Artikkel om koblingen mellom vurdering og fellesskapende didaktikk

Jeg har skrevet en artikkel om hvordan vi kan se hvordan vurdering, undervisning og elevenes læringsmiljø i sammenheng. Artikkelen finnes på Utdanningsnytts hjemmeside.

Må elever alltid få råd?

Underveisvurdering handler om læring, men kan det bli for mange råd og tips?

Vurderingsforskriften forteller oss at elever skal få veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Det vil altså si råd og tips, men også dialog med læreren sin. Det er altså ikke slik at råd kun skal komme fra læreren. Veiledning handler om mer enn å få råd (kanskje spesielt når et arbeid er ferdig).
Det er for øvrig ingen krav til at elever alltid skal få råd, og i hvert fall ikke skriftlig.

Elever får hele tiden veiledning underveis i arbeidet sitt. Når elevene arbeider med oppgaver og læreren følger med er dette en helt naturlig del av prosessen. Ofte kan elever få veiledning når de jobber med et produkt som en fremføring, en fagtekst eller en utstilling. I tillegg får ofte elevene tilbakemeldinger på selve produktet og råd for veien videre.

Hvis vi tenker oss at en elev leverer fem produkter i hvert fag og får tilbakemelding med råd for veien videre på hvert av produktene, vil eleven få omtrent femti råd i året – hvis hver lærer holder seg til ett råd hver gang. Dette kommer da i tillegg til den veiledningen elevene får underveis. Det høres ut som en stor mengde råd, spesielt for skoleelever. Man kan jo tenke på seg selv som voksen på jobb. Hvor mange tips og råd får man, og hvor mange klarer man å følge opp?

Er det mulig å se for seg at elever får veiledning og støtte underveis i arbeidet sitt, og at de får færre råd når et produkt er levert eller gjennomført? Må tilbakemeldinger på et sluttprodukt som en fremføring, en fagsamtale eller en film alltid innebære råd til elevene?
Kanskje vi kan se for oss at noen ganger avsluttes en periode uten at eleven nødvendigvis får med seg flere råd om hva som kan forbedres. Læreren tar med seg den informasjonen man samler underveis i prosessen, og bruker denne informasjonen til å justere undervisningen sin ut fra de behovene elevene har videre. På denne måten kan man bruke underveisvurdering for å tilpasse undervisningen best mulig og fremme elevenes læring.

Et eksempel på hvordan dette kan se ut:

I presentasjonen din fikk du til å skille årsaker og virkninger på en fin måte. Du brukte rådene du fikk underveis og jobbet godt med dette. Strategien din om å presentere mindre faktastoff og heller være tydelig på det aller viktigste fungerte bra. Du prioriterte innholdet på en god måte, synes jeg. Jeg ser at du har blitt tryggere på å presentere foran andre også.
Bra jobbet 🙂

Som man kan se her er det ikke lagt noe vekt på nivåinformasjon (det har ikke elevene krav på, og det er lite som tyder på at det er smart også), og heller ikke på mange råd for veien videre. Rådene har elevene fått underveis, og læreren har fått informasjon til å justere undervisningen – sammen med innsikt i elevenes kompetanseutvikling.

Hvordan arbeide med progresjon

Kan de veiledende kjennetegnene være til hjelp?

Ofte kan det være utfordrende både å beskrive og gi tilbakemelding på elevenes progresjon på vei mot sluttkompetansen i et fag. Det kan være utfordrende for elever å forstå hva som forventes av dem, og det kan være krevende for lærere å utvikle et godt språk for å kommunisere hvor elever er – og hvor de er på vei.

De veiledende kjennetegnene til hjelp i standpunktvurderingen ligger som støtteressurs i den digitale læreplanvisningen. Disse er utarbeidet på tre nivåer, for å støtte og gi retning for vurdering av elevenes sluttkompetanse. Som oftest vil det ikke være hensiktsmessig å dele ut eller å gå igjennom disse kjennetegnene med elevene, fordi språket og innholdet oppleves som vanskelig tilgjengelig for dem. For at de skal kunne være en støtte for elevene (og lærerne) må derfor begrepene og kravene pakkes ut – konkretiseres, forstås og eksemplifiseres.

