Hvordan lage læringsmål ut fra kompetansemålene?

Kompliserte kompetansemål

Kompetansemålene i fagene er ofte omfattende og ambisiøse. De kan i tillegg være vanskelige å forstå for elevene samtidig som de gir læreren et visst handlingsrom. Mange av målene er åpne for tolkning, og det er opp til lærer(ne) å finne veien til målet. Det samme gjelder også vurdering av måloppnåelsen/kompetansen til elevene.

For å gjøre kompetansemålene nyttige i bruk vil det ofte være hensiktsmessig å utforme læringsmål for et tema eller emne man arbeider med. Læringsmålene bør være laget slik at alle elever kan nå målet, men på forskjellige nivåer. Disse læringsmålene kan med fordel brukes aktivt gjennom undervisningen, for å sikre at elevene jobber mot målene. Det vil også bli strukturerende for læreren å jobbe mot læringsmålene man presenterer (eller lager sammen med) elevene. Jeg har tidligere skrevet noe om dette i posten om «gjennomsiktige undervisningsopplegg«.

Vurdering av læringsmål

Vurdering av måloppnåelse skjer på bakgrunn av læringsmålene. Dette kan man gjøre på mange ulike måter (muntlig/skriftlig, ved hjelp av en rubrikk osv.). Man kan også velge å sette opp «kjennetegn på kompetanse»/mestringsnivåer i en rubrikk slik at elevene vet hva som forventes og læreren kan rette undervisningen mot disse kjennetegnene. Jeg har tidligere skrevet noen eksempler på tilbakemeldinger basert på læringsmål her. , og om begrepsbruk i vurderingen her.

Jeg tror det er lurt å ikke bryte ned kompetansemålene til for små deler. Da vil man kunne få fokus på detaljer fremfor kompetanse, som man er ute etter at elevene skal oppnå. Kompetansemålene spør sjelden etter detaljer, men oversikt over det grunnleggende, oversikt og refleksjonsevne. Læringsmålene bør derfor reflektere dette.

Når man lager rubrikker for å vise kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse bør man være obs på å ikke bryte ned målene for mye, slik at man mister helheten.

Eva Bratvold har også skrevet om sine tanker rundt tolkning av kompetansemålene her og om ulike kriterier for måloppnåelse her.

Eksempler:

Her er et eksempel på hvordan ett kompetansemål kan brytes ned til flere læringsmål:

Samfunnsfag: 2. verdenskrig

Kompetansemål: Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Læringsmål:

Jeg kan

  • Fortelle om de viktigste årsakene til 2.verdenskrig
  • Fortelle om virkninger av 2.verdenskrig på kort og lang sikt
  • Nevne de viktigste hendelsene under krigen
  • Reflektere rundt hvilke årsaker som hadde størst betydning

Noen ganger vil det være hensiktsmessig å slå sammen flere kompetansemål, slik at man kan lage læringsmål som dekker et større område innen faget. Det kan være greit å trene på å bruke flere faglige ferdigheter i samme tema. Her har jeg brukt det samme eksempelet:

Samfunnsfag: 2.verdenskrig

Kompetansemål:
Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet
Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn
Bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre

Læringsmål:

Jeg kan

  • Delta i en fagsamtale om årsaker og virkninger av 2.verdenskrig
  • Bruke og fortelle om ulike faguttrykk i samtale med andre
  • Fortelle om ulike geografiske endringer som skjedde før, under og etter 2.verdenskrig
  • Presentere en årsak eller virkning av krigen ved hjelp av et digitalt verktøy
Reklamer

Eksempler på ulike tilbakemeldinger

Her er noen eksempler på skriftlige vurderinger gitt til elever etter endt undervisning i et emne. Disse kommer i tillegg til uformell vurdering som skjer underveis, og elevens egenvurdering enten i løpet av eller etter endt emne.

Jeg prøver å gi vurderinger ut fra læringsmålene for hvert emne, som igjen er basert på kompetansemålene fra faget. Tilbakemeldingen har størst fokus på det eleven mestrer, og ett eller to tips til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Tipsene prøver jeg å gjøre generelle, slik at de kan være til nytte i jobbing med andre deler av faget (og andre fag).

Jeg gir som oftest vurderingene sammen med en totalvurdering av vist måloppnåelse, gjennom skalaen «noe kompetanse – god kompetanse – høy kompetanse», og enkelte ganger uten. Det blir ikke gitt karakter til noen av vurderingene – det blir kun gitt i halvårsvurderingen.

