Gjennomføring av halvårssamtaler

Vurderingsforskriften sier at:
Alle elever har krav på en samtale med en lærer hvert halvår. Samtalens fokus skal være elevens faglige utvikling. Elevens kontaktlærer har ansvaret for dette, men ansvaret kan delegeres til faglærere av rektor. Samtalen kan gjennomføres i forbindelse med samtaler med foresatte eller halvårsvurderingen.

Slike samtaler omtales ofte som elevsamtaler, utviklingssamtaler, fagsamtaler eller som jeg har beskrevet dem her, som halvårssamtaler.

Skoler organiserer disse samtalene ulikt: Dette kan for eksempel foregå enten ved at kontaktlæreren gjennomfører samtaler, eller at skolen legger til rette for at hver faglærer kan gjennomføre en samtale med hver elev i sitt fag. Tidspunktet for samtalene kan også variere fra skole til skole.

Her har jeg sett på to alternative måter man kan gjennomføre samtalene på:

Kontaktlærer gjennomfører samtaler
Fordelen med at kontaktlæreren gjennomfører denne samtalen, er at kontaktlæreren har større oversikt over elevens generelle utvikling, og dermed kan diskutere mer overordnede målsetninger med eleven. Eksempler på områder som er mer generelle kan være arbeidsinnsats, kvalitet på leksearbeid, muntlig aktivitet,

Ulempen med at kontaktlæreren gjennomfører samtalen, er at kontaktlæreren ofte ikke har innsikt i elevens kompetanse, arbeidsinnsats og utvikling i det enkelte fag. Dermed kan det være vanskelig å ta tak i elevens utfordringer.

Faglærer gjennomfører samtaler
Fordelen med at faglærer gjennomfører en samtale med hver enkelt elev, er at faglærer har god innsikt i elevens styrker og utfordringer i faget. Faglæreren kan dermed gi eleven konkrete tilbakemeldinger og forslag til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Ulempen med at faglærer gjennomfører samtalene, er at det vil være vanskelig for eleven å følge opp tilbakemeldinger fra opptil ti ulike fag samtidig. Man vil heller ikke få noen generell tilbakemelding som vil gjelde elevens utvikling på tvers av fagene.

Mine tanker:
Jeg tenker at det kan være hensiktsmessig at kontaktlærer gjennomfører halvårssamtalene med elevene, og at det skjer i forbindelse med halvårsvurderingen. En forutsetning for dette er at eleven stiller forberedt til samtalen. Dette kan man oppnå ved å gi eleven ansvaret for å se igjennom og oppsummere vurderinger/tilbakemeldingene eleven har fått i fagene på forhånd, slik at eleven kan ta opp utfordringer og uklarheter med kontaktlæreren.

Samtidig er det hensiktsmessig å koble halvårsvurderingen sammen med samtalen, slik at eleven og læreren kan ta utgangspunkt i denne når man diskuterer målsetninger og virkemidler for å nå målsetningene. Samtalen bør ende opp med enighet om konkrete målsetninger for eleven, og en plan for oppfølging av disse.
Jeg tror det er en fordel for eleven å få en generell tilbakemelding, fremfor detaljerte tilbakemeldinger fra de ulike fagene. Ofte har eleven et potensiale på tvers av fagene (arbeidsinnsats, leksearbeid, muntlig aktivitet, tekstproduksjon, muntlig formidling, faktakunnskap/refleksjon), og det er hensiktsmessig å jobbe med et eller to mål som gjelder flere fag. Gjennom at eleven får få og konkrete tips til hvordan eleven kan øke kompetansen sin, øker sjansen for at eleven holder fokus på disse. Det blir også lettere for kontaktlærer/faglærere å følge opp få mål.

Hvis eleven får for mange mål å forholde seg til, vil det bli vanskelig å følge dette opp. Dette gjelder både for eleven, foresatte og for kontaktlærer/faglærer. Hovedmålsetningen må være at eleven kan utvikle seg best mulig, og det gjøres mest effektivt gjennom å ha få, konkrete mål og en tydelig plan for oppfølging. Man kan gjerne utarbeide et skriftlig notat som er forpliktende for eleven, slik at man lettere kan følge opp målsetningene.

