Showbie i praktisk bruk

På vår skole har vi nå 1:1-dekning på Ipad. Gjennom å bruke Showbie til innleveringer, vurderinger og skriftlig kommunikasjon med eleven opplever jeg klare fordeler. Denne måten å jobbe på gjør mulighetene store for løpende underveisvurdering og å være tettere på elevenes læringsprosess.

Her er noen eksempler på hvordan jeg bruker appen:

På dette skjermbildet har jeg lagt ut vurderingskriterier og et bilde av tankekartet vi laget på tavla, som hjelp for eleven. Eleven har levert filen sin («krigen») og jeg har gitt en skriftlig tilbakemelding.
Her kan det også være hendig å be eleven om å kommentere tilbake om han/hun har forstått tilbakemeldingen eller lurer på noe.

 

 

Her har eleven levert en side fra den digitale kladdeboka (Book Creator-appen) i Showbie. Jeg har kommentert inne i elevens bok, og gitt en fremovermelding. Eleven kan så lese denne i Showbie og jobbe videre i kladdeboka etterpå.

Her har jeg gitt ut en annen type kommentar på den samme elevteksten. Showbie gir deg mulighet til å streke, tegne, spille inn lyd eller skrive akkurat der du vil i elevens fil, slik at man kan få gitt de tilbakemeldingene man ønsker.

Showbie er en god app for dialog med eleven, for eksempel gjennom egenvurdering. Her er et eksempel på en egenvurdering fra en elev etter at et tema er gjennomført:

Når eleven etter hvert leverer/dokumenterer mange ulike arbeider kan man velge ut de man ønsker å vise frem i en egen mappe. Dette kan man bruke til mappevurdering eller bare som en oversikt over vurderte arbeider.
Her kan man se en elevs mappe slik den ser ut før læreren har valgt å legge noe i mappa. Hver elev får en individuell mappe.

Foresatte kan også få enkel tilgang til appen, og følge med på sin elevs arbeid i faget. Foresatte kan se oppgaver, frister og vurderinger.
Dette gir en enkel mulighet for foresatte til å følge med.
Her ser man at en elevs foresatte har fått tilgang:

Rikt har også skrevet om foreldretilgang her.

 

Prøver, innleveringer og fremføringer kan også leveres og vurderes gjennom appen. Elevene kan få muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger, og poeng eller karakterer hvis man ønsker det.
Hvis prøver o.l. gjøres på papir, kan eleven ta bilder av ark og laste opp. Læreren får da mulighet til å kommentere slik man ønsker på arket med f.eks. digital «rødpenn».

Showbie er også tilgjengelig på nettsiden showbie.com, slik at man ikke er låst til Ipad som plattform.

Egenvurdering

Reklamer

Trenger man prøver for å vurdere elevers kompetanse?

Ofte blir elever vurdert gjennom prøver, fremføringer og innleveringer. Men trenger man formelle vurderingssituasjoner for å vurdere elevers kompetanse?

Prøver, fremføringer, samtaler og innleveringer er vanlige former for underveisvurdering, og hvis man i tillegg bruker informasjonen disse formelle vurderingssitasjonene gir til å hjelpe eleven videre i læringsprosessen snakker vi om formativ vurdering.

Slik jeg ser det trenger man ikke mange formelle vurderingssituasjoner for å kunne vurdere elevenes kompetanse. Gjennom at man er i prosess sammen med elevene og samtaler med elever underveis om læring og vurdering, får man som faglærer god oversikt over hva elevene har av kunnskap og kompetanse. Dette forutsetter riktignok en elevaktiv undervisning og at man som lærer deltar i elevenes læringsprosesser underveis. Dette kan man for eksempel gjøre gjennom å snakke med elevene i klassesamtaler og gruppesamtaler, høre på hva elevene snakker om i par og på grupper, se igjennom elevenes leksearbeid og kommentere elevarbeid underveis i prosessen.
Jeg mener at man som lærer bør vurdere hvor mange formelle vurderingssituasjoner man har behov for.

Et argument for å unngå for mange formelle vurderingssituasjoner og å bygge opp under viktigheten av dem er at det for noen elever kan føre til økt press for å prestere, og at det for noen elever vil gi liten mestring.

Et annet argument er at tiden som brukes til å gjennomføre vurderingssituasjonene er tid som tas bort fra undervisning og læring.

Et argument jeg vil vektlegge er at når man bruker sitt profesjonelle skjønn og er tett på elevenes læringsprosess mener jeg at man sjelden har behov for formelle vurderingssituasjoner for å kunne vurdere elevenes kompetanse. Man har gjennom den daglige undervisningen over tid en god oversikt over elevenes kompetanse.  Veldig ofte blir formelle vurderingssituasjoner bare en bekreftelse av det inntrykket man alledere har.

