Eksamen i grunnskolen – hvor viktig er det egentlig?

Opplæringen i grunnskolen avsluttes med muntlig og skriftlig eksamen. Elevene trekker eksamensfag, og får en enkelt karakter som teller tilsvarende som fagkarakteren. Hvor viktig er denne eksamenen for elevene?

Jeg mener man bør ha lite fokus på viktigheten av eksamen ovenfor elevene, både som motivasjon og «trussel». Her er noen argumenter:

Elevene går ikke på skolen for å ta eksamen, men for å lære. Overdrevent fokus på eksamen underveis i undervisningen kan både føre til prestasjonsangst, «teaching the test»-problematikk og skape en ytre motivasjon som går på bekostning av den indre motivasjonen. Som lærer ønsker man ikke at elevene skal lære noe «fordi det kommer på eksamen», men fordi akkurat dette er viktig å lære og en del av en utdannelse. Hvis begrunnelsen for å lære noe er at man kun har bruk for det til eksamen bør man se på hva som egentlig er målsetningen for skolen.

Eksamen teller relativt lite
Elevene har 12 karakterer i tillegg til eksamenskarakterene. Det vil si at begge eksamenene til sammen teller 15 % av totalen. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å ha fokus på å øke læringen i flere fag, ofte gjennom å jobbe med basisferdighetene. Dette vil kunne gi økt læring i flere fag.

Eksamenskarakteren endrer lite
For de aller fleste elever samsvarer eksamenskarakterene relativt godt med fagkarakterene. Dette medfører at eksamen vil ha enda mindre påvirkning på elevens karaktersnitt. Hvis man tenker seg at en elev har et snitt på 4, og på begge eksamener får 3, vil snittet bli 3,85. I praksis vil derfor karaktersnittet påvirkes lite av eksamen for de aller fleste. Over 85 % av elevene får også plass på førsteønsket sitt, som indikerer at for de aller fleste elever er eksamensresulatatene lite viktige for å få plass på ønsket studieprogram.

Avsluttende tanker
Jeg tenker at eksamensresultatene vil bli så gode som de kan bli for den enkelte, hvis man har fokus på læring fremfor prestasjon gjennom undervisningen i fagene. Ved å jobbe med ulike ferdigheter og elevenes kompetanse vil eksamensresultatet bli en logisk konsekvens av dette. Som lærer bør man ha fokus på dette, og at eksamen i seg selv ikke er stort og vanskelig for elevene.

Vurderer du karakterfri underveisvurdering?

Hvis du som lærer vil unngå å bruke karakterer i underveisvurderingen, kan det være nyttig å ha noen argumenter/tips til rådighet. Her er en liste, delt i to etter målgruppene «foresatte» og «elever»:

Til foresatte:

• Du vil få bedre oversikt over hva eleven faktisk lærer og må jobbe videre med
• Formativ vurdering skaper indre motivasjon (indre driv og ønske om å lære), som er den mest hensiktsmessige formen for motivasjon over tid
• Karakterer gjør at eleven får mindre utbytte av de tilbakemeldingene som gis, og tar bort fokus fra læring
• Mindre fokus på karakterer senker presset på elever, slik at de lettere kan tørre å gjøre feil når de lærer
• Elevene bruker mindre tid på å sammenligne seg med andre
• Svakt presterende elever slipper å grue seg til å få dårlige karakterer
• Sterkt presterende elever slipper å oppleve et konstant press om å leve opp til forventningene
• Elevens læring blir like godt dokumentert og vurdert uansett

Til elever:

• Underveisvurdering handler om å lære mer, og å gi deg tips til hvordan du kan forbedre deg
• Hvis du lurer på hvordan du ligger an kan du uansett spørre læreren din
• Det holder å få en karaktervurdering hvert halvår. Hver vurdering forandrer ikke mye på terminkarakteren
• Det er kompetansen din til slutt som er avgjørende, ikke hvordan du ligger an nå
• Det viktige er hvordan man skal bli flinkere, ikke hvordan man ligger an
• Læringsprosessen din blir vurdert like mye som om hvis du hadde fått karakter
• Du bruker mer tid på å forstå tilbakemeldingene dine når du ikke er fokusert på karakterer

Formell og uformell vurdering

Som lærer mener jeg at man vurderer elevene sine hele tiden. Ikke bare gjennom de formelle vurderingssituasjonene, men gjennom samtale, observasjon og veiledning. Ofte vil man kunne få et minst like godt innblikk i elevers mestring og utfordringer gjennom dette som spesifikke vurderingssituasjoner som prøver, innleveringer osv. Gjennom kommunikasjon og observasjon på ulike måter vil læreren hele tiden vurdere elevens ståsted og kompetanse, for å kunne tilpasse undervisningen.

