Integrering av underveisvurdering i et undervisningsemne

Her har jeg skissert en plan for hvordan man kan tenke underveisvurdering gjennom et tema som strekker seg over noen uker. Underveisvurderingen foregår gjennom formelle og uformelle vurderingssituasjoner, i tillegg til muntlig veiledning underveis. Noen av vurderingsmetodene kan man gjerne bruke som lekse (f.eks. egenvurdering og sjekkliste)

Tema: Den kalde krigen

Læringsmål:

Jeg kan

  • Vise oversikt over de viktigste historiske hendelsene
  • Fortelle om årsaker og virkninger av ulike hendelser
  • Trekke linjer fra den kalde krigen og frem til i dag
  • Skille mellom de ulike ideologiene og reflektere rundt fordeler og ulemper med dem
  • Presentere en viktig hendelse ved hjelp av ulike kilder og med bruk av forskjellige faguttrykk

Grovplan for timene, med vurderingssituasjoner

Time 1: Oppstart, gjennomgang av plan/mål/vurdering. Hva vet elevene fra før? Repetisjon fra verdenskrigene og ideologiene.
Time 2: Starten på den kalde krigen, delingen av Berlin, jernteppet. Vurdering: Tommelmetoden
Time 3: Koreakrigen, fokus på årsak-virkning.
Vurdering: Utgangsbillett
Time 4: Vietnamkrigen, fokus på årsak-virkning og medias nye rolle.
Time 5: Repetisjons-Kahoot + Tabukort (begrepstrening)
Time 6: Berlinmuren.
Vurdering: Egenvurdering på ITSL (spørsmål om egen innsats, utbytte av undervisningen, tips til forbedring av undervisningen)
Time 7: Cubakrisen, fokus på årsak-virkning og begreper (f.eks blokade, doktrine)
Time 8: Avslutningen av den kalde krigen
Time 9: Avslutningen av den kalde krigen, med fokus på verden i dag (Afghanistan, terror, Russland under Putin.
Vurdering: Sjekkliste
Time 10: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon
Time 11: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon. Muntlig veiledning underveis i filmproduksjonen.

I etterkant: Vurdering: Skriftlig oppsummering av muntlig gruppeprøve og filmpresentasjonLegges ut på læringsplattformen. Elevene får i lekse å lese vurderingene og stille spørsmål hvis noe er uklart. Alternativ: Kort samtale med hver enkelt om tilbakemeldingen.

Reklamer

Vurderingstips 15: La læringsmål og vurdering naturlig henge sammen

Når man skal undervise i et tema bør man sette opp noen læringsmål basert på kompetansemålene i faget (eller fagene). Kompetansemålene er ofte kompliserte og overordnede, og derfor bryter man ofte kompetansemålene ned til læringsmål for en kortere eller lengre periode.

Læringsmålene bør være konkrete, og enkle å forstå for elevene. Gjennom undervisningen bør man stadig vende tilbake til læringsmålene, både for å minne seg selv og elevene på målene og sørge for at undervisningen er rettet mot målene.

Elevene vurderes ut fra læringsmålene. Hvis man ønsker å vurdere elevene gjennom en prøve eller en innleveringsoppgave, kan man lage oppgavene på forhånd og presentere disse for elevene. Dette gjør at elevene blir oppmerksomme på hvordan de skal bli vurdert, og kjenner til oppgavene slik at de følger med på at undervisningen og vurderingen henger sammen.

