Standpunktvurdering i corona-tid

De siste ukene har det vært mye diskusjon rundt standpunktvurdering, i den spesielle situasjonen med hjemmeskole. Jeg har her samlet opp noe av det jeg har deltatt på.

SELL, senter for livslang læring (som blir min arbeidsplass fra høsten) arrangerte webinarer for lærere i praktiske fag knyttet til standpunktvurdering. Jeg bidro med tanker rundt egenvurdering og eksempler på brede vurderingssituasjoner. Presentasjonen fra samlingen finner du her: https://dekom.no/wp-content/uploads/2020/05/Presentasjon-webinar-om-kropps%C3%B8ving-29.04.2020.pdf

Sell-podden er en podcast fra SELL. Her snakket vi om standpunktvurdering i kroppsøving som oppfølging av webinaret. Du kan høre direkte fra nettsiden eller i f.eks. Spotify.

Link: http://sellpodden.no/1018579/3657940-16-standpunktprat-kroppsoving

Rekk opp hånda er Norges mest kjente skolepodcast. Jeg snakket med Jørgen om vurdering uten eksamen, og lærernes profesjonelle skjønn.

Link: https://podtail.com/no/podcast/rekk-opp-handa/karantene-spesial-6-vurdering-uten-eksamen-gjest-k/

I uke 20 deltok jeg på podcasten til nettsiden http://www.krø.no. Den kan du høre her: https://krø.no/04-vurdering-i-kroppsoving/

Vurdering og hjemmeskole

Nå som det er hjemmeskole oppstår det mange utfordringer. En av dem er knyttet til vurdering – underveis, til halvårsvurdering og standpunkt. Pr d.d. vet ingen hvor lenge hjemmeskole vil fortsette i ungdomsskolen og videregående skole.

En av utfordringene lærere møter på er hvorvidt man kan vite hva slags kompetanse elevene har mot slutten av opplæringen. Elevene kan få opplæring på ulike måter, men hvordan skal læreren få innsikt i elevenes kompetanse uten å møtes?

Underveisvurdering skjer hele tiden. Lærere som er i dialog med elevene sine, lytter til at elevene diskuterer, leser elevenes oppgaver og ser på elevenes presentasjoner har god innsikt i elevenes kompetanse. Det er viktig å huske på at kompetanse sjelden endrer seg på kort tid. Det man visste om elevenes kompetanse før skolene ble stengt er fortsatt gyldig informasjon. I tillegg får læreren innsikt i elevenes kompetanse i det daglige arbeidet selv om det er hjemmeskole.
Burner og Helland har tidligere skrevet om utfordringer knyttet til å bruke digitale verktøy i underveisvurderingen. Samtidig opplever nok mange lærere en bratt læringskurve i disse dager, og en stor kompetanseheving innen bruk av digitale verktøy.

Jeg tror innsikten lærerne har fra før, sammen med innsikten vi får (kanskje på nye måter) gjennom hjemmeskole vil gi lærerne god nok oversikt for å vurdere elevenes kompetanse til halvårsvurdering og standpunkt.

Likevel opplever mange en annen utfordring: Hvordan vet man om det er elevene som produserer sine egne arbeider?

Den utgående læreplanen er ikke utelukkende kompeanseorientert. Det innebærer en del («kompetanse»-)mål som egentlig er kunnskapsmål. Da vil man naturlig nok se etter elevenes kunnskaper. Som oftest tester man elevenes kunnskap gjennom prøver, ofte uten hjelpemidler. Man er derfor i slike situasjoner avhengig av å kontrollere om elevene klarer oppgavene innenfor de rammene som settes. Bjørn Bolstad har også skrevet om dette i disse hjemmeskoletider.
Den nye læreplanen er mer gjennomført kompetanseorientert, og denne problemstillingen vil derfor bli mindre relevant. Som jeg har skrevet om før er ikke rene faktatester en særlig relevant vurderingsform med LK2020.

Slik jeg ser det bør vi i større grad legge opp til oppgaver som er mer kompetanseorientert. Det vil altså si oppgaver som faktisk utfordrer elevenes kompetanse fremfor faktakunnskap. Kunnskap er naturligvis en del av en helhetlig kompetanse, men ikke tilstrekkelig i seg selv.
Kompetanseorienterte oppgaver vil kreve at elevene bruker både kunnskapene sine og ferdighetene sine for å løse oppgavene. Utdanningsdirektoratet har skrevet noe om slike oppgaver her.

Vi som lærere må også kunne stole på vårt profesjonelle skjønn og støtte oss på profesjonsfellesskapet.

