Trenger man prøver for å vurdere elevers kompetanse?

Ofte blir elever vurdert gjennom prøver, fremføringer og innleveringer. Men trenger man formelle vurderingssituasjoner for å vurdere elevers kompetanse?

Prøver, fremføringer, samtaler og innleveringer er vanlige former for underveisvurdering, og hvis man i tillegg bruker informasjonen disse formelle vurderingssitasjonene gir til å hjelpe eleven videre i læringsprosessen snakker vi om formativ vurdering.

Slik jeg ser det trenger man ikke mange formelle vurderingssituasjoner for å kunne vurdere elevenes kompetanse. Gjennom at man er i prosess sammen med elevene og samtaler med elever underveis om læring og vurdering, får man som faglærer god oversikt over hva elevene har av kunnskap og kompetanse. Dette forutsetter riktignok en elevaktiv undervisning og at man som lærer deltar i elevenes læringsprosesser underveis. Dette kan man for eksempel gjøre gjennom å snakke med elevene i klassesamtaler og gruppesamtaler, høre på hva elevene snakker om i par og på grupper, se igjennom elevenes leksearbeid og kommentere elevarbeid underveis i prosessen.
Jeg mener at man som lærer bør vurdere hvor mange formelle vurderingssituasjoner man har behov for.

Et argument for å unngå for mange formelle vurderingssituasjoner og å bygge opp under viktigheten av dem er at det for noen elever kan føre til økt press for å prestere, og at det for noen elever vil gi liten mestring.

Et annet argument er at tiden som brukes til å gjennomføre vurderingssituasjonene er tid som tas bort fra undervisning og læring.

Et argument jeg vil vektlegge er at når man bruker sitt profesjonelle skjønn og er tett på elevenes læringsprosess mener jeg at man sjelden har behov for formelle vurderingssituasjoner for å kunne vurdere elevenes kompetanse. Man har gjennom den daglige undervisningen over tid en god oversikt over elevenes kompetanse.  Veldig ofte blir formelle vurderingssituasjoner bare en bekreftelse av det inntrykket man alledere har.

Det betyr ikke at man dermed alltid bør unngå formelle vurderingssituasjoner.
Det finnes argumenter for formelle vurderinger: De kan være nyttige både fordi det kan være nyttig å trene på slike situasjoner og fordi man vil kunne få god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg kan det være en fordel å ha dokumentert både at underveisvurdering er gitt, og innholdet i denne. Selv om det pr. i dag ikke er krav i vurderingsforskriften om at underveisvurdering må dokumenteres, er det litt uklart om det faktisk trengs dokumentasjon.

Etter mitt syn må hver enkelt lærer veie opp behovet for formelle vurderingssituasjoner, og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre både på kort og lang sikt.

Advertisements

Å sette terminkarakterer

I ungdomsskolen får elevene terminkarakter i faget, satt av faglæreren. Dette innlegget tar opp noen refleksjoner rundt å sette terminkarakterer.

Elevens terminkarakter («halvårsvurdering med karakter») skal reflektere elevens faglige standpunkt på nåværende tidspunkt. Sluttvurderingen på våren i 10.trinn skal reflektere elevens kompetanse ved endt opplæring, mens terminkarakterene skal si noe om hvor eleven er akkurat nå, basert på en forventet progresjon.

Å sette en standpunktkarakter kan by på mange utfordringer. Ofte har man formelle vurderingssituasjoner som prøver, innleveringer og fremføringer – i tillegg kommer den uformelle vurderingen som skjer fra dag til dag i dialog mellom lærer og elev. Noen lærere velger å ikke ha formelle vurderingssituasjoner underveis, mens andre velger å ikke vurdere med karakter.
Det diskuteres også hva underveisvurdering omfatter – er det bare de formelle vurderingene, eller er det alt som skjer fra dag til dag?
Sammenligning av elever i en klasse eller på et trinn kan også være en utfordring.

Jeg mener at man må stole på lærens faglige skjønn når terminkarakterer og halvårsvurderinger settes.
Prøver, innleveringer og fremføringer kan fungere som en støtte for læreren i halvårsvurderingen, men selve vurderingen bør skje ut fra en totalvurdering der man forsøker å beskrive elevens kompetanse akkurat nå (i tillegg kommer «halvårsvurdering uten karakter», altså muntlig eller skriftlig tilbakemelding i faget).

