Vurdering og hjemmeskole

Nå som det er hjemmeskole oppstår det mange utfordringer. En av dem er knyttet til vurdering – underveis, til halvårsvurdering og standpunkt. Pr d.d. vet ingen hvor lenge hjemmeskole vil fortsette i ungdomsskolen og videregående skole.

En av utfordringene lærere møter på er hvorvidt man kan vite hva slags kompetanse elevene har mot slutten av opplæringen. Elevene kan få opplæring på ulike måter, men hvordan skal læreren få innsikt i elevenes kompetanse uten å møtes?

Underveisvurdering skjer hele tiden. Lærere som er i dialog med elevene sine, lytter til at elevene diskuterer, leser elevenes oppgaver og ser på elevenes presentasjoner har god innsikt i elevenes kompetanse. Det er viktig å huske på at kompetanse sjelden endrer seg på kort tid. Det man visste om elevenes kompetanse før skolene ble stengt er fortsatt gyldig informasjon. I tillegg får læreren innsikt i elevenes kompetanse i det daglige arbeidet selv om det er hjemmeskole.
Burner og Helland har tidligere skrevet om utfordringer knyttet til å bruke digitale verktøy i underveisvurderingen. Samtidig opplever nok mange lærere en bratt læringskurve i disse dager, og en stor kompetanseheving innen bruk av digitale verktøy.

Jeg tror innsikten lærerne har fra før, sammen med innsikten vi får (kanskje på nye måter) gjennom hjemmeskole vil gi lærerne god nok oversikt for å vurdere elevenes kompetanse til halvårsvurdering og standpunkt.

Likevel opplever mange en annen utfordring: Hvordan vet man om det er elevene som produserer sine egne arbeider?

Den utgående læreplanen er ikke utelukkende kompeanseorientert. Det innebærer en del («kompetanse»-)mål som egentlig er kunnskapsmål. Da vil man naturlig nok se etter elevenes kunnskaper. Som oftest tester man elevenes kunnskap gjennom prøver, ofte uten hjelpemidler. Man er derfor i slike situasjoner avhengig av å kontrollere om elevene klarer oppgavene innenfor de rammene som settes. Bjørn Bolstad har også skrevet om dette i disse hjemmeskoletider.
Den nye læreplanen er mer gjennomført kompetanseorientert, og denne problemstillingen vil derfor bli mindre relevant. Som jeg har skrevet om før er ikke rene faktatester en særlig relevant vurderingsform med LK2020.

Slik jeg ser det bør vi i større grad legge opp til oppgaver som er mer kompetanseorientert. Det vil altså si oppgaver som faktisk utfordrer elevenes kompetanse fremfor faktakunnskap. Kunnskap er naturligvis en del av en helhetlig kompetanse, men ikke tilstrekkelig i seg selv.
Kompetanseorienterte oppgaver vil kreve at elevene bruker både kunnskapene sine og ferdighetene sine for å løse oppgavene. Utdanningsdirektoratet har skrevet noe om slike oppgaver her.

Vi som lærere må også kunne stole på vårt profesjonelle skjønn og støtte oss på profesjonsfellesskapet.

Min oppsummering er derfor
– Du har allerede mye informasjon om elevenes kompetanse
– Du får vite mer ved å være tett på elevenes prosess, selv i hjemmeskoletiden
– Lag oppgaver der elever får trent og vist kompetansen sin
– Stol på ditt profesjonelle skjønn

__________________________________________

Andre ressurser som kanskje kan være interessante:

Senter for livslang læring, SELL, har for hjelp med standpunktvurdering utviklet en delingsressurs der man kan finne informasjon rundt standpunktvurdering og dele ulike opplegg til hjelp og inspirasjon i de ulike fagene.

Bjørn Bolstad skriver om hvordan COVID-19 kanskje vil forandre undervisning og vurdering, og stiller spørsmål ved mange sider ved dagens praksis.

Dag Johannes Sunde skriver om avlysningen av eksamen på sin blogg.

Podcasten Rekk opp hånda tar opp ulike sider ved skolelivet, og akkurat nå hjemmeskole med nye episoder hver dag.

Øve Østerlie har skrevet om kroppsøving og COVID-19 på krø.no.

Marthe Moe og Jan Frode Lindsø har også skrevet på NDLA om vurdering i nettundervisning.

Faktatester i fagfornyelsen

Fagfornyelsen er over oss. De nye læreplanene for fag i grunnskolen er vedtatt og skal iverksettes fra høsten 2020. Endringene i læreplanene er omfattende, og det vil naturlig nok påvirke vurderingspraksis i fagene.

