Vurderer du karakterfri underveisvurdering?

Hvis du ønsker mer informasjon om karakterfri underveisvurdering kan du lese tidligere bloggposter:

Noen erfaringer med karakterfri underveisvurdering

Karakterer i underveisvurdering?

Reklamer

Min vurderingspraksis i skoleåret 2016-17

Her er noen tanker om hvordan jeg ønsker å jobbe videre med vurderingsarbeidet i dette skoleåret. Dette blir en naturlig videreutvikling av dagens praksis med karakterfrihet, egen- og hverandrevurdering, generelle tilbakemeldinger og «gjennomsiktig» vurdering slik jeg har beskrevet i tidligere innlegg.

  • Karakterfri underveisvurdering
    På alle formelle vurderingssituasjoner i løpet av terminene får elevene en kort skriftlig tilbakemelding, som oftest kombinert med en samtale rundt hva eleven mestrer og hva eleven kan jobbe videre med. Elevene får ingen karakterer bortsett fra halvårsvurderingene/terminkarakterer.
    Dette gjør jeg fordi jeg mener karakterene forstyrrer læringsprosessen til elevene.
  • Tilbakemelding på lyd eller film
    Jeg skal teste ut å gi elevene tilbakemelding gjennom å spille inn lyd eller film. Om dette skal skje kun som lydklipp eller som lyd lagt oppå tekst slik at jeg kan forklare eleven direkte i teksten er ikke klart.
    Dette gjør jeg for å prøve å nå elevene bedre med tilbakemeldingene, slik at de blir mer nyttige for elevene.
  • Ingen bruk av skjemaer/rubrikker/tredeling i tilbakemeldinger
    Vi skal gjennomgå læringsmål, ulike kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier, og elevene skal noen ganger få utarbeide vurderingskriterier. Tilbakemeldingene skal være muntlige, skriftlige eller lyd/video, men skal ha fokus på mestring og forbedringsområder. De skal ikke inneholde skjemaer, rubrikker eller en inndeling i høy/god/noe måloppnåelse.
    Dette gjør jeg for å holde fokus på innholdet i tilbakemeldingene og læring fremfor nivået på elevenes arbeid – både for elevene og for meg selv.
  • Gjenbruke tilbakemeldinger
    Elevene skal så ofte som mulig få beskjed om å bruke tilbakemeldinger de har fått tidligere når de skal i gang med nye arbeider.
    Dette gjør jeg for å øke sjansen for at elevene husker, bearbeider og nyttiggjør seg tilbakemeldinger de har fått.

Vurdering i skolen – to modeller for fremtiden

Det foregår stadig en utvikling i retning av Vurdering for læring i både grunnskolen og videregående skole. Samtidig mener jeg at rammeverket ikke ligger helt til rette for en helhetlig vurderingspraksis gjennom det 13-årige løpet. Her presenterer jeg mine tanker rundt hvordan jeg tenker vurderingssystemet KUNNE vært. Jeg har skissert en «idealmodell» og en «realistisk» modell som kanskje lettere lar seg innføre, og valgt å se videre mot høyere utdanning i tillegg.

Hvordan samfunnet blir i fremtiden vet ingen, men Ludvigsenutvalget har satt igang prosessen mot en ny læreplan og satt fokus på fremtidens kompetansebehov i samfunnet. Vurderingssystemet bør naturlig nok reflektere denne utviklingen. Jeg ønsker meg et skolesystem med økt fokus på indre motivasjon, mestring og relevans, og vurderingssystemet er en viktig bestanddel.

Som man kan se vil spesielt idealmodellen, men også den «realistiske» modellen, kreve til dels store endringer i tankesett, regelverk og holdning til skole fra mange elever, foresatte, lærere og politikere. Samtidig er det opplagt at skolen er og må være i endring på samme måte som samfunnet for å være relevant (se f.eks. kronikken «Hele skolesystemet må endres» og Aftenpostens artikkel om finsk skoles nye læreplan).

Min idealmodell:
Alle barne-, ungdoms- og videregående skoler har karakterfri underveisvurdering, med rett og plikt til elevmedvirkning underveis. Det utstedes kun vitnesbyrd som beskriver elevens tid på skolen (innsats, styrker, utfordringer, sosial og faglig kompetanse).
Alle får plass på ønsket studieprogram på videregående, men må først delta i et opptaksintervju for å sikre at eleven er motivert og har forutsetninger for å fullføre studieprogrammet.
Alle lærebedrifter, høyskoler og universiteter gjennomfører opptaksintervjuer og/eller opptaksprøver med elever/søkere før man får plass. Der det er begrensede plasser avgjør intervjuet/opptaksprøven hvem høyskolen/universitetet ønsker å gi tilbud om plass.
Høyskoler og universiteter jobber også med Vurdering for læring, og må grunngi alle sine vurderinger og gi elevene veiledning videre).

 

Min «mer realistiske» modell:

Barneskolen:

Barneskolen bør som i dag fortsatt være karakterfri. Hvert år bør eleven få en skriftlig oppsummering av hva eleven mestrer, og hvilke styrker/positive egenskaper eleven har vist frem i løpet av året. Denne oppsummeringen bør ta utgangspunkt i læreplanens generelle del, og de kompetanseområdene som er forventet å være viktige i fremtidens samfunn. Steinerskolens vitnesbyrd mener jeg er et godt utgangspunkt.

Ungdomsskolen:

Underveisvurdering i ungdomsskolen bør være karakterfri. Det vil si ingen karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer og lignende. Elevene bør årlig få en karaktervurdering i de ulike fagene, sammen med en skriflig tilbakemelding med fokus på elevens mestring og styrker – med fokus på fremtidens kompetansebehov. Denne tilbakemeldingen bør være tverrfaglig og elevfokusert (ikke fagspesifikk).

Elevene vurderes ikke med egen ordens- og oppførselskarakter, men orden/oppførsel/innsats beskrives skriftlig hvert år.

Etter endt ungdomsskole bør eleven få et oppsummerende vitnemål/vitnesbyrd som beskriver elevens gode egenskaper og sterke sider. I tillegg bør det ligge ved en oppsummerende karakterutskrift fra fagene slik at elever og foresatte får en oversikt over elevens fagkompetanse.

Videregående:

Elevene søker plass på videregående som i dag, med rett til plass. Elever kommer inn på sitt første studieønske, og det opprettes klasser etter behov.
Hvis det er stor søkning og vanskelig å opprette nok klasser, gjennomføres et opptaksintervju eller opptaksprøve som grunnlag for å velge ut elever som får tilbudet. Elever som ikke får plass blir tatt inn på sitt andre ønske (elevene bør forøvrig uansett søke flere utdanningsprogram i tilfelle de ombestemmer seg av ulike grunner).

Underveisvurderingen i videregående bør være karakterfri som på ungdomsskolen. Elevene bør få halvårsvurdering med karakter, og en avsluttende karakter fra faget.

Etter endt videregående bør eleven få et tilsvarende oppsummerende vitnemål som beskrevet for ungdomsskolen.

Karakterene fra videregående skole brukes som grunnlag for opptak til høyskoler og universiteter. For de studier som ønsker/ser behovet for det gjennomføres opptaksintervjuer.

Praksiseksempel: Ringshaug ungdomsskole

NRK har laget en sak fra Ringshaug ungdomsskole, som har valgt å ta vekk karakterene fra underveisvurderingen og har gode erfaringer med det. De får også støtte fra Roar Engh ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

TV2 har også laget en sak med elevintervjuer:

Link til artikkelen finner du her: http://www.nrk.no/vestfold/_-laerer-mer-uten-karakterer-1.12637272

Denne saken er også delt på Facebook-gruppa Vurdering for læring, som nå er oppe i over 10 000 medlemmer:

Vurderingsdebatten går jevnlig i Tønsberg-området – her er et par eksempler:

http://www.tb.no/debattartikler/meninger/hvorfor-karakterer/s/2-2.516-1.6399597
http://www.tb.no/meninger/debattartikler/karakterer-hemmer-laring/s/2-2.516-1.5988214
http://www.tb.no/tonsberg/nyheter/har-kuttet-ut-tallkarakterer/s/5-76-70713 (krever innlogging)

Eksempler på ulike tilbakemeldinger

Her er noen eksempler på skriftlige vurderinger gitt til elever etter endt undervisning i et emne. Disse kommer i tillegg til uformell vurdering som skjer underveis, og elevens egenvurdering enten i løpet av eller etter endt emne.

Jeg prøver å gi vurderinger ut fra læringsmålene for hvert emne, som igjen er basert på kompetansemålene fra faget. Tilbakemeldingen har størst fokus på det eleven mestrer, og ett eller to tips til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Tipsene prøver jeg å gjøre generelle, slik at de kan være til nytte i jobbing med andre deler av faget (og andre fag).

Jeg gir som oftest vurderingene sammen med en totalvurdering av vist måloppnåelse, gjennom skalaen «noe kompetanse – god kompetanse – høy kompetanse», og enkelte ganger uten. Det blir ikke gitt karakter til noen av vurderingene – det blir kun gitt i halvårsvurderingen.

Kroppsøving – tema volleyball

Læringsmålene for dette temaet har vært å bedre de tekniske og taktiske ferdighetene, delta aktivt i øvelser og spill og å utøve Fair Play.
Du har vist at du kan jobbe strukturert for å bedre ferdighetene dine, og vært konsentrert om å trene på ulike detaljer. Du har også vist god evne til å jobbe med ferdighetstrening i spill der vanskelighetsgraden er større. Du har deltatt aktivt og vist at du kan ta initiativ til å komme i gang og å trene selvstendig. I løpet av perioden har du vist at du har blitt flinkere på å inkludere andre i spillet, og at du kan sette dem i situasjoner der de har god mulighet til å lykkes. Du har også i stor grad fulgt reglene for spillet.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å gi medspillerne dine positive tilbakemeldinger oftere når de lykkes. Gjennom å gi positive tilbakemeldinger kan du hjelpe andre til å bli bedre. Du bør også jobbe med å holde ballen lengre i spill innad i laget, slik at alle får flere repetisjoner på ulike slag og kan øke ferdighetsnivået.

Samfunnsfag – tema den kalde krigen

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til og kunne bruke ulike fagutrykk, å kunne skille mellom ulike ideologier, ha oversikt over viktige hendelser og tilhørende årsaker/virkninger, og å reflektere rundt den kalde krigens påvirkning på samfunnet tidligere og i dag.

Gjennom presentasjonen din har du vist at du kan bruke flere fagutrykk og bruke eksempler, som viser at du har forstått innholdet i begrepene. Du har også vist at du har oversikt over de viktigste hendelsene fra perioden, og at du kan nevne flere ulike årsaker og virkninger fra hver av hendelsene. Fint at du også har vist god evne til å sette de ulike hendelsene i sammenheng med dagens verdenssamfunn.

Gjennom muntlig aktivitet har du vist at du kan reflektere godt rundt den kalde krigens påvirkning på dagens samfunn, og at du kan se sammenhenger mellom historien og konflikter i nyere tid. Du har også vist god oversikt over faktastoff fra perioden.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe enda mer med å se på de ulike årsakene og virkningene, og å vurdere betydningen av dem. Du viser ofte at du kjenner til årsaker/virkninger, men bør jobbe med å trekke mer ut av dem og sette det i sammenheng med hva som skjer i dag.

RLE – tema Kulturarv

Læringsmålene for dette temaet har vært å
– beskrive og gi eksempler på hvordan Norge har blitt påvirket av kristendommen gjennom historien
– diskutere betydningen av den kristne kulturarven i dag
– reflektere rundt eget forhold til kristendommen og den kristne kulturarven

Du har gjennom oppgaveskriving og gruppesamtale vist at du kan vise til mange eksempler på hvordan kristendommen har påvirket Norge, og at du kan si noe om betydningen av enkelte av disse. Du har også vist at du kan si noe om hvordan kristendommen og den kristne kulturarven har påvirket deg personlig, og begrunnet meningen din om kristendommens plass og relevans i samfunnet i dag.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å forklare og utdyper mer de eksemplene du velger å presentere, slik at du kan begrunne hvorfor du mener disse er viktige. Du bør også jobbe mer med de vanskelige refleksjonsspørsmålene i faget. Tenk nøye igjennom ulike argumenter, og spør om hjelp hvis du ikke finner nok argumenter for begge sider i en sak. Da får du et bedre grunnlag for å utdype din egen mening.

Vurderer du karakterfri underveisvurdering?

Hvis du som lærer vil unngå å bruke karakterer i underveisvurderingen, kan det være nyttig å ha noen argumenter/tips til rådighet. Her er en liste, delt i to etter målgruppene «foresatte» og «elever»:

Til foresatte:

  • Du vil få bedre oversikt over hva eleven faktisk lærer og må jobbe videre med
  • Formativ vurdering skaper indre motivasjon (indre driv og ønske om å lære), som er den mest hensiktsmessige formen for motivasjon over tid
  • Karakterer gjør at eleven får mindre utbytte av de tilbakemeldingene som gis, og tar bort fokus fra læring
  • Mindre fokus på karakterer senker presset på elever, slik at de lettere kan tørre å gjøre feil når de lærer
  • Elevene bruker mindre tid på å sammenligne seg med andre
  • Svakt presterende elever slipper å grue seg til å få dårlige karakterer
  • Sterkt presterende elever slipper å oppleve et konstant press om å leve opp til forventningene
  • Elevens læring blir like godt dokumentert og vurdert uansett

Til elever:

  • Underveisvurdering handler om å lære mer, og å gi deg tips til hvordan du kan forbedre deg
  • Hvis du lurer på hvordan du ligger an kan du uansett spørre læreren din
  • Det holder å få en karaktervurdering hvert halvår. Hver vurdering forandrer ikke mye på terminkarakteren
  • Det er kompetansen din til slutt som er avgjørende, ikke hvordan du ligger an nå
  • Det viktige er hvordan man skal bli flinkere, ikke hvordan man ligger an
  • Læringsprosessen din blir vurdert like mye som om hvis du hadde fått karakter
  • Du bruker mer tid på å forstå tilbakemeldingene dine når du ikke er fokusert på karakterer