Glimt fra praksis #6 – oppfølging av test

Forrige uke gjennomførte elevene mine på 9.trinn en faktatest på ITSL. Testen omhandlet temaet «hinduismen» i KRLE, og markerte avslutningen av denne arbeidsperioden.

Elevene tok testen på tirsdag, og beklageligvis gikk det en uke før de fikk en skriftlig og muntlig tilbakemelding. Ut fra tanken om at rask respons er mest effektivt synes jeg det var litt for lenge. Ideelt sett vurderer jeg elevers oppgaver samme dag eller dagen etter innlevering.

En uke etter: Jeg gjennomgikk elevenes resultater og telte opp antall poeng på testen, samtidig som jeg så etter hva elevene fikk til og hva de kan forbedre i faget generelt. En oppsummering av antall poeng kombinert med en skriftlig tilbakemelding ble lagt ut på ITSL, før elevene fikk en kort muntlig tilbakemelding mens de hadde en arbeidsøkt i klasserommet.

Jeg ga elevene en oppgave som de kunne jobbe selvstendig med, mens jeg gikk rundt til hver enkelt elev og ba dem gjenfortelle hvilken tilbakemelding de hadde fått på testen, og om de forsto og var enige i tilbakemeldingen. Noen elever hadde ikke lest igjennom tilbakemeldingen, og gjorde det mens jeg gikk rundt.

Fordeler med denne måten å gjøre det på:
– Man sikrer seg at elevene forstår tilbakemeldinger de har fått
– Elevene får noe mer enn bare en poengsum
– En generell tilbakemelding kan brukes i videre jobbing i faget

Viktige momenter å ta med seg:
– Gi tilbakemelding så raskt som mulig
– Gi generelle tilbakemeldinger, slik at de blir nyttige for eleven fremover
– Utnytt selvstendige arbeidsperioder til å være i dialog med elevene

Her er noen eksempler på tilbakemeldinger til elever:

Du fikk 20 av 25 poeng på denne faktatesten. Du har vist at du har god oversikt over faktastoffet fra hinduismen, og at du kjenner til de viktigste begrepene.
Noen av svarene dine er litt korte og mangler derfor noe informasjon. Pass på at du får tatt med alt du vet, og fyll på med informasjon du mener er viktig. Spesielt på oppgaver som gir mange poeng forventes mye informasjon.

Du fikk 14,5 av 25 poeng på denne testen. Ved å svare på alle spørsmålene har du vist at du jevnt over har en del kunnskaper om de viktigste delene av hinduismen, og at du kjenner til de grunnleggende trekkene ved religionen. Denne gangen har du fått til å utdype svarene dine på en god måte.
Du bør jobbe med å finne du hvordan du lærer best, og hvordan du skal få fagstoffet til å sitte over lengre tid. Hvis du finner gode metoder vil du kunne lære deg enda mer av det som er viktig å ta med seg fra et emne.

Glimt fra praksis #5: Videovurdering

Et av områdene innen vurderingspraksisen jeg ønsker å prøve ut dette skoleåret er videovurdering. Jeg tenker da på å gi elevene tilbakemelding på innholdet i skriftlig arbeid gjennom videoopptak.

Min erfaring er at man må jobbe aktivt for at elevene skal forstå og utnytte ulike tilbakemeldinger de får. Ofte synes jeg muntlig kommunikasjon er mest effektivt fordi man får kommunisert bedre med elevene, men både på grunn av ønsker om dokumentasjon og tidspress blir ofte skriftlige vurderinger mest brukt. Det kan være en utfordring å bruke felles tid i klasserommet til muntlige tilbakemeldinger uten at det går ut over fellesundervisningen.

Mitt første forsøk med videotilbakemelding har foregått slik:

Elevene har fått en skriftlig oppgave med et antatt omfang på 2-3 sider tekst. De fikk først to timer til å jobbe på skolen. Basert på tekstene elevene leverte ga jeg hver enkelt en kort skriftlig tilbakemelding gjennom ITSL. Denne fikk elevene i lekse å lese, før de fikk en time til videre arbeid.

