Burde elever vurdere lærere?

De siste årene har det vært noe debatt rundt hvorvidt elevene skal vurdere lærerne sine, og hvordan dette i såfall skal foregå. Det er uenighet om hvordan elever kan vurdere egne lærere, om det er nødvendig, og om elevene har kompetanse til dette.

Jeg mener elever bør delta i vurdering av egen utvikling, og kunne være med på å vurdere undervisningen som foregår på skolen. Elevenes synspunkter er viktig for å finne ut hva som fungerer/ikke fungerer, og jeg tror elevene har mye å bidra med. Det burde også være i lærerens interesse å ha en dialog med elevene om hvordan de oppfatter undervisningen og utbyttet de får.

Samtidig tror jeg ikke elever har kompetanse nok til å vurdere om læreren gjør en god jobb, eller til å bestemme hvordan undervisningen skal foregå. Som lærer har man mange hensyn å ta i en klasse, uten at elevene nødvendigvis er informert om dette. Lærerne vet også hva som forventes av elever, hva elevene må lære og har et profesjonelt skjønn i forhold til undervisningsmetoder. Det kan også hende at elever ikke er fornøyd med undervisningen, samtidig som at undervisningen fører til god læring.

Gode og relevante metoder for å vurdere undervisningsmetodene, tilbakemeldingene man får og utbyttet av undervisningen tror jeg vil gi lærerne god informasjon som kan føre til bedre undervisning og vurderingspraksis. Jeg er enig med Kristoffer Hansen fra elevorganisasjonen (artikkel i Utdanningsnytt) om at undervisningen må tilpasses den enkelte klasse (og ofte til enkeltelever i tillegg), og at elevenes innspill da kan være nyttig.

Jeg er også enig med Hansen og Amund Bisgaard (se litteratur nederst i bloggposten) i at tallkarakterer ikke er en relevant vurderingsmetode. For at man skal ha utbytte av elevenes synspunkter, må dette skje på en annen måte enn gjennom tallkarakterer. Som jeg tidligere har skrevet om på bloggen mener jeg at dette burde være tilsvarende motsatt vei (selv om det er en annen debatt). Å bare gi tallkarakterer til lærere vil ikke gi læreren nyttig informasjon, og det vil heller ikke gi elevene trening i å reflektere rundt egen læring.
Jeg pleier å bruke enkle metoder for å få tilbakemelding fra elevene (tommelmetoden, utgangsbillett, egenvurdering), og forsøker å bruke de tilbakemeldingene jeg får til å endre på undervisningen og vurderingspraksisen.

Gjennom å vurdere eget læringsutbytte trenes elevene i å se hva som fungerer/ikke fungerer, og gjennom å vurdere undervisningen får læreren verdifulle innspill til sin planlegging og undervisning. Dette bør skje på en hensiktsmessig måte, slik at man får et reelt utbytte.  

Lenker/kilder:

Amund Bisgaard: Bør elever vurdere sine lærere?
http://martinjohannessen.blogspot.no/2015/10/gjesteblogg-br-elever-vurdere-sine.html

IT’s Learning: Å lykkes med Vurdering for læring http://www.itslearning.no/Websites/itslearningnorge/images/Documents/managing_afl_Norwegian_20_pager_web.pdf

Kristoffer Hansen: Selvsagt skal læreren bli vurdert!
http://www.utdanningsnytt.no/debatt/2015/oktober/-selvsagt-skal-lareren-bli-vurdert/

Reklamer

Vurderingspraksis i kroppsøving

Dette innlegget beskriver min vurderingspraksis i kroppsøving, med eksempler på ulike vurderingsmåter og eksempler på vurderinger gitt til elever. De siste årene har det vært mye diskusjon rundt både vurderings- og undervisningspraksis i kroppsøving, og lærere/skoler er ofte uenige i hvordan underveisvurdering skal gjennomføres. Vektleggingen av ulike kompetansemål er også ulik. Mitt innlegg kan være et innspill i denne debatten 🙂

Formålet med faget står beskrevet i læreplanen, og jeg tenker at underveisvurdering i faget bør henge sammen med formålet, samtidig som man vurderer elevens måloppnåelse mtp. kompetansemålene. Formålet med faget må stå sentralt, og jeg jobber med kompetansemålene ut fra hovedformålene. Underveisvurderingen bør hjelpe eleven til å øke kompetansen sin underveis, samtidig som den stimulerer elevene ut fra fagets formål.