Kilde:
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Tips-og-rad/Slik-kan-du-gjennomfore-samtaler/

Interessante erfaringer rundt karakterer i skolen

Denne danske artikkelen fra avisen Information har sett på karakterfrie skoler i Danmark, og intervjuet lærere ved skolene. Interessant lesning med mye gjenkjennbart fra norsk skole:

http://www.information.dk/522456#kommentarer

Hvordan kan man vurdere elevenes kompetanse?

Kompetanse kan forklares som «evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer» (LK06). Kompetanse må derfor forstås som noe mer enn faktakunnskap, og blir derfor mer kompleks å måte/vurdere. Elevens kompetanse vil være naturlig å vurdere gjennom større arbeider som for eksempel terminprøver. En fagtekst i samfunnsfag vil være et godt vurderingsgrunnlag, siden eleven må vise bred kompetanse. Slike oppgaver kan dekke mange kompetansemål, og dermed måle elevens brede kompetanse i faget.

Jeg mener det er en fordel om man kan få vurdert elevenes kompetanse på flere ulike måter. Noen eksempler er muntlig presentasjon, klassediskusjon, innlevering, prøve, gruppeoppgave og filmproduksjon. Slik vil elevene få mulighet til å vise frem sin reelle kompetanse på flere måter, og samtidig vil elevene få trent på å formidle med varierte metoder.

Enkelte elever er sterkere muntlig, mens andre er sterkere skriftlig eller praktisk. Hvis man varierer vurderingssituasjonene vil flere elever få gode muligheter til å vise kompetansen sin.

Selv om man skal vurdere elevenes kompetanse, kan det likevel være relevant å vurdere elevenes kunnskaper og ferdigheter i fagene. Gjennom for eksempel faktaprøver og gloseprøver kan man få oversikt over elevenes kunnskaper, som er en del av den større kompetansen.

Se for øvrig Vurderingstips nr. 7 – La elevene velge vurderingsform.

Praksiseksempel: Hommelvik ungdomsskole

Udir har lagt ut en video på sin nettside med eksempler fra praksis i ulike fag hos Hommelvik ungdomsskole, kommentert av Henning Fjørtoft.

En veldig informativ og inspirerende film!

Vurderingstips 15: La læringsmål og vurdering naturlig henge sammen

Når man skal undervise i et tema bør man sette opp noen læringsmål basert på kompetansemålene i faget (eller fagene). Kompetansemålene er ofte kompliserte og overordnede, og derfor bryter man ofte kompetansemålene ned til læringsmål for en kortere eller lengre periode.

Læringsmålene bør være konkrete, og enkle å forstå for elevene. Gjennom undervisningen bør man stadig vende tilbake til læringsmålene, både for å minne seg selv og elevene på målene og sørge for at undervisningen er rettet mot målene.

Elevene vurderes ut fra læringsmålene. Hvis man ønsker å vurdere elevene gjennom en prøve eller en innleveringsoppgave, kan man lage oppgavene på forhånd og presentere disse for elevene. Dette gjør at elevene blir oppmerksomme på hvordan de skal bli vurdert, og kjenner til oppgavene slik at de følger med på at undervisningen og vurderingen henger sammen.

Når man lager oppgaver til en vurderingssituasjon og disse blir presentert for elevene, bør oppgavene være laget slik at man unngår korte faktaspørsmål. Hvis oppgavene blir for konkrete på fakta som årstall, navn osv., vil elevene gjerne pugge disse og miste fokus fra helheten. Ved å lage oppgaver av typen «begrunn, sammenlign, si din mening om, forklar hvorfor eller hvordan» sørger man for at elevene må tenke mer helhetlig. Det blir også mindre grunn til å kun pugge enkelte fakta, og det blir vanskeligere for elevene å jukse. Man kan også legge til rette for at elevene får bruke hjelpemidler som f.eks. lærebok. Svarene på slike oppgaver vil som oftest ikke finnes direkte i læreboka, samtidig som elevene likevel kan ha nytte av boka som hjelpemiddel – både for å sjekke faktainformasjon og som en trygghet for utrygge elever.
Denne typen oppgaver er også mer hensiktsmessig for å måle kompetanse – som ikke det samme som faktakunnskap.