Deretter leverte elevene inn teksten som Word-dokument, og jeg ga en videovurdering der jeg filmet dokumentet deres sammen med opptak av stemmen min. Opptakene gjorde jeg med programmet screencast-o-matic, som er gratis og som jeg har lastet ned.

Før jeg spilte inn filmen leste jeg igjennom oppgaven til elevene, og lagde meg noen korte notater om hva eleven fikk til og hva som kunne forbedres. Deretter startet jeg programmet og spilte inn filmen. Jeg satt pekeren på steder i teksten deg jeg ønsket å gi kommentarer eller sette inn tekst, og programmet tok opp at jeg merket tekst eller skrev inn kommentarer. Selve kommentarene mine ble ikke lagret i filen, men ble vist på filmen.

Hver film varte i omtrent tre minutter. Jeg brukte ca 3-4 minutter på å lese igjennom en tekst, ca 2 minutter på å lage notater og 3-5 min på innspilling. Lagring og opplasting tok også et par minutter. Total tidsbruk ble ca 10 min pr vurdering, noe som jeg maksimalt anslår til å være et par min mer enn om jeg bare skulle gitt en skriftlig vurdering.

Til slutt lagret jeg filmen og lastet den opp i besvarelsen på ITSL.

Elevene fikk som avslutning høre tilbakemeldingen og jobbe videre en skoletime med teksten før endelig innlevering.

Elevene fylte også ut en kort egenvurdering der de svarte på om de forsto tilbakemeldingene, om de synes dette var en bedre/tilsvarende/verre form på tilbakemelding og om de hadde noen tips til meg rundt vurderingen.
Elevene rapporterte stort sett at de forsto og likte denne formen bedre enn skriftlig tilbakemelding. Noen elever rapporterte at det var det samme, og veldig få hadde konkrete tips.

Hvis jeg ser elevenes egenvurdering sammen med tidsbruken og mitt eget inntrykk synes jeg dette var en relativt effektiv vurderingsform. Mitt inntrykk er at totalt sett fikk elevene noe bedre utbytte, i tillegg til at de har videoen tilgjengelig til senere. Da har de mulighet til å gå tilbake og se igjennom på nytt neste gang de skal produsere en fagtekst, og repetere tipsene.

Det ligger et forbedringspotensiale i mine tilbakemeldinger til elevene, noe som må utvikles gjennom mer erfaring med vurderingsformen. Jeg merket etter hvert at tilbakemeldingene til elevene ble mer konkrete etter å ha vurdert flere tekster. Gjennom å øve på å gi flere videovurderinger bør jeg kunne gi mer konkrete tips slik at elevene lettere forstår hva jeg ønsker at de skal jobbe mer med.

Her ligger et eksempel på en videovurdering fra temaet Seksualitet, som ble gjennomført på 10.trinn.

Glimt fra praksis #3

Et lite eksempel på hvordan uformell underveisvurdering kan foregå i praksis:

Mine 9.trinns elever hadde en enkel faktatest på ca. ti spørsmål i KRLE. Vi hadde hatt noe gjennomgang/undervisning de siste ukene, og nå var det tid for en liten sjekk av kunnskapene før vi gikk videre til større grad av refleksjonsarbeid (alternativt at det var behov for repetisjon på noen områder).

Elevene brukte omtrent ti minutter på å svare på testen, før de gikk i gang med oppgavejobbing individuelt. Jeg brukte de første ti minuttene til å se igjennom elevenes svar, telte poeng og brukte resten av tiden til å gå rundt i klasserommet. I løpet av denne timen rakk jeg innom alle elevene et minutt eller to hver med resultatet, og en kjapp tilbakemelding på svarene. Noen elever hadde gjort en god jobb med å skaffe seg større oversikt over faktastoffet, mens andre klarte å fylle ut svarene sine med mer informasjon. Andre igjen hadde en del hull i faktakunnskapene og noen svarte kun i stikkordsform.
Alle fikk en kort personlig tilbakemelding, noe jeg oppfattet som nyttig. Testen og resultatet var helt ferskt, og det var derfor lett å kommunisere med elevene om deres mestring og utfordringer. Ett spørsmål var spesielt vanskelig for mange, så dette ble repetert helt i slutten av timen.

