Ny bok ute

Nå i sommer kommer min tredje bok ut, og denne gangen er det samfunnsfag som er tema. Boka heter «Samfunnsfag I Lk20. Planlegging, undervisning og vurdering.

Boka finner du her: https://www.fagbokforlaget.no/Samfunnsfag-i-LK20/I9788245041637

Spørsmål og svar om standpunkt

Noen korte svar på typiske vurderingspørsmål inn mot standpunktvurdering.

  1. Hvis eleven ikke har vært til stede på noen prøver eller andre vurderingssituasjoner, har jeg da vurderingsgrunnlag?
    – Ja, hvis eleven har vært tilstede i timene, er det ikke krav om at eleven skal ha deltatt på vurderingssituasjoner. Det er hvorvidt du har sett et bredt nok grunnlag til å kunne uttale deg om elevens kompetanse som er avgjørende. Hvis du kan si noe om elevens kompetanse i det store og hele (ikke nødvendigvis hvert kompetansemål) har du vurderingsgrunnlag. Dette er faglærers vurdering.
  2. Kan jeg vektlegge det eleven har vist tidligere?
    – Ja. Hvis eleven har vist kompetanse, har eleven vist kompetanse selv om den ikke nødvendigvis blir vist frem helt på slutten (f.eks. om en elev har mye fravær mot slutten av året. Det er anledning til å avslutte undervisning i deler av faget, men samtidig kan man ikke avslutte vurderingen. Det er elevens kompetanse til slutt som er avgjørende. Derfor vil det i mange tilfeller være behov for å finne ut hva eleven faktisk kan helt mot slutten av opplæringen. Eleven kan jo ha utviklet kompetanse uten å ha blitt undervist spesifikt i noe.
  3. Kan svømming elevene hadde i 8.trinn vektlegges i vurdering på 10.trinn?
    – Ja, kompetanse som er vist kan vektlegges. Men – det er sannsynlig at noen elever har utviklet svømme-/livredningskompetanse i løpet av to års tid, så man må ta høyde for dette og eventuelt legge til rette for at elever kan få vist kompetansen sin.
  4. Kan elever klage på karakteren?
    – Nei, elever har ikke rett til å klage på faglærers vurdering. Det kan kun klages på saksgangen, altså om føringene i vurderingsforskriftens 3.15. er fulgt.
  5. Hvis en elev har hatt mye fravær, kan vi ta en kapittelprøve eller lignende for å få vurderingsgrunnlag?
    – Nei, det vil ikke være tilstrekkelig. Eleven skal vise kompetanse på flere og varierte måter, og det er ikke anledning til å vurdere eleven ut fra kun deler av fagets kompetansemål.
  6. Kan elever kreve å få flere sjanser til å vise kompetansen sin?
    – Ja, elever skal få mulighet til å vise kompetansen sin, og læreren skal prøve å få et bredest mulig grunnlag for vurdering. Samtidig kan ikke elever bare be om å få vurderingssituasjoner hver uke for å få vist noe. Hvis elever ønsker å få vist kompetanse de mener de ikke har vist før skal faglærer legge til rette for det, men innenfor rimelige rammer.
  7. Er en faktaprøve et relevant vurderingsgrunnlag?
    – Nei, med mindre kompetansemålene spør spesifikt om at det er om eleven skal ha denne kunnskapen. Det er elevenes kompetanse som skal vurderes. Å undersøke hva elevene har av faktakunnskap kan likevel være viktig, fordi det gir informasjon om hva de nå vet slik at vi kan tilpasse undervisningen.
  8. Trenger jeg i en klagesak å dokumentere elevens kompetanse eller nivå gjennom å vise til prøver, innleveringer og lignende?
    – Nei, det avgjørende er at du kan beskrive elevens kompetanse, for eksempel med utgangspunkt i kjerneelementene.
  9. Er en terminprøve/heldagsprøve godt nok grunnlag for standpunkt, for eksempel i matematikk?
    – Nei, elevene skal få vise kompetansen sin på flere og varierte måter. En skriftlig prøver er derfor ikke nok. Den må minimum kombineres med andre måter å vurdere elevens kompetanse.
  10. Kan Statsforvalteren kreve at jeg viser til hvilke vurderinger eleven har fått underveis?
    – Nei, de kan kreve at man synliggjør hvordan forskriften er fulgt. Det betyr at du har vurdert elevens samlede kompetanse på slutten av opplæringen, at eleven har fått informasjon om hva som er vektlagt i vurderingen, at eleven har fått vist kompetansen sin på flere og varierte måter, og at kompetanse vist underveis også har blitt vektlagt.

