Egenvurdering eller egenbedømming?

Kunnskapsgrunnlaget som ligger bak LK20 tilsier at å arbeide med egenvurdering i ulike faser av elevenes læring er hensiktsmessig. Kan det være at egenvurdering og egenbedømming blandes sammen og at elevene bruker for mye tid på egenbedømming?

Egenvurdering har en sentral plass i LK20. Elevene skal medvirke og gradvis ta eierskap til egen læring i fag og på tvers av fag. Vi bør i dette arbeidet skille mellom egenvurdering og egenbedømming.

Egenvurdering kan ha mange ulike hensikter. Det kan være en kilde til forståelse for elevenes kompetanse, elevene kan medvirke på ulike måter og det kan gi læreren viktig innsikt i elevenes behov faglig og sosialt. Man kan også bruke egenvurdering som metodikk for å øve elevene opp i å se sitt eget arbeid opp mot eksempler på god kvalitet.

Egenbedømming handler om å vurdere egne prestasjoner opp mot et nivå, gjerne som karakter eller grad av måloppnåelse. Eksempler på dette kan være når elever vurderer sitt eget arbeid opp mot et vurderingsskjema eller når de forsøker å si noe om hvilken karakter de forventer å få i en halvårsvurdering.

Når elevene settes til å vurdere sitt eget nivå med smiley’er, kryss eller poeng kan det ha noen uheldige konsekvenser. For eksempel vil det for elever som ofte selv må synliggjøre at de ikke mestrer spesielt bra, sjelden bidra til motivasjon, mestringstro eller lærelyst. Antageligvis vet både eleven og læreren godt når eleven ikke mestrer noe, og det kan da være ekstra uheldig at man i tillegg skal måtte sette ord eller fokus på dette.
Tilsvarende kan elever bli for opptatte av nivået på en prestasjon, fremfor å bruke tid på hvordan de kan jobbe videre med læringen sin. Elevene kan altså bli mer opptatte av å prestere enn å lære, og tilsvarende bli opptatte av å ikke gjøre feil fordi det kan gå ut over en prestasjon (vurderingssituasjon).

Det er altså grunn til å vurdere hvorvidt egenbedømming er hensiktsmessig å bruke tid på, og hvilke konsekvenser det kan få for elevene. Er det noe eleven har behov for, og er det noe læreren har behov for?

Et tankekors til slutt: Når elever i ungdomsskolen og videregående skole skal forsøke å vurdere seg selv nivåmessig for en termin- eller standpunktvurdering (vanlig på mange skoler), kan dette skje?
Eleven vurderer/tipper hvilken karakter man tror eller håper å få, for eksempel 4. Læreren vurderer elevens kompetansenivå til 3, men håper på at eleven gjennom hint og ut fra egen forståelse selv vil komme til å foreslå 3 slik at læreren kan bekrefte dette fremfor å måtte skuffe eleven.
Hva er hensikten med dette? Kommer lærerens trener- og dommerrolle i konflikt?

Egenvurdering i ulike tidsspenn

Det kan være nyttig å tenkte egenvurdering, eller kanskje heller medvirkning, i filere ulike tidsspenn.

I egenvurdering vil jeg sette fokus på at læreren samler inn relevant informasjon, samtidig som elever får medvirke og øvd på viktig kompetanse. Å bruke krysselister eller at elevene vurderer seg selv i måloppnåelsesskjema eller med karakter/nivåinformasjon er nok mindre hensiktsmessig.

Enkle spørsmål å stille seg selv i arbeid med egenvurdering er:
– får jeg informasjon som er viktig for meg som lærer?
– føler elevene at de får gitt deg viktig informasjon som påvirker undervisningen?

Når vi tenker egenvurdering kan vi se dette ut fra dimensjonene tidsspenn, timing (vi spør om andre ting før vi gjør noe, underveis og etter) og kontekst (de elevene du har og der du befinner deg). Dette innlegget omhandler først og fremst tidsspenn.