Det betyr ikke at man dermed alltid bør unngå formelle vurderingssituasjoner.
Det finnes argumenter for formelle vurderinger: De kan være nyttige både fordi det kan være nyttig å trene på slike situasjoner og fordi man vil kunne få god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg kan det være en fordel å ha dokumentert både at underveisvurdering er gitt, og innholdet i denne. Selv om det pr. i dag ikke er krav i vurderingsforskriften om at underveisvurdering må dokumenteres, er det litt uklart om det faktisk trengs dokumentasjon.

Etter mitt syn må hver enkelt lærer veie opp behovet for formelle vurderingssituasjoner, og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre både på kort og lang sikt.

Glimt fra praksis #6 – oppfølging av test

Forrige uke gjennomførte elevene mine på 9.trinn en faktatest på ITSL. Testen omhandlet temaet «hinduismen» i KRLE, og markerte avslutningen av denne arbeidsperioden.

Elevene tok testen på tirsdag, og beklageligvis gikk det en uke før de fikk en skriftlig og muntlig tilbakemelding. Ut fra tanken om at rask respons er mest effektivt synes jeg det var litt for lenge. Ideelt sett vurderer jeg elevers oppgaver samme dag eller dagen etter innlevering.

En uke etter: Jeg gjennomgikk elevenes resultater og telte opp antall poeng på testen, samtidig som jeg så etter hva elevene fikk til og hva de kan forbedre i faget generelt. En oppsummering av antall poeng kombinert med en skriftlig tilbakemelding ble lagt ut på ITSL, før elevene fikk en kort muntlig tilbakemelding mens de hadde en arbeidsøkt i klasserommet.

Jeg ga elevene en oppgave som de kunne jobbe selvstendig med, mens jeg gikk rundt til hver enkelt elev og ba dem gjenfortelle hvilken tilbakemelding de hadde fått på testen, og om de forsto og var enige i tilbakemeldingen. Noen elever hadde ikke lest igjennom tilbakemeldingen, og gjorde det mens jeg gikk rundt.

Fordeler med denne måten å gjøre det på:
– Man sikrer seg at elevene forstår tilbakemeldinger de har fått
– Elevene får noe mer enn bare en poengsum
– En generell tilbakemelding kan brukes i videre jobbing i faget

Viktige momenter å ta med seg:
– Gi tilbakemelding så raskt som mulig
– Gi generelle tilbakemeldinger, slik at de blir nyttige for eleven fremover
– Utnytt selvstendige arbeidsperioder til å være i dialog med elevene

Her er noen eksempler på tilbakemeldinger til elever:

Du fikk 20 av 25 poeng på denne faktatesten. Du har vist at du har god oversikt over faktastoffet fra hinduismen, og at du kjenner til de viktigste begrepene.
Noen av svarene dine er litt korte og mangler derfor noe informasjon. Pass på at du får tatt med alt du vet, og fyll på med informasjon du mener er viktig. Spesielt på oppgaver som gir mange poeng forventes mye informasjon.

Du fikk 14,5 av 25 poeng på denne testen. Ved å svare på alle spørsmålene har du vist at du jevnt over har en del kunnskaper om de viktigste delene av hinduismen, og at du kjenner til de grunnleggende trekkene ved religionen. Denne gangen har du fått til å utdype svarene dine på en god måte.
Du bør jobbe med å finne du hvordan du lærer best, og hvordan du skal få fagstoffet til å sitte over lengre tid. Hvis du finner gode metoder vil du kunne lære deg enda mer av det som er viktig å ta med seg fra et emne.

Læringsmål for fellesskapet

Kan en mer kollektiv tanke i læringsmålene øke læringsutbyttet?

En vanlig metode når man definerer læringsmål ut fra kompetansemålene er å formulere disse slik at alle elever kan oppnå målene, på ulikt nivå. Ofte formuleres læringsmålene slik: ‘jeg kan….fortelle om…, ….reflektere rundt…’ osv.

Kan det tenkes at gjennom å formulere læringsmålene som ‘vi kan….’, i større grad vil i vareta tanken om at ‘vi’ i klasserommet lærer sammen og ved hjelp av hverandre?