Min forståelse er at å teste elevenes faktakunnskap om ulike emner ikke er relevant vurderingsgrunnlag i fagene.
Slik jeg forstår det vil det ikke være i tråd med læreplanens formål eller særlig mange av fagenes kompetansemål å teste elevers faktakunnskap og bruke dette som en del av fagenes vurderingsgrunnlag. Kun der det står beskrevet i kompetansemål vil det være relevant grunnlag for vurdering.

Hva er kompetanse?
Kompetansebegrepet er utvidet med Fagfornyelsen. Kompetanse blir definert som
«evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.
Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke­ og samfunnsliv eller på det personlige
plan».

Slik kompetanse forstås i den nye læreplanen handler det om å løse ulike oppgaver og mestre utfordringer. Det vil altså si at skolen må undervise på en slik måte at elever får øvd på dette, med varierte metoder. Vurdering i fagene vil også måtte ta utgangspunkt i det samme, fordi det er elevenes kompetanse som skal vurderes.

Hva kan faktatestene brukes til?
Hvis man velger å ha faktatester bør det være for å få innsikt i hva elevene vet og forstår, slik at man kan justere innholdet i undervisningen. Elevene må naturligvis ha en del bakgrunnskunnskap (kunnskaper og ferdigheter) som en del av grunnlaget for å utvikle kompetanse, men det er ikke først og fremst kunnskapsbanken til elevene man skal vurdere. Testene kan likevel gi læreren nyttig informasjon om hvor langt elevene har kommet og hvorvidt de er klare for videre progresjon. De kan sammen med egenvurdering gi nyttig informasjon om elevenes læringsstrategier.

Hvordan undersøker man elevenes kompetanse?
Elevers kompetanse kan undersøkes og avdekkes på ulike måter. Det kan foregå gjennom skriveoppgaver, klassesamtaler, gruppesamtaler og egenvurdering. Læreren vil også kunne avdekke kompetanse underveis mens elevene arbeider med ulike oppgaver. Læreren må bruke sitt profesjonelle skjønn i vurderingsarbeidet og vurdere elevenes kompetanse ut fra de ulike læreplanmålene.

Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide veiledende kjennetegn på kompetanse på ulike nivå. Disse kan hjelpe læreren i vurderingsarbeidet. Kjennetegnene er laget ett nivå over kompetansemålene, og beskriver en mer helhetlig kompetanse. Som man kan lese ut fra kjennetegnene er heller ikke isolert faktakunnskap beskrevet som grunnleggende kompetanse i fagene.

I læreplanvisningen finner man de veiledende kjennetegnene under støttemateriell for faget. Kjennetegnene er under utarbeidelse, og Utdanningsdirektoratet ønsker tilbakemelding fra lærere.

Kilder:
Utdanningsdirektoratet – Å forstå kompetanse.
Utdanningsdirektoratet: Nye læreplaner i fag.
Veiledende kjennetegn på kompetanse ligger som støttemateriell under læreplanene.

Showbie i praktisk bruk

På vår skole har vi nå 1:1-dekning på Ipad. Gjennom å bruke Showbie til innleveringer, vurderinger og skriftlig kommunikasjon med eleven opplever jeg klare fordeler. Denne måten å jobbe på gjør mulighetene store for løpende underveisvurdering og å være tettere på elevenes læringsprosess.

Her er noen eksempler på hvordan jeg bruker appen:

På dette skjermbildet har jeg lagt ut vurderingskriterier og et bilde av tankekartet vi laget på tavla, som hjelp for eleven. Eleven har levert filen sin («krigen») og jeg har gitt en skriftlig tilbakemelding.
Her kan det også være hendig å be eleven om å kommentere tilbake om han/hun har forstått tilbakemeldingen eller lurer på noe.

 

 

Her har eleven levert en side fra den digitale kladdeboka (Book Creator-appen) i Showbie. Jeg har kommentert inne i elevens bok, og gitt en fremovermelding. Eleven kan så lese denne i Showbie og jobbe videre i kladdeboka etterpå.

Her har jeg gitt ut en annen type kommentar på den samme elevteksten. Showbie gir deg mulighet til å streke, tegne, spille inn lyd eller skrive akkurat der du vil i elevens fil, slik at man kan få gitt de tilbakemeldingene man ønsker.