Vurderingstips #23 – unngå rangering

Unngå å rangere elevene etter nivå – sett fokus på tilbakemeldingen.

Når man skal vurdere en prøve/innlevering/fremføring o.l. kan man velge å ikke bruke verken karakterer eller en tredelt skala («kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse»). Hvis man velger å bruke den tredelte skalaen gjennom en rubrikk/et vurderingsskjema fremfor å vurdere med karakter, kan man komme i en situasjon der eleven spør «Fikk jeg høy kompetanse?», «Hva fikk jeg?» osv.

Når man får disse spørsmålene fra elever kan man se at elevene sammenligner seg med andre på samme måte som med karakterer, og mange er mest opptatt av hvilket nivå de har prestert på.
For å unngå dette fokuset kan man altså velge å ikke gi elevene noen nivåvurdering, men kun gi en tilbakemelding som fokuserer på mestring og utvikling. Her er et eksempel:

«Målene for dette temaet har vært å ha oversikt over de viktigste hendelsene og fenomenene, bruke ulike faglige begreper i samtale og tekst, og å vurdere årsaker og virkninger.
Du har vist at du har god oversikt over hendelsene fra perioden, noe som gir deg et godt grunnlag for å reflektere. Du har vist at du kan bruke mange ulike faglige begreper i tekst, og at du kan nevne ulike årsaker og virkninger av flere hendelser.

Du har noen utfordringer: Det er vanskelig for deg å bruke faglige begreper i samtale på samme måte som du behersker skriftlig, og du kan se litt enkelt på flere årsaker og virkninger.
For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å flette inn flest mulig faglige begreper i samtale, slik at du får vist at du kjenner betydningen og at du kan bruke dem i samtale med andre. Du bør også jobbe mer med å se etter hva som er de egentlige årsakene bak hva som skjer. Da vil du få økt ferdighetene dine, og denne ferdigheten kan du ta med deg videre til andre områder i skolen og livet.»

En slik tilbakemelding vil gi eleven nyttige tips til videre arbeid i faget og skolen generelt, samtidig som den ikke sier noe om nivået. I ungdomsskolen vil en elev få tilbakemelding om sitt faglige ståsted hvert halvår gjennom halvårsvurderingene.

Vurderingstips 22: La elevene gjøre feil underveis

For å oppnå mest mulig læring hos elevene bør man lage situasjoner for elevene der de kan bruke kunnskapene sine, forsøke å finne løsninger og trene på å oppnå en høyere fagkompetanse. Gjennom at elevene får mulighet til å gjøre feil skaper man rom for egenvurdering og hverandrevurdering, som igjen fører til læring over tid.
Ved at man lager oppgaver med åpne løsninger må elevene jobbe med å bruke/øke kompetansen sin underveis i prosessen.

Et eksempel på åpne oppgaver kan være
«Lag en middag basert på etisk og bærekraftig forbruk, og begrunn valgene du har gjort».
«Lag en hypotese, test den ut i praksis. Dere skal presentere hypotesen, valg og resultater på valgfri måte».
«Lag en modell av et hus som skal være miljøvennlig og energieffektivt. Bruk fagkunnskapene fra naturfag, matematikk og samfunnsfag».

Hvis man tenker vurderingsarbeidet som en prosess mot høyere kompetanse trenger ikke et sluttprodukt (prøveresultat, sløydprodukt osv) være eneste vurderingsgrunnlag. Som lærer kan man vurdere elevens kompetanse ut fra prosessen og hvilket ståsted eleven har nå. Selv om produktet ikke ble som ønskelig, kan eleven likevel ha oppnådd den (del-)kompetansen man ønsker.
Et eksempel på dette kan være at elev ikke har svart på alt på en skriftlig prøve (av ulike grunner), men læreren likevel har sett at eleven innehar kunnskapen eller kompetansen som søkes. Da bør lærerens profesjonelle skjønn overprøve prøvens resultat.