Standpunkt og eventuelle klager

Hva forventes av faglæreren i klagesaker?

Grunnskolen avsluttes med standpunktkarakterer i alle fag (noen fag avsluttes litt før). Kravene til standpunkt oppsummeres i vurderingsforskriftens paragraf 3.15:

Standpunkt skal reflektere elevens samlede kompetanse i faget
Eleven skal vite hva det legges vekt på i vurderingen
Eleven skal ha fått vist kompetansen sin på flere og varierte måter
Kompetanse vist underveis er en del av grunnlaget

Dette legger opplagt en del føringer for både undervisning og underveisvurdering i fagene. Det handler både om hvordan man forstår kompetanse, hvordan man følger med underveis og hvordan man legger til rette for at elevene skal få vist kompetansen sin.

Uansett har elever og foresatte rett til å klage på fastsetting av standpunkt. Det betyr ikke at man kan klage på karakteren, men at man kan klage om man mener skolen ikke har fulgt retningslinjene fra forskriften. Eksempelvis kan et klagegrunnlag være om
– vurderingen har tatt utgangspunkt i deler av faget
– eleven kun har fått vist kompetansen sin på skriftlige prøver (ikke bredt og variert)
– eleven har vist kompetanse underveis, som ikke har kommet frem/blitt lagt vekt på mot slutten av opplæringen

I en eventuell klagesak må skolen derfor redegjøre for hvorvidt regelverket er fulgt, og faglærer må blant annet beskrive elevens kompetanse for å synliggjøre at man har et grunnlag for vurdering. Det betyr ikke at man må beskrive elevens kompetanse innenfor hvert av kompetansemålene, men som et helhetlig overblikk. Da kan det være et godt utgangspunkt å ta utgangspunkt i fagets kjerneelementer, som gjenspeiler det sentrale faginnholdet.

Som man kan se i regelverket, vil det ikke være relevant å vise til hvilke resultater elever har oppnådd på ulike vurderingssituasjoner gjennom opplæringen. Det er den samlede kompetansen mot slutten som skal vurderes, og det stilles ikke krav til at læreren skal dokumentere enkeltresultater gjennom opplæringen. I tillegg kan det være god grunn til å reflektere rundt hvorvidt enkelte vurderingssituasjoner gir et godt bilde av elevens helhetlige kompetanse.

I denne bloggen ligger det mange innlegg som er skrevet opp gjennom årene. De ligger tilgjengelig for alle som kan ha nytte av dem, men det betyr ikke at jeg automatisk vil gå god for innholdet eller kvaliteten på innleggene i etterkant. Alt innholdet er ment som egen refleksjon og støtte til andres refleksjoner og praksis og bør leses med et kritisk blikk.

Hvordan arbeide med progresjon

Kan de veiledende kjennetegnene være til hjelp?

Ofte kan det være utfordrende både å beskrive og gi tilbakemelding på elevenes progresjon på vei mot sluttkompetansen i et fag. Det kan være utfordrende for elever å forstå hva som forventes av dem, og det kan være krevende for lærere å utvikle et godt språk for å kommunisere hvor elever er – og hvor de er på vei.

