Formell og uformell vurdering

Som lærer mener jeg at man vurderer elevene sine hele tiden. Ikke bare gjennom de formelle vurderingssituasjonene, men gjennom samtale, observasjon og veiledning. Ofte vil man kunne få et minst like godt innblikk i elevers mestring og utfordringer gjennom dette som spesifikke vurderingssituasjoner som prøver, innleveringer osv. Gjennom kommunikasjon og observasjon på ulike måter vil læreren hele tiden vurdere elevens ståsted og kompetanse, for å kunne tilpasse undervisningen.

Som vurderingsforskriften påpeker er det ikke forskriftsmessig å summere opp elevens formelle vurderingsituasjoner (ofte karakterer) og gi eleven en snittkarakter på bakgrunn av dette. Elevens kompetanse på det aktuelle tidspunktet er det som skal vurderes, noe som kan være en utfordring for læreren.

De formelle vurderingssituasjonene oppleves ofte som å ha større «verdi» enn mer uformelle vurderingssituasjoner. Men man kan si at de formelle vurderingssituasjonene i seg selv ikke er nok for å vurdere en elevs kompetanse i et fag,
Resultater på prøver, innleveringer og fremføringer blir ofte lagt mer vekt på enn andre inntrykk læreren har av elevens kompetanse. Dette kan være uheldig, fordi det er slett ikke sikkert at alle elever får vist sin kompetanse gjennom disse metodene. Ulike elever har ulike styrker/svakheter, som kan påvirke hva eleven får vist. Samtidig kan noen elever ha problemer med å mestre formelle situasjoner (stress, frykt for å mislykkes, prestasjonspress), som også kan påvirke elevens prestasjon.

Mitt inntrykk er at man som lærer vil få et veldig godt inntrykk av en elevs kompetanse gjennom å arbeide med denne eleven over noe tid. De formelle vurderingssituasjonene vil i så fall bare bekrefte lærerens inntrykk av elevens kompetanse, eller de kan vise i hvilke situasjoner eleven har styrker og svakheter. Kombinert med elevens egenvurdering vil man kunne ha et godt grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i fagene uten mange formelle vurderingssituasjoner. Dette bekreftes også gjennom Udirs nye blogg http://udirbeta.udir.no/viss-en-elev-er-borte-fra-alle-timer-men-tilstede-pa-alle-vurderinger/

Jeg mener at lærerens profesjonelle skjønn, kombinert med en gjennomsiktig vurderingspraksis vil kunne gi et godt grunnlag for å vurdere elevers kompetanse. Det vil være en fordel å dokumentere underveisvurderingen både for elever og lærere, samtidig som en stor del av vurderingsarbeidet har en uformell form.

Dette kan imidlertid føre til usikkerhet rundt elevers klagerett på standpunktkarakterer i fag, som tradisjonelt har krevd dokumentasjon både på at underveisvurdering er gitt og hvilken vurdering som er gitt. Har kan det bli en interessant debatt. Slik jeg tolker Udir trenger det ikke å være et klart skille mellom undervisning og underveisvurdering, samtidig som dette kan gi utfordringer med dokumentasjon.

Lenker:

Camilla Hagevold har også skrevet om testkultur på sin blogg
https://skolevegen.wordpress.com/2014/02/13/en-naturlig-motvekt-til-testkulturen/

Reklamer

Hvordan vurdere effektivt?

Med effektiv vurdering mener jeg vurdering som er nyttig for eleven og som innebærer et fornuftig forhold mellom brukt tid og effekt for læreren.

Mange lærere bruker mye tid, for mye vil kanskje noen si, på å vurdere elevene – muntlig og skriftlig. Spesielt når elevene får skriftlige tilbakemeldinger har mange opplevd at elevene sjekker resultater, og kaster vurderingen (gjerne uten å lese den). Kjedelig for læreren som har brukt timevis på å vurdere elevene og uheldig for elevene som ikke nyttiggjør seg av tilbakemeldingene de får. Da kan man si at vurderingen ikke har oppfylt sin misjon.

Mer om karakterer og effekt av dette i underveisvurderingen skriver jeg om i et annet blogginnlegg.

Målet med vurderingen: Vurderingene elevene får skal fungere som en analyse av hvor man er nå, og hvordan man kan komme videre (øke kompetansen). Samtidig skal den fungere som en dokumentasjon ovenfor lærer, elev og foresatte. En vurdering trenger ikke å rangere eleven (gi karakter), men må gi eleven tydelige «vekstpunkter» slik at eleven kan øke sin kompetanse i faget.

Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for eleven?

For at vurderingen skal være effektiv for eleven, bør noen punkter være oppfylt:

  • Vurderingen bør komme så raskt som mulig (slik at eleven opplever den relevant for det videre arbeidet og får se nytten av arbeidet som er gjort)
  • Eleven må oppleve mestring (vurderingen har fokus på hva eleven har fått til, og hvordan man kan bygge videre på dette)
  • Eleven må forstå vurderingen (språket må tilpasses leseren mottageren og mengden tilbakemelding må tilpasses)
  • Eleven må kunne nyttiggjøre seg vurderingen (vurderingen må peke fremover, og gi konkrete tips til videre arbeid for økt kompetanse. Et tips er å gjøre tilbakemeldingen generell nok til at eleven kan bruke den på andre emner og fag)

Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for læreren?

  • Bestem hva du vil vurdere (sjekk vurderingskriteriene)
  • Gi kun tilbakemelding på vurderingskriteriene (ha fokus på få elementer)
  • Gi generelle tilbakemeldinger, der eleven selv finner forbedringspunkter (f.eks. kan eleven få en tilbakemelding på bruk av og/å i en tekst, få utdelt et regelark og selv gjennomgå teksten)

Leif Harboe har skrevet på sin blogg om effektiv vurdering for læreren:

http://leifh.blogspot.no/2009/05/rette-effektivt.html

Her er noen praksiseksempler:

Eksempel 1:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten/oppgaven kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel 2:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel 3:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv

Tips til karakterfri underveisvurdering

Ut fra egne erfaringer har jeg noen tips til andre som vil endre sin vurderingspraksis:

– Begrunne metodevalget overfor elevene

Elevene forventer å få karaktervurdering, som er en innarbeidet praksis i ungdomsskolen. Mange har også sett frem til karakterer, og mange har en ytre motivasjon. Å informere elevene om opplegget og grunnlaget for dette gir elevene større forståelse til gjennomføringen. Elevene bør få informasjon så tidlig som mulig om opplegget. Elevene bør også få informasjon om at de får karakter hvert halvår, og at denne karakteren vil kunne gi et mer realistisk bilde av elevens kompetanse enn en enkelt prøve e.l.

– Sikre at elevene kjenner til eget nivå

Elevene har formelt sett kun krav på karaktervurdering hvert halvår, men det er viktig at elevene får forståelse for hvilket nivå de ligger på, slik at ikke terminkarakteren kommer som en overraskelse.

– Tydelige og grundige tilbakemeldinger – muntlig og skriftlig

Gjennom gode tilbakemeldinger sikrer man at elevene vet hva de mestrer, og hva de må jobbe videre med for å øke kompetansen sin i faget. Gjennom å både gi muntlige og skriftlige tilbakemeldinger sikrer man at elevene får oversikt over dette. Større fokus på dette er jo nettopp et av hovedmålene med karakterfri underveisvurdering.

– Få foresatte med på laget

På samme måte som med elevene vil det være en fordel å informere de foresatte tidlig, slik at de har nødvendig informasjon om og forståelse for karakterfri underveisvurdering.
Det kan også være lurt å være åpen for at foresatte kan ta kontakt hvis de har spørsmål til opplegget.

– Ha støtte fra skolens ledelse

Å ha støtte fra ledelsen er en trygghet for læreren i sine pedagogiske valg. Det er også en fordel at ledelsen ved skolen er informert, slik at de er forberedt hvis foresatte og elever har spørsmål. For meg har det vært godt å ha støtte for å gjøre pedagogiske grep i vurderingsarbeidet.

Eksempel 1 på vurdering med fremovermelding

Her er et eksempel på en vurdering av en samfunnsfagspresentasjon. Tema for presentasjonen var «den kalde krigen», og elevene kunne velge mellom ulike oppgaver for å vise sammenhengen mellom årsaker-virkninger-hendelser.

Denne oppgaven ble vurdert til at eleven viser høy måloppnåelse i forhold til disse læringsmålene:

Læringsmål:
– Jeg kan fortelle om og reflektere rundt årsaker, viktige hendelser og ettervirkninger av den kalde krigen
– Jeg kan fortelle om hovedtrekk ved den kalde krigen med hjelp av selvvalgte hjelpmidler.

Min skriftlige vurdering til eleven:

Du valgte å presentere en tidslinje for den kalde krigen. Presentasjonen din viser at du kan fortelle om de viktigste hendelsene, og nevne hvilke konsekvenser disse hendelsene hadde. Du har også vist at du kan bruke ulike faguttrykk i presentasjonen, og at du kan forklare hva disse betyr. Da viser du at du har forståelse for innholdet i begrepene.

For å øke kompetansen din i faget kan du jobbe med å bruke og forklare enda flere faguttrykk. Et eksempel fra denne oppgaven er «muslimsk fundamentalisme». Du må også sørge for at du selv forstår innholdet i uttrykk du bruker.

Du bør også jobbe med å fortelle hvorfor du har valgt ulike hendelser, hvorfor disse har stor betydning. Da får du vist at du kan begrunne utvalget ditt, og at du evner å trekke ut det viktigste.

Eleven fikk også en tilbakemelding fra tilhørerne, med positive kommentarer og tips til videre arbeid.

Vurderingstips 9: La elevene vurdere seg selv og hverandre

En måte å vurdere mer effektivt på er å få elevene til å gjøre deler av vurderingen selv. De kan vurdere hverandres arbeid etter gitte kriterier, de kan vurdere egne oppgaver med støtte fra en modelltekst eller løsningsforslag (f.eks. gitte formler som trengs for oppgaven)

Eksempel:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv

Begreper i underveisvurderingen

Elevens mestring i fokus

En generell holdning er at en vurdering av en elevs arbeid eller prestasjon bør ha fokus på hva eleven mestrer, samtidig som man gir eleven tips for å øke kompetansen sin. Å bygge videre på mestring vil ofte være mer hensiktsmessig enn kun å påpeke feil eller forbedringsområder.

Hvis man ikke bruker karakterskala, vil mange bruke en tredeling til hjelp. Altså kan man beskrive elevens kompetanse med uttrykk som høy-middels-lav , lav-god-høy, noe-god-høy, noe-god-meget god, under middels-middels-over middelse osv.

Dette kommer ofte til uttrykk i en rubrikk med tre kolonner, der man beskriver elevens kompetanse på ulike nivåer. Her er et eksempel, hentet fra temaet Valg:

  Noe kompetanse God kompetanse Høy kompetanse
Kjenne til hvordan valget foregår Eleven kan fortelle hvorfor vi har valg, hva vi velger og når det foregår Eleven kan fortelle noe om valgordningen og Stortinget Eleven kan fortelle om valgordningen og hvordan Stortinget fungerer
Si noe om de politiske partienes ståsted Eleven kan nevne noen politiske partier Eleven kan nevne partiene på Stortinget og noen enkeltsaker Eleven kan fortelle om partiene på Stortinget og hva som er viktig for dem.
Begrunne mitt politiske valg Eleven kan si sin mening Eleven kan begrunne meningen sin Eleven kan begrunne meningen sin og vurdere egne argumenter

Begrepsbruk

Hvis man skal ta utgangspunkt i mestring, bør man unngå å bruke begreper som «lav måloppnåelse», «liten forståelse» og så videre. Ved å bruke begreper som «noe kompetanse», «er på vei», «er i gang», «behersker delvis» vil man se etter hva eleven får til, og beskrive dette.

