Faktatester i fagfornyelsen

Fagfornyelsen er over oss. De nye læreplanene for fag i grunnskolen er vedtatt og skal iverksettes fra høsten 2020. Endringene i læreplanene er omfattende, og det vil naturlig nok påvirke vurderingspraksis i fagene.

Min forståelse er at å teste elevenes faktakunnskap om ulike emner ikke er relevant vurderingsgrunnlag i fagene.
Slik jeg forstår det vil det ikke være i tråd med læreplanens formål eller særlig mange av fagenes kompetansemål å teste elevers faktakunnskap og bruke dette som en del av fagenes vurderingsgrunnlag. Kun der det står beskrevet i kompetansemål vil det være relevant grunnlag for vurdering.

Hva er kompetanse?
Kompetansebegrepet er utvidet med Fagfornyelsen. Kompetanse blir definert som
«evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.
Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke­ og samfunnsliv eller på det personlige
plan».

Slik kompetanse forstås i den nye læreplanen handler det om å løse ulike oppgaver og mestre utfordringer. Det vil altså si at skolen må undervise på en slik måte at elever får øvd på dette, med varierte metoder. Vurdering i fagene vil også måtte ta utgangspunkt i det samme, fordi det er elevenes kompetanse som skal vurderes.

Hva kan faktatestene brukes til?
Hvis man velger å ha faktatester bør det være for å få innsikt i hva elevene vet og forstår, slik at man kan justere innholdet i undervisningen. Elevene må naturligvis ha en del bakgrunnskunnskap (kunnskaper og ferdigheter) som en del av grunnlaget for å utvikle kompetanse, men det er ikke først og fremst kunnskapsbanken til elevene man skal vurdere. Testene kan likevel gi læreren nyttig informasjon om hvor langt elevene har kommet og hvorvidt de er klare for videre progresjon. De kan sammen med egenvurdering gi nyttig informasjon om elevenes læringsstrategier.

Hvordan undersøker man elevenes kompetanse?
Elevers kompetanse kan undersøkes og avdekkes på ulike måter. Det kan foregå gjennom skriveoppgaver, klassesamtaler, gruppesamtaler og egenvurdering. Læreren vil også kunne avdekke kompetanse underveis mens elevene arbeider med ulike oppgaver. Læreren må bruke sitt profesjonelle skjønn i vurderingsarbeidet og vurdere elevenes kompetanse ut fra de ulike læreplanmålene.

Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide veiledende kjennetegn på kompetanse på ulike nivå. Disse kan hjelpe læreren i vurderingsarbeidet. Kjennetegnene er laget ett nivå over kompetansemålene, og beskriver en mer helhetlig kompetanse. Som man kan lese ut fra kjennetegnene er heller ikke isolert faktakunnskap beskrevet som grunnleggende kompetanse i fagene.

I læreplanvisningen finner man de veiledende kjennetegnene under støttemateriell for faget. Kjennetegnene er under utarbeidelse, og Utdanningsdirektoratet ønsker tilbakemelding fra lærere.

Kilder:
Utdanningsdirektoratet – Å forstå kompetanse.
Utdanningsdirektoratet: Nye læreplaner i fag.
Veiledende kjennetegn på kompetanse ligger som støttemateriell under læreplanene.

På vei mot færre karakterer i skolen?

Det kan se ut som om stadig flere skoler og lærere tenker i retning av karakterfri underveisvurdering.

Denne saken fra Oslo-skolen hentet hos NRK illustrerer godt tankegangen bak og indikerer at flere skoler ser utfordringene med vurdering, press og prestasjonskultur i skolen.

Egil W. Hartberg fra Senter for livslang læring ved HIL har blitt intervjuet av NRK Østlandssendingen om saken. Sendingen kan du finne her.

Jeg har tidligere skrevet om karakterfri undervisning, og et av innleggene finnes her. Resten finnes igjen under fanen Oversikt her på bloggen.

Camilla Hagevold og Bjørn Helge Græsli har også skrevet kronikk om temaet tidligere. Den finner du her.

Når gir man ut termin/standpunktkarakterer?

kompetansemålene I ungdomsskolen får elevene «halvårsvurdering med karakter» (terminkarakterer) og standpunktkarakterer i fagene. Et spørsmål man kan stille seg er hvor tidlig eller sent i en termin skal elevene få tilgang på karaktervurderingene sine?

Jeg mener det vil være en fordel at elevene får karaktervurderingene sine relativt tidlig.
Noen grunner til dette:
– Elevene har mulighet til å stille spørsmål vedrørende karakterene sine i god tid. Man har ikke klagerett på terminkarakterer, men det vil være i både lærer og elevs interesse å ha en dialog rundt vurderingen. Elever kan også få mulighet til å vise kompetansen sin i faget gjennom ekstra vurderingssituasjoner.
– Å vente med terminkarakterene så lenge som mulig, impliserer at man bruker karakterene som en ytre motivasjon/trussel for å få elevene til å jobbe videre med skolearbeidet. Å jobbe med elevens indre motivasjon over tid er sannsynligvis en bedre måte å øke læringsutbyttet på.

