Vurdering i skolen – to modeller for fremtiden

Det foregår stadig en utvikling i retning av Vurdering for læring i både grunnskolen og videregående skole. Samtidig mener jeg at rammeverket ikke ligger helt til rette for en helhetlig vurderingspraksis gjennom det 13-årige løpet. Her presenterer jeg mine tanker rundt hvordan jeg tenker vurderingssystemet KUNNE vært. Jeg har skissert en «idealmodell» og en «realistisk» modell som kanskje lettere lar seg innføre, og valgt å se videre mot høyere utdanning i tillegg.

Hvordan samfunnet blir i fremtiden vet ingen, men Ludvigsenutvalget har satt igang prosessen mot en ny læreplan og satt fokus på fremtidens kompetansebehov i samfunnet. Vurderingssystemet bør naturlig nok reflektere denne utviklingen. Jeg ønsker meg et skolesystem med økt fokus på indre motivasjon, mestring og relevans, og vurderingssystemet er en viktig bestanddel.

Som man kan se vil spesielt idealmodellen, men også den «realistiske» modellen, kreve til dels store endringer i tankesett, regelverk og holdning til skole fra mange elever, foresatte, lærere og politikere. Samtidig er det opplagt at skolen er og må være i endring på samme måte som samfunnet for å være relevant (se f.eks. kronikken «Hele skolesystemet må endres» og Aftenpostens artikkel om finsk skoles nye læreplan).

Min idealmodell:
Alle barne-, ungdoms- og videregående skoler har karakterfri underveisvurdering, med rett og plikt til elevmedvirkning underveis. Det utstedes kun vitnesbyrd som beskriver elevens tid på skolen (innsats, styrker, utfordringer, sosial og faglig kompetanse).
Alle får plass på ønsket studieprogram på videregående, men må først delta i et opptaksintervju for å sikre at eleven er motivert og har forutsetninger for å fullføre studieprogrammet.
Alle lærebedrifter, høyskoler og universiteter gjennomfører opptaksintervjuer og/eller opptaksprøver med elever/søkere før man får plass. Der det er begrensede plasser avgjør intervjuet/opptaksprøven hvem høyskolen/universitetet ønsker å gi tilbud om plass.
Høyskoler og universiteter jobber også med Vurdering for læring, og må grunngi alle sine vurderinger og gi elevene veiledning videre).

 

Min «mer realistiske» modell:

Barneskolen:

Barneskolen bør som i dag fortsatt være karakterfri. Hvert år bør eleven få en skriftlig oppsummering av hva eleven mestrer, og hvilke styrker/positive egenskaper eleven har vist frem i løpet av året. Denne oppsummeringen bør ta utgangspunkt i læreplanens generelle del, og de kompetanseområdene som er forventet å være viktige i fremtidens samfunn. Steinerskolens vitnesbyrd mener jeg er et godt utgangspunkt.

Ungdomsskolen:

Underveisvurdering i ungdomsskolen bør være karakterfri. Det vil si ingen karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer og lignende. Elevene bør årlig få en karaktervurdering i de ulike fagene, sammen med en skriflig tilbakemelding med fokus på elevens mestring og styrker – med fokus på fremtidens kompetansebehov. Denne tilbakemeldingen bør være tverrfaglig og elevfokusert (ikke fagspesifikk).

Elevene vurderes ikke med egen ordens- og oppførselskarakter, men orden/oppførsel/innsats beskrives skriftlig hvert år.

Etter endt ungdomsskole bør eleven få et oppsummerende vitnemål/vitnesbyrd som beskriver elevens gode egenskaper og sterke sider. I tillegg bør det ligge ved en oppsummerende karakterutskrift fra fagene slik at elever og foresatte får en oversikt over elevens fagkompetanse.

Videregående:

Elevene søker plass på videregående som i dag, med rett til plass. Elever kommer inn på sitt første studieønske, og det opprettes klasser etter behov.
Hvis det er stor søkning og vanskelig å opprette nok klasser, gjennomføres et opptaksintervju eller opptaksprøve som grunnlag for å velge ut elever som får tilbudet. Elever som ikke får plass blir tatt inn på sitt andre ønske (elevene bør forøvrig uansett søke flere utdanningsprogram i tilfelle de ombestemmer seg av ulike grunner).

Underveisvurderingen i videregående bør være karakterfri som på ungdomsskolen. Elevene bør få halvårsvurdering med karakter, og en avsluttende karakter fra faget.

Etter endt videregående bør eleven få et tilsvarende oppsummerende vitnemål som beskrevet for ungdomsskolen.

Karakterene fra videregående skole brukes som grunnlag for opptak til høyskoler og universiteter. For de studier som ønsker/ser behovet for det gjennomføres opptaksintervjuer.

Reklamer

Dagens eksamensform – Relevant for dagens samfunn?

Eksamen slik det er organisert i grunnskolen i dag består av en skriftlig dageksamen, og en muntlig eksamen. Den skriftlige gjennomføres som oftest uten hjelpemidler (en del med hjelpemidler i matematikk), og den muntlige som en forberedelsesdel med hjelpemidler og en presentasjon med påfølgende samtale som eksamensform.
Gir denne typen eksamen svar på hvilken kompetanse eleven har, og har den fokus på hvilken kompetanse vi ønsker at elevene skal oppnå?