Showbie er en god app for dialog med eleven, for eksempel gjennom egenvurdering. Her er et eksempel på en egenvurdering fra en elev etter at et tema er gjennomført:

Når eleven etter hvert leverer/dokumenterer mange ulike arbeider kan man velge ut de man ønsker å vise frem i en egen mappe. Dette kan man bruke til mappevurdering eller bare som en oversikt over vurderte arbeider.
Her kan man se en elevs mappe slik den ser ut før læreren har valgt å legge noe i mappa. Hver elev får en individuell mappe.

Foresatte kan også få enkel tilgang til appen, og følge med på sin elevs arbeid i faget. Foresatte kan se oppgaver, frister og vurderinger.
Dette gir en enkel mulighet for foresatte til å følge med.
Her ser man at en elevs foresatte har fått tilgang:

Rikt har også skrevet om foreldretilgang her.

 

Prøver, innleveringer og fremføringer kan også leveres og vurderes gjennom appen. Elevene kan få muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger, og poeng eller karakterer hvis man ønsker det.
Hvis prøver o.l. gjøres på papir, kan eleven ta bilder av ark og laste opp. Læreren får da mulighet til å kommentere slik man ønsker på arket med f.eks. digital «rødpenn».

Showbie er også tilgjengelig på nettsiden showbie.com, slik at man ikke er låst til Ipad som plattform.

Egenvurdering

Trenger man prøver for å vurdere elevers kompetanse?

Ofte blir elever vurdert gjennom prøver, fremføringer og innleveringer. Men trenger man formelle vurderingssituasjoner for å vurdere elevers kompetanse?

Prøver, fremføringer, samtaler og innleveringer er vanlige former for underveisvurdering, og hvis man i tillegg bruker informasjonen disse formelle vurderingssitasjonene gir til å hjelpe eleven videre i læringsprosessen snakker vi om formativ vurdering.

Slik jeg ser det trenger man ikke mange formelle vurderingssituasjoner for å kunne vurdere elevenes kompetanse. Gjennom at man er i prosess sammen med elevene og samtaler med elever underveis om læring og vurdering, får man som faglærer god oversikt over hva elevene har av kunnskap og kompetanse. Dette forutsetter riktignok en elevaktiv undervisning og at man som lærer deltar i elevenes læringsprosesser underveis. Dette kan man for eksempel gjøre gjennom å snakke med elevene i klassesamtaler og gruppesamtaler, høre på hva elevene snakker om i par og på grupper, se igjennom elevenes leksearbeid og kommentere elevarbeid underveis i prosessen.
Jeg mener at man som lærer bør vurdere hvor mange formelle vurderingssituasjoner man har behov for.

Et argument for å unngå for mange formelle vurderingssituasjoner og å bygge opp under viktigheten av dem er at det for noen elever kan føre til økt press for å prestere, og at det for noen elever vil gi liten mestring.

Et annet argument er at tiden som brukes til å gjennomføre vurderingssituasjonene er tid som tas bort fra undervisning og læring.

Et argument jeg vil vektlegge er at når man bruker sitt profesjonelle skjønn og er tett på elevenes læringsprosess mener jeg at man sjelden har behov for formelle vurderingssituasjoner for å kunne vurdere elevenes kompetanse. Man har gjennom den daglige undervisningen over tid en god oversikt over elevenes kompetanse.  Veldig ofte blir formelle vurderingssituasjoner bare en bekreftelse av det inntrykket man alledere har.

Det betyr ikke at man dermed alltid bør unngå formelle vurderingssituasjoner.
Det finnes argumenter for formelle vurderinger: De kan være nyttige både fordi det kan være nyttig å trene på slike situasjoner og fordi man vil kunne få god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg kan det være en fordel å ha dokumentert både at underveisvurdering er gitt, og innholdet i denne. Selv om det pr. i dag ikke er krav i vurderingsforskriften om at underveisvurdering må dokumenteres, er det litt uklart om det faktisk trengs dokumentasjon.

Etter mitt syn må hver enkelt lærer veie opp behovet for formelle vurderingssituasjoner, og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre både på kort og lang sikt.

Hvordan vurdere muntlig aktivitet?

Ofte diskuteres det hvorvidt muntlig aktivitet i timene skal tas med i vurderingene i de enkelte fag, hvor mye aktiviteten skal telle eller den kan brukes til å vekte/vippe vurderingen. Men hvordan bør man egentlig vurdere muntlig aktivitet?

