Glimt fra praksis #5: Videovurdering

Et av områdene innen vurderingspraksisen jeg ønsker å prøve ut dette skoleåret er videovurdering. Jeg tenker da på å gi elevene tilbakemelding på innholdet i skriftlig arbeid gjennom videoopptak.

Min erfaring er at man må jobbe aktivt for at elevene skal forstå og utnytte ulike tilbakemeldinger de får. Ofte synes jeg muntlig kommunikasjon er mest effektivt fordi man får kommunisert bedre med elevene, men både på grunn av ønsker om dokumentasjon og tidspress blir ofte skriftlige vurderinger mest brukt. Det kan være en utfordring å bruke felles tid i klasserommet til muntlige tilbakemeldinger uten at det går ut over fellesundervisningen.

Mitt første forsøk med videotilbakemelding har foregått slik:

Elevene har fått en skriftlig oppgave med et antatt omfang på 2-3 sider tekst. De fikk først to timer til å jobbe på skolen. Basert på tekstene elevene leverte ga jeg hver enkelt en kort skriftlig tilbakemelding gjennom ITSL. Denne fikk elevene i lekse å lese, før de fikk en time til videre arbeid.

Deretter leverte elevene inn teksten som Word-dokument, og jeg ga en videovurdering der jeg filmet dokumentet deres sammen med opptak av stemmen min. Opptakene gjorde jeg med programmet screencast-o-matic, som er gratis og som jeg har lastet ned.

Før jeg spilte inn filmen leste jeg igjennom oppgaven til elevene, og lagde meg noen korte notater om hva eleven fikk til og hva som kunne forbedres. Deretter startet jeg programmet og spilte inn filmen. Jeg satt pekeren på steder i teksten deg jeg ønsket å gi kommentarer eller sette inn tekst, og programmet tok opp at jeg merket tekst eller skrev inn kommentarer. Selve kommentarene mine ble ikke lagret i filen, men ble vist på filmen.

Hver film varte i omtrent tre minutter. Jeg brukte ca 3-4 minutter på å lese igjennom en tekst, ca 2 minutter på å lage notater og 3-5 min på innspilling. Lagring og opplasting tok også et par minutter. Total tidsbruk ble ca 10 min pr vurdering, noe som jeg maksimalt anslår til å være et par min mer enn om jeg bare skulle gitt en skriftlig vurdering.

Til slutt lagret jeg filmen og lastet den opp i besvarelsen på ITSL.

Elevene fikk som avslutning høre tilbakemeldingen og jobbe videre en skoletime med teksten før endelig innlevering.

Elevene fylte også ut en kort egenvurdering der de svarte på om de forsto tilbakemeldingene, om de synes dette var en bedre/tilsvarende/verre form på tilbakemelding og om de hadde noen tips til meg rundt vurderingen.
Elevene rapporterte stort sett at de forsto og likte denne formen bedre enn skriftlig tilbakemelding. Noen elever rapporterte at det var det samme, og veldig få hadde konkrete tips.

Hvis jeg ser elevenes egenvurdering sammen med tidsbruken og mitt eget inntrykk synes jeg dette var en relativt effektiv vurderingsform. Mitt inntrykk er at totalt sett fikk elevene noe bedre utbytte, i tillegg til at de har videoen tilgjengelig til senere. Da har de mulighet til å gå tilbake og se igjennom på nytt neste gang de skal produsere en fagtekst, og repetere tipsene.

Det ligger et forbedringspotensiale i mine tilbakemeldinger til elevene, noe som må utvikles gjennom mer erfaring med vurderingsformen. Jeg merket etter hvert at tilbakemeldingene til elevene ble mer konkrete etter å ha vurdert flere tekster. Gjennom å øve på å gi flere videovurderinger bør jeg kunne gi mer konkrete tips slik at elevene lettere forstår hva jeg ønsker at de skal jobbe mer med.