De veiledende kjennetegnene til hjelp i standpunktvurderingen ligger som støtteressurs i den digitale læreplanvisningen. Disse er utarbeidet på tre nivåer, for å støtte og gi retning for vurdering av elevenes sluttkompetanse. Som oftest vil det ikke være hensiktsmessig å dele ut eller å gå igjennom disse kjennetegnene med elevene, fordi språket og innholdet oppleves som vanskelig tilgjengelig for dem. For at de skal kunne være en støtte for elevene (og lærerne) må derfor begrepene og kravene pakkes ut – konkretiseres, forstås og eksemplifiseres.

For at elever i større grad skal kunne forstå hva som forventes av dem, og for at lærere skal ha et verktøy for å systematisere og ha oversikt over forventet progresjon, kan kanskje de veiledende kjennetegnene være til hjelp. Her er et eksempel på hvordan kjennetegnene ser ut, hentet fra læreplanen i kroppsøving etter 10.trinn:

Som vi ser er det beskrevet en kvalitetsforskjell på de ulike nivåene. Kan det være fornuftig å tenke at man har som ambisjon å mestre det første nivået på 8.trinn, det andre nivået på 9.trinn og at på 10.trinn vurderes sluttkompetansen ut fra beskrivelsene på det høyeste nivået? I så fall vil man kunne rette undervisningen på de ulike trinnene inn mot å nå kompetansen beskrevet på det tilsvarende nivået, og lærerne kan da lettere gi tilbakemeldinger på elevens progresjon ut fra «tabellen».

Hvis man tenker på denne måten vil man også skape en tanke om progresjon som kan være oppnåelig og forståelig for elevene, og der videre undervisning og tilbakemeldinger bygger på denne progresjonen. Det vil også implisere at man i undervisningen ikke kan avslutte undervisningen innenfor noen kompetanseområder i fagene underveis. Man kan avslutte undervisning innen ulike tema, men ikke innenfor kompetanseområder i faget. Undervisningen i faget må da dreie seg om hovedområdene (kjerneelementene) gjennomgående .

Øve til prøven?

Hvorfor har vi prøver, hva bruker vi dem til, og når i læringsløpet har vi dem?

Noen ganger blir elever bedt om å øve til prøver, ofte som lekser. Hva ligger egentlig til grunn for denne praksisen, som egentlig er ganske vanlig i norske skoler?

Slik læreplanene er bygd opp skal lærerne underveis og til slutt følge med på og vurdere elevenes kompetanse (ut fra kompetansebegrepet).

Hvis elever skal øve til prøver indikerer det at det er noe de kan forberede seg til. Dette vil da være å repetere/memorere fagstoff, metoder og ferdigheter, eller å lære seg noe mer i siste liten. Er dette for at elevene skal vise hvilke kunnskaper og ferdigheter de har? I såfall – hvorfor? Er det fordi læreren skal vurdere elevenes kunnskaper og ferdigheter, eller er det for at læreren skal få informasjon om elevenes progresjon slik at man kan tilpasse undervisningen?

Jeg stiller spørsmål med om dette er kompetanse? Som jeg har skrevet om før mener jeg at faktatester ikke er et relevant vurderingsgrunnlag i dag. De prøvene som gjennomføres – måler de kunnskap eller kompetanse?

Hvis det er det andre, vil det vel ikke være et poeng at elevene øver? Vil ikke elevenes ståsted da bli kamuflert fordi elevene har memorert noe midlertidig for prøven? I så fall vil det vel være et poeng at elevene IKKE øver? I så fall vil jo læreren få et mer realistisk bilde av elevenes kunnskaper, ferdigheter og strategier.

Slik jeg opplever det handler prøver (og øving) om at elevene skal prestere, og bli vurdert. Det handler også trolig om et opplevd behov for å dokumentere elevenes læring. Kanskje også om å motivere elever til å jobbe med et fag?