I vurderingsforskriften står det klart at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene i et fag. Elevens nivå ut fra kompetansemålene skal vurderes, og eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Muntlig aktivitet og deltagelse er derfor en viktig arena for å kunne både øve og vise kompetanse.

I og med at elevene skal vurderes etter kompetansemålene vil det si at hvorvidt eleven er aktiv muntlig i klasserommet ikke skal være en del av vurderingen. Samtidig vil innholdet i det eleven vise deler av elevens kompetanse, og dette vil være en naturlig del av vurderingen. Slik jeg ser det gjelder dette både i formelle vurderingssituasjoner som fagsamtaler, muntlige framlegg osv., men også den løpende dialogen i klasserommet. Man kan altså ikke legge vekt på om eleven er muntlig aktiv eller ikke, men man kan legge vekt på det eleven viser frem gjennom den muntlige aktiviteten.

En elev som ofte deltar muntlig uten å vise relevant kompetanse vil derfor ikke kunne få uttelling for dette i en vurdering i faget. Det kan likevel være hensiktsmessig å gi eleven tilbakemelding på at det er positivt at eleven deltar aktivt, fordi man bidrar til det som skjer i klasserommet og engasjerer seg i undervisningen. Dette er en egenskap som er god å ha med seg videre.

En elv som sjelden eller aldri deltar muntlig, men som viser relevant kompetanse når eleven deltar, bør få uttelling for dette i en vurdering i faget. Som lærer må man på ulike måter se etter elevens kompetanse, og muntlig deltagelse er en av disse. En elev som sjeldent deltar muntlig bør likevel kunne få tilbakemelding på at det vil lønne seg over tid for eleven å delta aktivt, både fordi man får øvd på sine muntlige ferdigheter og fordi man blir en aktiv deltager og bidragsyter.
Man bør kunne forutsette at elever bidrar muntlig i formelle vurderingssituasjoner som muntlige presentasjoner, så lenge vurderingen er basert på kompetansemålene og fagets formål.

Eleven som ikke har spesielle grunner til å delta muntlig (f.eks. ulike diagnoser) bør få muligheten til så langt som mulig å vise kompetansen sin på andre måter.

Glimt fra praksis #5: Videovurdering

Et av områdene innen vurderingspraksisen jeg ønsker å prøve ut dette skoleåret er videovurdering. Jeg tenker da på å gi elevene tilbakemelding på innholdet i skriftlig arbeid gjennom videoopptak.

Min erfaring er at man må jobbe aktivt for at elevene skal forstå og utnytte ulike tilbakemeldinger de får. Ofte synes jeg muntlig kommunikasjon er mest effektivt fordi man får kommunisert bedre med elevene, men både på grunn av ønsker om dokumentasjon og tidspress blir ofte skriftlige vurderinger mest brukt. Det kan være en utfordring å bruke felles tid i klasserommet til muntlige tilbakemeldinger uten at det går ut over fellesundervisningen.

Mitt første forsøk med videotilbakemelding har foregått slik:

Elevene har fått en skriftlig oppgave med et antatt omfang på 2-3 sider tekst. De fikk først to timer til å jobbe på skolen. Basert på tekstene elevene leverte ga jeg hver enkelt en kort skriftlig tilbakemelding gjennom ITSL. Denne fikk elevene i lekse å lese, før de fikk en time til videre arbeid.

Deretter leverte elevene inn teksten som Word-dokument, og jeg ga en videovurdering der jeg filmet dokumentet deres sammen med opptak av stemmen min. Opptakene gjorde jeg med programmet screencast-o-matic, som er gratis og som jeg har lastet ned.

Før jeg spilte inn filmen leste jeg igjennom oppgaven til elevene, og lagde meg noen korte notater om hva eleven fikk til og hva som kunne forbedres. Deretter startet jeg programmet og spilte inn filmen. Jeg satt pekeren på steder i teksten deg jeg ønsket å gi kommentarer eller sette inn tekst, og programmet tok opp at jeg merket tekst eller skrev inn kommentarer. Selve kommentarene mine ble ikke lagret i filen, men ble vist på filmen.

Hver film varte i omtrent tre minutter. Jeg brukte ca 3-4 minutter på å lese igjennom en tekst, ca 2 minutter på å lage notater og 3-5 min på innspilling. Lagring og opplasting tok også et par minutter. Total tidsbruk ble ca 10 min pr vurdering, noe som jeg maksimalt anslår til å være et par min mer enn om jeg bare skulle gitt en skriftlig vurdering.

Til slutt lagret jeg filmen og lastet den opp i besvarelsen på ITSL.

