Showbie i praktisk bruk

På vår skole har vi nå 1:1-dekning på Ipad. Gjennom å bruke Showbie til innleveringer, vurderinger og skriftlig kommunikasjon med eleven opplever jeg klare fordeler. Denne måten å jobbe på gjør mulighetene store for løpende underveisvurdering og å være tettere på elevenes læringsprosess.

Her er noen eksempler på hvordan jeg bruker appen:

På dette skjermbildet har jeg lagt ut vurderingskriterier og et bilde av tankekartet vi laget på tavla, som hjelp for eleven. Eleven har levert filen sin («krigen») og jeg har gitt en skriftlig tilbakemelding.
Her kan det også være hendig å be eleven om å kommentere tilbake om han/hun har forstått tilbakemeldingen eller lurer på noe.

 

 

Her har eleven levert en side fra den digitale kladdeboka (Book Creator-appen) i Showbie. Jeg har kommentert inne i elevens bok, og gitt en fremovermelding. Eleven kan så lese denne i Showbie og jobbe videre i kladdeboka etterpå.

Her har jeg gitt ut en annen type kommentar på den samme elevteksten. Showbie gir deg mulighet til å streke, tegne, spille inn lyd eller skrive akkurat der du vil i elevens fil, slik at man kan få gitt de tilbakemeldingene man ønsker.

Showbie er en god app for dialog med eleven, for eksempel gjennom egenvurdering. Her er et eksempel på en egenvurdering fra en elev etter at et tema er gjennomført:

Når eleven etter hvert leverer/dokumenterer mange ulike arbeider kan man velge ut de man ønsker å vise frem i en egen mappe. Dette kan man bruke til mappevurdering eller bare som en oversikt over vurderte arbeider.
Her kan man se en elevs mappe slik den ser ut før læreren har valgt å legge noe i mappa. Hver elev får en individuell mappe.

Foresatte kan også få enkel tilgang til appen, og følge med på sin elevs arbeid i faget. Foresatte kan se oppgaver, frister og vurderinger.
Dette gir en enkel mulighet for foresatte til å følge med.
Her ser man at en elevs foresatte har fått tilgang:

Rikt har også skrevet om foreldretilgang her.

 

Prøver, innleveringer og fremføringer kan også leveres og vurderes gjennom appen. Elevene kan få muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger, og poeng eller karakterer hvis man ønsker det.
Hvis prøver o.l. gjøres på papir, kan eleven ta bilder av ark og laste opp. Læreren får da mulighet til å kommentere slik man ønsker på arket med f.eks. digital «rødpenn».

Showbie er også tilgjengelig på nettsiden showbie.com, slik at man ikke er låst til Ipad som plattform.

Egenvurdering

Advertisements

Glimt fra praksis #3

Et lite eksempel på hvordan uformell underveisvurdering kan foregå i praksis:

Mine 9.trinns elever hadde en enkel faktatest på ca. ti spørsmål i KRLE. Vi hadde hatt noe gjennomgang/undervisning de siste ukene, og nå var det tid for en liten sjekk av kunnskapene før vi gikk videre til større grad av refleksjonsarbeid (alternativt at det var behov for repetisjon på noen områder).

Elevene brukte omtrent ti minutter på å svare på testen, før de gikk i gang med oppgavejobbing individuelt. Jeg brukte de første ti minuttene til å se igjennom elevenes svar, telte poeng og brukte resten av tiden til å gå rundt i klasserommet. I løpet av denne timen rakk jeg innom alle elevene et minutt eller to hver med resultatet, og en kjapp tilbakemelding på svarene. Noen elever hadde gjort en god jobb med å skaffe seg større oversikt over faktastoffet, mens andre klarte å fylle ut svarene sine med mer informasjon. Andre igjen hadde en del hull i faktakunnskapene og noen svarte kun i stikkordsform.
Alle fikk en kort personlig tilbakemelding, noe jeg oppfattet som nyttig. Testen og resultatet var helt ferskt, og det var derfor lett å kommunisere med elevene om deres mestring og utfordringer. Ett spørsmål var spesielt vanskelig for mange, så dette ble repetert helt i slutten av timen.

Å sette terminkarakterer

I ungdomsskolen får elevene terminkarakter i faget, satt av faglæreren. Dette innlegget tar opp noen refleksjoner rundt å sette terminkarakterer.

Elevens terminkarakter («halvårsvurdering med karakter») skal reflektere elevens faglige standpunkt på nåværende tidspunkt. Sluttvurderingen på våren i 10.trinn skal reflektere elevens kompetanse ved endt opplæring, mens terminkarakterene skal si noe om hvor eleven er akkurat nå, basert på en forventet progresjon.

Å sette en standpunktkarakter kan by på mange utfordringer. Ofte har man formelle vurderingssituasjoner som prøver, innleveringer og fremføringer – i tillegg kommer den uformelle vurderingen som skjer fra dag til dag i dialog mellom lærer og elev. Noen lærere velger å ikke ha formelle vurderingssituasjoner underveis, mens andre velger å ikke vurdere med karakter.
Det diskuteres også hva underveisvurdering omfatter – er det bare de formelle vurderingene, eller er det alt som skjer fra dag til dag?
Sammenligning av elever i en klasse eller på et trinn kan også være en utfordring.

Jeg mener at man må stole på lærens faglige skjønn når terminkarakterer og halvårsvurderinger settes.
Prøver, innleveringer og fremføringer kan fungere som en støtte for læreren i halvårsvurderingen, men selve vurderingen bør skje ut fra en totalvurdering der man forsøker å beskrive elevens kompetanse akkurat nå (i tillegg kommer «halvårsvurdering uten karakter», altså muntlig eller skriftlig tilbakemelding i faget).

Slik jeg ser det er det har man vurderingsgrunnlag selv om en elev ikke har deltatt i formelle vurderingssituasjoner. Man kan heller ikke basere seg på kun en enkelt prøve/fremføring som karaktergrunnlag i fag. En slik situasjon vil ikke kunne måle elevens brede kompetanse i et fag.

Slik jeg ser det er det en fordel å gi elevene tilgang til terminkarakterene sine tidlig. Dette gir mulighet for dialog med elevene både om prestasjoner og læring. Elever har ikke klagerett på terminkarakterer, men det vil være i alles interesse at eleven forstår vurderingen som gis.

Vurderingsgrunnlag?

I forbindelse med halvårsvurdering og sluttvurdering kommer det ofte en diskusjon om hvorvidt man har vurderingsgrunnlag for enkelte elever. Elever kan ha vært fraværende fra eller ikke deltatt i ulike formelle vurderingssituasjoner (prøver, høringer, fremføringer osv.) av ulike årsaker.

Slik jeg ser det er ikke fravær fra de formelle vurderingssituasjonene grunnlag for å ikke bli vurdert i et fag. Eleven skal vurderes ut fra de samlede kompetansemålene, og læreren plikter å skaffe seg et bredt vurderingsgrunnlag. Det vil si at kompetanse eleven viser gjennom samtale, oppgaveskriving, samarbeid med andre osv. skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Man kan ikke kun basere seg på skriftlige prøver i et fag når man vil undersøke om man har vurderingsgrunnlag.
Veldig stort fravær fra både vurderingssituasjoner og undervisning kan slik jeg forstår det gi fare for manglende vurderingsgrunnlag i et fag. Elever har også plikt til å delta aktivt i undervisningen, slik at læreren får mulighet til å vurdere elevenes kompetanse. Hvis elever nekter å delta, levere inn oppgaver osv. vurderer jeg det som at eleven har valgt å ikke vise kompetanse innen dette temaet, utover det eleven har prestert muntlig.

Fare for manglende vurdering i fag skal også varsles så tidlig som mulig, slik at eleven har mulighet til å få vist frem kompetansen sin.

Samtidig kan det være vanskelig å vurdere en elevs kompetanse i faget hvis eleven har mye fravær eller av andre grunner ikke har deltatt mye i undervisning eller vurderingssituasjoner. Man må likevel ta utgangspunkt i sitt profesjonelle skjønn, og vurdere elevens kompetanse ut fra hva eleven har vist i ulike situasjoner. For å skaffe et bredere vurderingsgrunnlag kan det være nødvendig å legge til rette for flere vurderingssituasjoner, f.eks. oppgaver som kan gjøres hjemmefra eller fagsamtaler.
Dersom du har en sykdom eller annen tilstand som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre ordinær skole, skal dessuten opplæringen tilpasses dine forutsetninger og behov (Opplæringslova § 1-2).

Hvis en elev har vært fraværende fra undervisningen i et helt emne, men ellers presterer høyt, har man en annen utfordring. Skal man da anta at denne eleven jevnt over presterer høyt, og helt sikkert ville gjort det hvis eleven bare hadde fulgt undervisningen i dette emnet? Jeg mener nei. Eleven kan selvfølgelig få en mulighet til å vise kompetanse innenfor emnet/kompetansemålene og få tid til å forberede seg til dette, men læreren må vurdere elevens kompetanse ut fra det som faktisk blir vist. Eleven har forøvrig rett på å vise en økt kompetanse i faget eller enkelte kompetansemål helt frem til sluttvurderingen slik at man alltid har mulighet til å opparbeide seg kompetanse på ulike områder.

For videregående skole er det innført en fraværsgrense på 10% som gjelder fra skoleåret 2016/17. Dette vil gjøre det lettere å vurdere objektivt om man har vurderingsgrunnlag eller ikke, mens selve fraværsgrensen er en annen diskusjon som går utover vurderingsdiskusjonen.

Kilder:

Endringer i vurderingsgrunnlaget i fag:
http://www.udir.no/Vurdering/Innhold-vurdering/Endringer-i-regelverket-om-vurdering/

Fraværsgrense i videregående skole:
http://www.udir.no/Vurdering/Innhold-vurdering/Fravarsgrense-fra-skolearet-2016-2017-/

Vurderingsforskriften:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4