Begreper – Vurderingspraksis

Kunnskap eller kompetanse?

Hva er kunnskap og kompetanse?

Når man skal vurdere elevenes kompetanse, bør man ha klart for seg hva kompetanse egentlig betyr.
Kompetanse er i læreplanen definert som «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer». Psykologen Bloom har definert kunnskap som «å kunne gjengi innlært stoff». Ut fra disse to definisjonene kan man ikke sette likhetstegn mellom faktakunnskap og kompetanse.
Kompetanse er noe mer, og man kan si at det handler om hvordan man evner å bruke kunnskapen til å mestre noe.

Som lærer bør man derfor tenke igjennom hva kompetansemålene innebærer, og også hvordan man skal måle hvilken kompetanse elevene har oppnådd. Hvilke oppgaver bør man gi og hvilke spørsmål bør man stille for å undersøke elevenes kompetanse?

Blooms taksonomi er en måte å klassifisere kompetanse på. Gjennom å bruke begreper med høyere taksonomisk verdi vil man i større grad kunne måle kompetanse, mens hvis man bruker begreper med lavere verdi vil man i større grad måle kunnskap.

Eksempler på begreper som er hensiktsmessige å bruke for å undersøke kompetanse kan være

Gi eksempler på
Forklar
Sammenlign
Gi argumenter for/imot
Fortell om ulike årsaker
Vurder hvilken av disse som har hatt størst betydning
Hvordan tolker du

Når jeg vurderer elevenes kompetanse foretrekker jeg å ha åpne vurderinger. Det vil si at prøvespørsmål eller oppgaver er tilgjengelig på forhånd for elevene, slik at de kan vite hva de blir spurt om og kan forberede seg på dette. Det medfører at spørsmålene eller oppgavene også må ha en høy taksonomisk verdi, slik at man ikke kun måler «her og nå-kunnskap».

Her er et praksiseksempel fra temaet «Velferdsstaten» på 10.trinn. Spørsmålene ble gitt som en ITSL-prøve.

Fortell om tre viktige hendelser i utviklingen av velferdsstaten. Begrunn hvorfor disse hendelsene har vært viktige.
Begrunn meningen din om karensdag for å minske sykefraværet. Nevn ulike argumenter for og imot karensdag.
Beskriv viktige trekk ved velferdsstaten i dag. Gi eksempler på ulike ordninger vi har i dag.
Fortell hvilke utfordringer velferdsstaten står ovenfor i dag. Tips: Økonomi, arbeidsliv, befolkning.

Edit – Dette betyr ikke at man aldri skal spørre etter faktainformasjon. Mange ganger kan faktakunnskap være helt relevant å sjekke hos elevene.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Blooms_taksonomi

http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Underveis-og-sluttvurdering/

Begreper i underveisvurderingen

Elevens mestring i fokus

En generell holdning er at en vurdering av en elevs arbeid eller prestasjon bør ha fokus på hva eleven mestrer, samtidig som man gir eleven tips for å øke kompetansen sin. Å bygge videre på mestring vil ofte være mer hensiktsmessig enn kun å påpeke feil eller forbedringsområder.

Hvis man ikke bruker karakterskala, vil mange bruke en tredeling til hjelp. Altså kan man beskrive elevens kompetanse med uttrykk som høy-middels-lav , lav-god-høy, noe-god-høy, noe-god-meget god, under middels-middels-over middelse osv.

Dette kommer ofte til uttrykk i en rubrikk med tre kolonner, der man beskriver elevens kompetanse på ulike nivåer. Her er et eksempel, hentet fra temaet Valg:

	Noe kompetanse	God kompetanse	Høy kompetanse
Kjenne til hvordan valget foregår	Eleven kan fortelle hvorfor vi har valg, hva vi velger og når det foregår	Eleven kan fortelle noe om valgordningen og Stortinget	Eleven kan fortelle om valgordningen og hvordan Stortinget fungerer
Si noe om de politiske partienes ståsted	Eleven kan nevne noen politiske partier	Eleven kan nevne partiene på Stortinget og noen enkeltsaker	Eleven kan fortelle om partiene på Stortinget og hva som er viktig for dem.
Begrunne mitt politiske valg	Eleven kan si sin mening	Eleven kan begrunne meningen sin	Eleven kan begrunne meningen sin og vurdere egne argumenter

Begrepsbruk

Hvis man skal ta utgangspunkt i mestring, bør man unngå å bruke begreper som «lav måloppnåelse», «liten forståelse» og så videre. Ved å bruke begreper som «noe kompetanse», «er på vei», «er i gang», «behersker delvis» vil man se etter hva eleven får til, og beskrive dette.

Begreper som middels eller under/over middels, vil vise til en sammenligning med andre eller en forventet standard. Etter dagens læreplan skal elevene kun måles etter læreplanmålene, og ikke sammenlignes/måles etter andre elever. I tidligere tider har man også brukt en normalfordeling som utgangspunkt. Dette har ikke vært en heldig måte å vurdere elever på, og dette har man nå gått bort fra.

Mitt synspunkt er at man burde fokusert mer på dette på nasjonalt plan. Selv om jeg ikke mener at man bør utarbeide nasjonale kjennetegn på kompetanse på detaljnivå, ville det vært en fordel med nasjonale retningslinjer for begrepsbruk i vurderingsarbeidet. Skoler er på ulikt «sted» i forhold til Vurdering for læring, og da vil også begrepsbruken variere. Hvis UDIR utarbeider materiell til underveisvurdering vil det også være en klar fordel at de også har en helhetlig praksis.

I vår region er det utarbeidet en lokal læreplan i kroppsøving, som dekker skoler fra ulike kommuner. Denne planen har valgt å bruke «noe, god, høy» som begreper i underveisvurderingene, slik at man får en helhetlig praksis. Dette mener jeg er en god løsning. Her har man funnet begreper som fokuserer på elevenes mestring fremfor å påpeke hva de ikke mestrer.

Å ha fokus på mestring i tilbake-/fremovermeldinger kan til tider være utfordrende. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

Også senere: Diskusjon rundt hvordan man kan beskrive elevens kompetanse i en vurderingsrubrikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Normalfordeling