For at elever i større grad skal kunne forstå hva som forventes av dem, og for at lærere skal ha et verktøy for å systematisere og ha oversikt over forventet progresjon, kan kanskje de veiledende kjennetegnene være til hjelp. Her er et eksempel på hvordan kjennetegnene ser ut, hentet fra læreplanen i kroppsøving etter 10.trinn:

Som vi ser er det beskrevet en kvalitetsforskjell på de ulike nivåene. Kan det være fornuftig å tenke at man har som ambisjon å mestre det første nivået på 8.trinn, det andre nivået på 9.trinn og at på 10.trinn vurderes sluttkompetansen ut fra beskrivelsene på det høyeste nivået? I så fall vil man kunne rette undervisningen på de ulike trinnene inn mot å nå kompetansen beskrevet på det tilsvarende nivået, og lærerne kan da lettere gi tilbakemeldinger på elevens progresjon ut fra «tabellen».

Hvis man tenker på denne måten vil man også skape en tanke om progresjon som kan være oppnåelig og forståelig for elevene, og der videre undervisning og tilbakemeldinger bygger på denne progresjonen. Det vil også implisere at man i undervisningen ikke kan avslutte undervisningen innenfor noen kompetanseområder i fagene underveis. Man kan avslutte undervisning innen ulike tema, men ikke innenfor kompetanseområder i faget. Undervisningen i faget må da dreie seg om hovedområdene (kjerneelementene) gjennomgående .

Vurdering og hjemmeskole

Nå som det er hjemmeskole oppstår det mange utfordringer. En av dem er knyttet til vurdering – underveis, til halvårsvurdering og standpunkt. Pr d.d. vet ingen hvor lenge hjemmeskole vil fortsette i ungdomsskolen og videregående skole.

En av utfordringene lærere møter på er hvorvidt man kan vite hva slags kompetanse elevene har mot slutten av opplæringen. Elevene kan få opplæring på ulike måter, men hvordan skal læreren få innsikt i elevenes kompetanse uten å møtes?

Underveisvurdering skjer hele tiden. Lærere som er i dialog med elevene sine, lytter til at elevene diskuterer, leser elevenes oppgaver og ser på elevenes presentasjoner har god innsikt i elevenes kompetanse. Det er viktig å huske på at kompetanse sjelden endrer seg på kort tid. Det man visste om elevenes kompetanse før skolene ble stengt er fortsatt gyldig informasjon. I tillegg får læreren innsikt i elevenes kompetanse i det daglige arbeidet selv om det er hjemmeskole.
Burner og Helland har tidligere skrevet om utfordringer knyttet til å bruke digitale verktøy i underveisvurderingen. Samtidig opplever nok mange lærere en bratt læringskurve i disse dager, og en stor kompetanseheving innen bruk av digitale verktøy.

Jeg tror innsikten lærerne har fra før, sammen med innsikten vi får (kanskje på nye måter) gjennom hjemmeskole vil gi lærerne god nok oversikt for å vurdere elevenes kompetanse til halvårsvurdering og standpunkt.

Likevel opplever mange en annen utfordring: Hvordan vet man om det er elevene som produserer sine egne arbeider?

Den utgående læreplanen er ikke utelukkende kompeanseorientert. Det innebærer en del («kompetanse»-)mål som egentlig er kunnskapsmål. Da vil man naturlig nok se etter elevenes kunnskaper. Som oftest tester man elevenes kunnskap gjennom prøver, ofte uten hjelpemidler. Man er derfor i slike situasjoner avhengig av å kontrollere om elevene klarer oppgavene innenfor de rammene som settes. Bjørn Bolstad har også skrevet om dette i disse hjemmeskoletider.
Den nye læreplanen er mer gjennomført kompetanseorientert, og denne problemstillingen vil derfor bli mindre relevant. Som jeg har skrevet om før er ikke rene faktatester en særlig relevant vurderingsform med LK2020.