Slik jeg ser det er det har man vurderingsgrunnlag selv om en elev ikke har deltatt i formelle vurderingssituasjoner. Man kan heller ikke basere seg på kun en enkelt prøve/fremføring som karaktergrunnlag i fag. En slik situasjon vil ikke kunne måle elevens brede kompetanse i et fag.

Slik jeg ser det er det en fordel å gi elevene tilgang til terminkarakterene sine tidlig. Dette gir mulighet for dialog med elevene både om prestasjoner og læring. Elever har ikke klagerett på terminkarakterer, men det vil være i alles interesse at eleven forstår vurderingen som gis.

Vurderingsgrunnlag?

I forbindelse med halvårsvurdering og sluttvurdering kommer det ofte en diskusjon om hvorvidt man har vurderingsgrunnlag for enkelte elever. Elever kan ha vært fraværende fra eller ikke deltatt i ulike formelle vurderingssituasjoner (prøver, høringer, fremføringer osv.) av ulike årsaker.

Slik jeg ser det er ikke fravær fra de formelle vurderingssituasjonene grunnlag for å ikke bli vurdert i et fag. Eleven skal vurderes ut fra de samlede kompetansemålene, og læreren plikter å skaffe seg et bredt vurderingsgrunnlag. Det vil si at kompetanse eleven viser gjennom samtale, oppgaveskriving, samarbeid med andre osv. skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Man kan ikke kun basere seg på skriftlige prøver i et fag når man vil undersøke om man har vurderingsgrunnlag.
Veldig stort fravær fra både vurderingssituasjoner og undervisning kan slik jeg forstår det gi fare for manglende vurderingsgrunnlag i et fag. Elever har også plikt til å delta aktivt i undervisningen, slik at læreren får mulighet til å vurdere elevenes kompetanse. Hvis elever nekter å delta, levere inn oppgaver osv. vurderer jeg det som at eleven har valgt å ikke vise kompetanse innen dette temaet, utover det eleven har prestert muntlig.

Fare for manglende vurdering i fag skal også varsles så tidlig som mulig, slik at eleven har mulighet til å få vist frem kompetansen sin.

Samtidig kan det være vanskelig å vurdere en elevs kompetanse i faget hvis eleven har mye fravær eller av andre grunner ikke har deltatt mye i undervisning eller vurderingssituasjoner. Man må likevel ta utgangspunkt i sitt profesjonelle skjønn, og vurdere elevens kompetanse ut fra hva eleven har vist i ulike situasjoner. For å skaffe et bredere vurderingsgrunnlag kan det være nødvendig å legge til rette for flere vurderingssituasjoner, f.eks. oppgaver som kan gjøres hjemmefra eller fagsamtaler.
Dersom du har en sykdom eller annen tilstand som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre ordinær skole, skal dessuten opplæringen tilpasses dine forutsetninger og behov (Opplæringslova § 1-2).

Hvis en elev har vært fraværende fra undervisningen i et helt emne, men ellers presterer høyt, har man en annen utfordring. Skal man da anta at denne eleven jevnt over presterer høyt, og helt sikkert ville gjort det hvis eleven bare hadde fulgt undervisningen i dette emnet? Jeg mener nei. Eleven kan selvfølgelig få en mulighet til å vise kompetanse innenfor emnet/kompetansemålene og få tid til å forberede seg til dette, men læreren må vurdere elevens kompetanse ut fra det som faktisk blir vist. Eleven har forøvrig rett på å vise en økt kompetanse i faget eller enkelte kompetansemål helt frem til sluttvurderingen slik at man alltid har mulighet til å opparbeide seg kompetanse på ulike områder.

For videregående skole er det innført en fraværsgrense på 10% som gjelder fra skoleåret 2016/17. Dette vil gjøre det lettere å vurdere objektivt om man har vurderingsgrunnlag eller ikke, mens selve fraværsgrensen er en annen diskusjon som går utover vurderingsdiskusjonen.

Kilder:

Endringer i vurderingsgrunnlaget i fag:
http://www.udir.no/Vurdering/Innhold-vurdering/Endringer-i-regelverket-om-vurdering/

Fraværsgrense i videregående skole:
http://www.udir.no/Vurdering/Innhold-vurdering/Fravarsgrense-fra-skolearet-2016-2017-/

Vurderingsforskriften:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4