Integrering av underveisvurdering i et undervisningsemne

Her har jeg skissert en plan for hvordan man kan tenke underveisvurdering gjennom et tema som strekker seg over noen uker. Underveisvurderingen foregår gjennom formelle og uformelle vurderingssituasjoner, i tillegg til muntlig veiledning underveis. Noen av vurderingsmetodene kan man gjerne bruke som lekse (f.eks. egenvurdering og sjekkliste)

Tema: Den kalde krigen

Læringsmål:

Jeg kan

• Vise oversikt over de viktigste historiske hendelsene
• Fortelle om årsaker og virkninger av ulike hendelser
• Trekke linjer fra den kalde krigen og frem til i dag
• Skille mellom de ulike ideologiene og reflektere rundt fordeler og ulemper med dem
• Presentere en viktig hendelse ved hjelp av ulike kilder og med bruk av forskjellige faguttrykk

Grovplan for timene, med vurderingssituasjoner

Time 1: Oppstart, gjennomgang av plan/mål/vurdering. Hva vet elevene fra før? Repetisjon fra verdenskrigene og ideologiene.
Time 2: Starten på den kalde krigen, delingen av Berlin, jernteppet. Vurdering: Tommelmetoden
Time 3: Koreakrigen, fokus på årsak-virkning.
Vurdering: Utgangsbillett
Time 4: Vietnamkrigen, fokus på årsak-virkning og medias nye rolle.
Time 5: Repetisjons-Kahoot + Tabukort (begrepstrening)
Time 6: Berlinmuren.
Vurdering: Egenvurdering på ITSL (spørsmål om egen innsats, utbytte av undervisningen, tips til forbedring av undervisningen)
Time 7: Cubakrisen, fokus på årsak-virkning og begreper (f.eks blokade, doktrine)
Time 8: Avslutningen av den kalde krigen
Time 9: Avslutningen av den kalde krigen, med fokus på verden i dag (Afghanistan, terror, Russland under Putin.
Vurdering: Sjekkliste
Time 10: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon
Time 11: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon. Muntlig veiledning underveis i filmproduksjonen.

I etterkant: Vurdering: Skriftlig oppsummering av muntlig gruppeprøve og filmpresentasjon.  Legges ut på læringsplattformen. Elevene får i lekse å lese vurderingene og stille spørsmål hvis noe er uklart. Alternativ: Kort samtale med hver enkelt om tilbakemeldingen.

Undervisningspraksis i kroppsøving

Mats Hordvik ved idrettshøgskolen har skrevet på NIH-bloggen gjennom forskning.no om nye tanker om undervisning (og vurdering).

Les innlegget her: http://forskning.no/blogg/nih-bloggen/en-ny-undervisningspraksis-i-kroppsoving

Vurderingstips 15: La læringsmål og vurdering naturlig henge sammen

Når man skal undervise i et tema bør man sette opp noen læringsmål basert på kompetansemålene i faget (eller fagene). Kompetansemålene er ofte kompliserte og overordnede, og derfor bryter man ofte kompetansemålene ned til læringsmål for en kortere eller lengre periode.

Læringsmålene bør være konkrete, og enkle å forstå for elevene. Gjennom undervisningen bør man stadig vende tilbake til læringsmålene, både for å minne seg selv og elevene på målene og sørge for at undervisningen er rettet mot målene.

Elevene vurderes ut fra læringsmålene. Hvis man ønsker å vurdere elevene gjennom en prøve eller en innleveringsoppgave, kan man lage oppgavene på forhånd og presentere disse for elevene. Dette gjør at elevene blir oppmerksomme på hvordan de skal bli vurdert, og kjenner til oppgavene slik at de følger med på at undervisningen og vurderingen henger sammen.

Når man lager oppgaver til en vurderingssituasjon og disse blir presentert for elevene, bør oppgavene være laget slik at man unngår korte faktaspørsmål. Hvis oppgavene blir for konkrete på fakta som årstall, navn osv., vil elevene gjerne pugge disse og miste fokus fra helheten. Ved å lage oppgaver av typen «begrunn, sammenlign, si din mening om, forklar hvorfor eller hvordan» sørger man for at elevene må tenke mer helhetlig. Det blir også mindre grunn til å kun pugge enkelte fakta, og det blir vanskeligere for elevene å jukse. Man kan også legge til rette for at elevene får bruke hjelpemidler som f.eks. lærebok. Svarene på slike oppgaver vil som oftest ikke finnes direkte i læreboka, samtidig som elevene likevel kan ha nytte av boka som hjelpemiddel – både for å sjekke faktainformasjon og som en trygghet for utrygge elever.
Denne typen oppgaver er også mer hensiktsmessig for å måle kompetanse – som ikke det samme som faktakunnskap.