Som vurderingsforskriften påpeker er det ikke forskriftsmessig å summere opp elevens formelle vurderingsituasjoner (ofte karakterer) og gi eleven en snittkarakter på bakgrunn av dette. Elevens kompetanse på det aktuelle tidspunktet er det som skal vurderes, noe som kan være en utfordring for læreren.

De formelle vurderingssituasjonene oppleves ofte som å ha større «verdi» enn mer uformelle vurderingssituasjoner. Men man kan si at de formelle vurderingssituasjonene i seg selv ikke er nok for å vurdere en elevs kompetanse i et fag,
Resultater på prøver, innleveringer og fremføringer blir ofte lagt mer vekt på enn andre inntrykk læreren har av elevens kompetanse. Dette kan være uheldig, fordi det er slett ikke sikkert at alle elever får vist sin kompetanse gjennom disse metodene. Ulike elever har ulike styrker/svakheter, som kan påvirke hva eleven får vist. Samtidig kan noen elever ha problemer med å mestre formelle situasjoner (stress, frykt for å mislykkes, prestasjonspress), som også kan påvirke elevens prestasjon.

Mitt inntrykk er at man som lærer vil få et veldig godt inntrykk av en elevs kompetanse gjennom å arbeide med denne eleven over noe tid. De formelle vurderingssituasjonene vil i så fall bare bekrefte lærerens inntrykk av elevens kompetanse, eller de kan vise i hvilke situasjoner eleven har styrker og svakheter. Kombinert med elevens egenvurdering vil man kunne ha et godt grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i fagene uten mange formelle vurderingssituasjoner. Dette bekreftes også gjennom Udirs nye blogg http://udirbeta.udir.no/viss-en-elev-er-borte-fra-alle-timer-men-tilstede-pa-alle-vurderinger/

Jeg mener at lærerens profesjonelle skjønn, kombinert med en gjennomsiktig vurderingspraksis vil kunne gi et godt grunnlag for å vurdere elevers kompetanse. Det vil være en fordel å dokumentere underveisvurderingen både for elever og lærere, samtidig som en stor del av vurderingsarbeidet har en uformell form.

Dette kan imidlertid føre til usikkerhet rundt elevers klagerett på standpunktkarakterer i fag, som tradisjonelt har krevd dokumentasjon både på at underveisvurdering er gitt og hvilken vurdering som er gitt. Har kan det bli en interessant debatt. Slik jeg tolker Udir trenger det ikke å være et klart skille mellom undervisning og underveisvurdering, samtidig som dette kan gi utfordringer med dokumentasjon.

Lenker:

Camilla Hagevold har også skrevet om testkultur på sin blogg
https://skolevegen.wordpress.com/2014/02/13/en-naturlig-motvekt-til-testkulturen/

Kunnskap eller kompetanse?

Hva er kunnskap og kompetanse?

Når man skal vurdere elevenes kompetanse, bør man ha klart for seg hva kompetanse egentlig betyr.
Kompetanse er i læreplanen definert som «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer». Psykologen Bloom har definert kunnskap som «å kunne gjengi innlært stoff». Ut fra disse to definisjonene kan man ikke sette likhetstegn mellom faktakunnskap og kompetanse.
Kompetanse er noe mer, og man kan si at det handler om hvordan man evner å bruke kunnskapen til å mestre noe.

Som lærer bør man derfor tenke igjennom hva kompetansemålene innebærer, og også hvordan man skal måle hvilken kompetanse elevene har oppnådd. Hvilke oppgaver bør man gi og hvilke spørsmål bør man stille for å undersøke elevenes kompetanse?

Blooms taksonomi er en måte å klassifisere kompetanse på. Gjennom å bruke begreper med høyere taksonomisk verdi vil man i større grad kunne måle kompetanse, mens hvis man bruker begreper med lavere verdi vil man i større grad måle kunnskap.

Eksempler på begreper som er hensiktsmessige å bruke for å undersøke kompetanse kan være

• Gi eksempler på
• Forklar
• Sammenlign
• Gi argumenter for/imot
• Fortell om ulike årsaker
• Vurder hvilken av disse som har hatt størst betydning
• Hvordan tolker du

Når jeg vurderer elevenes kompetanse foretrekker jeg å ha åpne vurderinger. Det vil si at prøvespørsmål eller oppgaver er tilgjengelig på forhånd for elevene, slik at de kan vite hva de blir spurt om og kan forberede seg på dette. Det medfører at spørsmålene eller oppgavene også må ha en høy taksonomisk verdi, slik at man ikke kun måler «her og nå-kunnskap».

Her er et praksiseksempel fra temaet «Velferdsstaten» på 10.trinn. Spørsmålene ble gitt som en ITSL-prøve.

1. Fortell om tre viktige hendelser i utviklingen av velferdsstaten. Begrunn hvorfor disse hendelsene har vært viktige.
2. Begrunn meningen din om karensdag for å minske sykefraværet. Nevn ulike argumenter for og imot karensdag.
3. Beskriv viktige trekk ved velferdsstaten i dag. Gi eksempler på ulike ordninger vi har i dag.
4. Fortell hvilke utfordringer velferdsstaten står ovenfor i dag. Tips: Økonomi, arbeidsliv, befolkning.

Edit – Dette betyr ikke at man aldri skal spørre etter faktainformasjon. Mange ganger kan faktakunnskap være helt relevant å sjekke hos elevene.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Blooms_taksonomi

http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Underveis-og-sluttvurdering/

Høgskolen i Lillehammer har utviklet MOOC om skolebasert kompetanseutvikling i vurdering

MOOC’en (massive open online course) er gratis, og et tilbud til skoler som vil øke vurderingskompetansen sin. Den består av ulike videoforelesninger, refleksjonsoppgaver og diskusjoner med kobling til både teori og praksis.

Kurset går over ett år, og både ledere og lærere deltar.

Jeg har vært med i piloteringen og anbefaler gjerne å delta!

Mer informasjon: http://www.hil.no/oppdrag_og_samarbeid/nyheter/nyheter_2014/utvikler_mooc_om_skolebasert_kompetanseutvikling_i_vurdering

http://hil.no/skolesider/skolevfl

PS – dette er 50.post på bloggen. Et lite jubileum 🙂

Vurderingstips 19: La elevene jobbe mer med vurderingen enn læreren

Lærere bruker ofte mye tid på å vurdere elevenes arbeider. Noen ganger synes det som om læreren gjør en stor jobb, men arbeidet er i stor grad ferdig for eleven. Elevene bruker derfor ikke mye tid på vurderingen både fordi den fungerer som en oppsummering, og man skal heller ikke jobbe videre med dette arbeidet. Dette kan føre til at elevene merker seg resultatet, men har mindre fokus på forbedringsområder og hva de mestrer.

Et tips til vurderingsarbeidet er å tenke igjennnom hvordan elevene skal jobbe med vurderingen. For at den skal være nyttig for elevene, må de kunne forstå den og bruke den til noe.

Noen praksiseksempler:

– Hvis man vurderer en fagtekst, sett kun et symbol der du mener eleven har gjort noe bra, og et symbol der eleven kan forbedre arbeidet. Lever tilbake til elevene, som selv jobber med teksten og stedene som er markert. Elevene kan jobbe med å finne ut hva som er bra og hva som kan forbedres, og forklare dette samtidig som de jobber med teksten. Deretter kan elevene levere inn igjen for en ny vurdering.

– Hvis man vurderer en fagtekst eller presentasjon, kan man kun gi eleven to positive tilbakemeldinger og et forbedringsområde. Få fokusområder, men eleven må jobbe videre før ny innlevering eller presentasjon.
Å begrense tilbakemeldingen til enkelte området gir ofte større effekt.

