Må elever alltid få råd?

Underveisvurdering handler om læring, men kan det bli for mange råd og tips?

Vurderingsforskriften forteller oss at elever skal få veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Det vil altså si råd og tips, men også dialog med læreren sin. Det er altså ikke slik at råd kun skal komme fra læreren. Veiledning handler om mer enn å få råd (kanskje spesielt når et arbeid er ferdig).
Det er for øvrig ingen krav til at elever alltid skal få råd, og i hvert fall ikke skriftlig.

Elever får hele tiden veiledning underveis i arbeidet sitt. Når elevene arbeider med oppgaver og læreren følger med er dette en helt naturlig del av prosessen. Ofte kan elever få veiledning når de jobber med et produkt som en fremføring, en fagtekst eller en utstilling. I tillegg får ofte elevene tilbakemeldinger på selve produktet og råd for veien videre.

Hvis vi tenker oss at en elev leverer fem produkter i hvert fag og får tilbakemelding med råd for veien videre på hvert av produktene, vil eleven få omtrent femti råd i året – hvis hver lærer holder seg til ett råd hver gang. Dette kommer da i tillegg til den veiledningen elevene får underveis. Det høres ut som en stor mengde råd, spesielt for skoleelever. Man kan jo tenke på seg selv som voksen på jobb. Hvor mange tips og råd får man, og hvor mange klarer man å følge opp?

Er det mulig å se for seg at elever får veiledning og støtte underveis i arbeidet sitt, og at de får færre råd når et produkt er levert eller gjennomført? Må tilbakemeldinger på et sluttprodukt som en fremføring, en fagsamtale eller en film alltid innebære råd til elevene?
Kanskje vi kan se for oss at noen ganger avsluttes en periode uten at eleven nødvendigvis får med seg flere råd om hva som kan forbedres. Læreren tar med seg den informasjonen man samler underveis i prosessen, og bruker denne informasjonen til å justere undervisningen sin ut fra de behovene elevene har videre. På denne måten kan man bruke underveisvurdering for å tilpasse undervisningen best mulig og fremme elevenes læring.

Et eksempel på hvordan dette kan se ut:

I presentasjonen din fikk du til å skille årsaker og virkninger på en fin måte. Du brukte rådene du fikk underveis og jobbet godt med dette. Strategien din om å presentere mindre faktastoff og heller være tydelig på det aller viktigste fungerte bra. Du prioriterte innholdet på en god måte, synes jeg. Jeg ser at du har blitt tryggere på å presentere foran andre også.
Bra jobbet 🙂

Som man kan se her er det ikke lagt noe vekt på nivåinformasjon (det har ikke elevene krav på, og det er lite som tyder på at det er smart også), og heller ikke på mange råd for veien videre. Rådene har elevene fått underveis, og læreren har fått informasjon til å justere undervisningen – sammen med innsikt i elevenes kompetanseutvikling.

Elevstemmen i bruk av tilbakemeldinger

Elevene får hele tiden råd om hva de kan gjøre for å utvikle kompetansen sin. Hvor mye får elevene medvirke?

Et av prinsippene for god underveisvurdering er at elevene skal få råd som kan hjelpe dem videre i læringsprosessen. Når elever arbeider med en oppgave, eller en oppgave er levert, vil lærere ofte gi råd for veien videre. Dette kan være både fagspesifikke og fagovergripende tilbakemeldinger. De fagspesifikke tilbakemeldingene handler ofte om hvordan man kan jobbe videre med kunnskaper, ferdigheter og strategier i faget, mens de fagovergripende tilbakemeldingene ofte handler mer om elevens innsats, struktur og selvregulering.

Det er altså vanlig at lærere, i tråd med forskriften, gir elevene råd om videre arbeid. Elevene må så få mulighet til å jobbe videre med de rådene de får. Det kan være ved at man gir tilbakemeldinger så tidlig at eleven fortsatt har mulighet til å jobbe videre med samme oppgave, eller det kan være ved at læreren legger opp en undervisning der eleven kan bruke rådene enten med en gang eller neste gang man gjør en tilsvarende oppgave. For eksempel kan elever få råd om hvordan de kan videreutvikle en presentasjon/presentasjonsteknikken sin, for så å få starte på en ny presentasjon med en gang. Et annet alternativ er at neste gang man starter med en presentasjon (i samme, eller kanskje i et annet fag?) er det første man gjør å ta opp igjen tilbakemeldingen fra forrige gang slik at man har rådene lett tilgjengelig.

