Praksiseksempel: Hvaler ungdomsskole

Anbefaler alle å kikke på tidligere rektor Svein Syversens foredrag, holdt på Udirs Vurdering for læring-samling. Samlingen ble holdt for deltagere i pulje 6 2.12.15.

Her forteller Syversen om hvordan skolen har endret sin vurderingspraksis og om virkemidler og utfordringer underveis.

Film fra foredraget finnes på Udirs «vurdering for læring»-side her, eller du kan se den direkte her på bloggen.

Jeg tror det er en klar fordel at en pedagogisk endring er forankret i skolens ledelse, og at det legges tydelige føringer på hvordan underveisvurderingen skal foregå på skolen. Slik dette har blitt gjort på Hvaler mener jeg er en god måte å gjøre et markant skifte over til Vurdering for læring. Man trenger både kompetanseheving, tid til omstilling, ekstern veiledning og indre motivasjon for å endre en kultur over tid.

Samtidig tror jeg det ville vært nyttig om det kom enda tydeligere felles retningslinjer for underveisvurdering fra Udir, i tillegg til vurderingsforskriften, kompetansehevingen som skjer gjennom deres videreutdanningssatsing og studier som MOOC’en SkoleVFL.

Reklamer

Endringer i vurderingsforskriften – noen tanker

I sommer har det skjedd noen endringer i vurderingsforskriften etter en høringsrunde. Noen av de viktigste endringene er at standpunktkarakterer skal ses i sammeheng med underveisvurderingen (§ 3-16) og at det ikke lenger  trengs å dokumentere at underveisvurdering er gitt (fjernet fra § 3-16).

Bakgrunn
Tidligere var det vanlig at man la vekt på ulike vurderinger gjennom skoleåret når man satte terminkarakterer. Etter endringene i vurderingsforskriften fra 2009 ble det lagt vekt på at elevens sluttkompetanse skulle være gjeldende fremfor kompetanse vist underveis. Dette medførte endringer i lærernes vurderingsarbeid, og var en anderledes måte å tenke vurdering på. Det ble lagt større vekt på underveisvurderingen som læring frem mot å få en sluttkompetanse.

Samtidig skapte endringene i mange tilfeller frustrasjon over at elever ikke behøvde å yte eller prestere før sluttvurderingene. Sammen med retten til å vise oppnådd kompetanse selv om ulike emner i fagene var avsluttet ble dette en vanskelig situasjon.

Tanker rundt endringene
Den nye forskriftens § 3-16 sier at kompetanse eleven har vist underveis i opplæringen er en del av grunnlaget for å vurdere standpunktkarakteren. Slik jeg ser det betyr ikke det at man kan vekte ulike underveisvurderinger og la disse telle i sluttvurderingen, men heller at det eleven har vist av kompetanse skal telle positivt for standpunktkarakteren/sluttvurderingen. Slik er det også vanlig å tenke i underveisvurdering – om en elev ikke har «full score» på en prøve, men tidligere har vist kompetanse innen et tema, vil man som lærer tenke at eleven innehar kompetansen.
Samtidig tenker jeg at det er viktig å hele tiden vurdere elevens kompetanse i et lengre perspektiv, og at man må skille mellom kunnskap og kompetanse (se annen bloggpost).

At kravet til dokumentasjon av underveisvurderingen har blitt borte mener jeg er positivt. Denne dokumentasjonen tilførte ikke noe til elevens læring, men økte lærernes dokumentasjonsjobb. Underveisvurdering må fortsatt gis, og for de fleste lærere vil  det være naturlig å uansett dokumentere mye av underveisvurderingen i skolens læringsplattform (It’s Learning, Fronter, Moodle osv). Jeg tenker også at mye av underveisvurderingen skjer muntlig og uformelt, og det har begrenset hensikt å dokumentere dette. Underveisvurdering foregår hele tiden både fra lærere, medelever og gjennom egenvurdering. En bloggpost fra Udir illustrerer dette (link).

Alt i alt mener jeg endringene i forskriften virker fornuftige forutsatt at man

  • ikke går tilbake til å vektlegge/lage snittkarakter utfra underveisvurderinger
  • fortsetter å gi elevene mulighet til å vise kompetanse også at delemner i fag er avsluttet
  • fortsetter å gi formell og uformell underveisvurdering til elevene