Slik jeg ser det bør vi i større grad legge opp til oppgaver som er mer kompetanseorientert. Det vil altså si oppgaver som faktisk utfordrer elevenes kompetanse fremfor faktakunnskap. Kunnskap er naturligvis en del av en helhetlig kompetanse, men ikke tilstrekkelig i seg selv.
Kompetanseorienterte oppgaver vil kreve at elevene bruker både kunnskapene sine og ferdighetene sine for å løse oppgavene. Utdanningsdirektoratet har skrevet noe om slike oppgaver her.

Vi som lærere må også kunne stole på vårt profesjonelle skjønn og støtte oss på profesjonsfellesskapet.

Min oppsummering er derfor
– Du har allerede mye informasjon om elevenes kompetanse
– Du får vite mer ved å være tett på elevenes prosess, selv i hjemmeskoletiden
– Lag oppgaver der elever får trent og vist kompetansen sin
– Stol på ditt profesjonelle skjønn

__________________________________________

Andre ressurser som kanskje kan være interessante:

Senter for livslang læring, SELL, har for hjelp med standpunktvurdering utviklet en delingsressurs der man kan finne informasjon rundt standpunktvurdering og dele ulike opplegg til hjelp og inspirasjon i de ulike fagene.

Bjørn Bolstad skriver om hvordan COVID-19 kanskje vil forandre undervisning og vurdering, og stiller spørsmål ved mange sider ved dagens praksis.

Dag Johannes Sunde skriver om avlysningen av eksamen på sin blogg.

Podcasten Rekk opp hånda tar opp ulike sider ved skolelivet, og akkurat nå hjemmeskole med nye episoder hver dag.

Øve Østerlie har skrevet om kroppsøving og COVID-19 på krø.no.

Marthe Moe og Jan Frode Lindsø har også skrevet på NDLA om vurdering i nettundervisning.

Underveisvurdering på Ipad

Stadig flere skoler tar i bruk Ipad 1:1 (en til hver). Dette gir muligheter for å jobbe enda mer i prosess med elevene.

Skolen jeg jobber på har i høst innført Ipad for elever og lærere. Dette innlegget fokuserer på hvordan underveisvurdering kan foregå på Ipad’en.

Det er mange fordeler med bruk av Ipad/nettbrett i undervisning og i vurderingsarbeidet. Gjennom skylagring er alt arbeid alltid tilgjengelig på ulike plattformer, og det er enklere å være i prosess sammen med elevene. Ulike apper gir mulighet for å kommunisere raskere og enklere, og man kan enkelt kommunisere med lyd, video eller tekst i elevarbeider.

I høst har jeg valgt å teste ut appen Showbie som sted for innlevering og vurdering av elevenes arbeid. Gjennom kommentarfunksjonen og chatfunksjonen har jeg enklere kunne fulgt og veiledet elevenes arbeidsprosess, og det har vært enkelt å gi elevene egenvurderingsoppgaver. Når elevene produserer innhold kan alle formater eksporteres til appen, og dette gir store muligheter til varierte oppgaver og til at eleven selv kan velge verktøy for å vise kompetanse.
Appen kan også gi en lavere terskel for foresatte til å følge opp elevens arbeid – dette skal jeg teste ut etter hvert.

Min erfaring er at det er enklere og raskere å kommunisere med elever gjennom Showbie-appen fremfor å bruke en læringsplattform. Ved vår skole bruker vi It’s Learning til føring av fravær, anmerkninger og termin/standpunktkarakterer i tillegg til andre funksjoner, men foreløpig har jeg inntrykk av at den daglige kommunikasjonen med elever er enklest gjennom Showbie-appen. Man har for øvrig også tilgang til denne gjennom http://www.showbie.com på alle plattformer.

I et senere innlegg vil jeg gå mer i detalj på hvordan jeg bruker Showbie-appen til daglig.

Glimt fra praksis #6 – oppfølging av test

Forrige uke gjennomførte elevene mine på 9.trinn en faktatest på ITSL. Testen omhandlet temaet «hinduismen» i KRLE, og markerte avslutningen av denne arbeidsperioden.