Det er godt dokumentert at medvirkning bidrar til motivasjon. Kan en måte å bidra til elevmedvirkning være at elevene selv tar aktive valg på hvilke råd de ønsker å forfølge videre? Elever kan ofte få flere råd fra lærere. Om elevene skal få medvirke i sin egen prosess kan det kanskje være fornuftig at elevene selv får velge (og øve på å velge) hvilke av tilbakemeldingene de vil jobbe videre med selv. Om eleven får tre forslag til videre arbeid, kan eleven velge en av disse eller noe eleven selv mener å ha behov/nytte for og jobbe videre med dette. Da vil man ta utgangspunkt i elevenes opplevde behov samtidig som man legger til rette for medvirkning.

Å arbeide på denne måten forutsetter at lærere henter inn informasjon fra elevene, og bruker denne informasjonen til å planlegge videre – for eksempel gjennom egenvurdering. Med andre ord kan ikke hele læringsløpet ligge fast for elevene gjennom året.

Mer om praktisk elevmedvirkning kan du finne i denne artikkelen.

Glimt fra praksis #6 – oppfølging av test

Forrige uke gjennomførte elevene mine på 9.trinn en faktatest på ITSL. Testen omhandlet temaet «hinduismen» i KRLE, og markerte avslutningen av denne arbeidsperioden.

Elevene tok testen på tirsdag, og beklageligvis gikk det en uke før de fikk en skriftlig og muntlig tilbakemelding. Ut fra tanken om at rask respons er mest effektivt synes jeg det var litt for lenge. Ideelt sett vurderer jeg elevers oppgaver samme dag eller dagen etter innlevering.

En uke etter: Jeg gjennomgikk elevenes resultater og telte opp antall poeng på testen, samtidig som jeg så etter hva elevene fikk til og hva de kan forbedre i faget generelt. En oppsummering av antall poeng kombinert med en skriftlig tilbakemelding ble lagt ut på ITSL, før elevene fikk en kort muntlig tilbakemelding mens de hadde en arbeidsøkt i klasserommet.

Jeg ga elevene en oppgave som de kunne jobbe selvstendig med, mens jeg gikk rundt til hver enkelt elev og ba dem gjenfortelle hvilken tilbakemelding de hadde fått på testen, og om de forsto og var enige i tilbakemeldingen. Noen elever hadde ikke lest igjennom tilbakemeldingen, og gjorde det mens jeg gikk rundt.

Fordeler med denne måten å gjøre det på:
– Man sikrer seg at elevene forstår tilbakemeldinger de har fått
– Elevene får noe mer enn bare en poengsum
– En generell tilbakemelding kan brukes i videre jobbing i faget

Viktige momenter å ta med seg:
– Gi tilbakemelding så raskt som mulig
– Gi generelle tilbakemeldinger, slik at de blir nyttige for eleven fremover
– Utnytt selvstendige arbeidsperioder til å være i dialog med elevene

Her er noen eksempler på tilbakemeldinger til elever:

Du fikk 20 av 25 poeng på denne faktatesten. Du har vist at du har god oversikt over faktastoffet fra hinduismen, og at du kjenner til de viktigste begrepene.
Noen av svarene dine er litt korte og mangler derfor noe informasjon. Pass på at du får tatt med alt du vet, og fyll på med informasjon du mener er viktig. Spesielt på oppgaver som gir mange poeng forventes mye informasjon.

