvisningen finner man de veiledende kjennetegnene under støttemateriell for faget. Kjennetegnene er under utarbeidelse, og Utdanningsdirektoratet ønsker tilbakemelding fra lærere.

Kilder:
Utdanningsdirektoratet – Å forstå kompetanse.
Utdanningsdirektoratet: Nye læreplaner i fag.
Veiledende kjennetegn på kompetanse ligger som støttemateriell under læreplanene.

Forfatter: Kjell Evensen

Lærer i ungdomsskolen (i permisjon). Blogger om Vurdering for læring i praksis.

3 kommentarer om “Faktatester i fagfornyelsen”

  1. Så godt at du er tilbake!
    Ser også at kompetanse er viktigere enn fakta. Har forsøkt å gjennomføre et opplegg i naturfag der jeg måler reell kompetanse;
    Det hele baserer seg på natur.no sitt opplegg om å registrere lav-arter på trær nært og lengre fra trafikkert vei. Elevene må her lære seg mye om lav og hvordan den virker, de må lage hypoteser om hvordan laven vil bli påvirket av eksos og veistøv, de må samle og sammenfatte data og de må diskutere og konkludere.
    Alt blir presentert i en rapport eller foredrag.
    For å vurdere elevene prøvde jeg meg på UDIR’s kjennetegn på måloppnåelse i naturfag og fikk mye hjelp der! Det at kjennetegnene nå går på prosess og ikke kunnskap gjør ting mye mer fornuftig.
    eksempel er kjennetegn på høy måloppnåelse:
    «Eleven diskuterer sentrale sammenhenger mellom ulike deler i faget med et presist faglig språk med relevante fagbegreper og uttrykksformer.»
    Dette punktet inneholder også føringer på at elevene må inneha faktakunnskaper, men det er ikke de som er viktige. Det er elevens evne til å bruke dem og se sammenhenger som er hovedpoenget. Jeg ser at med en slik tilnærming vil man ha mye lettere for å differensiere undervisningen og hvordan man gir oppdrag og problemer til elevene.
    Jeg ser også at jeg må øve meg på hvordan jeg dokumenterer hvordan elevene har vist meg sin kompetanse. Det å gi gode tilbakemeldinger med tanke på prosess er en ting, men karakterer skal settes og elever og ikke minst foreldre, må kunne forstå hvordan man vurderer med tanke på karakterer.

    Liker

    1. Takk skal du ha 🙂.
      Ja, opplegget ditt høres veldig spennende ut og i tråd med fagfornyelsens intensjoner. Jeg håper også at de nye veiledende kjennetegnene skal være til hjelp i alle fag. Jeg var forøvrig med i prosessen med å lage kjennetegnene i samfunnsfag – spennende arbeid!

      Som du skriver er det en utfordring med vurdering. Hvis du kikker på tidligere innlegg har jeg skrevet om karakterfri vurdering, dokumentasjon og det profesjonelle skjønn. Kanskje det kan være til hjelp?
      Jeg er helt enig i at det kan være en utfordring ovenfor både elever og foreldre 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s