Hvis vi har prøver, er det for å dokumentere? Det er ikke krav til at underveisvurdering skal dokumenteres, nettopp fordi den er underveis. Og vi vurderer ikke for å dokumentere, men for at elevene skal lære, utvikle lærelyst og for at de skal få informasjon om utviklingen sin (vurderingsforskriften, 3.3)

Jeg tenker at man må spørre seg selv disse spørsmålene:

Hvorfor har vi prøver?
Hva bruker vi dem til?
Når i læringsforløpet har vi dem?

Neste innlegg får handle om en alternativ praksis 🙂

Kompetansebeskrivelser – kan det være til hjelp?

For lærere som skal planlegge undervisning er det sentralt å ha tanker om hvor elevene skal ende opp, og hva den aktuelle økta eller temaet skal bidra med som ledd i å utvikle en kompetanse. Uten en ide om hvor man skal ende opp vil det jo være vanskelig å planlegge i et kortere tidsspenn og samtidig sikre at man er på vei mot ett eller flere mål.

Et hjelpemiddel som kan bidra til å gi retning for planlegging og undervisning er å arbeide med kompetansebeskrivelser. Det innebærer at man (gjerne sammen i et faglig fellesskap) beskriver hvordan en elevs kompetanse ser ut f.eks. ved slutten av et hovedtrinn. Hvordan ser vi for oss at en elevs kompetanse i samfunnsfag ved slutten av 10.trinn kommer til uttrykk? Hvis vi snakker om kildebruk: Vil det for eksempel være en elev som uten veiledning er kritisk til en kilde som eleven får tilgang på, og instinktiv forsøker å finne ut hvor den kommer fra og hva budskapet er? Og evner denne eleven å se at dette kanskje bare er ett perspektiv på den aktuell saken?

Til hjelp for å identifisere en sluttkompetanse i fagene har Utdanningsdirektoratet utarbeidet veiledende kjennetegn på kompetanse. Disse finnes i støttemateriellet i hver fag i læreplanvisningen.

Jeg vil anbefale lærere å forsøke å beskrive kompetanse på slutten av et trinn. Hvordan ser det ut? Hvilke ferdigheter og kunnskaper har eleven, som eleven evner å bruke hensiktsmessig (altså innehar en kompetanse)?

Dette bør holdes på et nivå som beskriver kompetanse, og bør derfor være overordnet. Jeg tror det er en fordel å ikke gå for mye i detalj. Da mister man lett oversikten og kompetanseorienteringen. Kanskje man kan ta utgangspunkt i kjerneelementene?

Kompetansen man beskriver kan være et utgangspunkt for opplæringen. Den kan vises og forklares til elevene – «dette skal vi jobbe for at dere skal klare om to år. Frem til da skal vi øve slik og slik». Her kan man også gjerne hente inn eksempler, for eksempel ved å la elever på andre trinn få komme og vise hvordan det kan se ut. Kanskje det til og med vil fungere bedre enn om læreren forklarer? Kanskje 8.trinnselever kan få lytte til en fagsamtale på 10.trinn der elevene viser hvordan de kombinerer kunnskaper, ferdigheter og elementer fra historie/geografi/samfunnskunnskap for å reflektere rundt en større samfunnsutfordring?

En annen fordel med å utvikle kompetansebeskrivelser er at det også vil bli enklere å vurdere elevenes kompetanse. Man kan se elevenes nåværende kompetanse opp mot hva som forventes senere, og gi veiledning på hvordan elevene kan arbeide videre. 