Elevene tok testen på tirsdag, og beklageligvis gikk det en uke før de fikk en skriftlig og muntlig tilbakemelding. Ut fra tanken om at rask respons er mest effektivt synes jeg det var litt for lenge. Ideelt sett vurderer jeg elevers oppgaver samme dag eller dagen etter innlevering.

En uke etter: Jeg gjennomgikk elevenes resultater og telte opp antall poeng på testen, samtidig som jeg så etter hva elevene fikk til og hva de kan forbedre i faget generelt. En oppsummering av antall poeng kombinert med en skriftlig tilbakemelding ble lagt ut på ITSL, før elevene fikk en kort muntlig tilbakemelding mens de hadde en arbeidsøkt i klasserommet.

Jeg ga elevene en oppgave som de kunne jobbe selvstendig med, mens jeg gikk rundt til hver enkelt elev og ba dem gjenfortelle hvilken tilbakemelding de hadde fått på testen, og om de forsto og var enige i tilbakemeldingen. Noen elever hadde ikke lest igjennom tilbakemeldingen, og gjorde det mens jeg gikk rundt.

Fordeler med denne måten å gjøre det på:
– Man sikrer seg at elevene forstår tilbakemeldinger de har fått
– Elevene får noe mer enn bare en poengsum
– En generell tilbakemelding kan brukes i videre jobbing i faget

Viktige momenter å ta med seg:
– Gi tilbakemelding så raskt som mulig
– Gi generelle tilbakemeldinger, slik at de blir nyttige for eleven fremover
– Utnytt selvstendige arbeidsperioder til å være i dialog med elevene

Her er noen eksempler på tilbakemeldinger til elever:

Du fikk 20 av 25 poeng på denne faktatesten. Du har vist at du har god oversikt over faktastoffet fra hinduismen, og at du kjenner til de viktigste begrepene.
Noen av svarene dine er litt korte og mangler derfor noe informasjon. Pass på at du får tatt med alt du vet, og fyll på med informasjon du mener er viktig. Spesielt på oppgaver som gir mange poeng forventes mye informasjon.

Du fikk 14,5 av 25 poeng på denne testen. Ved å svare på alle spørsmålene har du vist at du jevnt over har en del kunnskaper om de viktigste delene av hinduismen, og at du kjenner til de grunnleggende trekkene ved religionen. Denne gangen har du fått til å utdype svarene dine på en god måte.
Du bør jobbe med å finne du hvordan du lærer best, og hvordan du skal få fagstoffet til å sitte over lengre tid. Hvis du finner gode metoder vil du kunne lære deg enda mer av det som er viktig å ta med seg fra et emne.

Glimt fra praksis #4

I dette opplegget kombinerte jeg vurdering av muntlig og skriftlig arbeid, kombinert med egenvurdering.

Som avslutning av temaet «Samfunnet – der kulturer møtes» valgte jeg å bruke en muntlig gruppeprøve kombinert med en innleveringsoppgave som vurderingsgrunnlag. Deretter fikk elevene i lekse å fylle ut en egenvurdering med refleksjon rundt egen læring, vurderingssituasjonene og undervisningen i dette temaet.

Klassen består av bare 18 elever, og jeg hadde muligheten til å bruke tre 45 minutters økter til å gjennomføre opplegget. Elevene fikk alle tilgang til PC, og skriveoppgaven. I løpet av de tre timene fikk elevgrupper på fire-fem ta med seg stolen sin og sitte sammen med meg i en fagsamtale rundt temaet. Elevene hadde på forhånd fått en liste med noen aktuelle spørsmål. Hver gruppe brukte 20-25 minutter på samtalen, der jeg stilte noen spørsmål og forsøkte å få elevene til å samtale om temaet. Resten av elevene jobbet med innleveringsoppgavene.

I løpet av de tre timene hadde alle gruppene vært gjennom fagsamtalen, og alle elevene hadde levert inn oppgavene sine. Dette var på en fredag, og i løpet av mandag hadde elevene fått en vurdering slik at de kunne gjennomføre egenvurderingen på ITSL.

Dette opplever jeg som en nyttig måte å jobbe med underveisvurdering på. Elevene får mulighet til å vise kompetansen sin både muntlig (eller) skriftlig, og jeg får god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg får jeg noen innspill til hvordan undervisningen kan tilpasses bedre til elevgruppa.

