Vurdering i skolen – to modeller for fremtiden

Det foregår stadig en utvikling i retning av Vurdering for læring i både grunnskolen og videregående skole. Samtidig mener jeg at rammeverket ikke ligger helt til rette for en helhetlig vurderingspraksis gjennom det 13-årige løpet. Her presenterer jeg mine tanker rundt hvordan jeg tenker vurderingssystemet KUNNE vært. Jeg har skissert en «idealmodell» og en «realistisk» modell som kanskje lettere lar seg innføre, og valgt å se videre mot høyere utdanning i tillegg.

Hvordan samfunnet blir i fremtiden vet ingen, men Ludvigsenutvalget har satt igang prosessen mot en ny læreplan og satt fokus på fremtidens kompetansebehov i samfunnet. Vurderingssystemet bør naturlig nok reflektere denne utviklingen. Jeg ønsker meg et skolesystem med økt fokus på indre motivasjon, mestring og relevans, og vurderingssystemet er en viktig bestanddel.

Som man kan se vil spesielt idealmodellen, men også den «realistiske» modellen, kreve til dels store endringer i tankesett, regelverk og holdning til skole fra mange elever, foresatte, lærere og politikere. Samtidig er det opplagt at skolen er og må være i endring på samme måte som samfunnet for å være relevant (se f.eks. kronikken «Hele skolesystemet må endres» og Aftenpostens artikkel om finsk skoles nye læreplan).

Min idealmodell:
Alle barne-, ungdoms- og videregående skoler har karakterfri underveisvurdering, med rett og plikt til elevmedvirkning underveis. Det utstedes kun vitnesbyrd som beskriver elevens tid på skolen (innsats, styrker, utfordringer, sosial og faglig kompetanse).
Alle får plass på ønsket studieprogram på videregående, men må først delta i et opptaksintervju for å sikre at eleven er motivert og har forutsetninger for å fullføre studieprogrammet.
Alle lærebedrifter, høyskoler og universiteter gjennomfører opptaksintervjuer og/eller opptaksprøver med elever/søkere før man får plass. Der det er begrensede plasser avgjør intervjuet/opptaksprøven hvem høyskolen/universitetet ønsker å gi tilbud om plass.
Høyskoler og universiteter jobber også med Vurdering for læring, og må grunngi alle sine vurderinger og gi elevene veiledning videre).

 

Min «mer realistiske» modell:

Barneskolen:

Barneskolen bør som i dag fortsatt være karakterfri. Hvert år bør eleven få en skriftlig oppsummering av hva eleven mestrer, og hvilke styrker/positive egenskaper eleven har vist frem i løpet av året. Denne oppsummeringen bør ta utgangspunkt i læreplanens generelle del, og de kompetanseområdene som er forventet å være viktige i fremtidens samfunn. Steinerskolens vitnesbyrd mener jeg er et godt utgangspunkt.

Ungdomsskolen:

Underveisvurdering i ungdomsskolen bør være karakterfri. Det vil si ingen karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer og lignende. Elevene bør årlig få en karaktervurdering i de ulike fagene, sammen med en skriflig tilbakemelding med fokus på elevens mestring og styrker – med fokus på fremtidens kompetansebehov. Denne tilbakemeldingen bør være tverrfaglig og elevfokusert (ikke fagspesifikk).

Elevene vurderes ikke med egen ordens- og oppførselskarakter, men orden/oppførsel/innsats beskrives skriftlig hvert år.

Etter endt ungdomsskole bør eleven få et oppsummerende vitnemål/vitnesbyrd som beskriver elevens gode egenskaper og sterke sider. I tillegg bør det ligge ved en oppsummerende karakterutskrift fra fagene slik at elever og foresatte får en oversikt over elevens fagkompetanse.

Videregående:

Elevene søker plass på videregående som i dag, med rett til plass. Elever kommer inn på sitt første studieønske, og det opprettes klasser etter behov.
Hvis det er stor søkning og vanskelig å opprette nok klasser, gjennomføres et opptaksintervju eller opptaksprøve som grunnlag for å velge ut elever som får tilbudet. Elever som ikke får plass blir tatt inn på sitt andre ønske (elevene bør forøvrig uansett søke flere utdanningsprogram i tilfelle de ombestemmer seg av ulike grunner).

Underveisvurderingen i videregående bør være karakterfri som på ungdomsskolen. Elevene bør få halvårsvurdering med karakter, og en avsluttende karakter fra faget.

Etter endt videregående bør eleven få et tilsvarende oppsummerende vitnemål som beskrevet for ungdomsskolen.

Karakterene fra videregående skole brukes som grunnlag for opptak til høyskoler og universiteter. For de studier som ønsker/ser behovet for det gjennomføres opptaksintervjuer.