Du fikk 14,5 av 25 poeng på denne testen. Ved å svare på alle spørsmålene har du vist at du jevnt over har en del kunnskaper om de viktigste delene av hinduismen, og at du kjenner til de grunnleggende trekkene ved religionen. Denne gangen har du fått til å utdype svarene dine på en god måte.
Du bør jobbe med å finne du hvordan du lærer best, og hvordan du skal få fagstoffet til å sitte over lengre tid. Hvis du finner gode metoder vil du kunne lære deg enda mer av det som er viktig å ta med seg fra et emne.

Hvordan vurdere muntlig aktivitet?

Ofte diskuteres det hvorvidt muntlig aktivitet i timene skal tas med i vurderingene i de enkelte fag, hvor mye aktiviteten skal telle eller den kan brukes til å vekte/vippe vurderingen. Men hvordan bør man egentlig vurdere muntlig aktivitet?

I vurderingsforskriften står det klart at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene i et fag. Elevens nivå ut fra kompetansemålene skal vurderes, og eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Muntlig aktivitet og deltagelse er derfor en viktig arena for å kunne både øve og vise kompetanse.

I og med at elevene skal vurderes etter kompetansemålene vil det si at hvorvidt eleven er aktiv muntlig i klasserommet ikke skal være en del av vurderingen. Samtidig vil innholdet i det eleven vise deler av elevens kompetanse, og dette vil være en naturlig del av vurderingen. Slik jeg ser det gjelder dette både i formelle vurderingssituasjoner som fagsamtaler, muntlige framlegg osv., men også den løpende dialogen i klasserommet. Man kan altså ikke legge vekt på om eleven er muntlig aktiv eller ikke, men man kan legge vekt på det eleven viser frem gjennom den muntlige aktiviteten.

En elev som ofte deltar muntlig uten å vise relevant kompetanse vil derfor ikke kunne få uttelling for dette i en vurdering i faget. Det kan likevel være hensiktsmessig å gi eleven tilbakemelding på at det er positivt at eleven deltar aktivt, fordi man bidrar til det som skjer i klasserommet og engasjerer seg i undervisningen. Dette er en egenskap som er god å ha med seg videre.

En elv som sjelden eller aldri deltar muntlig, men som viser relevant kompetanse når eleven deltar, bør få uttelling for dette i en vurdering i faget. Som lærer må man på ulike måter se etter elevens kompetanse, og muntlig deltagelse er en av disse. En elev som sjeldent deltar muntlig bør likevel kunne få tilbakemelding på at det vil lønne seg over tid for eleven å delta aktivt, både fordi man får øvd på sine muntlige ferdigheter og fordi man blir en aktiv deltager og bidragsyter.
Man bør kunne forutsette at elever bidrar muntlig i formelle vurderingssituasjoner som muntlige presentasjoner, så lenge vurderingen er basert på kompetansemålene og fagets formål.

Eleven som ikke har spesielle grunner til å delta muntlig (f.eks. ulike diagnoser) bør få muligheten til så langt som mulig å vise kompetansen sin på andre måter.

Glimt fra praksis #5: Videovurdering

Et av områdene innen vurderingspraksisen jeg ønsker å prøve ut dette skoleåret er videovurdering. Jeg tenker da på å gi elevene tilbakemelding på innholdet i skriftlig arbeid gjennom videoopptak.

Min erfaring er at man må jobbe aktivt for at elevene skal forstå og utnytte ulike tilbakemeldinger de får. Ofte synes jeg muntlig kommunikasjon er mest effektivt fordi man får kommunisert bedre med elevene, men både på grunn av ønsker om dokumentasjon og tidspress blir ofte skriftlige vurderinger mest brukt. Det kan være en utfordring å bruke felles tid i klasserommet til muntlige tilbakemeldinger uten at det går ut over fellesundervisningen.

Mitt første forsøk med videotilbakemelding har foregått slik:

Elevene har fått en skriftlig oppgave med et antatt omfang på 2-3 sider tekst. De fikk først to timer til å jobbe på skolen. Basert på tekstene elevene leverte ga jeg hver enkelt en kort skriftlig tilbakemelding gjennom ITSL. Denne fikk elevene i lekse å lese, før de fikk en time til videre arbeid.