Her er et eksempel på vurdering en elev fikk på skriveoppgaven:

Du har vist at du kan reflektere rundt de positive sidene av det flerkulturelle samfunnet, og at du kan beskrive flere sider ved tradisjonell norsk kultur.


Oppgaven din mangler refleksjoner rundt utfordringene vi har i samfunnet i dag, og bruk av faktainformasjon for å underbygge meningene dine.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å se en sak fra flere sider, og finne ulike argumenter du ikke nødvendigvis er enig i selv. Du bør også jobbe med å flette inn faktakunnskap slik at du får vist hva du kan. Et eksempel i denne saken kunne vært å skille mellom ulike typer innvandrere.

Her er et eksempel på en vurdering en elev fikk fra gruppesamtalen:

I gruppesamtalen viste du at du har en del faktakunnskap om temaet Kultur, og at du kan formidle egne refleksjoner til de andre i gruppa. Du har vist at du kan begrunne meningene dine, og at du noen ganger kan bygge videre på andres innspill.


Du bør jobbe videre med å være kritisk til egne synspunkter, og prøve å se en sak fra flere sider. Tenk igjennom hvilke argumenter andre har, og hva du mener om disse argumentene. Jo flere argumenter du kjenner til, jo bedre grunnlag har du for å uttale deg.

Her er spørsmålene fra egenvurderingen:

Fortell hvorfor vi lærer om temaet «Samfunnet – der kulturer møtes»
Fortell hva det viktigste du har lært er.
Synes du at du har fått vist hva du kan gjennom skriveoppgaven og gruppesamtalen?
Tenk på undervisningen i dette temaet. Gi en stjerne og et ønske til læreren.
Synes du at du bidrar muntlig i timene (i par, gruppe og klasse)?
Forsto du tilbakemeldingene du fikk? Fortell hva de inneholdt.

Integrering av underveisvurdering i et undervisningsemne

Her har jeg skissert en plan for hvordan man kan tenke underveisvurdering gjennom et tema som strekker seg over noen uker. Underveisvurderingen foregår gjennom formelle og uformelle vurderingssituasjoner, i tillegg til muntlig veiledning underveis. Noen av vurderingsmetodene kan man gjerne bruke som lekse (f.eks. egenvurdering og sjekkliste)

Tema: Den kalde krigen

Læringsmål:

Jeg kan

• Vise oversikt over de viktigste historiske hendelsene
• Fortelle om årsaker og virkninger av ulike hendelser
• Trekke linjer fra den kalde krigen og frem til i dag
• Skille mellom de ulike ideologiene og reflektere rundt fordeler og ulemper med dem
• Presentere en viktig hendelse ved hjelp av ulike kilder og med bruk av forskjellige faguttrykk

Grovplan for timene, med vurderingssituasjoner

Time 1: Oppstart, gjennomgang av plan/mål/vurdering. Hva vet elevene fra før? Repetisjon fra verdenskrigene og ideologiene.
Time 2: Starten på den kalde krigen, delingen av Berlin, jernteppet. Vurdering: Tommelmetoden
Time 3: Koreakrigen, fokus på årsak-virkning.
Vurdering: Utgangsbillett
Time 4: Vietnamkrigen, fokus på årsak-virkning og medias nye rolle.
Time 5: Repetisjons-Kahoot + Tabukort (begrepstrening)
Time 6: Berlinmuren.
Vurdering: Egenvurdering på ITSL (spørsmål om egen innsats, utbytte av undervisningen, tips til forbedring av undervisningen)
Time 7: Cubakrisen, fokus på årsak-virkning og begreper (f.eks blokade, doktrine)
Time 8: Avslutningen av den kalde krigen
Time 9: Avslutningen av den kalde krigen, med fokus på verden i dag (Afghanistan, terror, Russland under Putin.
Vurdering: Sjekkliste
Time 10: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon
Time 11: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon. Muntlig veiledning underveis i filmproduksjonen.