Reklamer

Praksiseksempel: Ringshaug ungdomsskole

NRK har laget en sak fra Ringshaug ungdomsskole, som har valgt å ta vekk karakterene fra underveisvurderingen og har gode erfaringer med det. De får også støtte fra Roar Engh ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

TV2 har også laget en sak med elevintervjuer:

Link til artikkelen finner du her: http://www.nrk.no/vestfold/_-laerer-mer-uten-karakterer-1.12637272

Denne saken er også delt på Facebook-gruppa Vurdering for læring, som nå er oppe i over 10 000 medlemmer:

Vurderingsdebatten går jevnlig i Tønsberg-området – her er et par eksempler:

http://www.tb.no/debattartikler/meninger/hvorfor-karakterer/s/2-2.516-1.6399597
http://www.tb.no/meninger/debattartikler/karakterer-hemmer-laring/s/2-2.516-1.5988214
http://www.tb.no/tonsberg/nyheter/har-kuttet-ut-tallkarakterer/s/5-76-70713 (krever innlogging)

Leserinnlegg i GD

Jeg har skrevet et leserinnlegg i avisa GD, angående karakterer i underveisvurderingen. Innlegget mitt kan du lese her.

 

Motivasjon og underveisvurdering

Dette innlegget redegjør for ulike typer motivasjon, og hvordan dette bør innvirke på underveisvurderingen som gjøres i skolen.

Grovt sett finnes det to typer motivasjon:

  • Ytre motivasjon har man når man er motivert av å oppnå en belønning, eller et mål som ligger utenfor selve aktiviteten.
  • Indre motivasjon har man når man gjennomfører noe på grunn av interesse for aktiviteten, uten krav eller forventning om en belønning.

I lærings- og vurderingssammenheng er absolutt indre motivasjon å foretrekke. Dette påvirkes gjennom mestringsopplevelser, relasjoner og de tilbakemeldingene elevene får fra lærere eller andre elever. Elevers indre motivasjon kan påvirkes både positivt og negativt.

I skolen, og i større grad jo eldre elevene blir, benyttes ytre motivasjon for å lære. Gjennom karakterer, anmerkninger og andre systemer som kan straffe eller belønne elever påvirker man den ytre motivasjonen. Foreldre kan også benytte ytre motivasjon gjennom belønningssystemer (f.eks. penger for gode karakterer).

Et tankekors i denne sammenhengen er at de yngste elevene i skolen har veldig stor indre motivasjon, og det kan se ut som om denne synker underveis i skoleløpet . Fra elever starter med store forventninger og stor indre motivasjon i første klasse, skjer det for mange en gradvis endring i løpet av grunnskolen før den for mange igjen øker i videregående skole.

Dette er en indikasjon på at mye bruk av tiltak og underveisvurdering som øker den ytre motivasjonen, over tid vil føre til lavere indre motivasjon og dermed dårligere innsats som igjen vil påvirke læringsutbyttet.

Enkelte ganger kan man det være hensiktsmessig å bruke ytre motivasjon som klasseleder. Dette kan være aktuelt i situasjoner der klassemiljøet må bedres eller man har behov for økt arbeidsro. Slik kan man lage et bedre grunnlag for vurderingsarbeidet, hvor man vil ha større gevinst for å jobbe med den indre motivasjonen. Det kan også være hensiktsmessig på kort sikt å bruke ytre motivasjon for å oppnå enkelte mål, som igjen kan gi mestringsfølelse. I oppgaver som er relativt enkle og rutinepregede, der målet er å få selve oppgaven gjort eller fagstoffet innlært kan ytre motivasjon ha en viktig rolle for mange. Et eksempel på dette kan være når man skal lære seg fremmedord/gloser – når alle har hatt x prosent forbedring skal vi gjøre en klasseaktivitet elevene velger.

Hvis man er enige om at indre motivasjon er å foretrekke over tid, har man noen virkemidler/konsekvenser:

  • Fokus på mestring og relevans i undervisning og underveisvurdering
  • Tydelige forventninger til elevens arbeidsinnsats, ikke resultater
  • Gi positiv oppmerksomhet
  • Unngå fokus på person og prestasjon, straffe- og belønningssystemer.

For underveisvurderingen vil konsekvensene av dette kunne bli at man har fokus på hva elevene mestrer, basert på tydelige krav og kriterier. Det vil være naturlig med et nedtonet fokus på karakterer og prestasjoner, samt straffe- og belønningssystemer. Gjennom tilpasning vil man forsøke å gi eleven mange utfordringer og mestringsopplevelser, som sammen med en god relasjon til læreren vil bidra til økt indre motivasjon.

Tilbake-/fremovermeldinger må gi eleven mulighet for å påvirke egen læring, både på kort og lang sikt. Ofte vil det bety at tilbake-/fremovermeldinger har et mer overordnet og generelt innhold, slik at nytteverdien går utover et spesifikt emne i et enkelt fag.

Kilder:

http://www.idunn.no/npt/2007/02/vurdering_som_et_motivasjonsfremmende_redskap_forlering

http://no.wikipedia.org/wiki/Motivasjon

https://www.bi.no/forskning/News/Nyhetsarkiv-2005/Belonning-og-motivasjon/

http://forskning.no/hjernen-psykologi/2010/11/belonning-kan-odelegge-motivasjonen

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevundersokelsen/Om-brukerundersokelsene1/Elevundersokelsen/Om-temaene-i-Elevundersokelsen/Motivasjon/?read=1

http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2011/08/karakterer-gir-umotiverte-barn

Martin Johannesen har også skrevet om motivasjon på Lærerbloggen