Til slutt et konkret eksempel på hvordan det KAN se ut:

En kroppsøvingselev på 10.trinn som viser høy kompetanse innenfor kjerneelementet Deltagelse og samspill i bevegelsesaktiviteter:

Eleven

  • Deltar aktivt ut fra egne forutsetninger
  • Anerkjenner ulike med- og motspilleres forutsetninger i ulike aktiviteter
  • Tilpasser tilbakemeldinger og samspill til de man spiller med
  • Bidrar aktivt til å løse utfordringer uten å gi opp
  • Kan prøve ut og reflektere rundt ulike strategier i møte med utfordringer
  • Utfordrer seg selv i møte med utfordringer
  • Reflekterer over egen utvikling og læringsprosess

Hvis man leter ser dette ganske likt ut som de veiledende kjennetegnene for 10.trinn. Poenget med å gjøre det på denne måten er ikke om det er likt eller ulikt de nasjonale kjennetegnene, men det gir øvelse i å beskrive hvordan kompetanse kan komme til uttrykk.

Kanskje man vil beskrive enda mer konkret, ut fra en aktivitet eller et ferdighetsområde, på denne måten?

Når vi spiller ballspill viser eleven at han/hun kan

  • respektere reglene for ulike ballspill
  • respektere dommeravgjørelser
  • kan tilpasse egen deltagelse til hvem man er på lag med eller spiller mot
  • delta og anerkjenne andres bidrag i diskusjon om taktikk og strategi
  • øve uten å gi opp
  • tilpasser tilbakemelding til medspillerne sine ut fra deres forutsetninger
  • anerkjenne og reflektere over tilbakemeldinger fra andre

Standpunktvurdering i corona-tid

De siste ukene har det vært mye diskusjon rundt standpunktvurdering, i den spesielle situasjonen med hjemmeskole. Jeg har her samlet opp noe av det jeg har deltatt på.

SELL, senter for livslang læring (som blir min arbeidsplass fra høsten) arrangerte webinarer for lærere i praktiske fag knyttet til standpunktvurdering. Jeg bidro med tanker rundt egenvurdering og eksempler på brede vurderingssituasjoner. Presentasjonen fra samlingen finner du her: https://dekom.no/wp-content/uploads/2020/05/Presentasjon-webinar-om-kropps%C3%B8ving-29.04.2020.pdf

Sell-podden er en podcast fra SELL. Her snakket vi om standpunktvurdering i kroppsøving som oppfølging av webinaret. Du kan høre direkte fra nettsiden eller i f.eks. Spotify.

Link: http://sellpodden.no/1018579/3657940-16-standpunktprat-kroppsoving

Rekk opp hånda er Norges mest kjente skolepodcast. Jeg snakket med Jørgen om vurdering uten eksamen, og lærernes profesjonelle skjønn.

Link: https://podtail.com/no/podcast/rekk-opp-handa/karantene-spesial-6-vurdering-uten-eksamen-gjest-k/

I uke 20 deltok jeg på podcasten til nettsiden http://www.krø.no. Den kan du høre her: https://krø.no/04-vurdering-i-kroppsoving/

Faktatester i fagfornyelsen

Fagfornyelsen er over oss. De nye læreplanene for fag i grunnskolen er vedtatt og skal iverksettes fra høsten 2020. Endringene i læreplanene er omfattende, og det vil naturlig nok påvirke vurderingspraksis i fagene.

Min forståelse er at å teste elevenes faktakunnskap om ulike emner ikke er relevant vurderingsgrunnlag i fagene.
Slik jeg forstår det vil det ikke være i tråd med læreplanens formål eller særlig mange av fagenes kompetansemål å teste elevers faktakunnskap og bruke dette som en del av fagenes vurderingsgrunnlag. Kun der det står beskrevet i kompetansemål vil det være relevant grunnlag for vurdering.

Hva er kompetanse?
Kompetansebegrepet er utvidet med Fagfornyelsen. Kompetanse blir definert som
«evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.
Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke­ og samfunnsliv eller på det personlige
plan».

Slik kompetanse forstås i den nye læreplanen handler det om å løse ulike oppgaver og mestre utfordringer. Det vil altså si at skolen må undervise på en slik måte at elever får øvd på dette, med varierte metoder. Vurdering i fagene vil også måtte ta utgangspunkt i det samme, fordi det er elevenes kompetanse som skal vurderes.