Her ligger et eksempel på en videovurdering fra temaet Seksualitet, som ble gjennomført på 10.trinn.

Advertisements

Vurderingstips #23 – unngå rangering

Unngå å rangere elevene etter nivå – sett fokus på tilbakemeldingen.

Når man skal vurdere en prøve/innlevering/fremføring o.l. kan man velge å ikke bruke verken karakterer eller en tredelt skala («kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse»). Hvis man velger å bruke den tredelte skalaen gjennom en rubrikk/et vurderingsskjema fremfor å vurdere med karakter, kan man komme i en situasjon der eleven spør «Fikk jeg høy kompetanse?», «Hva fikk jeg?» osv.

Når man får disse spørsmålene fra elever kan man se at elevene sammenligner seg med andre på samme måte som med karakterer, og mange er mest opptatt av hvilket nivå de har prestert på.
For å unngå dette fokuset kan man altså velge å ikke gi elevene noen nivåvurdering, men kun gi en tilbakemelding som fokuserer på mestring og utvikling. Her er et eksempel:

«Målene for dette temaet har vært å ha oversikt over de viktigste hendelsene og fenomenene, bruke ulike faglige begreper i samtale og tekst, og å vurdere årsaker og virkninger.
Du har vist at du har god oversikt over hendelsene fra perioden, noe som gir deg et godt grunnlag for å reflektere. Du har vist at du kan bruke mange ulike faglige begreper i tekst, og at du kan nevne ulike årsaker og virkninger av flere hendelser.

Du har noen utfordringer: Det er vanskelig for deg å bruke faglige begreper i samtale på samme måte som du behersker skriftlig, og du kan se litt enkelt på flere årsaker og virkninger.
For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å flette inn flest mulig faglige begreper i samtale, slik at du får vist at du kjenner betydningen og at du kan bruke dem i samtale med andre. Du bør også jobbe mer med å se etter hva som er de egentlige årsakene bak hva som skjer. Da vil du få økt ferdighetene dine, og denne ferdigheten kan du ta med deg videre til andre områder i skolen og livet.»

En slik tilbakemelding vil gi eleven nyttige tips til videre arbeid i faget og skolen generelt, samtidig som den ikke sier noe om nivået. I ungdomsskolen vil en elev få tilbakemelding om sitt faglige ståsted hvert halvår gjennom halvårsvurderingene.

Vurderingstips 22: La elevene gjøre feil underveis

For å oppnå mest mulig læring hos elevene bør man lage situasjoner for elevene der de kan bruke kunnskapene sine, forsøke å finne løsninger og trene på å oppnå en høyere fagkompetanse. Gjennom at elevene får mulighet til å gjøre feil skaper man rom for egenvurdering og hverandrevurdering, som igjen fører til læring over tid.
Ved at man lager oppgaver med åpne løsninger må elevene jobbe med å bruke/øke kompetansen sin underveis i prosessen.

Et eksempel på åpne oppgaver kan være
«Lag en middag basert på etisk og bærekraftig forbruk, og begrunn valgene du har gjort».
«Lag en hypotese, test den ut i praksis. Dere skal presentere hypotesen, valg og resultater på valgfri måte».
«Lag en modell av et hus som skal være miljøvennlig og energieffektivt. Bruk fagkunnskapene fra naturfag, matematikk og samfunnsfag».

Hvis man tenker vurderingsarbeidet som en prosess mot høyere kompetanse trenger ikke et sluttprodukt (prøveresultat, sløydprodukt osv) være eneste vurderingsgrunnlag. Som lærer kan man vurdere elevens kompetanse ut fra prosessen og hvilket ståsted eleven har nå. Selv om produktet ikke ble som ønskelig, kan eleven likevel ha oppnådd den (del-)kompetansen man ønsker.
Et eksempel på dette kan være at elev ikke har svart på alt på en skriftlig prøve (av ulike grunner), men læreren likevel har sett at eleven innehar kunnskapen eller kompetansen som søkes. Da bør lærerens profesjonelle skjønn overprøve prøvens resultat.

Sluttproduktet er mye mindre viktig enn prosessen underveis og i etterkant. Godt utgangspunkt for egenvurdering

Vurderingstips 21: Lag kriterier og vurderingssituasjoner sammen med elevene

Når man starter opp med et nytt tema synes jeg det er naturlig å presentere målene for temaet, og hvordan vi skal undersøke om målene er nådd. I prosessen frem mot en vurderingssituasjon syns jeg det kan være nyttig å ta med elevene på råd når man lager vurderingskriterier. rar setning

Man kan lage kriterier sammen med elevene helt i starten av et tema, eller nærmere slutten. Da vil elevene ha en større forståelse for hva som kan være relevant å bruke som kriterier for et spesifikt tema. Hvis man velger å lage kriteriene tidlig i prosessen, vil kriteriene naturlig nok bli mer generelle (av typen «kan nevne minst to årsaker til»). Jeg synes det ofte er mest hensiktsmessig å gjøre dette i oppstarten, fordi jeg oppfatter de mer generelle vurderingskriteriene som dekkende, samtidig som jobbing med denne typen kriterier gir elevene god trening i å se etter grunnleggende fagferdigheter.

Å lage kriterier og vurderingsoppgaver sammen med elevene kan gi elevene et større eieforhold til temaet og vurderingssituasjonen, og de opplever den som rettferdig. Samtidig gir det læreren et innblikk i hva elevene behersker, og hva de oppfatter som relevant. Det gir også elevene trening i å se hva som er gode oppgaver ut fra deres kunnskaper.

Som lærer tar man naturlig nok styring over prosessen med utarbeidelse av vurderingskriterier og oppgaver. Gjennom dialog med elevene setter man sammen et forslag, som læreren kan renskrive. Ut fra vurderingskriteriene vil det mange ganger være naturlig å lage noen kjennetegn på kompetanse, både som hjelp for elevene underveis, og for læreren i vurderingsarbeidet.
For læreren vil det være en fordel å ha tenkt igjennom aktuelle vurderingskriterier og oppgaver på forhånd, slik at man er forberedt til dialogen med elevene.

Praksiseksempel:

Til en presentasjon om den kalde krigen kan elevenes forslag til vurderingskriterier være:
– si noe om årsaker
– fortelle om ettervirkninger
– nevn viktige hendelser
– bruke bilder eller video
– kunne stoffet utenat

Dette kan renskrives slik:

Vurderingskriterier:

Jeg kan

  • Fortelle om ulike årsaker og virkninger
  • Nevne de viktigste hendelsene
  • Fortelle ut fra ulike kilder
  • Presentere med egne ord

Hvis man ønsker å lage noen kjennetegn på kompetanse til vurderingen kan det se slik ut:

Tema Noe kompetanse God kompetanse Høy kompetanse
Årsaker/virkninger Eleven kan nevne minst en årsak og en virkning Eleven kan nevne flere årsaker og virkninger Eleven kan fortelle om ulike årsaker og virkninger, og begrunne deres betydning
Viktige hendelser Eleven kan nevne minst to viktige hendelser Eleven kan nevne flere viktige hendelser og si noe om deres betydning Eleven kan fortelle om flere viktige hendelser, og nevne både årsaker og virkninger av hendelsene
Ulike kilder Eleven bruker  minst en kilde Eleven bruker flere ulike kilder Eleven bruker flere kilder og kan si noe om de ulike kildenes troverdighet
Presentasjonsform Eleven presenterer sitt eget produkt ved hjelp av manus og illustrasjoner Eleven bruker flere illustrasjoner og kan presentere ved hjelp av stikkord Eleven bruker flere illustrasjoner og kan presentere selvstendig ut fra kildene. Illustrasjonene understøtter presentasjonens innhold.

Vurderingstips 19: La elevene jobbe mer med vurderingen enn læreren

Lærere bruker ofte mye tid på å vurdere elevenes arbeider. Noen ganger synes det som om læreren gjør en stor jobb, men arbeidet er i stor grad ferdig for eleven. Elevene bruker derfor ikke mye tid på vurderingen både fordi den fungerer som en oppsummering, og man skal heller ikke jobbe videre med dette arbeidet. Dette kan føre til at elevene merker seg resultatet, men har mindre fokus på forbedringsområder og hva de mestrer.

Et tips til vurderingsarbeidet er å tenke igjennnom hvordan elevene skal jobbe med vurderingen. For at den skal være nyttig for elevene, må de kunne forstå den og bruke den til noe.

Noen praksiseksempler:

– Hvis man vurderer en fagtekst, sett kun et symbol der du mener eleven har gjort noe bra, og et symbol der eleven kan forbedre arbeidet. Lever tilbake til elevene, som selv jobber med teksten og stedene som er markert. Elevene kan jobbe med å finne ut hva som er bra og hva som kan forbedres, og forklare dette samtidig som de jobber med teksten. Deretter kan elevene levere inn igjen for en ny vurdering.

– Hvis man vurderer en fagtekst eller presentasjon, kan man kun gi eleven to positive tilbakemeldinger og et forbedringsområde. Få fokusområder, men eleven må jobbe videre før ny innlevering eller presentasjon.
Å begrense tilbakemeldingen til enkelte området gir ofte større effekt.

– Hvis elevene har hatt en prøve, innlevering eller presentasjon og mange elever gjør de samme feilene eller misforstår, kan man gå igjennom dette i fellesskap før elevene får mer tid til å justere arbeidet sitt. Da trenger ikke læreren å gi alle elevene unike tilbakemeldinger, men klassen som helhet kan få tilbakemelding. Man kan vise frem vanlige feil, eller gode modelltekster i fellesskap. Enkeltelever kan likevel få egne tilbakemeldinger der det er behov.

Et tips til vurderingsarbeidet kan oppsummeres med to viktige prinsipper for vurderingsarbeid, presentert av Dylan William:

The only thing that matters is what students do with it.

Feedback should be more work for the student than it is for the teacher.

Hvis man skal følge disse prinsippene, bør man tenke igjennom disse punktene når man lager en vurderingssituasjon:

– Når skal elevene få vurderingen?
– Skal elevene få flere vurderinger?
– Hvordan skal de jobbe med vurderingen de får?
– Hvordan påvirker denne vurderingen elevenes videre arbeid?
– Hvordan skal man sikre seg at elevene får og forstår vurderingen, og at de får mulighet til å bruke den konstruktivt?

Kilder:

Is the Feedback You’re Giving Students Helping or Hindering?

https://chrishildrew.wordpress.com/2014/01/16/closing-the-gap-marking-twilight-cpd/

Hvordan vurdere effektivt?

Med effektiv vurdering mener jeg vurdering som er nyttig for eleven og som innebærer et fornuftig forhold mellom brukt tid og effekt for læreren.

Mange lærere bruker mye tid, for mye vil kanskje noen si, på å vurdere elevene – muntlig og skriftlig. Spesielt når elevene får skriftlige tilbakemeldinger har mange opplevd at elevene sjekker resultater, og kaster vurderingen (gjerne uten å lese den). Kjedelig for læreren som har brukt timevis på å vurdere elevene og uheldig for elevene som ikke nyttiggjør seg av tilbakemeldingene de får. Da kan man si at vurderingen ikke har oppfylt sin misjon.

Mer om karakterer og effekt av dette i underveisvurderingen skriver jeg om i et annet blogginnlegg.