I etterkant: Vurdering: Skriftlig oppsummering av muntlig gruppeprøve og filmpresentasjon.  Legges ut på læringsplattformen. Elevene får i lekse å lese vurderingene og stille spørsmål hvis noe er uklart. Alternativ: Kort samtale med hver enkelt om tilbakemeldingen.

Eksempler på ulike tilbakemeldinger

Her er noen eksempler på skriftlige vurderinger gitt til elever etter endt undervisning i et emne. Disse kommer i tillegg til uformell vurdering som skjer underveis, og elevens egenvurdering enten i løpet av eller etter endt emne.

Jeg prøver å gi vurderinger ut fra læringsmålene for hvert emne, som igjen er basert på kompetansemålene fra faget. Tilbakemeldingen har størst fokus på det eleven mestrer, og ett eller to tips til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Tipsene prøver jeg å gjøre generelle, slik at de kan være til nytte i jobbing med andre deler av faget (og andre fag).

Jeg gir som oftest vurderingene sammen med en totalvurdering av vist måloppnåelse, gjennom skalaen «noe kompetanse – god kompetanse – høy kompetanse», og enkelte ganger uten. Det blir ikke gitt karakter til noen av vurderingene – det blir kun gitt i halvårsvurderingen.

Kroppsøving – tema volleyball

Læringsmålene for dette temaet har vært å bedre de tekniske og taktiske ferdighetene, delta aktivt i øvelser og spill og å utøve Fair Play.
Du har vist at du kan jobbe strukturert for å bedre ferdighetene dine, og vært konsentrert om å trene på ulike detaljer. Du har også vist god evne til å jobbe med ferdighetstrening i spill der vanskelighetsgraden er større. Du har deltatt aktivt og vist at du kan ta initiativ til å komme i gang og å trene selvstendig. I løpet av perioden har du vist at du har blitt flinkere på å inkludere andre i spillet, og at du kan sette dem i situasjoner der de har god mulighet til å lykkes. Du har også i stor grad fulgt reglene for spillet.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å gi medspillerne dine positive tilbakemeldinger oftere når de lykkes. Gjennom å gi positive tilbakemeldinger kan du hjelpe andre til å bli bedre. Du bør også jobbe med å holde ballen lengre i spill innad i laget, slik at alle får flere repetisjoner på ulike slag og kan øke ferdighetsnivået.

Samfunnsfag – tema den kalde krigen

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til og kunne bruke ulike fagutrykk, å kunne skille mellom ulike ideologier, ha oversikt over viktige hendelser og tilhørende årsaker/virkninger, og å reflektere rundt den kalde krigens påvirkning på samfunnet tidligere og i dag.

Gjennom presentasjonen din har du vist at du kan bruke flere fagutrykk og bruke eksempler, som viser at du har forstått innholdet i begrepene. Du har også vist at du har oversikt over de viktigste hendelsene fra perioden, og at du kan nevne flere ulike årsaker og virkninger fra hver av hendelsene. Fint at du også har vist god evne til å sette de ulike hendelsene i sammenheng med dagens verdenssamfunn.

Gjennom muntlig aktivitet har du vist at du kan reflektere godt rundt den kalde krigens påvirkning på dagens samfunn, og at du kan se sammenhenger mellom historien og konflikter i nyere tid. Du har også vist god oversikt over faktastoff fra perioden.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe enda mer med å se på de ulike årsakene og virkningene, og å vurdere betydningen av dem. Du viser ofte at du kjenner til årsaker/virkninger, men bør jobbe med å trekke mer ut av dem og sette det i sammenheng med hva som skjer i dag.

RLE – tema Kulturarv

Læringsmålene for dette temaet har vært å
– beskrive og gi eksempler på hvordan Norge har blitt påvirket av kristendommen gjennom historien
– diskutere betydningen av den kristne kulturarven i dag
– reflektere rundt eget forhold til kristendommen og den kristne kulturarven

Du har gjennom oppgaveskriving og gruppesamtale vist at du kan vise til mange eksempler på hvordan kristendommen har påvirket Norge, og at du kan si noe om betydningen av enkelte av disse. Du har også vist at du kan si noe om hvordan kristendommen og den kristne kulturarven har påvirket deg personlig, og begrunnet meningen din om kristendommens plass og relevans i samfunnet i dag.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å forklare og utdyper mer de eksemplene du velger å presentere, slik at du kan begrunne hvorfor du mener disse er viktige. Du bør også jobbe mer med de vanskelige refleksjonsspørsmålene i faget. Tenk nøye igjennom ulike argumenter, og spør om hjelp hvis du ikke finner nok argumenter for begge sider i en sak. Da får du et bedre grunnlag for å utdype din egen mening.