Elevene fikk som avslutning høre tilbakemeldingen og jobbe videre en skoletime med teksten før endelig innlevering.

Elevene fylte også ut en kort egenvurdering der de svarte på om de forsto tilbakemeldingene, om de synes dette var en bedre/tilsvarende/verre form på tilbakemelding og om de hadde noen tips til meg rundt vurderingen.
Elevene rapporterte stort sett at de forsto og likte denne formen bedre enn skriftlig tilbakemelding. Noen elever rapporterte at det var det samme, og veldig få hadde konkrete tips.

Hvis jeg ser elevenes egenvurdering sammen med tidsbruken og mitt eget inntrykk synes jeg dette var en relativt effektiv vurderingsform. Mitt inntrykk er at totalt sett fikk elevene noe bedre utbytte, i tillegg til at de har videoen tilgjengelig til senere. Da har de mulighet til å gå tilbake og se igjennom på nytt neste gang de skal produsere en fagtekst, og repetere tipsene.

Det ligger et forbedringspotensiale i mine tilbakemeldinger til elevene, noe som må utvikles gjennom mer erfaring med vurderingsformen. Jeg merket etter hvert at tilbakemeldingene til elevene ble mer konkrete etter å ha vurdert flere tekster. Gjennom å øve på å gi flere videovurderinger bør jeg kunne gi mer konkrete tips slik at elevene lettere forstår hva jeg ønsker at de skal jobbe mer med.

Her ligger et eksempel på en videovurdering fra temaet Seksualitet, som ble gjennomført på 10.trinn.

På vei mot færre karakterer i skolen?

Det kan se ut som om stadig flere skoler og lærere tenker i retning av karakterfri underveisvurdering.

Denne saken fra Oslo-skolen hentet hos NRK illustrerer godt tankegangen bak og indikerer at flere skoler ser utfordringene med vurdering, press og prestasjonskultur i skolen.

Egil W. Hartberg fra Senter for livslang læring ved HIL har blitt intervjuet av NRK Østlandssendingen om saken. Sendingen kan du finne her.

Jeg har tidligere skrevet om karakterfri undervisning, og et av innleggene finnes her. Resten finnes igjen under fanen Oversikt her på bloggen.

Camilla Hagevold og Bjørn Helge Græsli har også skrevet kronikk om temaet tidligere. Den finner du her.

Forberedelse til muntlig eksamen

Dette innlegget omhandler hvordan min gruppe med elever har forberedt seg til muntlig eksamen i samfunnsfag på 10.trinn.

Med dagens eksamensordning får elevene opplyst fag 48 timer før eksaminasjon, og trekker oppgave til presentasjon/samtale 24 timer før.

Etter at elevene får opplyst fag, brukes den første forberedelsesdagen sammen med faglærer.
Den første forberedelsesdagen ble brukt slik:

  • Elevene fant fram relevante lærebøker, kladdebøker og eventuelle andre hjelpemidler
  • Vi gjennomgikk malen for eksamensoppgaver og så på en eksempeloppgave.
  • «Kjennetegn på kompetanse» som ligger ved alle oppgavene ble gjennomgått, og vi snakket om hva de ulike punktene innebærer.
  • Elevene jobbet i par/grupper med å lage tankekart over de ulike store tema som har blitt gjennomgått i løpet av ungdomsskolen, som f.eks. «revolusjoner», «Norge etter 1945» og «nyere konflikter og terror». Elevene ble deretter blandet for å diskutere innholdet i tankekartene.
    Tankekartene ble samlet inn og kopiert slik at alle elevene hadde tilgang til alt på den andre forberedelsesdagen.
  • Elevene ble oppfordret til å se igjennom tidligere vurderinger og se på hvordan det kan være lurt å forberede seg ut fra de tilbakemeldingene de har fått tidligere.
  • Vi gjennomgikk hvordan en presentasjon bør legges opp, hvordan klasseromsoppsettet og eventuelt utstyr fungerer på eksaminasjonsrommet.

På den andre forberedelsesdagen fikk elevene trekke oppgave, og dagen ble  gjennomført slik:

  • Elevene trakk hver sin oppgave
  • Hver elev fant fram relevant materiell (PC, bøker og andre hjelpemidler de hadde behov for), leste igjennom sin oppgave og stilte de spørsmålene de hadde til selve oppgaven.
  • Elevene jobbet individuelt med å forberede presentasjonen sin frem til lunsj.
  • Etter lunsj fikk elevene en kort individuell veiledning i tillegg til generell veiledning ved behov.
  • På slutten av dagen oppsummerte jeg med hver enkelt elev status, og avtalte hva eleven bør prioritere å forberede hjemme (presentasjonen, få oversikt over fagstoff utover selve presentasjonen, oversikt over hele faget, tenke igjennom ulike spørsmål de kan forvente å få, øve på presentasjonen osv.)