Målet med vurderingen: Vurderingene elevene får skal fungere som en analyse av hvor man er nå, og hvordan man kan komme videre (øke kompetansen). Samtidig skal den fungere som en dokumentasjon ovenfor lærer, elev og foresatte. En vurdering trenger ikke å rangere eleven (gi karakter), men må gi eleven tydelige «vekstpunkter» slik at eleven kan øke sin kompetanse i faget.

Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for eleven?

For at vurderingen skal være effektiv for eleven, bør noen punkter være oppfylt:

  • Vurderingen bør komme så raskt som mulig (slik at eleven opplever den relevant for det videre arbeidet og får se nytten av arbeidet som er gjort)
  • Eleven må oppleve mestring (vurderingen har fokus på hva eleven har fått til, og hvordan man kan bygge videre på dette)
  • Eleven må forstå vurderingen (språket må tilpasses leseren mottageren og mengden tilbakemelding må tilpasses)
  • Eleven må kunne nyttiggjøre seg vurderingen (vurderingen må peke fremover, og gi konkrete tips til videre arbeid for økt kompetanse. Et tips er å gjøre tilbakemeldingen generell nok til at eleven kan bruke den på andre emner og fag)

Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for læreren?

  • Bestem hva du vil vurdere (sjekk vurderingskriteriene)
  • Gi kun tilbakemelding på vurderingskriteriene (ha fokus på få elementer)
  • Gi generelle tilbakemeldinger, der eleven selv finner forbedringspunkter (f.eks. kan eleven få en tilbakemelding på bruk av og/å i en tekst, få utdelt et regelark og selv gjennomgå teksten)

Leif Harboe har skrevet på sin blogg om effektiv vurdering for læreren:

http://leifh.blogspot.no/2009/05/rette-effektivt.html

Her er noen praksiseksempler:

Eksempel 1:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten/oppgaven kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel 2:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel 3:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv

Tips til karakterfri underveisvurdering

Ut fra egne erfaringer har jeg noen tips til andre som vil endre sin vurderingspraksis:

– Begrunne metodevalget overfor elevene

Elevene forventer å få karaktervurdering, som er en innarbeidet praksis i ungdomsskolen. Mange har også sett frem til karakterer, og mange har en ytre motivasjon. Å informere elevene om opplegget og grunnlaget for dette gir elevene større forståelse til gjennomføringen. Elevene bør få informasjon så tidlig som mulig om opplegget. Elevene bør også få informasjon om at de får karakter hvert halvår, og at denne karakteren vil kunne gi et mer realistisk bilde av elevens kompetanse enn en enkelt prøve e.l.

– Sikre at elevene kjenner til eget nivå

Elevene har formelt sett kun krav på karaktervurdering hvert halvår, men det er viktig at elevene får forståelse for hvilket nivå de ligger på, slik at ikke terminkarakteren kommer som en overraskelse.

– Tydelige og grundige tilbakemeldinger – muntlig og skriftlig

Gjennom gode tilbakemeldinger sikrer man at elevene vet hva de mestrer, og hva de må jobbe videre med for å øke kompetansen sin i faget. Gjennom å både gi muntlige og skriftlige tilbakemeldinger sikrer man at elevene får oversikt over dette. Større fokus på dette er jo nettopp et av hovedmålene med karakterfri underveisvurdering.

– Få foresatte med på laget

På samme måte som med elevene vil det være en fordel å informere de foresatte tidlig, slik at de har nødvendig informasjon om og forståelse for karakterfri underveisvurdering.
Det kan også være lurt å være åpen for at foresatte kan ta kontakt hvis de har spørsmål til opplegget.

– Ha støtte fra skolens ledelse

Å ha støtte fra ledelsen er en trygghet for læreren i sine pedagogiske valg. Det er også en fordel at ledelsen ved skolen er informert, slik at de er forberedt hvis foresatte og elever har spørsmål. For meg har det vært godt å ha støtte for å gjøre pedagogiske grep i vurderingsarbeidet.