Min oppsummering er derfor
– Du har allerede mye informasjon om elevenes kompetanse
– Du får vite mer ved å være tett på elevenes prosess, selv i hjemmeskoletiden
– Lag oppgaver der elever får trent og vist kompetansen sin
– Stol på ditt profesjonelle skjønn

__________________________________________

Andre ressurser som kanskje kan være interessante:

Senter for livslang læring, SELL, har for hjelp med standpunktvurdering utviklet en delingsressurs der man kan finne informasjon rundt standpunktvurdering og dele ulike opplegg til hjelp og inspirasjon i de ulike fagene.

Bjørn Bolstad skriver om hvordan COVID-19 kanskje vil forandre undervisning og vurdering, og stiller spørsmål ved mange sider ved dagens praksis.

Dag Johannes Sunde skriver om avlysningen av eksamen på sin blogg.

Podcasten Rekk opp hånda tar opp ulike sider ved skolelivet, og akkurat nå hjemmeskole med nye episoder hver dag.

Øve Østerlie har skrevet om kroppsøving og COVID-19 på krø.no.

Marthe Moe og Jan Frode Lindsø har også skrevet på NDLA om vurdering i nettundervisning.

Forberedelse til muntlig eksamen

Dette innlegget omhandler hvordan min gruppe med elever har forberedt seg til muntlig eksamen i samfunnsfag på 10.trinn.

Med dagens eksamensordning får elevene opplyst fag 48 timer før eksaminasjon, og trekker oppgave til presentasjon/samtale 24 timer før.

Etter at elevene får opplyst fag, brukes den første forberedelsesdagen sammen med faglærer.
Den første forberedelsesdagen ble brukt slik:

• Elevene fant fram relevante lærebøker, kladdebøker og eventuelle andre hjelpemidler
• Vi gjennomgikk malen for eksamensoppgaver og så på en eksempeloppgave.
• «Kjennetegn på kompetanse» som ligger ved alle oppgavene ble gjennomgått, og vi snakket om hva de ulike punktene innebærer.
• Elevene jobbet i par/grupper med å lage tankekart over de ulike store tema som har blitt gjennomgått i løpet av ungdomsskolen, som f.eks. «revolusjoner», «Norge etter 1945» og «nyere konflikter og terror». Elevene ble deretter blandet for å diskutere innholdet i tankekartene.
  Tankekartene ble samlet inn og kopiert slik at alle elevene hadde tilgang til alt på den andre forberedelsesdagen.
• Elevene ble oppfordret til å se igjennom tidligere vurderinger og se på hvordan det kan være lurt å forberede seg ut fra de tilbakemeldingene de har fått tidligere.
• Vi gjennomgikk hvordan en presentasjon bør legges opp, hvordan klasseromsoppsettet og eventuelt utstyr fungerer på eksaminasjonsrommet.

På den andre forberedelsesdagen fikk elevene trekke oppgave, og dagen ble  gjennomført slik:

• Elevene trakk hver sin oppgave
• Hver elev fant fram relevant materiell (PC, bøker og andre hjelpemidler de hadde behov for), leste igjennom sin oppgave og stilte de spørsmålene de hadde til selve oppgaven.
• Elevene jobbet individuelt med å forberede presentasjonen sin frem til lunsj.
• Etter lunsj fikk elevene en kort individuell veiledning i tillegg til generell veiledning ved behov.
• På slutten av dagen oppsummerte jeg med hver enkelt elev status, og avtalte hva eleven bør prioritere å forberede hjemme (presentasjonen, få oversikt over fagstoff utover selve presentasjonen, oversikt over hele faget, tenke igjennom ulike spørsmål de kan forvente å få, øve på presentasjonen osv.)

Flere eksamener i grunnskolen?

Regjeringen foreslår å innføre obligatorisk eksamen i norsk, matematikk og engelsk. Grunnene til dette er at det blir mer forutsigbart for elevene og at eksamenforberedelser gir større læringstrykk. Det blir også vanskeligere å «gamble» på å ikke bli trukket ut i enkelte fag.

Min mening om dette er at det er helt feil vei å gå. Her er noen grunner:

• Eksamen slik den fremstår i dag er ikke særlig arbeidslivsrelevant. Å jobbe over lengre tid uten hjelpemidler er et sjelden fenomen i arbeidslivet. Å finne, bruke og samarbeide om informasjon og være i prosess virker mye mer relevant.
• Eksamen kan være dagsavhengig for eleven. Sykdom, hjemmeforhold og andre faktorer kan i stor grad spille inn.
• Eksamen i grunnskolen har liten betydning for inntak til videregående skole. Alle har rett på skoleplass, og de aller fleste kommer inn på sitt førsteønske.
• De fleste får en eksamenskarakter tilsvarende standpunktkarakteren i faget (pluss minus en karakter), og den får veldig liten påvirkning på en elevs skolepoeng.
• Å bruke eksamen/viktigheten av eksamen som motivasjonsfaktor er en typisk ytre motivasjon, og i læringsprosesser er absolutt indre motivasjon å foretrekke
• Økt fokus på eksamen betyr økt fokus på å trene mot eksamen. Det kan gå på bekostning av andre fag og områder i fagene som ikke direkte måles på eksamen.
• Karakter- og prestasjonspresset er allerede for stort for mange elever (les f.eks. innlegget til Karoline Pedersen i VG)
• Å avvikle eksamen er dyrt. Å bruke mye ekstra ressurser på dette vil etter min mening være en dårlig prioritering av midlene.