Underveisvurdering av enkeltemner

I oppstarten av hvert tema blir læringsmål definert ut fra kompetansemålene, og disse blir presentert/gjennomgått for elevene.

Her er et eksempel på læringsmål fra temaet basketball:

Læringsmål:
Jeg kan

  • Delta aktivt i øvelser og spill
  • Praktisere spillets grunnleggende regler
  • Bruke det jeg kan til å gjøre andre gode
  • Utfordre meg selv fysisk og mentalt

Kroppsøving er et praktisk fag, og elevene får uformelle underveisvurderinger hele tiden mens de er i aktivitet og øver. Samtidig gir jeg elevene skriftlige vurderinger gjennom ITSL, og gjennomfører korte samtaler med basis i disse.

Undervisningen i kroppsøving pleier å være organisert i ulike tema gjennom året. Jeg gir elevene en underveisvurdering etter hvert emne (skriftlig på ITSL i tillegg til muntlig samtale), og en egenvurdering. Den skriftlige tilbakemeldingen blir en kort oppsummering av hva eleven mestrer, og hva eleven kan gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Elevene får i oppgave å lese vurderingen i forkant av samtalen og egenvurderingen, slik at disse kan bygge på min vurdering.

Vurderingen eleven får i hvert emne er generell for faget, slik at eleven kan jobbe videre med tilbakemeldingen i de kommende emnene. Hvis det er spesifikke tilbakemeldinger for det enkelte emnet tar jeg også med det. Jeg prøver å unngå tilbakemeldinger som er for emnespesifikke, siden det da kan bli vanskelig for elevene å jobbe videre med tilbakemeldingene de har fått.

Her er et eksempel på en skriftlig underveisvurdering fra temaet friidrett:

Du har vist at du kan delta aktivt i trening sammen med andre, og at du kan bidra til at alle er i aktivitet. Du har også vist at du kan trene for å øke ferdighetsnivået ditt, og at du kan ta initiativ til å komme i gang med aktivitet på egen hånd.
Du har vist positiv innstilling og god innsats i timene.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med

– å konsentrere deg mer om hvordan du skal utføre tekniske ferdigheter. Jo mer nøye man er på å trene «riktig», jo større er sjansen for fremgang.

– å hjelpe medelever i aktiviteter du er flink i. Vis og forklar hvordan hva man kan gjøre for å bli flinkere.

Elevene får ikke karaktervurdering for hvert emne. Karaktervurdering blir gitt hver termin, mens elevene får sine muntlige og skriftlige vurderinger underveis. For forklaring på dette kan innlegget Karakterer i underveisvurdering kanskje være til hjelp.

Tester i vurderingsarbeidet

Tidligere har det vært vanlig å bruke ulike tester for å måle elevenes måloppnåelse og ferdigheter. Læreplanen legger imidlertid ikke opp til dette, og vurderingsforskriften er tydelig på at testresiltater ikke er relevant for å måle elevenes kompetanse. Jeg har derfor valgt å gjennomføre få tester i faget. De testene som gjennomføres brukes for å lære om hvordan en test/re-test fungerer, hva man kan gjøre for å forbedre resultater i en test, for å øve på å disponere krefter og å yte maksimalt. Dette mener jeg er relevant i forhold til læreplanen, som sier

  •  «…trene på og bruke ulike ferdigheter…»
  • «praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening»
  • «bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse»

Eventuelle testresultater blir ikke tillagt vekt i vurderingen av elevens kompetanse, men mål som innsats og disponering av krefter vil være relevant. Et eksempel på dette kan være at eleven som kommer inn først på en kondisjonstest ikke nødvendigvis har oppnådd høyest kompetanse i faget. Eleven som kommer inn sist kan faktisk være den som har kommet lengst i å oppnå målene for opplegget.

I løpet av ungdomsskoletiden gjennomføres som oftes en kondisjonstest og en generell styrketest med påfølgende treningsperioder og re-test.

Egenvurdering

Etter hvert emne vi jobber med lar jeg elevene gjennomføre en egenvurdering.
Egenvurderingen tar utgangspunkt i elevens oppfatning av egen måloppnåelse, refleksjon rundt målene og tips/tilbakemelding til meg som lærer.
I etterkant brukes egenvurderingen og min vurdering av elevens måloppnåelse som utgangspunkt for en kort samtale rundt elevens ståsted og forbedringspotensiale. Dette foregår ofte i kroppsøvingstimene, mens elevene har en selvgående aktivitet (styrkesirkel, hjørnefotball osv.)

Spørsmålene i egenvurderingen varierer, men her noen eksempler:

Eksempel fra en egenvurdering på 8.trinn:

  • Fortell hva som er de viktigste målene for faget
  • Hvilket av disse målene tenker du at du mestrer best? Hvorfor?
  • Hvordan har innsatsen din vært i timene?
  • Hva tenker du at du kan gjøre bedre i kroppsøvingstimene?
  • Fortell hva du liker å gjøre best i kroppsøvingstimene.
  • Gi læreren et tips til hvordan undervisningen kan bli bedre.

Her er et eksempel fra 10.trinn:

  • Fortell hvilke mål vi har jobbet med i dette temaet.
  • Fortell hvilke av målene du mener at du mestrer best
  • Hvilket mål tenker du at du har hatt størst fremgang mot å nå?
  • Fortell om innsatsen din i timene.
  • Hvilket av læringsmålene tenker du at du bør jobbe mest med?
  • Ut fra målene og din egen vurdering, begrunn hvilken karakter du mener at du fortjener i faget.

Halvårsvurdering

Elevene har rett på halvårsvurdering i faget både med og uten karakter. Det vil si at de har krav på en muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra sin lærere på hva de mestrer, og hva de må jobbe med for å øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen blir en oppsummering av hva vi har jobbet med det siste året. Det har de siste årene variert litt om elevene har fått en muntlig eller skriftlig halvårsvurdering. Hvis vurderingsarbeidet underveis har vært strukturert og godt dokumentert har forhåpentligvis både lærer og elev et godt bilde av elevens mestring og forbedringspotensiale.

Her er et eksempel på en skriftlig halvårsvurdering:

Temaene vi har jobbet med har vært friidrett, basistrening og basketball. Du har vist at du kan ha god innsats over tid, at du kan delta aktivt sammen med andre i øvelser og ulike aktiviteter, og at du kan jobbe strukturert for å øke ferdighetsnivået ditt. Du har også vist at du kan gjøre andre gode gjennom å bruke ferdighetene dine, og gjennom å gi dem positive og konkrete tilbakemeldinger.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å utfordre deg selv. Dette kan du gjøre gjennom å presse deg selv hardere over tid i utholdenhetsaktiviteter, og å jobbe med å holde oppe innsatsen når du er sliten. Du kan også jobbe med å trene på ferdigheter du ikke behersker så godt også i spillsituasjoner. Da får du trent med motstand, og utfordringen blir større.

Elevens halvårsvurdering med karakter gis ut fra en totalvurdering av elevens kompetanse i faget. Etter et halvt år med faget settes karakter ut fra mitt profesjonelle skjønn basert på de vurderingene som tidligere er gitt, og elevens ståsted i faget.

Bruk av skjema/rubrikkvurdering

De siste årene har jeg gått bort fra å vurdere gjennom å krysse av på et skjema. Selv om dette er oversiktlig og strukturert, synes jeg at skjemaene ofte ikke «passer sammen» med eleven og den kompetansen jeg prøver å dokumentere. Jeg velger heller å gi elevene en kort muntlig og skriftlig vurdering, med fokus på hvordan de kan øke kompetansen.

Litteratur/lenker:

Formål for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Hele/Formaal

Læreplan for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=583858936

Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Hvorfor innsats i kroppsøving?
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/leirhaug-petter-erik/hvorfor-innsats-i-kroppsoving/

Uvitenhet om gymkarakterer:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2012/06/uvitenhet-om-gymkarakterer

Vurdering for læring i kroppsøving (Masteroppgave, LH Eide)
http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/171542

Hvordan skal gymkarakteren settes? http://www.ffhb.no/no/a_leve_med_hjertefeil/fysisk_aktivitet/hvordan_skal_gymkarakteren_settes+/

Bruk av tester i kroppsøving:
http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/4-Forskrift-til-opplaringsloven/42-Underveis–og-sluttvurdering-i-kroppsoving/Bruk-av-tester/?read=1

Vurderingstips 21: Lag kriterier og vurderingssituasjoner sammen med elevene

Når man starter opp med et nytt tema synes jeg det er naturlig å presentere målene for temaet, og hvordan vi skal undersøke om målene er nådd. I prosessen frem mot en vurderingssituasjon syns jeg det kan være nyttig å ta med elevene på råd når man lager vurderingskriterier. rar setning

Man kan lage kriterier sammen med elevene helt i starten av et tema, eller nærmere slutten. Da vil elevene ha en større forståelse for hva som kan være relevant å bruke som kriterier for et spesifikt tema. Hvis man velger å lage kriteriene tidlig i prosessen, vil kriteriene naturlig nok bli mer generelle (av typen «kan nevne minst to årsaker til»). Jeg synes det ofte er mest hensiktsmessig å gjøre dette i oppstarten, fordi jeg oppfatter de mer generelle vurderingskriteriene som dekkende, samtidig som jobbing med denne typen kriterier gir elevene god trening i å se etter grunnleggende fagferdigheter.

Å lage kriterier og vurderingsoppgaver sammen med elevene kan gi elevene et større eieforhold til temaet og vurderingssituasjonen, og de opplever den som rettferdig. Samtidig gir det læreren et innblikk i hva elevene behersker, og hva de oppfatter som relevant. Det gir også elevene trening i å se hva som er gode oppgaver ut fra deres kunnskaper.

Som lærer tar man naturlig nok styring over prosessen med utarbeidelse av vurderingskriterier og oppgaver. Gjennom dialog med elevene setter man sammen et forslag, som læreren kan renskrive. Ut fra vurderingskriteriene vil det mange ganger være naturlig å lage noen kjennetegn på kompetanse, både som hjelp for elevene underveis, og for læreren i vurderingsarbeidet.
For læreren vil det være en fordel å ha tenkt igjennom aktuelle vurderingskriterier og oppgaver på forhånd, slik at man er forberedt til dialogen med elevene.

Praksiseksempel:

Til en presentasjon om den kalde krigen kan elevenes forslag til vurderingskriterier være:
– si noe om årsaker
– fortelle om ettervirkninger
– nevn viktige hendelser
– bruke bilder eller video
– kunne stoffet utenat

Dette kan renskrives slik:

Vurderingskriterier:

Jeg kan

  • Fortelle om ulike årsaker og virkninger
  • Nevne de viktigste hendelsene
  • Fortelle ut fra ulike kilder
  • Presentere med egne ord

Hvis man ønsker å lage noen kjennetegn på kompetanse til vurderingen kan det se slik ut:

Tema Noe kompetanse God kompetanse Høy kompetanse
Årsaker/virkninger Eleven kan nevne minst en årsak og en virkning Eleven kan nevne flere årsaker og virkninger Eleven kan fortelle om ulike årsaker og virkninger, og begrunne deres betydning
Viktige hendelser Eleven kan nevne minst to viktige hendelser Eleven kan nevne flere viktige hendelser og si noe om deres betydning Eleven kan fortelle om flere viktige hendelser, og nevne både årsaker og virkninger av hendelsene
Ulike kilder Eleven bruker  minst en kilde Eleven bruker flere ulike kilder Eleven bruker flere kilder og kan si noe om de ulike kildenes troverdighet
Presentasjonsform Eleven presenterer sitt eget produkt ved hjelp av manus og illustrasjoner Eleven bruker flere illustrasjoner og kan presentere ved hjelp av stikkord Eleven bruker flere illustrasjoner og kan presentere selvstendig ut fra kildene. Illustrasjonene understøtter presentasjonens innhold.

Vurderingstips 17: Muntlig egenvurdering

Ofte synes jeg at muntlig egenvurdering/samtale med eleven gir større effekt enn skriftlige egenvurderinger. Man kan utfordre eleven mer, og følge opp elevens svar. Fordelen med skriftlige egenvurderinger er at det tar kort tid og tar ikke bort tid fra undervisningen, men utbyttet kan noen ganger bli lavt (elever kan velge å ikke svare, svare ufullstendig, man får ikke stilt oppfølgingsspørsmål osv)

En måte å skaffe seg tid til å gjennomføre egenvurderingssamtaler med elevene er å organisere undervisningen med skrivetimer eller andre selvgående aktiviteter (se vurderingstips 10).

Et eksempel fra kroppsøving:
Styrkesirkel, med en pausestasjon der eleven(e) får en kort samtale med læreren.
Som oftest starter jeg med å repetere kort hva som er hovedmålene for faget – i kroppsøving innsats, aktivitet, øve for å øke ferdighetsnivået, fair play og utfordre seg selv. Spørsmål jeg vanligvis stiller elever til egenvurdering er

– Hvilket av hovedmålene synes du at behersker best?
– Hvilket av hovedmålene bør du jobbe mest med og ha fokus på fremover?
– Hva kan du gjøre for å komme nærmere dette hovedmålet?
– Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for deg å nå målene?

Gjennom egenvurderingen opplever jeg at elevene for bedre forståelse for målene for faget, hva de behersker og hva de bør jobbe med. Dette er også nyttig for å forstå hvordan man ligger an i faget.

Vurderingstips 16: Tommelmetoden

Som lærer bør man være interessert i å få tilbakemelding på om undervisningen fungerer, og hva elevene har lært. En rask og enkel måte å få innspill på kan være «tommelmetoden».

For å få tilbakemelding fra elevene, kan man be dem lukke øynene og svare på spørsmål gjennom å vise tommel opp, ned eller vannrett. Gjennom at elevene lukker øynene ser ikke andre hvilke tilbakemeldinger man gir, og man blir heller ikke påvirket av andre.

Tilbakemeldingene man får fra elevene kan man bruke til å justere undervisningen slik at man når elevene på best mulig måte. Kanskje man må forenkle språket, bruke andre undervisningsmetoder eller hjelpemidler/ressurser for å øke læringen?

Man kan velge enten å forberede elevene på at disse spørsmålene kommer i slutten av timen, eller velge å gjennomføre uten forberedelse.

Eksempler på spørsmål man kan stille:

  • Vet du hva målet med dagens time var?
  • Forsto du hva læreren forklarte?
  • Forklarer læreren på en forståelig måte?
  • Vet du når (__den franske revolusjon foregikk__)
  • Vet du hva en revolusjon er?
  • Forsto du innholdet i denne filmen?
  • Hvordan var arbeidsinnsatsen din når du jobbet med oppgaver?
  • Ga du positiv respons til eleven du samarbeidet med?

Vurderingstips 13: Egenvurdering

Egenvurdering er ut fra John Hatties studier ansett som en effektiv måte å jobbe med vurdering på. Rune Stake Stavdal har satt opp en kort gjennomgang som viser dette på sin nettside teachertalk.no.
Elevene har forøvrig også rett til å være med og vurdere seg selv,  i tillegg til retten til å påvirke egen læring (Udir)

Gjennom egen refleksjon får elevene innsikt i egen kompetanse, hva de mestrer og hva de bør jobbe videre med. Elevenes egenvurdering kan også gi læreren innsikt i elevenes tanker rundt egen læring og lærerens undervisning.

Dylan Williams har skrevet om hvordan læreren sammen med elevene kan endre undervisningen slik at man når elevene på best mulig måte. Gjennom elevenes egenvurderinger (og vurderinger av undervisningen) kan læreren få innspill til hvordan undervisningen kan justeres underveis i et tema, og til neste gang et tema skal undervises.

Egenvurdering kan være nyttig både i oppstarten, underveis og som en evaluering av et tema eller en periode. En egenvurdering i oppstarten kan ta utgangspunkt i hva eleven allerede mestrer, og få eleven til å reflektere rundt hvordan man kan forbedre seg ytterligere. En egenvurdering underveis kan fokusere på hvor langt eleven har kommet, hva eleven ønsker å jobbe videre med eller evaluering av undervisningen. Egenvurdering til slutt vil være nyttig for å undersøke hvorvidt elevene har nådd målene eller ikke, og årsaker til dette. Vurdering av undervisningen og opplegget bør også være et tema i en egenvurdering mot slutten av en periode.

Egenvurdering kan logges/leveres i en læringsplattform, slik at eleven og læreren har denne tilgjengelig til senere bruk.

Eksempel på spørsmål til en egenvurdering, uavhengig av fag:

Underveis

  1. Beskriv målene for dette temaet
  2. Har du fått god informasjon om hva målene for temaet er?
  3. Har du fått tydelige tilbakemeldinger fra læreren på hva du mestrer?
  4. Fortell om hva du bør jobbe med i resten av denne perioden.

Til slutt

  1. Fortell om målene for dette temaet
  2. Hvilket av disse målene synes du at du har mestret best?
  3. Har du fått tydelig tilbakemelding fra læreren på hvordan du kan øke kompetansen din i faget?
  4. Hvilken tilbakemelding har du fått?
  5. Fortell om noe som har vært positivt/lærerikt ved undervisningen i dette temaet.
  6. Har du et tips til hvordan læreren kan gjøre undervisningen bedre?