Kategori: Kroppsøving

Effektiv bruk av OneNote som tilbakemeldingsverktøy

Det kan være utfordrende å sette seg ned i etterkant for å skrive notater om elevers utvikling, huske råd man har gitt og detaljer fra undervisningstimene. Med taleopptak i OneNote kan man få tatt notater med en gang og spare tid.

En måte man kan gjøre dette på er å lage rubrikker på forhånd i OneNote. Når rubrikken ligger klar, er det enkelt å gå inn gjennom en mobil enhet og lese inn tilbakemeldinger til elevene – inn i rubrikken. På denne måten får man tak i de umiddelbare tankene og kommentarene.

Man kan velge om man legger dette på et område elevene har tilgang til eller om man bruker det som egne notater som kun læreren bruker, for å ha til senere bruk.

En rubrikk kan for eksempel se ut som denne:

Hvis man velger å bruke dette som et dialogverktøy kan det være en god ide å strukturere OneNote-blokka som en «vurderingsbok» slik lærer David fra Morellbakken skole i Oslo viser i denne videoen:
https://vimeo.com/654560186

Dette innlegget er inspirert av
– kroppsøvingsseksjonen ved Brønnøysund videregående skole, presentert på fagnettverk for kroppsøvingslærere i Nordland fylke høsten 2023.
– vurderingsnettverket i Oslo kommune der Morellbakken skole har deltatt

Artikkel om koblingen mellom vurdering og fellesskapende didaktikk

Jeg har skrevet en artikkel om hvordan vi kan se hvordan vurdering, undervisning og elevenes læringsmiljø i sammenheng. Artikkelen finnes på Utdanningsnytts hjemmeside.

Standpunktvurdering i corona-tid

De siste ukene har det vært mye diskusjon rundt standpunktvurdering, i den spesielle situasjonen med hjemmeskole. Jeg har her samlet opp noe av det jeg har deltatt på.

SELL, senter for livslang læring (som blir min arbeidsplass fra høsten) arrangerte webinarer for lærere i praktiske fag knyttet til standpunktvurdering. Jeg bidro med tanker rundt egenvurdering og eksempler på brede vurderingssituasjoner. Presentasjonen fra samlingen finner du her: https://dekom.no/wp-content/uploads/2020/05/Presentasjon-webinar-om-kropps%C3%B8ving-29.04.2020.pdf

Sell-podden er en podcast fra SELL. Her snakket vi om standpunktvurdering i kroppsøving som oppfølging av webinaret. Du kan høre direkte fra nettsiden eller i f.eks. Spotify.

Link: http://sellpodden.no/1018579/3657940-16-standpunktprat-kroppsoving

Rekk opp hånda er Norges mest kjente skolepodcast. Jeg snakket med Jørgen om vurdering uten eksamen, og lærernes profesjonelle skjønn.

Link: https://podtail.com/no/podcast/rekk-opp-handa/karantene-spesial-6-vurdering-uten-eksamen-gjest-k/

I uke 20 deltok jeg på podcasten til nettsiden http://www.krø.no. Den kan du høre her: https://krø.no/04-vurdering-i-kroppsoving/

Bok i trykken!

Da er endelig boken min på vei i trykken. Den kan forhåndsbestilles her. 

Boken er anmeldt i bladet Utdanning 12/20.


Boken er skrevet med praktisk vurderingsarbeid i tankene, og kan forhåpentligvis bli nyttig både for lærerstudenter og kroppsøvingslærere.

Oppdatert vurdering i kroppsøving

Slik jeg tolker det gir læreplanen og UDIRs veileding til læreplanen konkrete følger for vurderingspraksisen i faget. Noen av de mest grunnleggende har jeg kommentert kort her.

Testing:
Det er ikke grunnlag for å bruke resultater fra fysiske tester som vurderingsgrunnlag. Hvis man skal bruke tester bør det være for å lære om hva en test og en retest er, hva testen måler og hvilke faktorer som påvirker resultater, hva som bør skje for å få fremgang, og for å reflektere rundt egen utvikling.
I skolen har vi ofte begrenset med tid til å trene på idrettslige ferdigheter, og man derfor heller ikke forvente stor fremgang. Man kan likevel forvente fremgang i teknisk utførelse og taktiske valg over tid, men dette behøver ikke å ha sammenheng med resultatene. Testens kan dermed ikke kobles direkte mot vurdering i faget.

Idrettslige ferdigheter:
Det står ikke nevnt noen idrettslige ferdigheter spesifikt i læreplanen. Det er naturlig at man jobber med tekniske og taktiske ferdigheter i en idrett når man har valgt denne som et temaområdet i faget. Slik jeg ser det er ikke elevenes idrettslige ferdigheter avgjørende for vurderingen i faget. De idrettslige ferdighetene står heller ikke nevnt i formålet med faget, og man har begrenset tid til å øve. Samtidig må grunnleggende ferdigheter øves på; for å øke ferdighetsnivået, øve på å fokusere på detaljer og å trene konsentrert og strukturert. Når læreplanen legger opp til å praktisere ulike idretter kan man si at de idrettspesifikke ferdighetene er en del av dette.

Kommentarer eller spørsmål? Bruk gjerne kommentarfeltet under innlegget!

Her har jeg samlet noen linker til ulike artikler og mine egne innlegg som omhandler vurderingspraksisen i kroppsøvingsfaget.

Gunn Engelsrud, NIH: Testing i kroppsøving er en gammeldags og urettferdig praksis.

Forskning.no: Uvitenhet om gymkarakterer

Petter Erik Leirhaug, NIH: Hvorfor innsats i kroppsøving?

NIH: Læringsfremmende vurdering i kroppsøving

Borgen og Engelsrud: Hva skjer i kroppsøvingsfaget?

Øyvind Bjerke, NTNU:  Hvor vil vil med kroppsøvingsfaget?

Ove Østerlie, NTNU:  Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Kjell Evensen: Vurdering av idrettslige ferdigheter i kroppsøving

Kjell Evensen: Vurderingspraksis i kroppsøving

Vurdering av idrettslige ferdigheter i kroppsøving

Det er få kompetansemål i faget som beskriver spesifikke/detaljerte ferdigheter som mål for opplæringen. Dette gir lokal frihet til å bryte ned eller bygge om læreplanmål til læringsmål og til lokale variasjoner. Samtidig gir dette rom for skjønn og diskusjon.

Ofte kan det bli debatt rundt vektlegging av ulike kompetansemål i faget, hva kompetansemålene innebærer og hvordan de skal vurderes. Dette innlegget inneholder mine refleksjoner rundt hvorvidt idrettslige ferdigheter bør vektlegges i kroppsøvingsfagets vurdering.

Jeg mener man først og fremst må se på fagets formål. Slik jeg forstår formålet for faget ligger det ikke forventninger om at elevene skal utvikle og beherske spesifikke idrettslige ferdigheter som f.eks. baggerslag og fingerslag i volleyball. Dette er selvfølgelig grunnleggende i spillet volleyball og ferdigheter man dermed må trene på for å kunne beherske spillet, og ferdigheter i f.eks. ballspill har nytteverdi utover selve spillet (motorikk, koordinasjon, strategisk tenking), men spørsmålet er om i hvilken grad man behersker disse ferdighetene skal ha betydning.

Kompetanse forstås vanligvis som evnen til å løse komplekse utfordringer. I en idrett vil man gjerne si at å kunne utføre en teknikk og velge og hvordan denne brukes er å ha kompetanse, mens i et fag som kroppsøving vil jeg si at man bør tenke videre utover dette når man vurderer faglig kompetanse.

Min holdning til dette er at i hvilken grad elevene har tekniske/idrettsspesifikke ferdigheter bør tillegges liten vekt i vurderingen. Dette mener jeg på bakgrunn av hvordan fagets formål er beskrevet, innholdet i kompetansemålene og ut fra den begrensede tiden man har til å øve opp slike ferdigheter. Jeg mener at man ikke kan forvente at elever opparbeider gode idrettsspesifikke ferdigheter i løpet av kun få timers øving. Samtidig vil evnen til å trene, forklare, reflektere og generell innsats rundt trening og aktivitet være  med og påvirke elevens utvikling i faget. Disse ferdighetene er imidlertid ikke idrettsspesifikke, men gjennomgående for faget. I tillegg er det ferdigheter som favner ut over selve faget og inn i elevens mer generelle «livsmestring«.

En egen diskusjon er hva sentrale ferdigheter i kroppsøving egentlig er. Er det idrettsspesifikke ferdigheter, eller er det andre ferdigheter? Jeg mener å delta etter evne, evne til å øve, trene strukturert, utfordre seg selv og fair play er de sentrale ferdighetene i faget. I begrepet fair play ligger innsats, bidra til å gjøre andre gode, vise positiv innstilling, følge regler og å ha respekt for hverandres ulikheter. Disse ferdighetene er slik jeg ser det de som bør vektlegges mest i faget.

Ut fra dette mener jeg at det er i tråd med læreplanen å tone ned viktigheten av å mestre idrettsspesifikke ferdigheter og tillegg dette liten vekt i vurderingen av elevenes kompetanse. Dette bryter med en det av den tradisjonelle forståelsen og vurderingspraksisen i faget, samtidig som det kan sees som en videreutvikling av vurderings-  (og undervisnings-)praksisen.

Det hadde imidlertid vært interessant å få dette klargjort/vurdert fra UDIRs side @udir slik at undervisnings- og vurderingspraksisen kunne fått en tydeligere retning.

Andre kilder:

Kjersti Mordal Moen: Er det noen vits med kroppsøving i skolen?

Yngvar Ommundsen: Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving (…)

Udir: Endringer i læreplanen (2012)

Standal og Rugseth: Hva er egentlig inkluderende kroppsøving?

Østerlie, Ove: Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Svømmeprøve i barneskolen?

UDIR har nå gjort det mulig å sende inn høringssvar til høringen angående nye svømmeprøver i barneskolen. Kompetansemålene for svømming er uendret, men det foreslås å innføre en svømmeprøve for 4.trinn som et ledd i å styrke svømmeopplæringen.

Det foreslås to alternativer: ett med en ferdighetsprøve som utføres av alle elever, og ett der ferdighetsprøven er integrert i undervisningen.

UDIR har i sine egne kommentarer til høringen skrevet at det finnes fordeler og ulemper med begge alternativer. Dette avhenger også naturlig nok av hvilket perspektiv man har. Skoleeier og departement har andre perspektiver enn skoleledere, lærere, foresatte og elever – og disse har igjen ulike perspektiver. Jeg tar ikke opp dette her, men presenterer mitt syn som lærer.

Jeg er enig med referansegruppen til UDIR som mener at alternativ 2 gir større mulighet for elevinvolvering, og er det alternativet som skaper minst press rundt testing og prestasjonskultur.
I et VFL-perspektiv mener jeg det er naturlig å se på alternativ 2. Slik alternativ 2 er skissert tenker jeg at dette i stor grad er slik VFL og tilpasset opplæring bør fungere, samtidig som jeg ser at det kan sette et større fokus på svømmeopplæring hos skoleeier og politikere. Hos kroppsøvingslærere og skoleledelse tror jeg fokuset på dette er tilstrekkelig, og at det jobbes mot kompetansemålene.

Å velge alternativ 1 tror jeg vil kunne bidra til et økt fokus på testkultur, samtidig som det ikke vil gi stor bedring i resultatene. Resultatene av svømmeopplæringen er i stor grad knyttet til tidsbruk og økonomi, sammen med kompetanse hos lærere. Dette kan for såvidt synliggjøres ved hjelp av testresultater til en viss grad, men jeg er sikker på at det allerede er god oversikt over dette på den enkelte skole.
Den økonomiske rammen og timefordelingen/ressurstildelingen vil man på mange skoler si at ikke står i sammenheng med de kompetansemålene som læreplanen inneholder.
Når noe av den tilmålte tiden til svømmetrening må brukes til ekstra testing, vil man ta enda mer av den begrensede ressursen som er tilgjengelig. Slik sett kan man si at testing faktisk kan gjøre resultatene svakere.

Kilde og mulighet for å svare på høringen:

https://hoering.udir.no/Hoering/67?cache=False

Praksiseksempel: Hverandrevurdering

I forbindelse med Høgskolen i Lillehammers nye versjon av MOOC’en SkoleVFL har filmteamet deres vært og intervjuet/filmet elever på min skole. Her er et klipp fra jobbing med hverandrevurdering i kroppsøving, som vil være en del av ressursene i SkoleVFL:

Her er introduksjonsvideoen for SkoleVFL:

Vurderingspraksis i kroppsøving

Dette innlegget beskriver min vurderingspraksis i kroppsøving, med eksempler på ulike vurderingsmåter og eksempler på vurderinger gitt til elever. De siste årene har det vært mye diskusjon rundt både vurderings- og undervisningspraksis i kroppsøving, og lærere/skoler er ofte uenige i hvordan underveisvurdering skal gjennomføres. Vektleggingen av ulike kompetansemål er også ulik. Mitt innlegg kan være et innspill i denne debatten 🙂

Formålet med faget står beskrevet i læreplanen, og jeg tenker at underveisvurdering i faget bør henge sammen med formålet, samtidig som man vurderer elevens måloppnåelse mtp. kompetansemålene. Formålet med faget må stå sentralt, og jeg jobber med kompetansemålene ut fra hovedformålene. Underveisvurderingen bør hjelpe eleven til å øke kompetansen sin underveis, samtidig som den stimulerer elevene ut fra fagets formål.

Underveisvurdering av enkeltemner

I oppstarten av hvert tema blir læringsmål definert ut fra kompetansemålene, og disse blir presentert/gjennomgått for elevene.

Her er et eksempel på læringsmål fra temaet basketball:

Læringsmål:
Jeg kan

  • Delta aktivt i øvelser og spill
  • Praktisere spillets grunnleggende regler
  • Bruke det jeg kan til å gjøre andre gode
  • Utfordre meg selv fysisk og mentalt

Kroppsøving er et praktisk fag, og elevene får uformelle underveisvurderinger hele tiden mens de er i aktivitet og øver. Samtidig gir jeg elevene skriftlige vurderinger gjennom ITSL, og gjennomfører korte samtaler med basis i disse.

Undervisningen i kroppsøving pleier å være organisert i ulike tema gjennom året. Jeg gir elevene en underveisvurdering etter hvert emne (skriftlig på ITSL i tillegg til muntlig samtale), og en egenvurdering. Den skriftlige tilbakemeldingen blir en kort oppsummering av hva eleven mestrer, og hva eleven kan gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Elevene får i oppgave å lese vurderingen i forkant av samtalen og egenvurderingen, slik at disse kan bygge på min vurdering.

Vurderingen eleven får i hvert emne er generell for faget, slik at eleven kan jobbe videre med tilbakemeldingen i de kommende emnene. Hvis det er spesifikke tilbakemeldinger for det enkelte emnet tar jeg også med det. Jeg prøver å unngå tilbakemeldinger som er for emnespesifikke, siden det da kan bli vanskelig for elevene å jobbe videre med tilbakemeldingene de har fått.

Her er et eksempel på en skriftlig underveisvurdering fra temaet friidrett:

Du har vist at du kan delta aktivt i trening sammen med andre, og at du kan bidra til at alle er i aktivitet. Du har også vist at du kan trene for å øke ferdighetsnivået ditt, og at du kan ta initiativ til å komme i gang med aktivitet på egen hånd.
Du har vist positiv innstilling og god innsats i timene.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med

– å konsentrere deg mer om hvordan du skal utføre tekniske ferdigheter. Jo mer nøye man er på å trene «riktig», jo større er sjansen for fremgang.

– å hjelpe medelever i aktiviteter du er flink i. Vis og forklar hvordan hva man kan gjøre for å bli flinkere.

Elevene får ikke karaktervurdering for hvert emne. Karaktervurdering blir gitt hver termin, mens elevene får sine muntlige og skriftlige vurderinger underveis. For forklaring på dette kan innlegget Karakterer i underveisvurdering kanskje være til hjelp.

Tester i vurderingsarbeidet

Tidligere har det vært vanlig å bruke ulike tester for å måle elevenes måloppnåelse og ferdigheter. Læreplanen legger imidlertid ikke opp til dette, og vurderingsforskriften er tydelig på at testresiltater ikke er relevant for å måle elevenes kompetanse. Jeg har derfor valgt å gjennomføre få tester i faget. De testene som gjennomføres brukes for å lære om hvordan en test/re-test fungerer, hva man kan gjøre for å forbedre resultater i en test, for å øve på å disponere krefter og å yte maksimalt. Dette mener jeg er relevant i forhold til læreplanen, som sier

  •  «…trene på og bruke ulike ferdigheter…»
  • «praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening»
  • «bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse»

Eventuelle testresultater blir ikke tillagt vekt i vurderingen av elevens kompetanse, men mål som innsats og disponering av krefter vil være relevant. Et eksempel på dette kan være at eleven som kommer inn først på en kondisjonstest ikke nødvendigvis har oppnådd høyest kompetanse i faget. Eleven som kommer inn sist kan faktisk være den som har kommet lengst i å oppnå målene for opplegget.

I løpet av ungdomsskoletiden gjennomføres som oftes en kondisjonstest og en generell styrketest med påfølgende treningsperioder og re-test.

