Hvordan vurdere muntlig aktivitet?

Ofte diskuteres det hvorvidt muntlig aktivitet i timene skal tas med i vurderingene i de enkelte fag, hvor mye aktiviteten skal telle eller den kan brukes til å vekte/vippe vurderingen. Men hvordan bør man egentlig vurdere muntlig aktivitet?

I vurderingsforskriften står det klart at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene i et fag. Elevens nivå ut fra kompetansemålene skal vurderes, og eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Muntlig aktivitet og deltagelse er derfor en viktig arena for å kunne både øve og vise kompetanse.

I og med at elevene skal vurderes etter kompetansemålene vil det si at hvorvidt eleven er aktiv muntlig i klasserommet ikke skal være en del av vurderingen. Samtidig vil innholdet i det eleven vise deler av elevens kompetanse, og dette vil være en naturlig del av vurderingen. Slik jeg ser det gjelder dette både i formelle vurderingssituasjoner som fagsamtaler, muntlige framlegg osv., men også den løpende dialogen i klasserommet. Man kan altså ikke legge vekt på om eleven er muntlig aktiv eller ikke, men man kan legge vekt på det eleven viser frem gjennom den muntlige aktiviteten.

En elev som ofte deltar muntlig uten å vise relevant kompetanse vil derfor ikke kunne få uttelling for dette i en vurdering i faget. Det kan likevel være hensiktsmessig å gi eleven tilbakemelding på at det er positivt at eleven deltar aktivt, fordi man bidrar til det som skjer i klasserommet og engasjerer seg i undervisningen. Dette er en egenskap som er god å ha med seg videre.

En elv som sjelden eller aldri deltar muntlig, men som viser relevant kompetanse når eleven deltar, bør få uttelling for dette i en vurdering i faget. Som lærer må man på ulike måter se etter elevens kompetanse, og muntlig deltagelse er en av disse. En elev som sjeldent deltar muntlig bør likevel kunne få tilbakemelding på at det vil lønne seg over tid for eleven å delta aktivt, både fordi man får øvd på sine muntlige ferdigheter og fordi man blir en aktiv deltager og bidragsyter.
Man bør kunne forutsette at elever bidrar muntlig i formelle vurderingssituasjoner som muntlige presentasjoner, så lenge vurderingen er basert på kompetansemålene og fagets formål.

Eleven som ikke har spesielle grunner til å delta muntlig (f.eks. ulike diagnoser) bør få muligheten til så langt som mulig å vise kompetansen sin på andre måter.

Reklamer

Praksiseksempel: Ringshaug ungdomsskole

NRK har laget en sak fra Ringshaug ungdomsskole, som har valgt å ta vekk karakterene fra underveisvurderingen og har gode erfaringer med det. De får også støtte fra Roar Engh ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

TV2 har også laget en sak med elevintervjuer:

Link til artikkelen finner du her: http://www.nrk.no/vestfold/_-laerer-mer-uten-karakterer-1.12637272

Denne saken er også delt på Facebook-gruppa Vurdering for læring, som nå er oppe i over 10 000 medlemmer:

Vurderingsdebatten går jevnlig i Tønsberg-området – her er et par eksempler:

http://www.tb.no/debattartikler/meninger/hvorfor-karakterer/s/2-2.516-1.6399597
http://www.tb.no/meninger/debattartikler/karakterer-hemmer-laring/s/2-2.516-1.5988214
http://www.tb.no/tonsberg/nyheter/har-kuttet-ut-tallkarakterer/s/5-76-70713 (krever innlogging)

Endringer i vurderingsforskriften – noen tanker

I sommer har det skjedd noen endringer i vurderingsforskriften etter en høringsrunde. Noen av de viktigste endringene er at standpunktkarakterer skal ses i sammeheng med underveisvurderingen (§ 3-16) og at det ikke lenger  trengs å dokumentere at underveisvurdering er gitt (fjernet fra § 3-16).

Bakgrunn
Tidligere var det vanlig at man la vekt på ulike vurderinger gjennom skoleåret når man satte terminkarakterer. Etter endringene i vurderingsforskriften fra 2009 ble det lagt vekt på at elevens sluttkompetanse skulle være gjeldende fremfor kompetanse vist underveis. Dette medførte endringer i lærernes vurderingsarbeid, og var en anderledes måte å tenke vurdering på. Det ble lagt større vekt på underveisvurderingen som læring frem mot å få en sluttkompetanse.

Samtidig skapte endringene i mange tilfeller frustrasjon over at elever ikke behøvde å yte eller prestere før sluttvurderingene. Sammen med retten til å vise oppnådd kompetanse selv om ulike emner i fagene var avsluttet ble dette en vanskelig situasjon.

Tanker rundt endringene
Den nye forskriftens § 3-16 sier at kompetanse eleven har vist underveis i opplæringen er en del av grunnlaget for å vurdere standpunktkarakteren. Slik jeg ser det betyr ikke det at man kan vekte ulike underveisvurderinger og la disse telle i sluttvurderingen, men heller at det eleven har vist av kompetanse skal telle positivt for standpunktkarakteren/sluttvurderingen. Slik er det også vanlig å tenke i underveisvurdering – om en elev ikke har «full score» på en prøve, men tidligere har vist kompetanse innen et tema, vil man som lærer tenke at eleven innehar kompetansen.
Samtidig tenker jeg at det er viktig å hele tiden vurdere elevens kompetanse i et lengre perspektiv, og at man må skille mellom kunnskap og kompetanse (se annen bloggpost).

At kravet til dokumentasjon av underveisvurderingen har blitt borte mener jeg er positivt. Denne dokumentasjonen tilførte ikke noe til elevens læring, men økte lærernes dokumentasjonsjobb. Underveisvurdering må fortsatt gis, og for de fleste lærere vil  det være naturlig å uansett dokumentere mye av underveisvurderingen i skolens læringsplattform (It’s Learning, Fronter, Moodle osv). Jeg tenker også at mye av underveisvurderingen skjer muntlig og uformelt, og det har begrenset hensikt å dokumentere dette. Underveisvurdering foregår hele tiden både fra lærere, medelever og gjennom egenvurdering. En bloggpost fra Udir illustrerer dette (link).

Alt i alt mener jeg endringene i forskriften virker fornuftige forutsatt at man

  • ikke går tilbake til å vektlegge/lage snittkarakter utfra underveisvurderinger
  • fortsetter å gi elevene mulighet til å vise kompetanse også at delemner i fag er avsluttet
  • fortsetter å gi formell og uformell underveisvurdering til elevene