Et eksempel fra samfunnsfag:

Kompetansemål:

Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning

Skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

Læringsmål:

– Jeg kan fortelle om og reflektere rundt årsaker, viktige hendelser og ettervirkninger av den kalde krigen – Jeg kan fortelle om de forskjellige ideologiene under den kalde krigen – Jeg kan vise oversikt over den kalde krigen med hjelp av et kart og en tidslinje.
Prøvespørsmål:

• Beskriv de viktigste årsakene til den kalde krigen
• Begrunn hvilken årsak du mener var den viktigste
• Lag en tidslinje som viser de viktigste hendelsene under den kalde krigen
• Fortell om en viktig hendelse fra den kalde krigen, og begrunn hvorfor du har valgt denne.
• Fortell om de viktigste ettervirkningene av den kalde krigen
• Sammenlign systemene kapitalisme og kommunisme.

Undervisningsdesign

Dette innlegget handler om «undervisningsdesign», og hvordan vurderingsarbeidet kan integreres i en helhetlig plan.

Undervisningsdesign vil si hvordan man planlegger undervisningen sin. En helhetlig plan inneholder mål, delmål, vurderingsformer, vurderingskriterier, aktiviteter og ressurser, som til sammen gir best mulig forutsetning for læring. Når man snakker om undervisningsdesign ser man for seg at læreren planlegger slik at alt henger sammen. Å jobbe på denne måten tror jeg har store fordeler for vurderingspraksisen.

I planleggingsfasen bør man aller først definere hva man ønsker at elevene skal lære. Deretter bør man sette opp ulike delmål elevene skal nå, og planlegge hvordan de skal nå målene. Man bør også ha en ide tidlig om hvordan man skal undersøke om elevene er på vei mot målet, og om de har nådd målet til slutt. Om elevene når målene kan sjekkes ved hjelp av vurderingskriterier som naturlig hører sammen med vurderingsformen.

Når man har en oversikt over mål, delmål og vurderingsform, kan man planlegge aktiviteter og ressurser som tar elevene mot målet. Man bør ut fra målene velge hvilke ressurser man ønsker å ta i bruk (lærebok, nettsider osv.) og hvordan man ønsker at elevene skal jobbe med ressursene.

Jeg har lagt ut noen undervisningsopplegg (se eget punkt i menyen). Oppleggene er lagd før undervisningen starter. Noen fordeler med dette er at man

• Har oversikt over målene hele veien
• Undervisningen blir forpliktende for læreren (man har allerede presentert plan, mål og vurdering som må følges opp)
• Elevene vet hva som skal foregå, hva som forventes og hvordan vurderingen vil gjennomføres
• Hvis læreren er syk eller borte av andre grunner, har man allerede en ramme å lage et vikaropplegg ut fra

Henning Fjørtoft har en videoforelesning på nett + et blogginnlegg om undervisningsdesign:

http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/88cef101d6d4425292c20da5c2ea17051d

http://bestpraksis.blogspot.no/2009/05/undervisningsdesign.html’

Wikien for faget NORD6110 Norsk 2.0 ved NTNU er også tilgjengelig:

http://nord6110.wikispaces.com/Undervisningsdesign

Trond Eiliv Hauge har et kort innlegg om undervisningsdesign med litteraturliste på sin blogg:

http://trondeiliv.wordpress.com/design-av-undervisning/

«Gjennomsiktig» undervisning

Gjennomsiktig undervisning vil jeg beskrive som undervisning (og vurdering) som er åpent tilgjengelig fra starten av et tema.

At undervisningen og vurderingen er gjennomsiktig, vil si at hva elevene skal lære og hvordan elevenes kompetanse skal vurderes er klart på forhånd, og kan presenteres for elevene ved starten av et tema. Dette medfører en viss planleggingsjobb i forkant, samtidig som rammeverket kan lette planleggingen underveis.

For at elevene skal vite hvordan de blir vurdert, kan eventuelle prøvespørsmål, innleveringsoppgaver eller presentasjonsformer presenteres i oppstarten av et tema, sammen med en oversikt over hvordan læreren vil vurdere elevenes kompetanse.

 

Fordeler

En klar fordel med å ha en gjennomsiktig plan, er at det er forutsigbart for elevene. De vet hva de skal lære, hvordan de skal lære, hvorfor de skal lære dette, og hvordan de blir vurdert.  I tillegg vet de hva som forventes av dem.

En annen fordel er at undervisningen blir mer forpliktende for læreren. Når man først har presentert hvordan man ønsker å gjennomføre et opplegg, vil man lettere holde seg til planen og sørge for at man er på riktig vei mot målet.