Når man lager oppgaver til en vurderingssituasjon og disse blir presentert for elevene, bør oppgavene være laget slik at man unngår korte faktaspørsmål. Hvis oppgavene blir for konkrete på fakta som årstall, navn osv., vil elevene gjerne pugge disse og miste fokus fra helheten. Ved å lage oppgaver av typen «begrunn, sammenlign, si din mening om, forklar hvorfor eller hvordan» sørger man for at elevene må tenke mer helhetlig. Det blir også mindre grunn til å kun pugge enkelte fakta, og det blir vanskeligere for elevene å jukse. Man kan også legge til rette for at elevene får bruke hjelpemidler som f.eks. lærebok. Svarene på slike oppgaver vil som oftest ikke finnes direkte i læreboka, samtidig som elevene likevel kan ha nytte av boka som hjelpemiddel – både for å sjekke faktainformasjon og som en trygghet for utrygge elever.
Denne typen oppgaver er også mer hensiktsmessig for å måle kompetanse – som ikke det samme som faktakunnskap.

Et eksempel fra samfunnsfag:

Kompetansemål:

Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning

Skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

Læringsmål:

– Jeg kan fortelle om og reflektere rundt årsaker, viktige hendelser og ettervirkninger av den kalde krigen – Jeg kan fortelle om de forskjellige ideologiene under den kalde krigen – Jeg kan vise oversikt over den kalde krigen med hjelp av et kart og en tidslinje.
Prøvespørsmål:

  • Beskriv de viktigste årsakene til den kalde krigen
  • Begrunn hvilken årsak du mener var den viktigste
  • Lag en tidslinje som viser de viktigste hendelsene under den kalde krigen
  • Fortell om en viktig hendelse fra den kalde krigen, og begrunn hvorfor du har valgt denne.
  • Fortell om de viktigste ettervirkningene av den kalde krigen
  • Sammenlign systemene kapitalisme og kommunisme.

Undervisningsdesign

Dette innlegget handler om «undervisningsdesign», og hvordan vurderingsarbeidet kan integreres i en helhetlig plan.

Undervisningsdesign vil si hvordan man planlegger undervisningen sin. En helhetlig plan inneholder mål, delmål, vurderingsformer, vurderingskriterier, aktiviteter og ressurser, som til sammen gir best mulig forutsetning for læring. Når man snakker om undervisningsdesign ser man for seg at læreren planlegger slik at alt henger sammen. Å jobbe på denne måten tror jeg har store fordeler for vurderingspraksisen.

I planleggingsfasen bør man aller først definere hva man ønsker at elevene skal lære. Deretter bør man sette opp ulike delmål elevene skal nå, og planlegge hvordan de skal nå målene. Man bør også ha en ide tidlig om hvordan man skal undersøke om elevene er på vei mot målet, og om de har nådd målet til slutt. Om elevene når målene kan sjekkes ved hjelp av vurderingskriterier som naturlig hører sammen med vurderingsformen.

Når man har en oversikt over mål, delmål og vurderingsform, kan man planlegge aktiviteter og ressurser som tar elevene mot målet. Man bør ut fra målene velge hvilke ressurser man ønsker å ta i bruk (lærebok, nettsider osv.) og hvordan man ønsker at elevene skal jobbe med ressursene.

Jeg har lagt ut noen undervisningsopplegg (se eget punkt i menyen). Oppleggene er lagd før undervisningen starter. Noen fordeler med dette er at man

  • Har oversikt over målene hele veien
  • Undervisningen blir forpliktende for læreren (man har allerede presentert plan, mål og vurdering som må følges opp)
  • Elevene vet hva som skal foregå, hva som forventes og hvordan vurderingen vil gjennomføres
  • Hvis læreren er syk eller borte av andre grunner, har man allerede en ramme å lage et vikaropplegg ut fra

Henning Fjørtoft har en videoforelesning på nett + et blogginnlegg om undervisningsdesign:

http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/88cef101d6d4425292c20da5c2ea17051d

http://bestpraksis.blogspot.no/2009/05/undervisningsdesign.html

Wikien for faget NORD6110 Norsk 2.0 ved NTNU er også tilgjengelig:

http://nord6110.wikispaces.com/Undervisningsdesign

Trond Eiliv Hauge har et kort innlegg om undervisningsdesign med litteraturliste på sin blogg:

http://trondeiliv.wordpress.com/design-av-undervisning/