Begreper som middels eller under/over middels, vil vise til en sammenligning med andre eller en forventet standard. Etter dagens læreplan skal elevene kun måles etter læreplanmålene, og ikke sammenlignes/måles etter andre elever. I tidligere tider har man også brukt en normalfordeling som utgangspunkt. Dette har ikke vært en heldig måte å vurdere elever på, og dette har man nå gått bort fra.

Mitt synspunkt er at man burde fokusert mer på dette på nasjonalt plan. Selv om jeg ikke mener at man bør utarbeide nasjonale kjennetegn på kompetanse på detaljnivå, ville det vært en fordel med nasjonale retningslinjer for begrepsbruk i vurderingsarbeidet. Skoler er på ulikt «sted» i forhold til Vurdering for læring, og da vil også begrepsbruken variere. Hvis UDIR utarbeider materiell til underveisvurdering vil det også være en klar fordel at de også har en helhetlig praksis.

I vår region er det utarbeidet en lokal læreplan i kroppsøving, som dekker skoler fra ulike kommuner. Denne planen har valgt å bruke «noe, god, høy» som begreper i underveisvurderingene, slik at man får en helhetlig praksis. Dette mener jeg er en god løsning. Her har man funnet begreper som fokuserer på elevenes mestring fremfor å påpeke hva de ikke mestrer.

Å ha fokus på mestring i tilbake-/fremovermeldinger kan til tider være utfordrende. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

Også senere: Diskusjon rundt hvordan man kan beskrive elevens kompetanse i en vurderingsrubrikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Normalfordeling

Vurderingstips 8: Hvordan sikre at elevene får – og utnytter tilbake-/fremovermeldinger?

Ofte kan en lærere gi elevene mange tips til hvordan de kan komme seg videre, for å oppleve at de ikke tar tipsene til følge eller ikke har oversikt over hva de kan gjøre for å øke kompetansen.

En måte å sikre at elevene har mottatt en tilbake-/fremovermelding fra lærer, er å gi elevene en skriftlig tilbakemeldig i læringsplattformen, med lekse/beskjed å lese i gjennom denne.
Neste time, eller før man får utlevert en ny oppgave, må eleven fortelle læreren hva tilbakemeldingen besto i, og hvordan eleven har tenkt å utnytte denne. Nye oppgaver deles ut først når eleven kan gjengi tilbakemeldingen.

For de som ønsker å bruke karakterer i underveisvurderingen, kan det være en mulighet å gi elevene skriftlig eller muntlig tilbakemelding, og deretter gi ut karakteren når eleven har vist at at han/hun har forstått tilbakemeldingen.

 

En metode som gjør det lettere for elevene å bruke tilbakemeldingen fra lærer på, er å bruke samme type vurderingsmetode flere ganger etter hverandre. Da vil eleven kanskje oppleve tilbakemeldingen som mer relevant, og lettere å ta i bruk med en gang. Har man hatt en oppgaveinnlevering og får tilbakemelding på å jobbe mer med refleksjonsoppgaver, vil det bli lettere for eleven å gjøre når det er et kort tidsspenn til neste oppgave.
Samtidig vil dette fordre at læreren har planlagt lang tid i forveien for å sikre at man tar i bruk ulike vurderingsmetoder – men likevel har mulighet til å bruke den samme flere ganger.

Det kan også være en god ide å bruke en egenvurdering fra elevene, både etter at de får tilbake første tilbakemelding og etter andre tilbakemelding. Da kan elevene selv få reflektere rundt hva de mestrer, og hvordan de har tatt i bruk de tilbakemeldingene de har fått.