Kunnskapsgrunnlaget som ligger bak LK20 tilsier at å arbeide med egenvurdering i ulike faser av elevenes læring er hensiktsmessig. Kan det være at egenvurdering og egenbedømming blandes sammen og at elevene bruker for mye tid på egenbedømming?
Egenvurdering har en sentral plass i LK20. Elevene skal medvirke og gradvis ta eierskap til egen læring i fag og på tvers av fag. Vi bør i dette arbeidet skille mellom egenvurdering og egenbedømming.
Egenvurdering kan ha mange ulike hensikter. Det kan være en kilde til forståelse for elevenes kompetanse, elevene kan medvirke på ulike måter og det kan gi læreren viktig innsikt i elevenes behov faglig og sosialt. Man kan også bruke egenvurdering som metodikk for å øve elevene opp i å se sitt eget arbeid opp mot eksempler på god kvalitet.
Egenbedømming handler om å vurdere egne prestasjoner opp mot et nivå, gjerne som karakter eller grad av måloppnåelse. Eksempler på dette kan være når elever vurderer sitt eget arbeid opp mot et vurderingsskjema eller når de forsøker å si noe om hvilken karakter de forventer å få i en halvårsvurdering.
Når elevene settes til å vurdere sitt eget nivå med smiley’er, kryss eller poeng kan det ha noen uheldige konsekvenser. For eksempel vil det for elever som ofte selv må synliggjøre at de ikke mestrer spesielt bra, sjelden bidra til motivasjon, mestringstro eller lærelyst. Antageligvis vet både eleven og læreren godt når eleven ikke mestrer noe, og det kan da være ekstra uheldig at man i tillegg skal måtte sette ord eller fokus på dette.
Tilsvarende kan elever bli for opptatte av nivået på en prestasjon, fremfor å bruke tid på hvordan de kan jobbe videre med læringen sin. Elevene kan altså bli mer opptatte av å prestere enn å lære, og tilsvarende bli opptatte av å ikke gjøre feil fordi det kan gå ut over en prestasjon (vurderingssituasjon).
Det er altså grunn til å vurdere hvorvidt egenbedømming er hensiktsmessig å bruke tid på, og hvilke konsekvenser det kan få for elevene. Er det noe eleven har behov for, og er det noe læreren har behov for?
Et tankekors til slutt: Når elever i ungdomsskolen og videregående skole skal forsøke å vurdere seg selv nivåmessig for en termin- eller standpunktvurdering (vanlig på mange skoler), kan dette skje?
Eleven vurderer/tipper hvilken karakter man tror eller håper å få, for eksempel 4. Læreren vurderer elevens kompetansenivå til 3, men håper på at eleven gjennom hint og ut fra egen forståelse selv vil komme til å foreslå 3 slik at læreren kan bekrefte dette fremfor å måtte skuffe eleven.
Hva er hensikten med dette? Kommer lærerens trener- og dommerrolle i konflikt?
Vurderingspraksis 