Når man har presentert læringsmål og eventuelle prøvespørsmål eller oppgavetekster på forhånd sammen med vurderingskriterier/kjennetegn på kompetanse, vil læreren ofte i større grad undervise mot målene. Dette kan være positivt fordi man som lærer lettere kan «holde kursen» mot målet.

Ulemper

Hvis man i for stor grad har «låst» opplegget før man starter, kan man miste fleksibiliteten som ofte behøves. Kanskje elevene har mer eller mindre kunnskap enn man forutsetter, og da må opplegget justeres underveis.

Hvis man lager oppgaver/prøvespørsmål som er for detalj- eller faktafokuserte, kan man risikere at elevene kun fokuserer på det de vet skal testes, og dermed ikke lærer andre viktige deler av opplegget (jfr. debatten om nasjonale prøver og «teaching the test»)

Praktiske tips

Hvis man har tilgang til en læringsplattform med mulighet for kalender/planleggingsverktøy. IT’s Learning har verktøyet Planlegger, der man kan legge inn en langtidsplan for opplegget, med ressurser og aktiviteter for elevene. Planleggeren er også synlig for foresatte, og foresatte vil dermed få bedre muligheter til å følge med på hva som foregår på skolen.

Eksempler på ulike opplegg jeg har laget finnes på bloggen under «undervisningsopplegg»

Vurderingstips 11: Muntlig gruppeprøve

Når man skal vurdere elever og gi tilbakemeldinger, bør man ha fokus på hva eleven mestrer. Muntlige gruppeprøver kan være en måte å vurdere elever på, der de får vist kompetansen sin.

Gjennomføring

Elevene deles inn i grupper på 4-5. Elevene og lærer sitter sammen i en gruppe slik at man kan få til en naturlig samtale.
Lærer stiller spørsmål ut fra spørsmålslisten, og velger blant elevene som ønsker å svare.
En muntlig gruppeprøve bør ha et tidsspenn på minst 20 minutter, slik at elevene rekker å vise frem kompetansen sin.

I etterkant gir lærer en skriftlig og muntlig tilbakemelding til elevene på kompetanse og «vekstpunkter».

Elever som ikke deltar i gruppesamtalen kan jobbe med en innleveringsoppgave eller andre områder i faget slik at man får jobbet videre med faget. Hvis man velger å bruke innleveringsoppgaver kan man få et bredere vurderingsgrunnlag.

Refleksjoner

En muntlig gruppeprøve kan gjennomføres med en åpen eller en «hemmelig» spørsmålsliste. Man kan stille spørsmål til elevene, og de elevene som ønsker å svare kan ta ordet. Deretter kan andre få muligheten til å utdype svarene, eller lærer kan stille logiske oppfølgingsspørsmål. Ofte kan elever sitte med noe kunnskap, og ha lettere for å presentere denne når den bygger på andres innlegg.

Gjennom å variere mellom faktaspørsmål og refleksjonsoppgaver kan man nå ulike elever, og få en naturlig tilpasning til elevenes nivå. Lærer kan også velge å stille spørsmål eller oppfølgingsspørsmål til elever man vil ha med i samtalen, eller som man har inntrykk av at har mulighet til å svare.

Min erfaring er at man gjennom en muntlig gruppeprøve får god oversikt over elevenes kompetanse i et tema. Noen lærere vil kanskje ønske å bruke et vurderingsskjema for å notere underveis for å ha oversikt over elevenes prestasjoner.
Elever uttrykker ofte at de bedre får vist frem hva de kan på denne måten – gjerne i motsetning til en prøve der man må svare på bestemte spørsmål. I en tradisjonell prøvesituasjon kan elever sitte med mye kunnskap som ikke blir testet på akkurat denne prøven, samtidig som de kan ha mangelfull kunnskap på enkeltområder som man blir spurt om på en prøve.

Eksempler på spørsmål

Man bør variere mellom faktaspørsmål og refleksjonsspørsmål. For å nå alle elevene bør også sammenligning, eksempler og argumenter på ulike nivåer høre med.

Faktaspørsmål kan være relativt enkle og kan kreve et kort svar:
– Nevn en årsak til 2.verdenskrig.
– Hva er den seksuelle lavalder?
– Nevn et argument for økt drivstoffavgift.

De kan også kreve lengre svar og at eleven må velge ut noe informasjon:
– Fortell hvordan lovverket har forandret seg.
– Nevn tre eksempler på lover.
– Hva er forskjellen på kommunisme og kapitalisme?