Hva kan faktatestene brukes til?
Hvis man velger å ha faktatester bør det være for å få innsikt i hva elevene vet og forstår, slik at man kan justere innholdet i undervisningen. Elevene må naturligvis ha en del bakgrunnskunnskap (kunnskaper og ferdigheter) som en del av grunnlaget for å utvikle kompetanse, men det er ikke først og fremst kunnskapsbanken til elevene man skal vurdere. Testene kan likevel gi læreren nyttig informasjon om hvor langt elevene har kommet og hvorvidt de er klare for videre progresjon. De kan sammen med egenvurdering gi nyttig informasjon om elevenes læringsstrategier.

Hvordan undersøker man elevenes kompetanse?
Elevers kompetanse kan undersøkes og avdekkes på ulike måter. Det kan foregå gjennom skriveoppgaver, klassesamtaler, gruppesamtaler og egenvurdering. Læreren vil også kunne avdekke kompetanse underveis mens elevene arbeider med ulike oppgaver. Læreren må bruke sitt profesjonelle skjønn i vurderingsarbeidet og vurdere elevenes kompetanse ut fra de ulike læreplanmålene.

Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide veiledende kjennetegn på kompetanse på ulike nivå. Disse kan hjelpe læreren i vurderingsarbeidet. Kjennetegnene er laget ett nivå over kompetansemålene, og beskriver en mer helhetlig kompetanse. Som man kan lese ut fra kjennetegnene er heller ikke isolert faktakunnskap beskrevet som grunnleggende kompetanse i fagene.

I læreplanvisningen finner man de veiledende kjennetegnene under støttemateriell for faget. Kjennetegnene er under utarbeidelse, og Utdanningsdirektoratet ønsker tilbakemelding fra lærere.

Kilder:
Utdanningsdirektoratet – Å forstå kompetanse.
Utdanningsdirektoratet: Nye læreplaner i fag.
Veiledende kjennetegn på kompetanse ligger som støttemateriell under læreplanene.

Hvordan vurdere muntlig aktivitet?

Ofte diskuteres det hvorvidt muntlig aktivitet i timene skal tas med i vurderingene i de enkelte fag, hvor mye aktiviteten skal telle eller den kan brukes til å vekte/vippe vurderingen. Men hvordan bør man egentlig vurdere muntlig aktivitet?

I vurderingsforskriften står det klart at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene i et fag. Elevens nivå ut fra kompetansemålene skal vurderes, og eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Muntlig aktivitet og deltagelse er derfor en viktig arena for å kunne både øve og vise kompetanse.

I og med at elevene skal vurderes etter kompetansemålene vil det si at hvorvidt eleven er aktiv muntlig i klasserommet ikke skal være en del av vurderingen. Samtidig vil innholdet i det eleven vise deler av elevens kompetanse, og dette vil være en naturlig del av vurderingen. Slik jeg ser det gjelder dette både i formelle vurderingssituasjoner som fagsamtaler, muntlige framlegg osv., men også den løpende dialogen i klasserommet. Man kan altså ikke legge vekt på om eleven er muntlig aktiv eller ikke, men man kan legge vekt på det eleven viser frem gjennom den muntlige aktiviteten.

En elev som ofte deltar muntlig uten å vise relevant kompetanse vil derfor ikke kunne få uttelling for dette i en vurdering i faget. Det kan likevel være hensiktsmessig å gi eleven tilbakemelding på at det er positivt at eleven deltar aktivt, fordi man bidrar til det som skjer i klasserommet og engasjerer seg i undervisningen. Dette er en egenskap som er god å ha med seg videre.