Hver elev vil natulig nok bli vurdert etter kompetansemålene i fagene, men læringsmålene kan og bør ofte kunne oppnås i fellesskap. En slik tankegang vil kunne medføre endring av både undervisnings- og vurderingsformer mer i en retning av samarbeid og en forståelse av at alle må og kan bidra til felles læring. Et konkret eksempel kan være å bruke gruppesamtale eller samskriving som formelle vurderingsformer (og som arbeidsformer). Samtidig er det kjent at den uformelle underveisvurderingen som foregår i klasserommet hver dag er viktig for elevenes utvikling og læring, og gjennom en kollektivt rettet tankegang rundt underveisvurderingen tror jeg læreren kan få et like godt eller bedre innblikk i elevenes læring.

Med en slik tankegang kan man også skape større muligheter for å inkludere alle elever i arbeidet med de ulike læringsmålene, også elever som ofte får ekstra hjelp utenfor klasserommet. Thomas Nordahl påpeker verdien av at elevene er så mye felles i klasserommet som mulig, og at dette gir gode muligheter for læring.

Litteratur:

Det sosiokulturelle læringssynet

Thomas Nordahl: Spesialundervisningen må legges ned

Læringsmiljøsenteret om gode relasjoner mellom lærer og elev

 

Takk til Nina Vasseljen for innspill til dette blogginnlegget.

 

 

Glimt fra praksis #4

I dette opplegget kombinerte jeg vurdering av muntlig og skriftlig arbeid, kombinert med egenvurdering.

Som avslutning av temaet «Samfunnet – der kulturer møtes» valgte jeg å bruke en muntlig gruppeprøve kombinert med en innleveringsoppgave som vurderingsgrunnlag. Deretter fikk elevene i lekse å fylle ut en egenvurdering med refleksjon rundt egen læring, vurderingssituasjonene og undervisningen i dette temaet.

Klassen består av bare 18 elever, og jeg hadde muligheten til å bruke tre 45 minutters økter til å gjennomføre opplegget. Elevene fikk alle tilgang til PC, og skriveoppgaven. I løpet av de tre timene fikk elevgrupper på fire-fem ta med seg stolen sin og sitte sammen med meg i en fagsamtale rundt temaet. Elevene hadde på forhånd fått en liste med noen aktuelle spørsmål. Hver gruppe brukte 20-25 minutter på samtalen, der jeg stilte noen spørsmål og forsøkte å få elevene til å samtale om temaet. Resten av elevene jobbet med innleveringsoppgavene.

I løpet av de tre timene hadde alle gruppene vært gjennom fagsamtalen, og alle elevene hadde levert inn oppgavene sine. Dette var på en fredag, og i løpet av mandag hadde elevene fått en vurdering slik at de kunne gjennomføre egenvurderingen på ITSL.

Dette opplever jeg som en nyttig måte å jobbe med underveisvurdering på. Elevene får mulighet til å vise kompetansen sin både muntlig (eller) skriftlig, og jeg får god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg får jeg noen innspill til hvordan undervisningen kan tilpasses bedre til elevgruppa.

Her er et eksempel på vurdering en elev fikk på skriveoppgaven:

Du har vist at du kan reflektere rundt de positive sidene av det flerkulturelle samfunnet, og at du kan beskrive flere sider ved tradisjonell norsk kultur.


Oppgaven din mangler refleksjoner rundt utfordringene vi har i samfunnet i dag, og bruk av faktainformasjon for å underbygge meningene dine.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å se en sak fra flere sider, og finne ulike argumenter du ikke nødvendigvis er enig i selv. Du bør også jobbe med å flette inn faktakunnskap slik at du får vist hva du kan. Et eksempel i denne saken kunne vært å skille mellom ulike typer innvandrere.

Her er et eksempel på en vurdering en elev fikk fra gruppesamtalen:

I gruppesamtalen viste du at du har en del faktakunnskap om temaet Kultur, og at du kan formidle egne refleksjoner til de andre i gruppa. Du har vist at du kan begrunne meningene dine, og at du noen ganger kan bygge videre på andres innspill.


Du bør jobbe videre med å være kritisk til egne synspunkter, og prøve å se en sak fra flere sider. Tenk igjennom hvilke argumenter andre har, og hva du mener om disse argumentene. Jo flere argumenter du kjenner til, jo bedre grunnlag har du for å uttale deg.

Her er spørsmålene fra egenvurderingen:

Fortell hvorfor vi lærer om temaet «Samfunnet – der kulturer møtes»
Fortell hva det viktigste du har lært er.
Synes du at du har fått vist hva du kan gjennom skriveoppgaven og gruppesamtalen?
Tenk på undervisningen i dette temaet. Gi en stjerne og et ønske til læreren.
Synes du at du bidrar muntlig i timene (i par, gruppe og klasse)?
Forsto du tilbakemeldingene du fikk? Fortell hva de inneholdt.