Sluttproduktet er mye mindre viktig enn prosessen underveis og i etterkant. Godt utgangspunkt for egenvurdering

Integrering av underveisvurdering i et undervisningsemne

Her har jeg skissert en plan for hvordan man kan tenke underveisvurdering gjennom et tema som strekker seg over noen uker. Underveisvurderingen foregår gjennom formelle og uformelle vurderingssituasjoner, i tillegg til muntlig veiledning underveis. Noen av vurderingsmetodene kan man gjerne bruke som lekse (f.eks. egenvurdering og sjekkliste)

Tema: Den kalde krigen

Læringsmål:

Jeg kan

  • Vise oversikt over de viktigste historiske hendelsene
  • Fortelle om årsaker og virkninger av ulike hendelser
  • Trekke linjer fra den kalde krigen og frem til i dag
  • Skille mellom de ulike ideologiene og reflektere rundt fordeler og ulemper med dem
  • Presentere en viktig hendelse ved hjelp av ulike kilder og med bruk av forskjellige faguttrykk

Grovplan for timene, med vurderingssituasjoner

Time 1: Oppstart, gjennomgang av plan/mål/vurdering. Hva vet elevene fra før? Repetisjon fra verdenskrigene og ideologiene.
Time 2: Starten på den kalde krigen, delingen av Berlin, jernteppet. Vurdering: Tommelmetoden
Time 3: Koreakrigen, fokus på årsak-virkning.
Vurdering: Utgangsbillett
Time 4: Vietnamkrigen, fokus på årsak-virkning og medias nye rolle.
Time 5: Repetisjons-Kahoot + Tabukort (begrepstrening)
Time 6: Berlinmuren.
Vurdering: Egenvurdering på ITSL (spørsmål om egen innsats, utbytte av undervisningen, tips til forbedring av undervisningen)
Time 7: Cubakrisen, fokus på årsak-virkning og begreper (f.eks blokade, doktrine)
Time 8: Avslutningen av den kalde krigen
Time 9: Avslutningen av den kalde krigen, med fokus på verden i dag (Afghanistan, terror, Russland under Putin.
Vurdering: Sjekkliste
Time 10: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon
Time 11: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon. Muntlig veiledning underveis i filmproduksjonen.

I etterkant: Vurdering: Skriftlig oppsummering av muntlig gruppeprøve og filmpresentasjonLegges ut på læringsplattformen. Elevene får i lekse å lese vurderingene og stille spørsmål hvis noe er uklart. Alternativ: Kort samtale med hver enkelt om tilbakemeldingen.

Vurderer du karakterfri underveisvurdering?

Hvis du som lærer vil unngå å bruke karakterer i underveisvurderingen, kan det være nyttig å ha noen argumenter/tips til rådighet. Her er en liste, delt i to etter målgruppene «foresatte» og «elever»:

Til foresatte:

  • Du vil få bedre oversikt over hva eleven faktisk lærer og må jobbe videre med
  • Formativ vurdering skaper indre motivasjon (indre driv og ønske om å lære), som er den mest hensiktsmessige formen for motivasjon over tid
  • Karakterer gjør at eleven får mindre utbytte av de tilbakemeldingene som gis, og tar bort fokus fra læring
  • Mindre fokus på karakterer senker presset på elever, slik at de lettere kan tørre å gjøre feil når de lærer
  • Elevene bruker mindre tid på å sammenligne seg med andre
  • Svakt presterende elever slipper å grue seg til å få dårlige karakterer
  • Sterkt presterende elever slipper å oppleve et konstant press om å leve opp til forventningene
  • Elevens læring blir like godt dokumentert og vurdert uansett

Til elever:

  • Underveisvurdering handler om å lære mer, og å gi deg tips til hvordan du kan forbedre deg
  • Hvis du lurer på hvordan du ligger an kan du uansett spørre læreren din
  • Det holder å få en karaktervurdering hvert halvår. Hver vurdering forandrer ikke mye på terminkarakteren
  • Det er kompetansen din til slutt som er avgjørende, ikke hvordan du ligger an nå
  • Det viktige er hvordan man skal bli flinkere, ikke hvordan man ligger an
  • Læringsprosessen din blir vurdert like mye som om hvis du hadde fått karakter
  • Du bruker mer tid på å forstå tilbakemeldingene dine når du ikke er fokusert på karakterer