Hvordan følge opp tilbakemeldinger du gir?

Når man gir elever tilbakemeldinger og tips til hvordan de kan jobbe videre for å øke kompetansen sin, er det som kjent helt avgjørende at rådene blir brukt i det videre arbeidet. Dette er ikke alltid like enkelt. Hvordan kan man følge opp de tilbakemeldingene elevene får?

Det kan være frustrerende å gi elever tilbakemeldinger som ikke synes å gi effekt på arbeidets kvalitet eller elevens innsats. Her er noen av mine tips til hvordan man kan følge opp slik at man får elever på riktig spor. Har du flere tips? Legg gjerne igjen en kommentar 🙂

• Når man har vurdert en tekst eller et arbeid, gjør et tilsvarende arbeid på nytt. For eksempel kan man ta en ny fremføring på neste tema, eller ta den samme fremføringen en gang til. Da vil eleven lettere kunne utnytte en konkret tilbakemelding, fordi man får muligheten til å øve rett etter at man har fått en vurdering. Tar det uker og måneder FØR NESTE GANG minsker effekten av en tilbakemelding.
• Gi elevene i lekse å lese tilbakemeldinger og tips, og bruk tid på at hver enkelt skal forklare hva tilbakemeldingen gikk ut på før de jobber videre. Da sikrer man at eleven har lest og forstått en skriftlig tilbakemelding.
• Et annet leksetips kan være å be elevene diskutere tilbakemeldingen med foresatte og at forsatte skriver under på f.eks ukeplanen når det er gjort. Dette er en ufarlig lekse for både foresatte og elever, og alle kan mestre denne.
• Gi tilbakemeldinger til elevene som er mer generelle og som beskriver fagkompetanse fremfor detaljkunnskap. Da vil tilbakemeldingene bli mer relevante for videre arbeid i faget og eleven vil i større grad se nytten av tilbakemeldingen.
  Her er et eksempel på en generell tilbakemelding fra kroppsøving:
  – Du bør jobbe med å være mer nøye når du trener tekniske ferdigheter. Senk tempoet, og tren med kvalitet. Da vil du lære inn en mer effektiv teknikk.
  Her er et eksempel på en spesifikk og detaljert tilbakemelding som gir liten verdi når man skifter tema i faget:
  – Du bør jobbe mer med armtak i crawl»
• Bruk ulike former for egenvurdering (logg, «tommelvurdering», elevsamtaler) for å gi elevene mulighet til å reflektere rundt tilbakemeldingene de har fått, og for å sikre at de har forstått innholdet. Elevene kan også vurdere eget arbeid ut fra forrige tilbakemelding de fikk.
  Her er et eksempel på en tilbakemelding fra en refleksjonsoppgave:
  – Du har vist at du kan formulere egne argumenter, og at du kan vurdere disse opp mot motargumentene. Du har også vist at du kan nevne innvendinger som finnes mot argumentene du bruker, og at du kan argumentere tilbake mot noen av disse argumentene. For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å finne flere motargumenter, slik at du får trent på å være kritisk mot dine egne meninger.
  Eleven får en ny innleveringsoppgave, og leverer denne inn. Læreren ser igjennom og vurderer innleveringen, før den leveres tilbake til eleven med oppgaven
  – Les tilbakemeldingen du fikk på forrige refleksjonsoppgave. Ut fra denne tilbakemeldingen, har du fått til å levere en tekst der du har vist at du har fått brukt denne tilbakemeldingen? Begrunn hvorfor/hvorfor ikke.

Gi gjerne en tilbakemelding på dette innlegget: