Nå som det er hjemmeskole oppstår det mange utfordringer. En av dem er knyttet til vurdering – underveis, til halvårsvurdering og standpunkt. Pr d.d. vet ingen hvor lenge hjemmeskole vil fortsette i ungdomsskolen og videregående skole.
En av utfordringene lærere møter på er hvorvidt man kan vite hva slags kompetanse elevene har mot slutten av opplæringen. Elevene kan få opplæring på ulike måter, men hvordan skal læreren få innsikt i elevenes kompetanse uten å møtes?
Underveisvurdering skjer hele tiden. Lærere som er i dialog med elevene sine, lytter til at elevene diskuterer, leser elevenes oppgaver og ser på elevenes presentasjoner har god innsikt i elevenes kompetanse. Det er viktig å huske på at kompetanse sjelden endrer seg på kort tid. Det man visste om elevenes kompetanse før skolene ble stengt er fortsatt gyldig informasjon. I tillegg får læreren innsikt i elevenes kompetanse i det daglige arbeidet selv om det er hjemmeskole.
Burner og Helland har tidligere skrevet om utfordringer knyttet til å bruke digitale verktøy i underveisvurderingen. Samtidig opplever nok mange lærere en bratt læringskurve i disse dager, og en stor kompetanseheving innen bruk av digitale verktøy.
Jeg tror innsikten lærerne har fra før, sammen med innsikten vi får (kanskje på nye måter) gjennom hjemmeskole vil gi lærerne god nok oversikt for å vurdere elevenes kompetanse til halvårsvurdering og standpunkt.
Likevel opplever mange en annen utfordring: Hvordan vet man om det er elevene som produserer sine egne arbeider?
Den utgående læreplanen er ikke utelukkende kompeanseorientert. Det innebærer en del («kompetanse»-)mål som egentlig er kunnskapsmål. Da vil man naturlig nok se etter elevenes kunnskaper. Som oftest tester man elevenes kunnskap gjennom prøver, ofte uten hjelpemidler. Man er derfor i slike situasjoner avhengig av å kontrollere om elevene klarer oppgavene innenfor de rammene som settes. Bjørn Bolstad har også skrevet om dette i disse hjemmeskoletider.
Den nye læreplanen er mer gjennomført kompetanseorientert, og denne problemstillingen vil derfor bli mindre relevant. Som jeg har skrevet om før er ikke rene faktatester en særlig relevant vurderingsform med LK2020.
Slik jeg ser det bør vi i større grad legge opp til oppgaver som er mer kompetanseorientert. Det vil altså si oppgaver som faktisk utfordrer elevenes kompetanse fremfor faktakunnskap. Kunnskap er naturligvis en del av en helhetlig kompetanse, men ikke tilstrekkelig i seg selv.
Kompetanseorienterte oppgaver vil kreve at elevene bruker både kunnskapene sine og ferdighetene sine for å løse oppgavene. Utdanningsdirektoratet har skrevet noe om slike oppgaver her.
Vi som lærere må også kunne stole på vårt profesjonelle skjønn og støtte oss på profesjonsfellesskapet.
Min oppsummering er derfor
– Du har allerede mye informasjon om elevenes kompetanse
– Du får vite mer ved å være tett på elevenes prosess, selv i hjemmeskoletiden
– Lag oppgaver der elever får trent og vist kompetansen sin
– Stol på ditt profesjonelle skjønn
__________________________________________
Andre ressurser som kanskje kan være interessante:
Senter for livslang læring, SELL, har for hjelp med standpunktvurdering utviklet en delingsressurs der man kan finne informasjon rundt standpunktvurdering og dele ulike opplegg til hjelp og inspirasjon i de ulike fagene.
Bjørn Bolstad skriver om hvordan COVID-19 kanskje vil forandre undervisning og vurdering, og stiller spørsmål ved mange sider ved dagens praksis.
Dag Johannes Sunde skriver om avlysningen av eksamen på sin blogg.
Podcasten Rekk opp hånda tar opp ulike sider ved skolelivet, og akkurat nå hjemmeskole med nye episoder hver dag.
Øve Østerlie har skrevet om kroppsøving og COVID-19 på krø.no.
Marthe Moe og Jan Frode Lindsø har også skrevet på NDLA om vurdering i nettundervisning.
Vurderingspraksis 