Deretter leverte elevene inn teksten som Word-dokument, og jeg ga en videovurdering der jeg filmet dokumentet deres sammen med opptak av stemmen min. Opptakene gjorde jeg med programmet screencast-o-matic, som er gratis og som jeg har lastet ned.

Før jeg spilte inn filmen leste jeg igjennom oppgaven til elevene, og lagde meg noen korte notater om hva eleven fikk til og hva som kunne forbedres. Deretter startet jeg programmet og spilte inn filmen. Jeg satt pekeren på steder i teksten deg jeg ønsket å gi kommentarer eller sette inn tekst, og programmet tok opp at jeg merket tekst eller skrev inn kommentarer. Selve kommentarene mine ble ikke lagret i filen, men ble vist på filmen.

Hver film varte i omtrent tre minutter. Jeg brukte ca 3-4 minutter på å lese igjennom en tekst, ca 2 minutter på å lage notater og 3-5 min på innspilling. Lagring og opplasting tok også et par minutter. Total tidsbruk ble ca 10 min pr vurdering, noe som jeg maksimalt anslår til å være et par min mer enn om jeg bare skulle gitt en skriftlig vurdering.

Til slutt lagret jeg filmen og lastet den opp i besvarelsen på ITSL.

Elevene fikk som avslutning høre tilbakemeldingen og jobbe videre en skoletime med teksten før endelig innlevering.

Elevene fylte også ut en kort egenvurdering der de svarte på om de forsto tilbakemeldingene, om de synes dette var en bedre/tilsvarende/verre form på tilbakemelding og om de hadde noen tips til meg rundt vurderingen.
Elevene rapporterte stort sett at de forsto og likte denne formen bedre enn skriftlig tilbakemelding. Noen elever rapporterte at det var det samme, og veldig få hadde konkrete tips.

Hvis jeg ser elevenes egenvurdering sammen med tidsbruken og mitt eget inntrykk synes jeg dette var en relativt effektiv vurderingsform. Mitt inntrykk er at totalt sett fikk elevene noe bedre utbytte, i tillegg til at de har videoen tilgjengelig til senere. Da har de mulighet til å gå tilbake og se igjennom på nytt neste gang de skal produsere en fagtekst, og repetere tipsene.

Det ligger et forbedringspotensiale i mine tilbakemeldinger til elevene, noe som må utvikles gjennom mer erfaring med vurderingsformen. Jeg merket etter hvert at tilbakemeldingene til elevene ble mer konkrete etter å ha vurdert flere tekster. Gjennom å øve på å gi flere videovurderinger bør jeg kunne gi mer konkrete tips slik at elevene lettere forstår hva jeg ønsker at de skal jobbe mer med.

Her ligger et eksempel på en videovurdering fra temaet Seksualitet, som ble gjennomført på 10.trinn.

Glimt fra praksis #3

Et lite eksempel på hvordan uformell underveisvurdering kan foregå i praksis:

Mine 9.trinns elever hadde en enkel faktatest på ca. ti spørsmål i KRLE. Vi hadde hatt noe gjennomgang/undervisning de siste ukene, og nå var det tid for en liten sjekk av kunnskapene før vi gikk videre til større grad av refleksjonsarbeid (alternativt at det var behov for repetisjon på noen områder).

Elevene brukte omtrent ti minutter på å svare på testen, før de gikk i gang med oppgavejobbing individuelt. Jeg brukte de første ti minuttene til å se igjennom elevenes svar, telte poeng og brukte resten av tiden til å gå rundt i klasserommet. I løpet av denne timen rakk jeg innom alle elevene et minutt eller to hver med resultatet, og en kjapp tilbakemelding på svarene. Noen elever hadde gjort en god jobb med å skaffe seg større oversikt over faktastoffet, mens andre klarte å fylle ut svarene sine med mer informasjon. Andre igjen hadde en del hull i faktakunnskapene og noen svarte kun i stikkordsform.
Alle fikk en kort personlig tilbakemelding, noe jeg oppfattet som nyttig. Testen og resultatet var helt ferskt, og det var derfor lett å kommunisere med elevene om deres mestring og utfordringer. Ett spørsmål var spesielt vanskelig for mange, så dette ble repetert helt i slutten av timen.