– Hvis elevene har hatt en prøve, innlevering eller presentasjon og mange elever gjør de samme feilene eller misforstår, kan man gå igjennom dette i fellesskap før elevene får mer tid til å justere arbeidet sitt. Da trenger ikke læreren å gi alle elevene unike tilbakemeldinger, men klassen som helhet kan få tilbakemelding. Man kan vise frem vanlige feil, eller gode modelltekster i fellesskap. Enkeltelever kan likevel få egne tilbakemeldinger der det er behov.

Et tips til vurderingsarbeidet kan oppsummeres med to viktige prinsipper for vurderingsarbeid, presentert av Dylan William:

The only thing that matters is what students do with it.

Feedback should be more work for the student than it is for the teacher.

Hvis man skal følge disse prinsippene, bør man tenke igjennom disse punktene når man lager en vurderingssituasjon:

– Når skal elevene få vurderingen?
– Skal elevene få flere vurderinger?
– Hvordan skal de jobbe med vurderingen de får?
– Hvordan påvirker denne vurderingen elevenes videre arbeid?
– Hvordan skal man sikre seg at elevene får og forstår vurderingen, og at de får mulighet til å bruke den konstruktivt?

Kilder:

Is the Feedback You’re Giving Students Helping or Hindering?

https://chrishildrew.wordpress.com/2014/01/16/closing-the-gap-marking-twilight-cpd/

Kronikk om vurderingspraksis

Anbefaler Bjørn Helge Græsli og Camilla G Hagevolds kronikk på http://www.nrk.no/ytring, med gode refleksjoner rundt vurderingspraksis og karakterer.

http://www.nrk.no/ytring/hva-skal-vi-med-karakterer_-1.12228504

Interessante erfaringer rundt karakterer i skolen

Denne danske artikkelen fra avisen Information har sett på karakterfrie skoler i Danmark, og intervjuet lærere ved skolene. Interessant lesning med mye gjenkjennbart fra norsk skole:

http://www.information.dk/522456#kommentarer

Status for bloggen

Da har bloggen fått sine første tusen besøkende, og to tusen klikk. Holder seg overraskende stabilt med to klikk pr besøkende – som det har gjort siden bloggen ble opprettet 1.desember.
Takk til alle som har vært innom 🙂

Et godt tips i tillegg til å følge blogger er å følge personer og diskusjoner på Twitter. Jeg twitrer som @kjellpell1.

Noen andre aktive twitrere:

Camilla Hagevold – @chagevold
Bjørn Helge Græsli – @bjornhg
Åge Hvitstein – @AHvitstein
Martin Johannesen @larerbloggen

Vurderingstips 17: Muntlig egenvurdering

Ofte synes jeg at muntlig egenvurdering/samtale med eleven gir større effekt enn skriftlige egenvurderinger. Man kan utfordre eleven mer, og følge opp elevens svar. Fordelen med skriftlige egenvurderinger er at det tar kort tid og tar ikke bort tid fra undervisningen, men utbyttet kan noen ganger bli lavt (elever kan velge å ikke svare, svare ufullstendig, man får ikke stilt oppfølgingsspørsmål osv)

En måte å skaffe seg tid til å gjennomføre egenvurderingssamtaler med elevene er å organisere undervisningen med skrivetimer eller andre selvgående aktiviteter (se vurderingstips 10).

Et eksempel fra kroppsøving:
Styrkesirkel, med en pausestasjon der eleven(e) får en kort samtale med læreren.
Som oftest starter jeg med å repetere kort hva som er hovedmålene for faget – i kroppsøving innsats, aktivitet, øve for å øke ferdighetsnivået, fair play og utfordre seg selv. Spørsmål jeg vanligvis stiller elever til egenvurdering er

– Hvilket av hovedmålene synes du at behersker best?
– Hvilket av hovedmålene bør du jobbe mest med og ha fokus på fremover?
– Hva kan du gjøre for å komme nærmere dette hovedmålet?
– Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for deg å nå målene?

Gjennom egenvurderingen opplever jeg at elevene for bedre forståelse for målene for faget, hva de behersker og hva de bør jobbe med. Dette er også nyttig for å forstå hvordan man ligger an i faget.