Vurdering i skolen – to modeller for fremtiden

Det foregår stadig en utvikling i retning av Vurdering for læring i både grunnskolen og videregående skole. Samtidig mener jeg at rammeverket ikke ligger helt til rette for en helhetlig vurderingspraksis gjennom det 13-årige løpet. Her presenterer jeg mine tanker rundt hvordan jeg tenker vurderingssystemet KUNNE vært. Jeg har skissert en «idealmodell» og en «realistisk» modell som kanskje lettere lar seg innføre, og valgt å se videre mot høyere utdanning i tillegg.

Hvordan samfunnet blir i fremtiden vet ingen, men Ludvigsenutvalget har satt igang prosessen mot en ny læreplan og satt fokus på fremtidens kompetansebehov i samfunnet. Vurderingssystemet bør naturlig nok reflektere denne utviklingen. Jeg ønsker meg et skolesystem med økt fokus på indre motivasjon, mestring og relevans, og vurderingssystemet er en viktig bestanddel.

Som man kan se vil spesielt idealmodellen, men også den «realistiske» modellen, kreve til dels store endringer i tankesett, regelverk og holdning til skole fra mange elever, foresatte, lærere og politikere. Samtidig er det opplagt at skolen er og må være i endring på samme måte som samfunnet for å være relevant (se f.eks. kronikken «Hele skolesystemet må endres» og Aftenpostens artikkel om finsk skoles nye læreplan).

Min idealmodell:
Alle barne-, ungdoms- og videregående skoler har karakterfri underveisvurdering, med rett og plikt til elevmedvirkning underveis. Det utstedes kun vitnesbyrd som beskriver elevens tid på skolen (innsats, styrker, utfordringer, sosial og faglig kompetanse).
Alle får plass på ønsket studieprogram på videregående, men må først delta i et opptaksintervju for å sikre at eleven er motivert og har forutsetninger for å fullføre studieprogrammet.
Alle lærebedrifter, høyskoler og universiteter gjennomfører opptaksintervjuer og/eller opptaksprøver med elever/søkere før man får plass. Der det er begrensede plasser avgjør intervjuet/opptaksprøven hvem høyskolen/universitetet ønsker å gi tilbud om plass.
Høyskoler og universiteter jobber også med Vurdering for læring, og må grunngi alle sine vurderinger og gi elevene veiledning videre).

 

Min «mer realistiske» modell:

Barneskolen:

Barneskolen bør som i dag fortsatt være karakterfri. Hvert år bør eleven få en skriftlig oppsummering av hva eleven mestrer, og hvilke styrker/positive egenskaper eleven har vist frem i løpet av året. Denne oppsummeringen bør ta utgangspunkt i læreplanens generelle del, og de kompetanseområdene som er forventet å være viktige i fremtidens samfunn. Steinerskolens vitnesbyrd mener jeg er et godt utgangspunkt.

Ungdomsskolen:

Underveisvurdering i ungdomsskolen bør være karakterfri. Det vil si ingen karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer og lignende. Elevene bør årlig få en karaktervurdering i de ulike fagene, sammen med en skriflig tilbakemelding med fokus på elevens mestring og styrker – med fokus på fremtidens kompetansebehov. Denne tilbakemeldingen bør være tverrfaglig og elevfokusert (ikke fagspesifikk).

Elevene vurderes ikke med egen ordens- og oppførselskarakter, men orden/oppførsel/innsats beskrives skriftlig hvert år.

Etter endt ungdomsskole bør eleven få et oppsummerende vitnemål/vitnesbyrd som beskriver elevens gode egenskaper og sterke sider. I tillegg bør det ligge ved en oppsummerende karakterutskrift fra fagene slik at elever og foresatte får en oversikt over elevens fagkompetanse.

Videregående:

Elevene søker plass på videregående som i dag, med rett til plass. Elever kommer inn på sitt første studieønske, og det opprettes klasser etter behov.
Hvis det er stor søkning og vanskelig å opprette nok klasser, gjennomføres et opptaksintervju eller opptaksprøve som grunnlag for å velge ut elever som får tilbudet. Elever som ikke får plass blir tatt inn på sitt andre ønske (elevene bør forøvrig uansett søke flere utdanningsprogram i tilfelle de ombestemmer seg av ulike grunner).

Underveisvurderingen i videregående bør være karakterfri som på ungdomsskolen. Elevene bør få halvårsvurdering med karakter, og en avsluttende karakter fra faget.

Etter endt videregående bør eleven få et tilsvarende oppsummerende vitnemål som beskrevet for ungdomsskolen.