Jeg er enig med elevorganisasjonen som vil bytte ut eksamen med mappevurdering. Gjennom i større grad å tenke «Vurdering for læring» tror jeg elevene vil lære mer, oppfatte vurderingen (og undervisningen) som mer relevant, samtidig som man kan ta bort noe av presset mange elever opplever.

Synspunkter? Legg gjerne igjen en kommentar 🙂

Mal for gjennomføring av muntlig eksamen

I vår region (6 kommuner) har det blitt utarbeidet felles maler for gjennomføring av muntlig eksamen. De siste årene har kommunene samarbeidet om muntlig eksamen, og vi bytter sensorer mellom kommunene. For å gjennomføre eksamen på en mest mulig lik måte har det blitt utarbeidet en mal for hvert fag med eksempeloppgaver og kjenntegn på måloppnåelse. Representanter fra skolene i de ulike kommunene har deltatt i utarbeidelsen av fagmalene.

Å ha en felles mal sikrer et felles utgangspunkt for faglærer og sensor, og forutsigbarhet for elevene. Den felles malen er også et godt utgangspunkt for «prøvemuntlig», og rubrikken med kjennetegn på elevens måloppnåelse
Her ligger vår lokale mal for samfunnsfag: Ny mal for muntlig eksamen i samfunnsfag.

I denne malen har vi førsøkt å ivareta at elevene skal få mulighet til å vise en bred kompetanse i faget. Oppgavene er derfor åpne, og med bilder/stikkord som kan veilede eleven i forberedelsen.

I utarbeidelsen av kjennetegn på kompetanse ligger malen relativt nært UDIRs veiledende nasjonale kjennetegn for standpunktkarakter i faget.

Eksamen i grunnskolen – hvor viktig er det egentlig?

Opplæringen i grunnskolen avsluttes med muntlig og skriftlig eksamen. Elevene trekker eksamensfag, og får en enkelt karakter som teller tilsvarende som fagkarakteren. Hvor viktig er denne eksamenen for elevene?

Jeg mener man bør ha lite fokus på viktigheten av eksamen ovenfor elevene, både som motivasjon og «trussel». Her er noen argumenter:

Elevene går ikke på skolen for å ta eksamen, men for å lære. Overdrevent fokus på eksamen underveis i undervisningen kan både føre til prestasjonsangst, «teaching the test»-problematikk og skape en ytre motivasjon som går på bekostning av den indre motivasjonen. Som lærer ønsker man ikke at elevene skal lære noe «fordi det kommer på eksamen», men fordi akkurat dette er viktig å lære og en del av en utdannelse. Hvis begrunnelsen for å lære noe er at man kun har bruk for det til eksamen bør man se på hva som egentlig er målsetningen for skolen.

Eksamen teller relativt lite
Elevene har 12 karakterer i tillegg til eksamenskarakterene. Det vil si at begge eksamenene til sammen teller 15 % av totalen. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å ha fokus på å øke læringen i flere fag, ofte gjennom å jobbe med basisferdighetene. Dette vil kunne gi økt læring i flere fag.

Eksamenskarakteren endrer lite
For de aller fleste elever samsvarer eksamenskarakterene relativt godt med fagkarakterene. Dette medfører at eksamen vil ha enda mindre påvirkning på elevens karaktersnitt. Hvis man tenker seg at en elev har et snitt på 4, og på begge eksamener får 3, vil snittet bli 3,85. I praksis vil derfor karaktersnittet påvirkes lite av eksamen for de aller fleste. Over 85 % av elevene får også plass på førsteønsket sitt, som indikerer at for de aller fleste elever er eksamensresulatatene lite viktige for å få plass på ønsket studieprogram.

Avsluttende tanker
Jeg tenker at eksamensresultatene vil bli så gode som de kan bli for den enkelte, hvis man har fokus på læring fremfor prestasjon gjennom undervisningen i fagene. Ved å jobbe med ulike ferdigheter og elevenes kompetanse vil eksamensresultatet bli en logisk konsekvens av dette. Som lærer bør man ha fokus på dette, og at eksamen i seg selv ikke er stort og vanskelig for elevene.