Egenvurdering

Etter hvert emne vi jobber med lar jeg elevene gjennomføre en egenvurdering.
Egenvurderingen tar utgangspunkt i elevens oppfatning av egen måloppnåelse, refleksjon rundt målene og tips/tilbakemelding til meg som lærer.
I etterkant brukes egenvurderingen og min vurdering av elevens måloppnåelse som utgangspunkt for en kort samtale rundt elevens ståsted og forbedringspotensiale. Dette foregår ofte i kroppsøvingstimene, mens elevene har en selvgående aktivitet (styrkesirkel, hjørnefotball osv.)

Spørsmålene i egenvurderingen varierer, men her noen eksempler:

Eksempel fra en egenvurdering på 8.trinn:

  • Fortell hva som er de viktigste målene for faget
  • Hvilket av disse målene tenker du at du mestrer best? Hvorfor?
  • Hvordan har innsatsen din vært i timene?
  • Hva tenker du at du kan gjøre bedre i kroppsøvingstimene?
  • Fortell hva du liker å gjøre best i kroppsøvingstimene.
  • Gi læreren et tips til hvordan undervisningen kan bli bedre.

Her er et eksempel fra 10.trinn:

  • Fortell hvilke mål vi har jobbet med i dette temaet.
  • Fortell hvilke av målene du mener at du mestrer best
  • Hvilket mål tenker du at du har hatt størst fremgang mot å nå?
  • Fortell om innsatsen din i timene.
  • Hvilket av læringsmålene tenker du at du bør jobbe mest med?
  • Ut fra målene og din egen vurdering, begrunn hvilken karakter du mener at du fortjener i faget.

Halvårsvurdering

Elevene har rett på halvårsvurdering i faget både med og uten karakter. Det vil si at de har krav på en muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra sin lærere på hva de mestrer, og hva de må jobbe med for å øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen blir en oppsummering av hva vi har jobbet med det siste året. Det har de siste årene variert litt om elevene har fått en muntlig eller skriftlig halvårsvurdering. Hvis vurderingsarbeidet underveis har vært strukturert og godt dokumentert har forhåpentligvis både lærer og elev et godt bilde av elevens mestring og forbedringspotensiale.

Her er et eksempel på en skriftlig halvårsvurdering:

Temaene vi har jobbet med har vært friidrett, basistrening og basketball. Du har vist at du kan ha god innsats over tid, at du kan delta aktivt sammen med andre i øvelser og ulike aktiviteter, og at du kan jobbe strukturert for å øke ferdighetsnivået ditt. Du har også vist at du kan gjøre andre gode gjennom å bruke ferdighetene dine, og gjennom å gi dem positive og konkrete tilbakemeldinger.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å utfordre deg selv. Dette kan du gjøre gjennom å presse deg selv hardere over tid i utholdenhetsaktiviteter, og å jobbe med å holde oppe innsatsen når du er sliten. Du kan også jobbe med å trene på ferdigheter du ikke behersker så godt også i spillsituasjoner. Da får du trent med motstand, og utfordringen blir større.

Elevens halvårsvurdering med karakter gis ut fra en totalvurdering av elevens kompetanse i faget. Etter et halvt år med faget settes karakter ut fra mitt profesjonelle skjønn basert på de vurderingene som tidligere er gitt, og elevens ståsted i faget.

Bruk av skjema/rubrikkvurdering

De siste årene har jeg gått bort fra å vurdere gjennom å krysse av på et skjema. Selv om dette er oversiktlig og strukturert, synes jeg at skjemaene ofte ikke «passer sammen» med eleven og den kompetansen jeg prøver å dokumentere. Jeg velger heller å gi elevene en kort muntlig og skriftlig vurdering, med fokus på hvordan de kan øke kompetansen.

Litteratur/lenker:

Formål for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Hele/Formaal

Læreplan for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=583858936

Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Hvorfor innsats i kroppsøving?
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/leirhaug-petter-erik/hvorfor-innsats-i-kroppsoving/

Uvitenhet om gymkarakterer:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2012/06/uvitenhet-om-gymkarakterer

Vurdering for læring i kroppsøving (Masteroppgave, LH Eide)
http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/171542

Hvordan skal gymkarakteren settes? http://www.ffhb.no/no/a_leve_med_hjertefeil/fysisk_aktivitet/hvordan_skal_gymkarakteren_settes+/

Bruk av tester i kroppsøving:
http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/4-Forskrift-til-opplaringsloven/42-Underveis–og-sluttvurdering-i-kroppsoving/Bruk-av-tester/?read=1