Praktiske eksempler:
10.klassen jeg nå har i samfunnsfag har praktisk talt ingen flere undervisningstimer i faget. Jeg velger derfor å gi ut standpunktkarakterene til elevene nå, slik at de som ønsker det har mulighet til å få en forklaring eller å vise kompetansen sin fremfor å klage. Hvis noen elever ønsker å vise at de har oppnådd større kompetanse i faget gir jeg dem muligheten til å spille inn en presentasjon på film eller å skrive en fagtekst fra et utvalgt område, med de samme vurderingskriteriene som brukes til muntlig eksamen. Elevene får dermed en mulighet til å få en ny vurdering gjennom å gjøre en egeninnsats.

Det samme gjelder 9.klassen jeg har i kroppsøving. De har også få timer igjen. Kompetanse er noe som må vises over tid, og en elevs faglige kompetanse endres lite over en kort periode. Eleven kan selvfølgelig øke ferdighetsnivået/kunnskapsnivået sitt raskt, men det betyr ikke automatisk at eleven har fått økt kompetanse. I kroppsøving vil det heller ikke være relevant å bruke rene tester som vurderingsgrunnlag, da kompetansemålene ikke fokuserer på spesifikke ferdigheter (et unntak her er svømming/livredning).
Hvis noen elever har spørsmål til terminkarakterene og kompetansen sin i faget pleier jeg å ta en samtale med elevene rundt målene for faget, elevens egen vurdering, elevens styrker og svakheter i faget, og dermed sikre at eleven både forstår vurderingen og hva han/hun bør jobbe med for å øke kompetansen sin i faget.

Som pedagog tror jeg det er hensiktsmessig å fokusere på elevenes styrker og forbedringsområder i fagene, samt elevenes egen refleksjon rundt kompetansen sin, fremfor å fokusere på karakterer og prestasjoner. Gjennom fokus på mestring og tydelige mål for å utvikle seg videre kan man i større grad skape indre motivasjon.

PS. Elevene har klagerett på standpunktkarakterer i fag.
Dagens klageordning har uansett lite nytte, fordi en eventuell klage ikke vil gå igjennom før elevene allerede har søkt videregående skole. I tillegg vet man at de aller fleste kommer inn på førstevalget sitt, og dermed vil en klage ha liten påvirkning.

Hvis man jobber strukturert med «gjennomsiktig vurdering» / egenvurdering / hverandrevurdering og er i dialog med elevene øker sjansene for at elevene både forstår og kan reflektere rundt egne vurderinger. Dermed vil det også bli få klager.

 

Flere eksamener i grunnskolen?

Regjeringen foreslår å innføre obligatorisk eksamen i norsk, matematikk og engelsk. Grunnene til dette er at det blir mer forutsigbart for elevene og at eksamenforberedelser gir større læringstrykk. Det blir også vanskeligere å «gamble» på å ikke bli trukket ut i enkelte fag.

Min mening om dette er at det er helt feil vei å gå. Her er noen grunner:

  • Eksamen slik den fremstår i dag er ikke særlig arbeidslivsrelevant. Å jobbe over lengre tid uten hjelpemidler er et sjelden fenomen i arbeidslivet. Å finne, bruke og samarbeide om informasjon og være i prosess virker mye mer relevant.
  • Eksamen kan være dagsavhengig for eleven. Sykdom, hjemmeforhold og andre faktorer kan i stor grad spille inn.
  • Eksamen i grunnskolen har liten betydning for inntak til videregående skole. Alle har rett på skoleplass, og de aller fleste kommer inn på sitt førsteønske.
  • De fleste får en eksamenskarakter tilsvarende standpunktkarakteren i faget (pluss minus en karakter), og den får veldig liten påvirkning på en elevs skolepoeng.
  • Å bruke eksamen/viktigheten av eksamen som motivasjonsfaktor er en typisk ytre motivasjon, og i læringsprosesser er absolutt indre motivasjon å foretrekke
  • Økt fokus på eksamen betyr økt fokus på å trene mot eksamen. Det kan gå på bekostning av andre fag og områder i fagene som ikke direkte måles på eksamen.
  • Karakter- og prestasjonspresset er allerede for stort for mange elever (les f.eks. innlegget til Karoline Pedersen i VG)
  • Å avvikle eksamen er dyrt. Å bruke mye ekstra ressurser på dette vil etter min mening være en dårlig prioritering av midlene.

Jeg er enig med elevorganisasjonen som vil bytte ut eksamen med mappevurdering. Gjennom i større grad å tenke «Vurdering for læring» tror jeg elevene vil lære mer, oppfatte vurderingen (og undervisningen) som mer relevant, samtidig som man kan ta bort noe av presset mange elever opplever.