Et eksempel fra samfunnsfag:

Kompetansemål:

Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning

Skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

Læringsmål:

– Jeg kan fortelle om og reflektere rundt årsaker, viktige hendelser og ettervirkninger av den kalde krigen – Jeg kan fortelle om de forskjellige ideologiene under den kalde krigen – Jeg kan vise oversikt over den kalde krigen med hjelp av et kart og en tidslinje.
Prøvespørsmål:

  • Beskriv de viktigste årsakene til den kalde krigen
  • Begrunn hvilken årsak du mener var den viktigste
  • Lag en tidslinje som viser de viktigste hendelsene under den kalde krigen
  • Fortell om en viktig hendelse fra den kalde krigen, og begrunn hvorfor du har valgt denne.
  • Fortell om de viktigste ettervirkningene av den kalde krigen
  • Sammenlign systemene kapitalisme og kommunisme.

Vurderingstips 14: Vurderingsplan

For å sikre at man bruker varierte vurderingsformer gjennom et år anbefaler jeg at man setter opp en vurderingsplan. Denne kan man enten gi elevene, eller ha som sitt eget arbeidsdokument.

Noen ganger vil det være naturlig av ulike årsaker å endre på planen underveis, men uansett vil det være en påminner og en forpliktelse for å sikre variert vurdering.

Eksempel

En vurderingsplan for 10.trinn i RLE kan se slik ut:

Når Emne Vurderingsform Vurdering
Uke 35-39 Valg og verdier Muntlig presentasjon Muntlig + skriftlig tilbakemelding på ITSL
Uke 41-45 Kulturarv Innleveringsoppgaver Skriftlig tilbakemelding på ITSL + egenvurdering
Uke 46-51 Paulusbrevene ITSL-prøve Poengsum + Skriftlig tilbakemelding på ITSL
Uke 2-10 Hellige steder, hellige tekster Innlevering av oppgave og muntlig presentasjon Muntlig + skriftlig tilbakemelding på ITSL
Uke 7 Prøvemuntlig Muntlig presentasjon Muntlig tilbakemelding + egenvurdering
Uke 11-19 Mangfold Gruppediskusjon Muntlig tilbakemelding + skr
Uke 23 Muntlig eksamen Muntlig presentasjon Karakter

Undervisningsdesign

Dette innlegget handler om «undervisningsdesign», og hvordan vurderingsarbeidet kan integreres i en helhetlig plan.

Undervisningsdesign vil si hvordan man planlegger undervisningen sin. En helhetlig plan inneholder mål, delmål, vurderingsformer, vurderingskriterier, aktiviteter og ressurser, som til sammen gir best mulig forutsetning for læring. Når man snakker om undervisningsdesign ser man for seg at læreren planlegger slik at alt henger sammen. Å jobbe på denne måten tror jeg har store fordeler for vurderingspraksisen.

I planleggingsfasen bør man aller først definere hva man ønsker at elevene skal lære. Deretter bør man sette opp ulike delmål elevene skal nå, og planlegge hvordan de skal nå målene. Man bør også ha en ide tidlig om hvordan man skal undersøke om elevene er på vei mot målet, og om de har nådd målet til slutt. Om elevene når målene kan sjekkes ved hjelp av vurderingskriterier som naturlig hører sammen med vurderingsformen.

Når man har en oversikt over mål, delmål og vurderingsform, kan man planlegge aktiviteter og ressurser som tar elevene mot målet. Man bør ut fra målene velge hvilke ressurser man ønsker å ta i bruk (lærebok, nettsider osv.) og hvordan man ønsker at elevene skal jobbe med ressursene.

Jeg har lagt ut noen undervisningsopplegg (se eget punkt i menyen). Oppleggene er lagd før undervisningen starter. Noen fordeler med dette er at man

  • Har oversikt over målene hele veien
  • Undervisningen blir forpliktende for læreren (man har allerede presentert plan, mål og vurdering som må følges opp)
  • Elevene vet hva som skal foregå, hva som forventes og hvordan vurderingen vil gjennomføres
  • Hvis læreren er syk eller borte av andre grunner, har man allerede en ramme å lage et vikaropplegg ut fra

Henning Fjørtoft har en videoforelesning på nett + et blogginnlegg om undervisningsdesign:

http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/88cef101d6d4425292c20da5c2ea17051d

http://bestpraksis.blogspot.no/2009/05/undervisningsdesign.html

Wikien for faget NORD6110 Norsk 2.0 ved NTNU er også tilgjengelig:

http://nord6110.wikispaces.com/Undervisningsdesign

Trond Eiliv Hauge har et kort innlegg om undervisningsdesign med litteraturliste på sin blogg:

http://trondeiliv.wordpress.com/design-av-undervisning/