Vurderingsgrunnlag?

I forbindelse med halvårsvurdering og sluttvurdering kommer det ofte en diskusjon om hvorvidt man har vurderingsgrunnlag for enkelte elever. Elever kan ha vært fraværende fra eller ikke deltatt i ulike formelle vurderingssituasjoner (prøver, høringer, fremføringer osv.) av ulike årsaker.

Slik jeg ser det er ikke fravær fra de formelle vurderingssituasjonene grunnlag for å ikke bli vurdert i et fag. Eleven skal vurderes ut fra de samlede kompetansemålene, og læreren plikter å skaffe seg et bredt vurderingsgrunnlag. Det vil si at kompetanse eleven viser gjennom samtale, oppgaveskriving, samarbeid med andre osv. skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Man kan ikke kun basere seg på skriftlige prøver i et fag når man vil undersøke om man har vurderingsgrunnlag.
Veldig stort fravær fra både vurderingssituasjoner og undervisning kan slik jeg forstår det gi fare for manglende vurderingsgrunnlag i et fag. Elever har også plikt til å delta aktivt i undervisningen, slik at læreren får mulighet til å vurdere elevenes kompetanse. Hvis elever nekter å delta, levere inn oppgaver osv. vurderer jeg det som at eleven har valgt å ikke vise kompetanse innen dette temaet, utover det eleven har prestert muntlig.

Fare for manglende vurdering i fag skal også varsles så tidlig som mulig, slik at eleven har mulighet til å få vist frem kompetansen sin.

Samtidig kan det være vanskelig å vurdere en elevs kompetanse i faget hvis eleven har mye fravær eller av andre grunner ikke har deltatt mye i undervisning eller vurderingssituasjoner. Man må likevel ta utgangspunkt i sitt profesjonelle skjønn, og vurdere elevens kompetanse ut fra hva eleven har vist i ulike situasjoner. For å skaffe et bredere vurderingsgrunnlag kan det være nødvendig å legge til rette for flere vurderingssituasjoner, f.eks. oppgaver som kan gjøres hjemmefra eller fagsamtaler.
Dersom du har en sykdom eller annen tilstand som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre ordinær skole, skal dessuten opplæringen tilpasses dine forutsetninger og behov (Opplæringslova § 1-2).

Hvis en elev har vært fraværende fra undervisningen i et helt emne, men ellers presterer høyt, har man en annen utfordring. Skal man da anta at denne eleven jevnt over presterer høyt, og helt sikkert ville gjort det hvis eleven bare hadde fulgt undervisningen i dette emnet? Jeg mener nei. Eleven kan selvfølgelig få en mulighet til å vise kompetanse innenfor emnet/kompetansemålene og få tid til å forberede seg til dette, men læreren må vurdere elevens kompetanse ut fra det som faktisk blir vist. Eleven har forøvrig rett på å vise en økt kompetanse i faget eller enkelte kompetansemål helt frem til sluttvurderingen slik at man alltid har mulighet til å opparbeide seg kompetanse på ulike områder.

For videregående skole er det innført en fraværsgrense på 10% som gjelder fra skoleåret 2016/17. Dette vil gjøre det lettere å vurdere objektivt om man har vurderingsgrunnlag eller ikke, mens selve fraværsgrensen er en annen diskusjon som går utover vurderingsdiskusjonen.

Kilder:

Endringer i vurderingsgrunnlaget i fag:
http://www.udir.no/Vurdering/Innhold-vurdering/Endringer-i-regelverket-om-vurdering/

Fraværsgrense i videregående skole:
http://www.udir.no/Vurdering/Innhold-vurdering/Fravarsgrense-fra-skolearet-2016-2017-/

Vurderingsforskriften:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

 

Praksiseksempel: Hverandrevurdering

I forbindelse med Høgskolen i Lillehammers nye versjon av MOOC’en SkoleVFL har filmteamet deres vært og intervjuet/filmet elever på min skole. Her er et klipp fra jobbing med hverandrevurdering i kroppsøving, som vil være en del av ressursene i SkoleVFL:

Her er introduksjonsvideoen for SkoleVFL: