Vurderingstips #23 – unngå rangering

Unngå å rangere elevene etter nivå – sett fokus på tilbakemeldingen.

Når man skal vurdere en prøve/innlevering/fremføring o.l. kan man velge å ikke bruke verken karakterer eller en tredelt skala («kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse»). Hvis man velger å bruke den tredelte skalaen gjennom en rubrikk/et vurderingsskjema fremfor å vurdere med karakter, kan man komme i en situasjon der eleven spør «Fikk jeg høy kompetanse?», «Hva fikk jeg?» osv.

Når man får disse spørsmålene fra elever kan man se at elevene sammenligner seg med andre på samme måte som med karakterer, og mange er mest opptatt av hvilket nivå de har prestert på.
For å unngå dette fokuset kan man altså velge å ikke gi elevene noen nivåvurdering, men kun gi en tilbakemelding som fokuserer på mestring og utvikling. Her er et eksempel:

«Målene for dette temaet har vært å ha oversikt over de viktigste hendelsene og fenomenene, bruke ulike faglige begreper i samtale og tekst, og å vurdere årsaker og virkninger.
Du har vist at du har god oversikt over hendelsene fra perioden, noe som gir deg et godt grunnlag for å reflektere. Du har vist at du kan bruke mange ulike faglige begreper i tekst, og at du kan nevne ulike årsaker og virkninger av flere hendelser.

Du har noen utfordringer: Det er vanskelig for deg å bruke faglige begreper i samtale på samme måte som du behersker skriftlig, og du kan se litt enkelt på flere årsaker og virkninger.
For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å flette inn flest mulig faglige begreper i samtale, slik at du får vist at du kjenner betydningen og at du kan bruke dem i samtale med andre. Du bør også jobbe mer med å se etter hva som er de egentlige årsakene bak hva som skjer. Da vil du få økt ferdighetene dine, og denne ferdigheten kan du ta med deg videre til andre områder i skolen og livet.»

En slik tilbakemelding vil gi eleven nyttige tips til videre arbeid i faget og skolen generelt, samtidig som den ikke sier noe om nivået. I ungdomsskolen vil en elev få tilbakemelding om sitt faglige ståsted hvert halvår gjennom halvårsvurderingene.

Reklamer

Flere eksamener i grunnskolen?

Regjeringen foreslår å innføre obligatorisk eksamen i norsk, matematikk og engelsk. Grunnene til dette er at det blir mer forutsigbart for elevene og at eksamenforberedelser gir større læringstrykk. Det blir også vanskeligere å «gamble» på å ikke bli trukket ut i enkelte fag.

Min mening om dette er at det er helt feil vei å gå. Her er noen grunner:

  • Eksamen slik den fremstår i dag er ikke særlig arbeidslivsrelevant. Å jobbe over lengre tid uten hjelpemidler er et sjelden fenomen i arbeidslivet. Å finne, bruke og samarbeide om informasjon og være i prosess virker mye mer relevant.
  • Eksamen kan være dagsavhengig for eleven. Sykdom, hjemmeforhold og andre faktorer kan i stor grad spille inn.
  • Eksamen i grunnskolen har liten betydning for inntak til videregående skole. Alle har rett på skoleplass, og de aller fleste kommer inn på sitt førsteønske.
  • De fleste får en eksamenskarakter tilsvarende standpunktkarakteren i faget (pluss minus en karakter), og den får veldig liten påvirkning på en elevs skolepoeng.
  • Å bruke eksamen/viktigheten av eksamen som motivasjonsfaktor er en typisk ytre motivasjon, og i læringsprosesser er absolutt indre motivasjon å foretrekke
  • Økt fokus på eksamen betyr økt fokus på å trene mot eksamen. Det kan gå på bekostning av andre fag og områder i fagene som ikke direkte måles på eksamen.
  • Karakter- og prestasjonspresset er allerede for stort for mange elever (les f.eks. innlegget til Karoline Pedersen i VG)
  • Å avvikle eksamen er dyrt. Å bruke mye ekstra ressurser på dette vil etter min mening være en dårlig prioritering av midlene.

Jeg er enig med elevorganisasjonen som vil bytte ut eksamen med mappevurdering. Gjennom i større grad å tenke «Vurdering for læring» tror jeg elevene vil lære mer, oppfatte vurderingen (og undervisningen) som mer relevant, samtidig som man kan ta bort noe av presset mange elever opplever.

Synspunkter? Legg gjerne igjen en kommentar 🙂

Glimt fra praksis #2

Her er et eksempel på en ITSL-prøve som har blitt brukt på 10.trinn/samfunnsfag. Prøven har blitt brukt for å undersøke elevens måloppnåelse i ulike kompetansemål, som ha blitt brutt ned til egne læringsmål.
Temaet har vært: Nyere konflikter og terror.

Læringsmål:

Jeg kan
– Fortelle hvordan konflikter i verden har endret seg
– Fortelle om ulike nyere konflikters årsaker og virkninger
– Beskrive ulike nyere konflikter ved bruke av faglige begreper
– Forklare årsakene til terror
– Begrunne egen mening om hvordan terror kan bekjempes

Kompetansemål som har blitt berørt i denne oppgaven har vært:

– Bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre
– skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar
– drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet
– drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Fortsett å lese «Glimt fra praksis #2»

Glimt fra praksis #1

Fremover vil jeg publisere enkle eksempler fra egen praksis. Jeg vil prøve å vise hvordan VFL kan foregå i hverdagen, og si litt om tankesettet bak.

Eksempel nr 1:

Elevene mine på 8.trinn/samfunnsfag har jobbet med «barn og unges rettigheter «. Mot slutten av temaet fikk elevene en skriveoppgave, der de kunne vise kunnskapene sine, øve på å skrive en argumenterende tekst og å begrunne/reflektere:

Velg en av disse to nyhetene som omhandler ungdoms rettigheter:

(En om at ungdom nektes adgang i butikker og en om at foreldre overvåker ungdoms nettbruk).

Du skal

  • fortelle hva saken handler om
  • Begrunne din egen mening om saken
  • Fortelle om andres meninger i saken
  • Bruke kunnskapene dine om barn og unges rettigheter

Oppgaven skulle skrives på en skoletime. Punktene over fungerer som vurderingskriterier.

Elevene leverte inn teksten på ITSL. Deretter fikk elevene en skriftlig tilbakemelding på teksten din – her er et eksempel:

«Du har vist at du kan gjenfortelle hovedinnholdet i en nyhetssak, og at du kan begrunne meningen din om den med ett argument. Du har også vist at du kan si noe kort om hva andre mener om saken, og at du kan bruke kunnskap du har om barn og unges rettigheter i teksten din.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å se på andres meninger og argumenter du ikke er enig i. Jo flere argumenter du kjenner til, jo bedre grunnlag har du for å reflektere.»

Denne tilbakemeldingen har jeg forsøkt å holde generell, ha fokus på hva elevene får til og å gi konkrete tips som kan brukes videre i faget – ikke bare til denne oppgaven eller dette temaet.

Deretter fikk elevene i oppgave å lese tilbakemeldingen, forbedre teksten og levere den inn på nytt. Jeg har forsøkt å la det gå kortest mulig tid mellom skriving, vurdering og videre jobbing (en uke). Elevene har ikke fått noen ny vurdering av teksten, men jeg har sett igjennom og sett om elevene har brukt tipsene de har fått.

Målet med oppgaven har vært å øve på ulike ferdigheter i faget, ikke å vurdere elevenes nivå (måloppnåelse / karakter).

Jeg har uansett fått inntrykk av elevenes faglige kompetanse og om de klarer å nyttiggjøre seg tips de får. For meg er det viktigste at elevene øver og er i en prosess. De må selvfølgelig ha noe faktakunnskap om emnet, men faktakunnskapene danner bare en basis for å jobbe videre. Fakta er ofte lett tilgjengelig, men refleksjonsevne og evne til å bruke kunnskapen må øves.

Svømmeprøve i barneskolen?

UDIR har nå gjort det mulig å sende inn høringssvar til høringen angående nye svømmeprøver i barneskolen. Kompetansemålene for svømming er uendret, men det foreslås å innføre en svømmeprøve for 4.trinn som et ledd i å styrke svømmeopplæringen.

Det foreslås to alternativer: ett med en ferdighetsprøve som utføres av alle elever, og ett der ferdighetsprøven er integrert i undervisningen.

UDIR har i sine egne kommentarer til høringen skrevet at det finnes fordeler og ulemper med begge alternativer. Dette avhenger også naturlig nok av hvilket perspektiv man har. Skoleeier og departement har andre perspektiver enn skoleledere, lærere, foresatte og elever – og disse har igjen ulike perspektiver. Jeg tar ikke opp dette her, men presenterer mitt syn som lærer.

Jeg er enig med referansegruppen til UDIR som mener at alternativ 2 gir større mulighet for elevinvolvering, og er det alternativet som skaper minst press rundt testing og prestasjonskultur.
I et VFL-perspektiv mener jeg det er naturlig å se på alternativ 2. Slik alternativ 2 er skissert tenker jeg at dette i stor grad er slik VFL og tilpasset opplæring bør fungere, samtidig som jeg ser at det kan sette et større fokus på svømmeopplæring hos skoleeier og politikere. Hos kroppsøvingslærere og skoleledelse tror jeg fokuset på dette er tilstrekkelig, og at det jobbes mot kompetansemålene.

Å velge alternativ 1 tror jeg vil kunne bidra til et økt fokus på testkultur, samtidig som det ikke vil gi stor bedring i resultatene. Resultatene av svømmeopplæringen er i stor grad knyttet til tidsbruk og økonomi, sammen med kompetanse hos lærere. Dette kan for såvidt synliggjøres ved hjelp av testresultater til en viss grad, men jeg er sikker på at det allerede er god oversikt over dette på den enkelte skole.
Den økonomiske rammen og timefordelingen/ressurstildelingen vil man på mange skoler si at ikke står i sammenheng med de kompetansemålene som læreplanen inneholder.
Når noe av den tilmålte tiden til svømmetrening må brukes til ekstra testing, vil man ta enda mer av den begrensede ressursen som er tilgjengelig. Slik sett kan man si at testing faktisk kan gjøre resultatene svakere.

Kilde og mulighet for å svare på høringen:

https://hoering.udir.no/Hoering/67?cache=False

Bruk av rubrikker og skjema i vurdering

I vurderingsarbeidet er det vanlig å benytte seg av ulike rubrikker/skjema for å vurdere elevene, både gjennom egne vurderingsskjema/krysselister og rubrikker for «kjennetegn på kompetanse». Dette innlegger omhandler fordeler og ulemper med dette.

Fordeler med å bruke rubrikker/skjema er at det er oversiktlig for lærere, elever og foresatte. Det er lett å se hva elever mestrer og bør jobbe med. Det kan også være ryddig å ha dette satt opp på forhånd eller sammen med elevene, slik at det blir synliggjort hva læreren forventer at elevene skal mestre og jobbe mot.
Her er et eksempel på en typisk sjekkliste som gjennomgåes først, og som brukes underveis av elevene.
Dette synes jeg er nyttig. Elevene ser hva de skal lære, og det er oversiktlig for dem å se hva de bør jobbe mer med. Dette er nyttig når de skal repetere fagstoff.

Mange velger å utarbeide en rubrikk med «kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse» for elevene. Her er et eksempel. Dette synes jeg også er nyttig, for å diskutere med elevgruppa hva som er kompetanse, og hva vi mener er viktig å lære. Formuleringene bør være slik at alle elevene har mulighet til å oppnå alle mål på et nivå, og slik at elevene forstår innholdet i dem.

En del ganger velger jeg å kun presentere innholdet på det høyeste nivået for elevene. Dette er målene alle jobber mot, og alle bør kunne nå målene i noen grad. Her er et eksempel. Hvis man velger å gjøre det på denne måten har man størst fokus på hva vi ønsker at alle jobber mot, og at målet må være å komme så langt som mulig i forhold til dette. Vurderingen underveis og i etterkant vil da ta utgangspunkt i disse målene, hvor man står og hvordan man skal jobbe for å nærme seg målet.

Ofte velger jeg å ikke bruke krysselister når jeg vurderer elevenes kompetanse. Jeg synes ofte at mitt inntrykk av elevens kompetanse ikke alltid passer med rubrikken/skjemaet, og at skjemaet derfor krever en samtale eller forklaring i tillegg. Jeg velger derfor ofte å kun gi en muntlig eller skriftlig tilbakemelding til eleven (se f.eks her). Det kan noen ganger oppleves som at man blir for bundet til skjemaet, og at det ikke gir riktig bilde av elevens faglige kompetanse.

Som nevnt finnes det både fordeler og ulemper med å bruke skjemaer/rubrikker i vurderingsarbeidet. Det viktigste må uansett være at elever og lærere kjenner til å målene, hva som kreves for å oppnå målene, og hvordan vi finner ut hva elevene kan.

Noen lenker:

http://bestpraksis.blogspot.no/2009/09/autentisk-vurdering-og-rubrikker.html

http://leifh.blogspot.no/2009/03/vurderingskriterier.html

Vurdering: Lærerens profesjonelle skjønn

Dette innlegget omhandler tanker rundt lærernes profesjonelle skjønn i forbindelse med  dokumentasjon og andre aspekter ved vurdering av elevenes kompetanse.

I den siste endringen i vurderingsforskriften ble kravet til dokumentasjon av underveisvurdering tatt ut. Det er dermed ikke krav om at man skal dokumentere at underveisvurdering er gitt, siden dette kun var en administrativ ordning. Samtidig kan det være nyttig å dokumentere forskjellige uttrykk for elevenes kompetanse underveis i undervisningen. Dette er nyttig både for lærere, elever og foresatte – både for struktur og oversikt.
Det kan også være nyttig å ha en del dokumentasjon i sammenheng med klagesaker på karakterer. Dokumentasjonen må uansett ikke gå på bekostning av elevenes læring.

Jeg mener at vurderingen av elevenes kompetanse underveis må baseres på lærerens profesjonelle skjønn. Læreren vil i kraft av sin faglige og pedagogiske kompetanse ha et godt grunnlag for å vurdere elevenes fagkompetanse, uavhengig av mengden dokumentert underveisvurdering. Gjennom den daglige dialogen med elevene og ulike formelle/uformelle vurderingsituasjoner tror jeg læreren har rimelig god oversikt over elevenes kompetansenivå med styrker og forbedringsområder, uten at alt må være dokumentert.

Edit: Med dokumentasjon mener jeg i denne sammenhengen at det ikke er stort poeng i å dokumentere underveisvurdering skriftlig i tillegg til dialogen man har med elevene. Elevene vil trolig ha best utbytte av å kommunisere direkte med læreren, og skriftlig dokumentasjon vil i mange tilfeller ikke være nødvendig eller nyttig.

Gjennom strukturert jobbing med egenvurdering, hverandrevurdering, mål/kriterier og underveisvurdering basert på «vurdering for læring» tror jeg lærere vil ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevenes faglige kompetanse. Skriftlige halvårsvurderinger bør dekke behovet for dokumentasjon utover terminkarakterene, spesielt hvis man ser opparbeidelse av kompetanse som en lengre prosess.

Som lærer har man mulighet til å vekte de ulike kompetansemålene i læreplanen, og også vekte vurderingen av elevenes kompetanse tilsvarende. Også her mener jeg at lærerens vurderingskompetanse og profesjonelle skjønn er et godt grunnlag for å gjøre denne vektingen i undervisning og vurdering av elevenes måloppnåelse.

Som lærer må man kunne stole på sitt faglige skjønn og faglige fellesskap i kollegiet. Gjennom utdanning, erfaring og samarbeid oppnår man en faglig bred plattform for å jobbe med vurderingsarbeidet. I situasjoner der foresatte og elever kan være uenige i ulike vurderinger vil det være naturlig å gå i en dialog rundt vurderingen, samtidig som det er viktig at læreren får støtte på sine faglige synnspunkter fra kolleger og ledelse ved skolen. En felles vurderingspraksis ved skolen vil naturlig nok gi en større støtte for de vurderingene som gjøres.

Jeg tror uansett at man som lærer må stole på sitt profesjonelle skjønn, basert på utdanning, erfaring og fellesskapet med kolleger, og at det profesjonelle skjønnet må anerkjennes som en viktig del av en lærers kompetanse.