Kroppsøving – tema volleyball

Læringsmålene for dette temaet har vært å bedre de tekniske og taktiske ferdighetene, delta aktivt i øvelser og spill og å utøve Fair Play.
Du har vist at du kan jobbe strukturert for å bedre ferdighetene dine, og vært konsentrert om å trene på ulike detaljer. Du har også vist god evne til å jobbe med ferdighetstrening i spill der vanskelighetsgraden er større. Du har deltatt aktivt og vist at du kan ta initiativ til å komme i gang og å trene selvstendig. I løpet av perioden har du vist at du har blitt flinkere på å inkludere andre i spillet, og at du kan sette dem i situasjoner der de har god mulighet til å lykkes. Du har også i stor grad fulgt reglene for spillet.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å gi medspillerne dine positive tilbakemeldinger oftere når de lykkes. Gjennom å gi positive tilbakemeldinger kan du hjelpe andre til å bli bedre. Du bør også jobbe med å holde ballen lengre i spill innad i laget, slik at alle får flere repetisjoner på ulike slag og kan øke ferdighetsnivået.

Samfunnsfag – tema den kalde krigen

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til og kunne bruke ulike fagutrykk, å kunne skille mellom ulike ideologier, ha oversikt over viktige hendelser og tilhørende årsaker/virkninger, og å reflektere rundt den kalde krigens påvirkning på samfunnet tidligere og i dag.

Gjennom presentasjonen din har du vist at du kan bruke flere fagutrykk og bruke eksempler, som viser at du har forstått innholdet i begrepene. Du har også vist at du har oversikt over de viktigste hendelsene fra perioden, og at du kan nevne flere ulike årsaker og virkninger fra hver av hendelsene. Fint at du også har vist god evne til å sette de ulike hendelsene i sammenheng med dagens verdenssamfunn.

Gjennom muntlig aktivitet har du vist at du kan reflektere godt rundt den kalde krigens påvirkning på dagens samfunn, og at du kan se sammenhenger mellom historien og konflikter i nyere tid. Du har også vist god oversikt over faktastoff fra perioden.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe enda mer med å se på de ulike årsakene og virkningene, og å vurdere betydningen av dem. Du viser ofte at du kjenner til årsaker/virkninger, men bør jobbe med å trekke mer ut av dem og sette det i sammenheng med hva som skjer i dag.

RLE – tema Kulturarv

Læringsmålene for dette temaet har vært å
– beskrive og gi eksempler på hvordan Norge har blitt påvirket av kristendommen gjennom historien
– diskutere betydningen av den kristne kulturarven i dag
– reflektere rundt eget forhold til kristendommen og den kristne kulturarven

Du har gjennom oppgaveskriving og gruppesamtale vist at du kan vise til mange eksempler på hvordan kristendommen har påvirket Norge, og at du kan si noe om betydningen av enkelte av disse. Du har også vist at du kan si noe om hvordan kristendommen og den kristne kulturarven har påvirket deg personlig, og begrunnet meningen din om kristendommens plass og relevans i samfunnet i dag.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å forklare og utdyper mer de eksemplene du velger å presentere, slik at du kan begrunne hvorfor du mener disse er viktige. Du bør også jobbe mer med de vanskelige refleksjonsspørsmålene i faget. Tenk nøye igjennom ulike argumenter, og spør om hjelp hvis du ikke finner nok argumenter for begge sider i en sak. Da får du et bedre grunnlag for å utdype din egen mening.

Vurderingstips 12: Åpne vurderinger

Elever kan vurderes på mange måter; Prøver, innleveringer, høringer, presentasjoner, osv. En måte å tenke vurdering på er å være åpen til eleven på hvordan de skal vurderes og på hvilke oppgaver de får når de skal vurderes.

Når man skal vurdere elevene, kan man gi dem oppgaven (e) på forhånd, sammen med vurderingskriterier. Da vil elevene få oversikt over hvordan de vurderes, og hva som skal vurderes.
En logisk konsekvens av dette vil være at oppgavene ikke består av «enkle» faktaspørsmål/stikkprøver fra lærestoffet. Da vil elevene kun ha fokus på de begrensede faktaspørsmålene/oppgavene, og de kan miste motivasjonen for å lære fagstoff som ikke blir testet.

Fordeler:

Elevene vet hva som skal skje (noen gruer seg i tilfelle det blir fremføring i full klasse, noen er nervøse for å ikke prestere osv.)

Elevene kan etterspørre mer eller endret undervisning hvis det er noen områder de føler det er behov for mer undervisning på.

Elever kan bli mer motiverte for å lære når de ser sammenhengen mellom undervisningen og vurderingen, og at de på forhånd vet hva de skal lære.

Læreren kan undervise direkte mot vurderingssituasjonen.

Læreren må planlegge i forkant, og planlegge mot læringsmålene. Læreren må også planlegge og sette av tid etter behov til vurderingssituasjonen.

Læreren ledes mot å vurdere mer helhetlig kompetanse (høyere taksonomisk nivå – se Bloom’s taksonomi) foran avgrensede fakta av typen årstall eller navn.

Praksiseksempel

Når det er aktuelt å sjekke «ren faktainformasjon» kan man f.eks. velge å formulere oppgavene slik:
– Prøven vil inneholde to ligninger med en ukjent, to ligninger med to ukjente, et ligningssett som skal løses grafisk og med innsettingsmetode. Den vil også inneholde tre tekstoppgaver, og en oppgave du kan løse på ulike måter.

«Gjennomsiktig» undervisning

Gjennomsiktig undervisning vil jeg beskrive som undervisning (og vurdering) som er åpent tilgjengelig fra starten av et tema.

At undervisningen og vurderingen er gjennomsiktig, vil si at hva elevene skal lære og hvordan elevenes kompetanse skal vurderes er klart på forhånd, og kan presenteres for elevene ved starten av et tema. Dette medfører en viss planleggingsjobb i forkant, samtidig som rammeverket kan lette planleggingen underveis.

For at elevene skal vite hvordan de blir vurdert, kan eventuelle prøvespørsmål, innleveringsoppgaver eller presentasjonsformer presenteres i oppstarten av et tema, sammen med en oversikt over hvordan læreren vil vurdere elevenes kompetanse.

 

Fordeler

En klar fordel med å ha en gjennomsiktig plan, er at det er forutsigbart for elevene. De vet hva de skal lære, hvordan de skal lære, hvorfor de skal lære dette, og hvordan de blir vurdert.  I tillegg vet de hva som forventes av dem.

En annen fordel er at undervisningen blir mer forpliktende for læreren. Når man først har presentert hvordan man ønsker å gjennomføre et opplegg, vil man lettere holde seg til planen og sørge for at man er på riktig vei mot målet.

Når man har presentert læringsmål og eventuelle prøvespørsmål eller oppgavetekster på forhånd sammen med vurderingskriterier/kjennetegn på kompetanse, vil læreren ofte i større grad undervise mot målene. Dette kan være positivt fordi man som lærer lettere kan «holde kursen» mot målet.

Ulemper

Hvis man i for stor grad har «låst» opplegget før man starter, kan man miste fleksibiliteten som ofte behøves. Kanskje elevene har mer eller mindre kunnskap enn man forutsetter, og da må opplegget justeres underveis.

Hvis man lager oppgaver/prøvespørsmål som er for detalj- eller faktafokuserte, kan man risikere at elevene kun fokuserer på det de vet skal testes, og dermed ikke lærer andre viktige deler av opplegget (jfr. debatten om nasjonale prøver og «teaching the test»)

Praktiske tips

Hvis man har tilgang til en læringsplattform med mulighet for kalender/planleggingsverktøy. IT’s Learning har verktøyet Planlegger, der man kan legge inn en langtidsplan for opplegget, med ressurser og aktiviteter for elevene. Planleggeren er også synlig for foresatte, og foresatte vil dermed få bedre muligheter til å følge med på hva som foregår på skolen.

Eksempler på ulike opplegg jeg har laget finnes på bloggen under «undervisningsopplegg»

Eksempel 2 på vurdering med fremovermelding

Denne vurderingen ble gitt til en 10.trinnselev i kroppsøving – tema friidrett.

Her har jeg forsøkt å gi en generell fremovermelding til eleven slik at eleven kan bruke denne i de kommende temaene i faget. I og med at eleven er på 10.trinn har det ikke stor hensikt å gi noen idrettsspesifikk fremovermelding for friidrett, når dette ikke er et tema som vil gjennomgås på nytt.

Læringsmål:
– Jeg kan kunne delta aktivt i friidrettsøvelser, kondisjonstrening og måling av resultater
– Jeg kan bidra til stor aktivitet og til at alle er inkludert.

Vurderingen:

Du har vist stor fremgang i innstilling og aktivitetsnivå fra i fjor. Bra!
Gjennom dette temaet har du vist høy kompetanse.

I timene har du vist at du kan ha en positiv innstilling, hjelpe til med utstyr og komme i gang med effektiv trening sammen med andre. Du har også vist at du kan bidra positiv i klassen på idrettsdagen og når vi har spilt fotball. Da har du også vist at du kan gi andre positive tilbakemeldinger.

Du har vist god evne til å trene på ulike ferdigheter, og jobbe med tekniske detaljer for å bedre ferdighetene dine. Du viser at du kan trene effektivt over noe tid.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å inkludere alle elever i aktiviteter, og med å holde oppe aktivitetsnivået i alle timer og aktiviteter. Enkelte ganger har aktivitetsnivået vært for lavt.

Vurderingstips 9: La elevene vurdere seg selv og hverandre

En måte å vurdere mer effektivt på er å få elevene til å gjøre deler av vurderingen selv. De kan vurdere hverandres arbeid etter gitte kriterier, de kan vurdere egne oppgaver med støtte fra en modelltekst eller løsningsforslag (f.eks. gitte formler som trengs for oppgaven)

Eksempel:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv

Begreper i underveisvurderingen

Dette innlegget diskuterer bruken av ulike begreper i underveisvurderingen. Hva slags begreper kan være hensiktsmessige å bruke?

Elevens mestring i fokus

En generell holdning er at en vurdering av en elevs arbeid eller prestasjon bør ha fokus på hva eleven mestrer, samtidig som man gir eleven tips for å øke kompetansen sin. Å bygge videre på mestring vil ofte være mer hensiktsmessig enn kun å påpeke feil eller forbedringsområder.

Hvis man ikke bruker karakterskala, vil mange bruke en tredeling til hjelp. Altså kan man beskrive elevens kompetanse med uttrykk som høy-middels-lav , lav-god-høy, noe-god-høy, noe-god-meget god, under middels-middels-over middelse osv.

Dette kommer ofte til uttrykk i en rubrikk med tre kolonner, der man beskriver elevens kompetanse på ulike nivåer. Her er et eksempel, hentet fra temaet Valg:

  Noe kompetanse God kompetanse Høy kompetanse
Kjenne til hvordan valget foregår Eleven kan fortelle hvorfor vi har valg, hva vi velger og når det foregår Eleven kan fortelle noe om valgordningen og Stortinget Eleven kan fortelle om valgordningen og hvordan Stortinget fungerer
Si noe om de politiske partienes ståsted Eleven kan nevne noen politiske partier Eleven kan nevne partiene på Stortinget og noen enkeltsaker Eleven kan fortelle om partiene på Stortinget og hva som er viktig for dem.
Begrunne mitt politiske valg Eleven kan si sin mening Eleven kan begrunne meningen sin Eleven kan begrunne meningen sin og vurdere egne argumenter

Begrepsbruk

Hvis man skal ta utgangspunkt i mestring, bør man unngå å bruke begreper som «lav måloppnåelse», «liten forståelse» og så videre. Ved å bruke begreper som «noe kompetanse», «er på vei», «er i gang», «behersker delvis» vil man se etter hva eleven får til, og beskrive dette.

Begreper som middels eller under/over middels, vil vise til en sammenligning med andre eller en forventet standard. Etter dagens læreplan skal elevene kun måles etter læreplanmålene, og ikke sammenlignes/måles etter andre elever. I tidligere tider har man også brukt en normalfordeling som utgangspunkt. Dette har ikke vært en heldig måte å vurdere elever på, og dette har man nå gått bort fra.

Mitt synspunkt er at man burde fokusert mer på dette på nasjonalt plan. Selv om jeg ikke mener at man bør utarbeide nasjonale kjennetegn på kompetanse på detaljnivå, ville det vært en fordel med nasjonale retningslinjer for begrepsbruk i vurderingsarbeidet. Skoler er på ulikt «sted» i forhold til Vurdering for læring, og da vil også begrepsbruken variere. Hvis UDIR utarbeider materiell til underveisvurdering vil det også være en klar fordel at de også har en helhetlig praksis.

I vår region er det utarbeidet en lokal læreplan i kroppsøving, som dekker skoler fra ulike kommuner. Denne planen har valgt å bruke «noe, god, høy» som begreper i underveisvurderingene, slik at man får en helhetlig praksis. Dette mener jeg er en god løsning. Her har man funnet begreper som fokuserer på elevenes mestring fremfor å påpeke hva de ikke mestrer.

Å ha fokus på mestring i tilbake-/fremovermeldinger kan til tider være utfordrende. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

Også senere: Diskusjon rundt hvordan man kan beskrive elevens kompetanse i en vurderingsrubrikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Normalfordeling