I skolen og samfunnet i dag vektlegges kompetanse mer enn kunnskap. De fleste jobber i dag krever evne til samarbeid, å kunne finne, velge ut, analysere og bruke informasjon og kilder. Normalt har man tilgang til informasjon gjennom internett eller andre kilder, og har disse tilgjengelig når man jobber. En viktig endring som har skjedd et at informasjon i dag er mye mer tilgjengelig enn tidligere. Før tilhørte ofte informasjonen/kunnskapen læreren og læreboka i mye større grad, og det vil si at man hadde behov for å jobbe på en annen måte. I dag trenger man i større grad å jobbe for å utnytte den tilgjengelige kunnskapen.
Læreren må forsøke å utvikle elevenes kompetanse, slik at de kan finne, forstå og bruke den kunnskapen de har behov for i ulike situasjoner.Derfor er det behov for at vi utvikler elevenes kompetanse slik at de best mulig kan mestre livet i det moderne og digitale samfunn.

Samtidig har alle behov for å inneha en viss mengde kunnskap. Generell allmennkunnskap og basisferdigheter sammen med faglige ferdigheter i ulike fag vil alltid være nyttig. Gjennom at man har kunnskap vil man lettere kunne utvikle en kompetanse på bakgrunn av akkurat denne kunnskapen.
Likevel vil det viktigste være at man kan bruke kunnskapene til noe nyttig (kompetanse), og det blir da det viktigste å lære.

Når det gjelder eksamensordninger (og forsåvidt heldagsprøver, terminprøver osv.) bør fokuset være på hva elevene har behov for å øve på for å kunne mestre dagens samfunn. Jeg mener at argumentet om å bruke heldagsprøver som øving til eksamen IKKE er relevant, unntatt kanskje siste gang før eksamen. Elever har ikke særlig store behov for å øve på en prøveform flere år i forveien, men de har behov for å øke kompetansen sin.

Prossessorientert skriving, samarbeid og kildebruk er alle relevante verktøy i arbeidslivet, og burde derfor også være en del av eksamen hvis man ønsker at eksamen skal måle den kompetansen man har behov for senere i livet. Samtidig bør eksamen bestå av flere ulike oppgaver hvis man ønsker å teste en bred kompetanse.

En viktig forskjell fra tidligere er at elevene i norsk og engelsk skriver på PC og dermed bruker mye kortere tid enn tidligere, men oppgavene ikke har blitt mer omfattende. Med dette i tankene er det antageligvis rom for å utvide oppgavene slik at elevene kan få vist en bredere kompetanse.

Oppsummert: Samfunnet, arbeidslivet og tilgangen til informasjon har endret seg. Det vil si at hvis man ønsker å ha en eksamen som er relevant for det videre livet elever skal ut i, bør eksamen endres i tråd med dette. 

Noen kilder/linker til videre lesing:

Allerede i 2006 tok Elevorganisasjonen til orde for å endre eksamen:
http://www.nrk.no/norge/–eksamen-er-gammeldags-1.1465165

June Breivik har skrevet innlegget «Hva skal vi med eksamen»
http://junebre.blogspot.no/2015/04/hva-skal-vi-med-eksamen.html,
og har deltatt på NRKs radioprogram Ekko :
http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25008415/28-04-2015#

Arne Nygård har blitt intervjuet av NRK angående eksamensordningen i videregående skole:
http://www.nrk.no/rogaland/_-stilskriving-er-utdatert-1.7128013

Heidi Naglestad har skrevet på sin blogg angående endringene i eksamensform:
https://ikttenketank.wordpress.com/2013/01/24/muntlig-eksamen/

Regler for gjenomføring av eksamen:

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/#Hjelpemidler

Eksamen i grunnskolen – hvor viktig er det egentlig?

Opplæringen i grunnskolen avsluttes med muntlig og skriftlig eksamen. Elevene trekker eksamensfag, og får en enkelt karakter som teller tilsvarende som fagkarakteren. Hvor viktig er denne eksamenen for elevene?

Jeg mener man bør ha lite fokus på viktigheten av eksamen ovenfor elevene, både som motivasjon og «trussel». Her er noen argumenter:

Elevene går ikke på skolen for å ta eksamen, men for å lære. Overdrevent fokus på eksamen underveis i undervisningen kan både føre til prestasjonsangst, «teaching the test»-problematikk og skape en ytre motivasjon som går på bekostning av den indre motivasjonen. Som lærer ønsker man ikke at elevene skal lære noe «fordi det kommer på eksamen», men fordi akkurat dette er viktig å lære og en del av en utdannelse. Hvis begrunnelsen for å lære noe er at man kun har bruk for det til eksamen bør man se på hva som egentlig er målsetningen for skolen.

Eksamen teller relativt lite
Elevene har 12 karakterer i tillegg til eksamenskarakterene. Det vil si at begge eksamenene til sammen teller 15 % av totalen. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å ha fokus på å øke læringen i flere fag, ofte gjennom å jobbe med basisferdighetene. Dette vil kunne gi økt læring i flere fag.

Eksamenskarakteren endrer lite
For de aller fleste elever samsvarer eksamenskarakterene relativt godt med fagkarakterene. Dette medfører at eksamen vil ha enda mindre påvirkning på elevens karaktersnitt. Hvis man tenker seg at en elev har et snitt på 4, og på begge eksamener får 3, vil snittet bli 3,85. I praksis vil derfor karaktersnittet påvirkes lite av eksamen for de aller fleste. Over 85 % av elevene får også plass på førsteønsket sitt, som indikerer at for de aller fleste elever er eksamensresulatatene lite viktige for å få plass på ønsket studieprogram.

Avsluttende tanker
Jeg tenker at eksamensresultatene vil bli så gode som de kan bli for den enkelte, hvis man har fokus på læring fremfor prestasjon gjennom undervisningen i fagene. Ved å jobbe med ulike ferdigheter og elevenes kompetanse vil eksamensresultatet bli en logisk konsekvens av dette. Som lærer bør man ha fokus på dette, og at eksamen i seg selv ikke er stort og vanskelig for elevene.