En elv som sjelden eller aldri deltar muntlig, men som viser relevant kompetanse når eleven deltar, bør få uttelling for dette i en vurdering i faget. Som lærer må man på ulike måter se etter elevens kompetanse, og muntlig deltagelse er en av disse. En elev som sjeldent deltar muntlig bør likevel kunne få tilbakemelding på at det vil lønne seg over tid for eleven å delta aktivt, både fordi man får øvd på sine muntlige ferdigheter og fordi man blir en aktiv deltager og bidragsyter.
Man bør kunne forutsette at elever bidrar muntlig i formelle vurderingssituasjoner som muntlige presentasjoner, så lenge vurderingen er basert på kompetansemålene og fagets formål.

Eleven som ikke har spesielle grunner til å delta muntlig (f.eks. ulike diagnoser) bør få muligheten til så langt som mulig å vise kompetansen sin på andre måter.

Skolens vurderingssystem og samfunnets behov

Jeg mener dagens system for vitnemål i skolen har store mangler.

Når man går ut fra grunnskolen eller videregående skole får man et vitnemål med oversikt over fagkarakterer samt ordens- og oppførselskarakterer. En klar utfordring med dette systemet er at det ikke reflekterer mange av de ferdighetene eller den kompetansen man ønsker at elever skal ha opparbeidet seg i løpet av skoletiden.

Hvis man ser på den generelle læreplanen (som nå skal revideres) og samtidig tenker på hvilken kompetanse man har behov for i fremtidens samfunn, passer ikke dette særlig godt sammen med å kun få karaktervurderinger i enkeltfag i skolen. Man kan kanskje si at ordens- og oppførselskarakterer ivaretar noe av dette, men jeg mener dette ikke er tilstrekkelig. Mer om det i et annet innlegg senere!

Slik systemet er i dag måles et gjennomsnitt av fagkarakterene, og dette blir brukt som grunnlag for å søke videre til neste utdanningsnivå. En opplagt problemstilling er at snittet ikke nødvendigvis sier noe om kompetanse eller evner innenfor det området man søker seg videre til. Det sier heller ikke noe om mange fagovergripende kompetanser.
Slik jeg ser det blir det viktig i fremtiden blant annet å være kreativ, kunne samarbeide, være kritisk og kunne finne og bruke informasjon. Dette kalles for 21th Century skills – et begrep for fremtidens behov. Dessverre måler ikke skolen i dag noen av disse områdene i stor grad.

Et symptom på at vitnemål ikke sier nok om noens kompetanse for en jobb er behovet for ulike jobbintervjuer og referanser. Man kan selvfølgelig si at dette er hensiktsmessig uansett, men samtidig sier det noe om at vitnemålet utelater mye av den informasjonen man behøver for å vurdere en persons kvalifikasjoner til en jobb – nettopp fordi man ofte er ute etter «21th Century skills».
Samtidig er det min klare oppfatning at mange arbeidsgivere vektlegger de enkelte fagkarakterene eller karaktersnittet i stor grad i ansettelsesprosesser, noe som bekreftes av TUs undersøkelse. Her finnes det dog motstridende undersøkelser., f.eks. fra BT.

Etter min mening er vitnemål slik de utformes ved slutten av skoleåret hos Steinerskoler bedre når det gjelder å beskrive en elevs kjernekompetanse. Ved å gi en oppsummering av elevens sterke egenskaper og utvikling innen ulike områder som er mer fagovergripende mener jeg at man får et bedre bilde av eleven. I så måte virker denne vurderingsformen mer relevant for arbeidsgivere, samtidig som det gir eleven en oppsummering av ståsted innenfor viktige ferdigheter eleven vil trenge i fremtiden.

Slik jeg ser det vil det være en utvikling i riktig retning å utvide vitnemålene med en beskrivelse av elevenes fagovergripende kjernekompetanse. Hvis det er ønskelig at fagkararakter skal brukes som rangering til videre studier mener jeg det i hvert fall bør utarbeides et todelt vitnemål.

PS. Jeg har selv to barn i Steinerskolen.