Synspunkter? Legg gjerne igjen en kommentar 🙂

Praksiseksempel: Hvaler ungdomsskole

Anbefaler alle å kikke på tidligere rektor Svein Syversens foredrag, holdt på Udirs Vurdering for læring-samling. Samlingen ble holdt for deltagere i pulje 6 2.12.15.

Her forteller Syversen om hvordan skolen har endret sin vurderingspraksis og om virkemidler og utfordringer underveis.

Film fra foredraget finnes på Udirs «vurdering for læring»-side her, eller du kan se den direkte her på bloggen.

Jeg tror det er en klar fordel at en pedagogisk endring er forankret i skolens ledelse, og at det legges tydelige føringer på hvordan underveisvurderingen skal foregå på skolen. Slik dette har blitt gjort på Hvaler mener jeg er en god måte å gjøre et markant skifte over til Vurdering for læring. Man trenger både kompetanseheving, tid til omstilling, ekstern veiledning og indre motivasjon for å endre en kultur over tid.

Samtidig tror jeg det ville vært nyttig om det kom enda tydeligere felles retningslinjer for underveisvurdering fra Udir, i tillegg til vurderingsforskriften, kompetansehevingen som skjer gjennom deres videreutdanningssatsing og studier som MOOC’en SkoleVFL.

Praksiseksempel: Ringshaug ungdomsskole

NRK har laget en sak fra Ringshaug ungdomsskole, som har valgt å ta vekk karakterene fra underveisvurderingen og har gode erfaringer med det. De får også støtte fra Roar Engh ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

TV2 har også laget en sak med elevintervjuer:

Link til artikkelen finner du her: http://www.nrk.no/vestfold/_-laerer-mer-uten-karakterer-1.12637272

Denne saken er også delt på Facebook-gruppa Vurdering for læring, som nå er oppe i over 10 000 medlemmer:

Vurderingsdebatten går jevnlig i Tønsberg-området – her er et par eksempler:

http://www.tb.no/debattartikler/meninger/hvorfor-karakterer/s/2-2.516-1.6399597
http://www.tb.no/meninger/debattartikler/karakterer-hemmer-laring/s/2-2.516-1.5988214
http://www.tb.no/tonsberg/nyheter/har-kuttet-ut-tallkarakterer/s/5-76-70713 (krever innlogging)

Leserinnlegg i GD

Jeg har skrevet et leserinnlegg i avisa GD, angående karakterer i underveisvurderingen. Innlegget mitt kan du lese her.

 

Eksamen i grunnskolen – hvor viktig er det egentlig?

Opplæringen i grunnskolen avsluttes med muntlig og skriftlig eksamen. Elevene trekker eksamensfag, og får en enkelt karakter som teller tilsvarende som fagkarakteren. Hvor viktig er denne eksamenen for elevene?

Jeg mener man bør ha lite fokus på viktigheten av eksamen ovenfor elevene, både som motivasjon og «trussel». Her er noen argumenter:

Elevene går ikke på skolen for å ta eksamen, men for å lære. Overdrevent fokus på eksamen underveis i undervisningen kan både føre til prestasjonsangst, «teaching the test»-problematikk og skape en ytre motivasjon som går på bekostning av den indre motivasjonen. Som lærer ønsker man ikke at elevene skal lære noe «fordi det kommer på eksamen», men fordi akkurat dette er viktig å lære og en del av en utdannelse. Hvis begrunnelsen for å lære noe er at man kun har bruk for det til eksamen bør man se på hva som egentlig er målsetningen for skolen.

Eksamen teller relativt lite
Elevene har 12 karakterer i tillegg til eksamenskarakterene. Det vil si at begge eksamenene til sammen teller 15 % av totalen. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å ha fokus på å øke læringen i flere fag, ofte gjennom å jobbe med basisferdighetene. Dette vil kunne gi økt læring i flere fag.

Eksamenskarakteren endrer lite
For de aller fleste elever samsvarer eksamenskarakterene relativt godt med fagkarakterene. Dette medfører at eksamen vil ha enda mindre påvirkning på elevens karaktersnitt. Hvis man tenker seg at en elev har et snitt på 4, og på begge eksamener får 3, vil snittet bli 3,85. I praksis vil derfor karaktersnittet påvirkes lite av eksamen for de aller fleste. Over 85 % av elevene får også plass på førsteønsket sitt, som indikerer at for de aller fleste elever er eksamensresulatatene lite viktige for å få plass på ønsket studieprogram.

Avsluttende tanker
Jeg tenker at eksamensresultatene vil bli så gode som de kan bli for den enkelte, hvis man har fokus på læring fremfor prestasjon gjennom undervisningen i fagene. Ved å jobbe med ulike ferdigheter og elevenes kompetanse vil eksamensresultatet bli en logisk konsekvens av dette. Som lærer bør man ha fokus på dette, og at eksamen i seg selv ikke er stort og vanskelig for elevene.