Refleksjonsspørsmål kan være enkle:
– Hva synes du om den seksuelle lavalder?
– Kan mobiltelefon betegnes som en revolusjon?

Refleksjonsspørsmål kan også være mer avanserte:
– Hvilken årsak til 1.verdenskrig mener du er den viktigste?
– Sammenlign kommunismens og kapitalismens utfordringer
– Har velferdssstaten blitt for stor?

En grei avslutning på en muntlig gruppeprøve kan være å la alle elevene velge noe de vil fortelle selv. Da kan de få vist fram kompetanse de har, som de ikke har fått mulighet til å vise under samtalen.

Vurderingstips 10: Kombiner muntlig og skriftlig tilbakemelding

Hvilken type tilbakemelding er mest effektiv?

Ofte er det usikkert om elever leser eller tar til seg skriftlige tilbakemeldinger. De skriftlige tilbakemeldingene kan være for kompliserte for eleven å forstå, det kan være vanskeligere å få frem budskapet skriftlig, og det kan være en bøyg for eleven å finne tilbakemeldingen.

Samtidig er det viktig både at eleven forstår tilbakemeldingen, og at underveisvurderingen kan dokumenteres.

En kombinasjon av muntlig og skriftlig kan kanskje være mest effektiv?

Eksempel 1:
Hvis elevene har hatt en muntlig presentasjon, kan de få en muntlig tilbakemelding med en gang (gjerne fra medelever), og læreren kan dokumentere tilbakemeldingen på læringsplattformen i etterkant. Denne kan så tas frem igjen ved neste emne eller fremføring, slik at eleven kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingen i senere arbeider.

Eksempel 2:
Hvis elevene har hatt en prøve eller fremføring, kan læreren gi skriftlige tilbakemeldinger. Samtidig kan man organisere seg slik at etter at arbeidet er vurdert, gis elevene tid til å jobbe med egenvurdering, videre jobbing med innleveringen/prøven eller med en skriveoppgave som skal leveres inn. Samtidig kan læreren gå rundt til alle elever og gi dem en muntlig tilbakemelding, eventuelt få bekreftet at de har forstått den skriftlige tilbakemeldingen.

Hvis man velger denne løsningen kan man også få en ekstra mulighet til å vurdere elevene. Har man hatt en prøve eller fremføring, vil man kunne gi elevene muligheten til å levere en innleveringsoppgave også slik at alle får en god mulighet til å vise kompetansen sin. Slik kan man sørge for å få bredere vurderingsgrunnlag.

Vurderingstips 9: La elevene vurdere seg selv og hverandre

En måte å vurdere mer effektivt på er å få elevene til å gjøre deler av vurderingen selv. De kan vurdere hverandres arbeid etter gitte kriterier, de kan vurdere egne oppgaver med støtte fra en modelltekst eller løsningsforslag (f.eks. gitte formler som trengs for oppgaven)

Eksempel:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv

Vurderingstips 6: Bruke felles tankeskriving

For å kunne justere undervisningen til elevenes behov kan det være lurt å starte et tema med felles tankeskriving. Dette kan skje gjennom at hver elev får tenkeskrive og eventuelt dele i fellesskap. Man kan også lage et felles tankekart på tavla eller elektronisk.
Å tenkeskrive eller lage felles tankekart er en god metode for å aktivere elevenes forkunnskaper, samtidig som læreren får oversikt over hva elevene kan fra før slik at man kan justere undervisningen til elevenes behov.

Man kan også bruke tenkeskriving eller tankekart som en veiviser underveis – be elevene lage et tankekart om emnet som leveres inn. En rask måte å få oversikt over elevenes kunnskap.

På nettsiden http://www.padlet.com kan man enkelt lage sin egen tavle der alle kan skrive inn hva man vet, hva man vil lære, legge ut linker osv. Denne kan man også integrere som web 2.0-innhold på It’s Learning.

Skrivesenteret har laget en sak om tankekart: Her

# tenkeskrive – å skrive ned alt man tenker om emnet. Bruk en avgrenset tid, og skriv kontinuerlig. Noter alt man kommer på om emnet, og gjerne andre tanker i tillegg.

Plan for – og eksempel på vurdering

Dette dokumentet viser et eksempel på hvordan man kan koble sammen kompetansemål, læringsmål, kjennetegn på kompetanse og vurdering av en elev.

Har forsøkt å vurdere elevens innlevering etter læringsmålene med basis i «kjennetegn på kompetanse», og lagt ved vurderingen til eleven. Elevens svartekst er ikke inkludert, da denne ikke er nødvendig for å forstå eksempelet.

Håper dette kan være til nytte i vurderingsarbeidet 🙂

Plan for og eksempel på vurdering