Min vurderingspraksis i skoleåret 2016-17

Her er noen tanker om hvordan jeg ønsker å jobbe videre med vurderingsarbeidet i dette skoleåret. Dette blir en naturlig videreutvikling av dagens praksis med karakterfrihet, egen- og hverandrevurdering, generelle tilbakemeldinger og «gjennomsiktig» vurdering slik jeg har beskrevet i tidligere innlegg.

• Karakterfri underveisvurdering
  På alle formelle vurderingssituasjoner i løpet av terminene får elevene en kort skriftlig tilbakemelding, som oftest kombinert med en samtale rundt hva eleven mestrer og hva eleven kan jobbe videre med. Elevene får ingen karakterer bortsett fra halvårsvurderingene/terminkarakterer.
  Dette gjør jeg fordi jeg mener karakterene forstyrrer læringsprosessen til elevene.
• Tilbakemelding på lyd eller film
  Jeg skal teste ut å gi elevene tilbakemelding gjennom å spille inn lyd eller film. Om dette skal skje kun som lydklipp eller som lyd lagt oppå tekst slik at jeg kan forklare eleven direkte i teksten er ikke klart.
  Dette gjør jeg for å prøve å nå elevene bedre med tilbakemeldingene, slik at de blir mer nyttige for elevene.
• Ingen bruk av skjemaer/rubrikker/tredeling i tilbakemeldinger
  Vi skal gjennomgå læringsmål, ulike kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier, og elevene skal noen ganger få utarbeide vurderingskriterier. Tilbakemeldingene skal være muntlige, skriftlige eller lyd/video, men skal ha fokus på mestring og forbedringsområder. De skal ikke inneholde skjemaer, rubrikker eller en inndeling i høy/god/noe måloppnåelse.
  Dette gjør jeg for å holde fokus på innholdet i tilbakemeldingene og læring fremfor nivået på elevenes arbeid – både for elevene og for meg selv.
• Gjenbruke tilbakemeldinger
  Elevene skal så ofte som mulig få beskjed om å bruke tilbakemeldinger de har fått tidligere når de skal i gang med nye arbeider.
  Dette gjør jeg for å øke sjansen for at elevene husker, bearbeider og nyttiggjør seg tilbakemeldinger de har fått.

Praksiseksempel: Hverandrevurdering

I forbindelse med Høgskolen i Lillehammers nye versjon av MOOC’en SkoleVFL har filmteamet deres vært og intervjuet/filmet elever på min skole. Her er et klipp fra jobbing med hverandrevurdering i kroppsøving, som vil være en del av ressursene i SkoleVFL:

Her er introduksjonsvideoen for SkoleVFL:

Eksempler på skriftlige tilbakemeldinger #2

Her er noen flere eksempler, også fra elever med lavere måloppnåelse. Det er også viktig å fokusere på mestring for disse elevene, og å gi dem konkrete mål å jobbe mot.
I en skriftlig vurdering synes jeg det er greit å repetere kort læringsmålene, beskrive hva eleven mestrer innenfor læringsmålene, og gi ett eller to tips/fremovermeldinger for å kunne øke kompetansen i faget. Den skriftlige vurderingen kan gjøres så kort og konkret som mulig, slik at den er lett forståelig og lett å finne fram igjen både for elev og lærer.
Mange vurderinger kan helt sikkert bli kortere enn jeg har gitt eksempler på her.

Jeg har valgt å ikke bruke enn rubrikk/matrise for å beskrive elevens måloppnåelse. Ofte må man uansett gi en skriftlig tilbakemelding i tillegg til denne, og jeg har da valgt å kutte ut rubrikken.

Samfunnsfag: Valg og demokrati 

Læringsmål:
– fortelle om hovedforskjellene på høyresiden, venstresiden og sentrum i norsk politikk
– kunne fortelle om de ulike partienes ståsted i noen politiske saker
– gjengi og forklare utgangspunktet for partiskalaen
– begrunne egen mening i noen politiske saker
– finne argumenter for begge sider i politiske saker

Du har vist at du kan navnene på flere ulike partier, og at du kan plassere noen av dem på partiskalaen. Du har også vist at du kan si noe om hvor noen av de største partiene står i enkeltsaker. Du har vist at du kan kort begrunne egen mening i to ulike politiske saker, og at du kan vise til flere argumenter i en av dem.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å få på plass hovedlinjene i fagstoffet fra hvert emne. Prioriter å jobbe med å få oversikt over det viktigste. Da vil du også få mer utbytte av å lære om detaljer innenfor emnene. Et eksempel på dette er at du først bør prioritere å lære hva alle partiene heter, og hvordan de henger sammen på partiskalaen før du ser på enkeltsaker.
Du har vist at du kan bruke ulike argumenter i refleksjonsoppgaver. Husk å nevne alle argumenter du kan komme på, slik at du får vist hva du kan.

KRLE: Valg og verdier

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til noen etiske spørsmål, kunne se argumenter for flere sider av en sak, å begrunne/argumentere for egen mening og å vise respekt for andres mening/argumentasjon.

Du har gjennom klassesamtaler enkelte ganger vist at du kan delta i diskusjoner og fortelle om din egen mening. Du har i gruppesamtaler vist at du kan begrunne egen mening og at du kan respondere på andres argumentasjon. Innleveringsoppgaven din viste at du kan finne flere argumenter for din egen mening i en sak.
Det er bra at du tør å fortelle om meningene dine selv om du vet at flertallet kan være uenige med deg.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å tenke nøyere igjennom begrunnelsene for meningene dine, og øve på å fortelle om dine argumenter til andre elever. Du bør også jobbe med å tenke igjennom andres argumenter, og undersøke om disse faktisk kan ha noe for seg.

Kroppsøving: Basketball

Læringsmålene for dette temaet har vært å delta aktivt, utfordre seg selv, øke de tekniske og taktiske ferdighetene og utøve Fair Play.

Du har vist at du kan delta i enkelte aktiviteter, og at du i perioder kan vise god innsats. Dette gjelder spesielt når det er aktiviteter du finner interessante. Du har også vist at du kan trene på å øke de tekniske ferdighetene dine i korte perioder av gangen, og at du kan bidra positivt på et lag. Gjennom å delta på laget og å forsøke å være en aktiv medspiller underveis har du vist at du kan bidra sammen med andre. I tillegg har du gjennom spillaktiviteter vist at du kan følge reglene for spillet, og at du kjenner til/kan forklare de viktigste reglene.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å delta i flere aktiviteter, også de du ikke synes er morsomme. Et av hovedmålene for kroppsøving er at du skal være i aktivitet, og å øve opp ulike fysiske ferdigheter. Det gjør du best ved å delta så aktivt som mulig.
Når du deltar bør du jobbe med å holde konsentrasjonen over stadig lengre tid, slik at du får trent effektivt på ulike ferdigheter.

Vurderingstips 20: Bruk video når du vurderer

En effektiv måte å gi elever en tilbakemelding på skriftlige arbeider er å spille inn vurderingen som en film. Da kan man få vist direkte i teksten hva man ønsker å formidle til eleven, uten at man må bruke av felles undervisningstid til å gi tilbakemeldingene. Samtidig blir vurderingen tatt vare på slik at den kan tas frem igjen ved behov.

Fordeler:
– En film vil kunne nå flere elever enn en ren skriftlig tilbakemelding
– Man unngår å bruke av fellestiden man har med elevene
– Elevene har mulighet til å se tilbakemeldingen flere ganger hvis de har behov for det.

For å spille inn film er det enkelt å bruke programmet Screencast-o-matic, som jeg har omtalt tidligere i bloggen.
Dette tipset er inspirert av to andre blogginnlegg,hvor det også finnes eksempler på hvordan vurdering på film kan se ut::
Maren Lie Malmo: http://blog.mittklasserom.no/?p=79
Jaspreet Gloppen: http://jgloppen.blogspot.no/2014/03/videorettingscreencasting-how-to-use.html?m=1