Karakterene fra videregående skole brukes som grunnlag for opptak til høyskoler og universiteter. For de studier som ønsker/ser behovet for det gjennomføres opptaksintervjuer.

Eksempler på ulike tilbakemeldinger

Her er noen eksempler på skriftlige vurderinger gitt til elever etter endt undervisning i et emne. Disse kommer i tillegg til uformell vurdering som skjer underveis, og elevens egenvurdering enten i løpet av eller etter endt emne.

Jeg prøver å gi vurderinger ut fra læringsmålene for hvert emne, som igjen er basert på kompetansemålene fra faget. Tilbakemeldingen har størst fokus på det eleven mestrer, og ett eller to tips til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Tipsene prøver jeg å gjøre generelle, slik at de kan være til nytte i jobbing med andre deler av faget (og andre fag).

Jeg gir som oftest vurderingene sammen med en totalvurdering av vist måloppnåelse, gjennom skalaen «noe kompetanse – god kompetanse – høy kompetanse», og enkelte ganger uten. Det blir ikke gitt karakter til noen av vurderingene – det blir kun gitt i halvårsvurderingen.

Kroppsøving – tema volleyball

Læringsmålene for dette temaet har vært å bedre de tekniske og taktiske ferdighetene, delta aktivt i øvelser og spill og å utøve Fair Play.
Du har vist at du kan jobbe strukturert for å bedre ferdighetene dine, og vært konsentrert om å trene på ulike detaljer. Du har også vist god evne til å jobbe med ferdighetstrening i spill der vanskelighetsgraden er større. Du har deltatt aktivt og vist at du kan ta initiativ til å komme i gang og å trene selvstendig. I løpet av perioden har du vist at du har blitt flinkere på å inkludere andre i spillet, og at du kan sette dem i situasjoner der de har god mulighet til å lykkes. Du har også i stor grad fulgt reglene for spillet.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å gi medspillerne dine positive tilbakemeldinger oftere når de lykkes. Gjennom å gi positive tilbakemeldinger kan du hjelpe andre til å bli bedre. Du bør også jobbe med å holde ballen lengre i spill innad i laget, slik at alle får flere repetisjoner på ulike slag og kan øke ferdighetsnivået.

Samfunnsfag – tema den kalde krigen

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til og kunne bruke ulike fagutrykk, å kunne skille mellom ulike ideologier, ha oversikt over viktige hendelser og tilhørende årsaker/virkninger, og å reflektere rundt den kalde krigens påvirkning på samfunnet tidligere og i dag.

Gjennom presentasjonen din har du vist at du kan bruke flere fagutrykk og bruke eksempler, som viser at du har forstått innholdet i begrepene. Du har også vist at du har oversikt over de viktigste hendelsene fra perioden, og at du kan nevne flere ulike årsaker og virkninger fra hver av hendelsene. Fint at du også har vist god evne til å sette de ulike hendelsene i sammenheng med dagens verdenssamfunn.

Gjennom muntlig aktivitet har du vist at du kan reflektere godt rundt den kalde krigens påvirkning på dagens samfunn, og at du kan se sammenhenger mellom historien og konflikter i nyere tid. Du har også vist god oversikt over faktastoff fra perioden.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe enda mer med å se på de ulike årsakene og virkningene, og å vurdere betydningen av dem. Du viser ofte at du kjenner til årsaker/virkninger, men bør jobbe med å trekke mer ut av dem og sette det i sammenheng med hva som skjer i dag.

RLE – tema Kulturarv

Læringsmålene for dette temaet har vært å
– beskrive og gi eksempler på hvordan Norge har blitt påvirket av kristendommen gjennom historien
– diskutere betydningen av den kristne kulturarven i dag
– reflektere rundt eget forhold til kristendommen og den kristne kulturarven

Du har gjennom oppgaveskriving og gruppesamtale vist at du kan vise til mange eksempler på hvordan kristendommen har påvirket Norge, og at du kan si noe om betydningen av enkelte av disse. Du har også vist at du kan si noe om hvordan kristendommen og den kristne kulturarven har påvirket deg personlig, og begrunnet meningen din om kristendommens plass og relevans i samfunnet i dag.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å forklare og utdyper mer de eksemplene du velger å presentere, slik at du kan begrunne hvorfor du mener disse er viktige. Du bør også jobbe mer med de vanskelige refleksjonsspørsmålene i faget. Tenk nøye igjennom ulike argumenter, og spør om hjelp hvis du ikke finner nok argumenter for begge sider i en sak. Da får du et bedre grunnlag for å utdype din egen mening.