Hva vi ønsker innsikt i og innspill rundt fra elevene vil naturlig nok variere med ulike tidsspenn. Hvis vi tenker oss et kort tidsspenn som en time eller en uke, vil vi har behov for en annen dialog enn om vi tenker oss et mellomlangt tidsspenn som en måned eller temaperiode. Tilsvarende vil vi ha andre behov i et lengre tidsspenn som et halvår, et år eller kanskje et treårsløp.

Egenvurdering kan brukes for å få innsikt i elevenes kompetanseutvikling, men det kan også gi oss verdifull innsikt i elevenes ønsker og behov. Samtidig kan det bidra til at elevene får en opplevd autonomi og medbestemmelse, noe som kan bidra til økt motivasjon. I tillegg kan godt arbeid med egenvurdering bidra til utvikling av elevenes evner til selvregulering og strategivalg – som er noe av det viktigste vi arbeider med i skolen. Vi kan kanskje si at vi anvender fagstoff for at elevene skal opparbeide seg kunnskap, ferdigheter og evne til selvregulering og strategivalg? Altså anvender vi fagstoffet 2.verdenskrig for at elever skal få kompetanse innenfor årsak-virkning, maktforhold, demokratiforståelse og perspektivtaging.

Når vi tenker egenvurdering i korte tidsspenn vil det ofte være naturlig at dette skjer muntlig. Lærere spør gjerne elever om hva de trenger hjelp med, hva de får til, hva som blir neste steg og er slik sett i dialog med elevene. På denne måten får man også god innsikt i hva elevene mestrer.

I litt lengre tidsspenn kan vi tenke oss at vi fokuserer mer på elevenes strategivalg og selvregulering. Da vil man kanskje spørre mer om hva som blir neste steg, hva lærte du sist, hvordan har du tenkt å gjøre det, hvilke tilbakemeldinger trenger du underveis.

I det lange tidsspennet vil det være naturlig å ta et større overblikk. Hva er det viktigste du har lært, hvilke strategier har du øvd på og hvilke fungerer for deg, hva vil du fokusere på i neste halvår, hvordan kan vi hjelpe deg dit? Her snakker vi kanskje om sentral informasjon til utviklingssamtalene, som flere og flere skoler gjør mer elevstyrte (se f.eks. 3 episoder av SELLpodden).

Her er noen eksempler på spørsmål som kan gi nyttig informasjon i ulike tidsspenn, samtidig som det gir eleven mulighet til å medvirke og å øve opp sentral fagovergripende kompetanse:

I det korte tidsspennet:

• Hvordan var innsatsen din i dag?
• Hvilken strategi valgte du for å få til oppgavene?
• Hvorfor var dette viktig å lære/øve på?
• Kan du fortelle hvorfor vi øver på dette?
• Hva var målene vi jobbet med?
• Fikk du nok hjelp i dag?

I det mellomlange tidsspennet:

• Hva har du lyst til å lære om?
• Er det noe du tror vil bli vanskelig for deg?
• Hvilke arbeidsmetoder har du lyst til å bruke innenfor dette temaet?
• Hvilke aktiviteter synes du kan passe til dette temaet?
• Hvordan ønsker du å få tilbakemeldinger underveis?
• Hvilke læringsstrategier trenger du å øve på nå?
• Hvordan vil du vise fram kompetansen din underveis og mot slutten av temaet?

I det lange tidsspennet:

• Hvilket av fagets kjerneelementer har du utviklet deg mest innenfor, og hvilket trenger du å jobbe mest med?
• Hvilke strategier har du brukt i denne terminen / dette året for å øke læringen din? Hva har du lært om dine egne læringsstrategier?

---

Elevstemmen i bruk av tilbakemeldinger

Elevene får hele tiden råd om hva de kan gjøre for å utvikle kompetansen sin. Hvor mye får elevene medvirke?

Et av prinsippene for god underveisvurdering er at elevene skal få råd som kan hjelpe dem videre i læringsprosessen. Når elever arbeider med en oppgave, eller en oppgave er levert, vil lærere ofte gi råd for veien videre. Dette kan være både fagspesifikke og fagovergripende tilbakemeldinger. De fagspesifikke tilbakemeldingene handler ofte om hvordan man kan jobbe videre med kunnskaper, ferdigheter og strategier i faget, mens de fagovergripende tilbakemeldingene ofte handler mer om elevens innsats, struktur og selvregulering.

Det er altså vanlig at lærere, i tråd med forskriften, gir elevene råd om videre arbeid. Elevene må så få mulighet til å jobbe videre med de rådene de får. Det kan være ved at man gir tilbakemeldinger så tidlig at eleven fortsatt har mulighet til å jobbe videre med samme oppgave, eller det kan være ved at læreren legger opp en undervisning der eleven kan bruke rådene enten med en gang eller neste gang man gjør en tilsvarende oppgave. For eksempel kan elever få råd om hvordan de kan videreutvikle en presentasjon/presentasjonsteknikken sin, for så å få starte på en ny presentasjon med en gang. Et annet alternativ er at neste gang man starter med en presentasjon (i samme, eller kanskje i et annet fag?) er det første man gjør å ta opp igjen tilbakemeldingen fra forrige gang slik at man har rådene lett tilgjengelig.

Det er godt dokumentert at medvirkning bidrar til motivasjon. Kan en måte å bidra til elevmedvirkning være at elevene selv tar aktive valg på hvilke råd de ønsker å forfølge videre? Elever kan ofte få flere råd fra lærere. Om elevene skal få medvirke i sin egen prosess kan det kanskje være fornuftig at elevene selv får velge (og øve på å velge) hvilke av tilbakemeldingene de vil jobbe videre med selv. Om eleven får tre forslag til videre arbeid, kan eleven velge en av disse eller noe eleven selv mener å ha behov/nytte for og jobbe videre med dette. Da vil man ta utgangspunkt i elevenes opplevde behov samtidig som man legger til rette for medvirkning.

Å arbeide på denne måten forutsetter at lærere henter inn informasjon fra elevene, og bruker denne informasjonen til å planlegge videre – for eksempel gjennom egenvurdering. Med andre ord kan ikke hele læringsløpet ligge fast for elevene gjennom året.

Mer om praktisk elevmedvirkning kan du finne i denne artikkelen.

Endringer i vurderingsforskriften

1.august 2020 trådte viktige endringer i vurderingsforskriften i kraft. Endringene gir føringer for vurderingsarbeidet i fagene.

Noen av de mest sentrale endringene finnes i § 3.3 og § 3.10, og noen av disse har jeg skrevet litt om her.

I § 3.3, Vurdering i fag, er det presisert at formålet med vurdering er 1) å fremme læring, 2) å bidra til lærelyst underveis, og 3) gi informasjon om kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen.

Det gis altså tydelige føringer på hvorfor vi har underveisvurdering og hva som skal være formålet. Gjennom det vurderingsarbeidet som gjøres skal elevene først og fremst lære mer. Det betyr at lærere må (også i dialog med elevene) gi tilbakemeldinger elevene kan lære av. Tilbakemeldingene kan ikke kun være rangering (poeng, grad av måloppnåelse, karakter) – de trenger faktisk ikke å inneholde rangering i hele tatt. Man må spørre seg hvilke virkemidler man skal bruke for at elevene skal lære mer. Vil det kanskje si at ulike elever må få ulike tilbakemeldinger eller ulik form på tilbakemeldingene? Hvilke tilbakemeldinger vil elevene lære mest av? Og hvordan skal elevene bruke tilbakemeldingene fra læreren?

Vurdering skal også bidra til lærelyst underveis. Hva kan det innebære? Om elever skal få økt lyst til å lære virker det i hvert fall sannsynlig at tilbakemeldingene må ha hovedfokus på hva eleven får til, og så godt som mulig gi tips til hva eleven kan gjøre for å mestre enda bedre. Kanskje noen elever også kun skal få tilbakemelding på hva de mestrer, uten noen ønsker for hva de skal gjøre videre? Kanskje det de har gjort er bra nok, og at tips kan virke mot sin hensikt?
Det kan også virke fornuftig å ikke vente med tilbakemeldinger til et arbeid er fullført. Da vil jo ikke eleven ha mulighet til å forbedre arbeidet eller produktet, og motivasjonen for å arbeide videre vil trolig være lavere.

En ny presisering i § 3.3 er at kompetansemålene skal forstås i lys av teksten «om faget» i læreplanen. Det betyr at man må lese/tolke kompetansemålene slik at de er i tråd med fagets formål, og dermed må vurderingen av elevenes kompetanse tolkes på samme måte.

I § 3.10, Underveisvurdering i fag, er det presisert at ALL vurdering før avslutningen er underveisvurdering. Det innebærer at alt vurderingsarbeid frem til avslutningen av fagene skal bidra til elevenes læring og lærelyst, slik det er beskrevet i § 3.3.
Når faget avsluttes trenger ikke å bety i det øyeblikket man setter en standpunktvurdering. Det kan innebære en periode frem mot standpunktvurdering, der eleven får mulighet til å vise en bred kompetanse gjennom ulike oppgaver og utfordringer. Kanskje det er fornuftig at denne perioden er de siste to-tre månedene før standpunkt settes? I et gjennomgående fag kan man kanskje tillate seg å ha en litt lengre periode enn i et fag som kun undervises i 1-3 år?

§ 3.10 forteller oss at underveisvurdering skal være en integrert del av opplæringen. Slik jeg tolker dette må vurdering og undervisning planlegges og gjennomføres som en del av det samme opplegget. Hvordan man skal vurdere elevenes kompetanse, hvordan de selv skal delta i vurderingen og hva som ligger til grunn for vurdering/tilbakemelding bør altså planlegges på lik linje som faglig innhold.
Dette setter også fokus på at vurdering handler først og fremst om å hjelpe eleven, ikke kontrollere hva eleven kan eller klarer for hvert emne i et fag. Er det da i tråd med forskriften å ha vurderingssituasjoner som er designet for å kartlegge elevens nivå eller prestasjoner? Man bør i hvert fall tenke igjennom om man skal ha, og hvorfor man eventuelt skal ha vurderingssituasjoner. Kan et hovedpoeng med noen stoppunkt underveis være å gi informasjon til læreren, slik at man kan tilpasse undervisningen sin til elevene? Eller brukes det for å gi lærer og elev informasjon om nivå?

Det nest siste punktet jeg vil sette i fokus er at underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig. Det betyr at det heller ikke er noen krav til at underveisvurdering skal dokumenteres. I og med at underveisvurdering skjer i prosess med elevene, er det i praksis umulig å dokumentere. Det kan jo være alt fra en kommentar i en time til en halvårsvurdering. Man må selv finne ut hva som er hensiktsmessig å dokumentere. Om man har krav til dokumentasjon av underveisvurdering er det noe skoleeier eller andre har pålagt som et tilleggskrav utover lovverket.

Siste punkt i denne posten er at de fire prinsippene for underveisvurdering har fått endret rekkefølge (se under).
At elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid står nå først. Det kan tolkes som om at dette er det aller viktigste i underveisvurderingen. Som kjent for mange tyder forskning på at egenvurdering er et av de mest effektive verktøyene for elevenes læring og utvikling. Hvordan kan vi da legge til rette for at elevene får øvd og deltatt i dette? Kan vi arbeide med dette gjennom egenvurdering, hverandrevurdering og i forbindelse med samtaler med foresatte?

Slik ser de fire punktene ut nå:
a. delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling
b. forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei
c. få vite kva dei meistrar
d. få rettleiing om korleis dei kan arbeide vidare for å auke kompetansen sin.

Forskrift til opplæringslova – Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring – Lovdata

Standpunktvurdering i corona-tid

De siste ukene har det vært mye diskusjon rundt standpunktvurdering, i den spesielle situasjonen med hjemmeskole. Jeg har her samlet opp noe av det jeg har deltatt på.

SELL, senter for livslang læring (som blir min arbeidsplass fra høsten) arrangerte webinarer for lærere i praktiske fag knyttet til standpunktvurdering. Jeg bidro med tanker rundt egenvurdering og eksempler på brede vurderingssituasjoner. Presentasjonen fra samlingen finner du her: https://dekom.no/wp-content/uploads/2020/05/Presentasjon-webinar-om-kropps%C3%B8ving-29.04.2020.pdf

Sell-podden er en podcast fra SELL. Her snakket vi om standpunktvurdering i kroppsøving som oppfølging av webinaret. Du kan høre direkte fra nettsiden eller i f.eks. Spotify.

Link: http://sellpodden.no/1018579/3657940-16-standpunktprat-kroppsoving

Rekk opp hånda er Norges mest kjente skolepodcast. Jeg snakket med Jørgen om vurdering uten eksamen, og lærernes profesjonelle skjønn.

Link: https://podtail.com/no/podcast/rekk-opp-handa/karantene-spesial-6-vurdering-uten-eksamen-gjest-k/

I uke 20 deltok jeg på podcasten til nettsiden http://www.krø.no. Den kan du høre her: https://krø.no/04-vurdering-i-kroppsoving/

Glimt fra praksis #5: Videovurdering

Et av områdene innen vurderingspraksisen jeg ønsker å prøve ut dette skoleåret er videovurdering. Jeg tenker da på å gi elevene tilbakemelding på innholdet i skriftlig arbeid gjennom videoopptak.

Min erfaring er at man må jobbe aktivt for at elevene skal forstå og utnytte ulike tilbakemeldinger de får. Ofte synes jeg muntlig kommunikasjon er mest effektivt fordi man får kommunisert bedre med elevene, men både på grunn av ønsker om dokumentasjon og tidspress blir ofte skriftlige vurderinger mest brukt. Det kan være en utfordring å bruke felles tid i klasserommet til muntlige tilbakemeldinger uten at det går ut over fellesundervisningen.

Mitt første forsøk med videotilbakemelding har foregått slik:

Elevene har fått en skriftlig oppgave med et antatt omfang på 2-3 sider tekst. De fikk først to timer til å jobbe på skolen. Basert på tekstene elevene leverte ga jeg hver enkelt en kort skriftlig tilbakemelding gjennom ITSL. Denne fikk elevene i lekse å lese, før de fikk en time til videre arbeid.

Deretter leverte elevene inn teksten som Word-dokument, og jeg ga en videovurdering der jeg filmet dokumentet deres sammen med opptak av stemmen min. Opptakene gjorde jeg med programmet screencast-o-matic, som er gratis og som jeg har lastet ned.

Før jeg spilte inn filmen leste jeg igjennom oppgaven til elevene, og lagde meg noen korte notater om hva eleven fikk til og hva som kunne forbedres. Deretter startet jeg programmet og spilte inn filmen. Jeg satt pekeren på steder i teksten deg jeg ønsket å gi kommentarer eller sette inn tekst, og programmet tok opp at jeg merket tekst eller skrev inn kommentarer. Selve kommentarene mine ble ikke lagret i filen, men ble vist på filmen.

Hver film varte i omtrent tre minutter. Jeg brukte ca 3-4 minutter på å lese igjennom en tekst, ca 2 minutter på å lage notater og 3-5 min på innspilling. Lagring og opplasting tok også et par minutter. Total tidsbruk ble ca 10 min pr vurdering, noe som jeg maksimalt anslår til å være et par min mer enn om jeg bare skulle gitt en skriftlig vurdering.

Til slutt lagret jeg filmen og lastet den opp i besvarelsen på ITSL.

Elevene fikk som avslutning høre tilbakemeldingen og jobbe videre en skoletime med teksten før endelig innlevering.

Elevene fylte også ut en kort egenvurdering der de svarte på om de forsto tilbakemeldingene, om de synes dette var en bedre/tilsvarende/verre form på tilbakemelding og om de hadde noen tips til meg rundt vurderingen.
Elevene rapporterte stort sett at de forsto og likte denne formen bedre enn skriftlig tilbakemelding. Noen elever rapporterte at det var det samme, og veldig få hadde konkrete tips.

Hvis jeg ser elevenes egenvurdering sammen med tidsbruken og mitt eget inntrykk synes jeg dette var en relativt effektiv vurderingsform. Mitt inntrykk er at totalt sett fikk elevene noe bedre utbytte, i tillegg til at de har videoen tilgjengelig til senere. Da har de mulighet til å gå tilbake og se igjennom på nytt neste gang de skal produsere en fagtekst, og repetere tipsene.

Det ligger et forbedringspotensiale i mine tilbakemeldinger til elevene, noe som må utvikles gjennom mer erfaring med vurderingsformen. Jeg merket etter hvert at tilbakemeldingene til elevene ble mer konkrete etter å ha vurdert flere tekster. Gjennom å øve på å gi flere videovurderinger bør jeg kunne gi mer konkrete tips slik at elevene lettere forstår hva jeg ønsker at de skal jobbe mer med.

Her ligger et eksempel på en videovurdering fra temaet Seksualitet, som ble gjennomført på 10.trinn.

Glimt fra praksis #4

I dette opplegget kombinerte jeg vurdering av muntlig og skriftlig arbeid, kombinert med egenvurdering.

Som avslutning av temaet «Samfunnet – der kulturer møtes» valgte jeg å bruke en muntlig gruppeprøve kombinert med en innleveringsoppgave som vurderingsgrunnlag. Deretter fikk elevene i lekse å fylle ut en egenvurdering med refleksjon rundt egen læring, vurderingssituasjonene og undervisningen i dette temaet.

Klassen består av bare 18 elever, og jeg hadde muligheten til å bruke tre 45 minutters økter til å gjennomføre opplegget. Elevene fikk alle tilgang til PC, og skriveoppgaven. I løpet av de tre timene fikk elevgrupper på fire-fem ta med seg stolen sin og sitte sammen med meg i en fagsamtale rundt temaet. Elevene hadde på forhånd fått en liste med noen aktuelle spørsmål. Hver gruppe brukte 20-25 minutter på samtalen, der jeg stilte noen spørsmål og forsøkte å få elevene til å samtale om temaet. Resten av elevene jobbet med innleveringsoppgavene.

I løpet av de tre timene hadde alle gruppene vært gjennom fagsamtalen, og alle elevene hadde levert inn oppgavene sine. Dette var på en fredag, og i løpet av mandag hadde elevene fått en vurdering slik at de kunne gjennomføre egenvurderingen på ITSL.

Dette opplever jeg som en nyttig måte å jobbe med underveisvurdering på. Elevene får mulighet til å vise kompetansen sin både muntlig (eller) skriftlig, og jeg får god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg får jeg noen innspill til hvordan undervisningen kan tilpasses bedre til elevgruppa.

Her er et eksempel på vurdering en elev fikk på skriveoppgaven:

Du har vist at du kan reflektere rundt de positive sidene av det flerkulturelle samfunnet, og at du kan beskrive flere sider ved tradisjonell norsk kultur.


Oppgaven din mangler refleksjoner rundt utfordringene vi har i samfunnet i dag, og bruk av faktainformasjon for å underbygge meningene dine.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å se en sak fra flere sider, og finne ulike argumenter du ikke nødvendigvis er enig i selv. Du bør også jobbe med å flette inn faktakunnskap slik at du får vist hva du kan. Et eksempel i denne saken kunne vært å skille mellom ulike typer innvandrere.

Her er et eksempel på en vurdering en elev fikk fra gruppesamtalen:

I gruppesamtalen viste du at du har en del faktakunnskap om temaet Kultur, og at du kan formidle egne refleksjoner til de andre i gruppa. Du har vist at du kan begrunne meningene dine, og at du noen ganger kan bygge videre på andres innspill.


Du bør jobbe videre med å være kritisk til egne synspunkter, og prøve å se en sak fra flere sider. Tenk igjennom hvilke argumenter andre har, og hva du mener om disse argumentene. Jo flere argumenter du kjenner til, jo bedre grunnlag har du for å uttale deg.

Her er spørsmålene fra egenvurderingen:

Fortell hvorfor vi lærer om temaet «Samfunnet – der kulturer møtes»
Fortell hva det viktigste du har lært er.
Synes du at du har fått vist hva du kan gjennom skriveoppgaven og gruppesamtalen?
Tenk på undervisningen i dette temaet. Gi en stjerne og et ønske til læreren.
Synes du at du bidrar muntlig i timene (i par, gruppe og klasse)?
Forsto du tilbakemeldingene du fikk? Fortell hva de inneholdt.

Integrering av underveisvurdering i et undervisningsemne

Her har jeg skissert en plan for hvordan man kan tenke underveisvurdering gjennom et tema som strekker seg over noen uker. Underveisvurderingen foregår gjennom formelle og uformelle vurderingssituasjoner, i tillegg til muntlig veiledning underveis. Noen av vurderingsmetodene kan man gjerne bruke som lekse (f.eks. egenvurdering og sjekkliste)

Tema: Den kalde krigen

Læringsmål:

Jeg kan

• Vise oversikt over de viktigste historiske hendelsene
• Fortelle om årsaker og virkninger av ulike hendelser
• Trekke linjer fra den kalde krigen og frem til i dag
• Skille mellom de ulike ideologiene og reflektere rundt fordeler og ulemper med dem
• Presentere en viktig hendelse ved hjelp av ulike kilder og med bruk av forskjellige faguttrykk

Grovplan for timene, med vurderingssituasjoner

Time 1: Oppstart, gjennomgang av plan/mål/vurdering. Hva vet elevene fra før? Repetisjon fra verdenskrigene og ideologiene.
Time 2: Starten på den kalde krigen, delingen av Berlin, jernteppet. Vurdering: Tommelmetoden
Time 3: Koreakrigen, fokus på årsak-virkning.
Vurdering: Utgangsbillett
Time 4: Vietnamkrigen, fokus på årsak-virkning og medias nye rolle.
Time 5: Repetisjons-Kahoot + Tabukort (begrepstrening)
Time 6: Berlinmuren.
Vurdering: Egenvurdering på ITSL (spørsmål om egen innsats, utbytte av undervisningen, tips til forbedring av undervisningen)
Time 7: Cubakrisen, fokus på årsak-virkning og begreper (f.eks blokade, doktrine)
Time 8: Avslutningen av den kalde krigen
Time 9: Avslutningen av den kalde krigen, med fokus på verden i dag (Afghanistan, terror, Russland under Putin.
Vurdering: Sjekkliste
Time 10: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon
Time 11: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon. Muntlig veiledning underveis i filmproduksjonen.

I etterkant: Vurdering: Skriftlig oppsummering av muntlig gruppeprøve og filmpresentasjon.  Legges ut på læringsplattformen. Elevene får i lekse å lese vurderingene og stille spørsmål hvis noe er uklart. Alternativ: Kort samtale med hver enkelt om tilbakemeldingen.

Vurderingstips 17: Muntlig egenvurdering

Ofte synes jeg at muntlig egenvurdering/samtale med eleven gir større effekt enn skriftlige egenvurderinger. Man kan utfordre eleven mer, og følge opp elevens svar. Fordelen med skriftlige egenvurderinger er at det tar kort tid og tar ikke bort tid fra undervisningen, men utbyttet kan noen ganger bli lavt (elever kan velge å ikke svare, svare ufullstendig, man får ikke stilt oppfølgingsspørsmål osv)

En måte å skaffe seg tid til å gjennomføre egenvurderingssamtaler med elevene er å organisere undervisningen med skrivetimer eller andre selvgående aktiviteter (se vurderingstips 10).

Et eksempel fra kroppsøving:
Styrkesirkel, med en pausestasjon der eleven(e) får en kort samtale med læreren.
Som oftest starter jeg med å repetere kort hva som er hovedmålene for faget – i kroppsøving innsats, aktivitet, øve for å øke ferdighetsnivået, fair play og utfordre seg selv. Spørsmål jeg vanligvis stiller elever til egenvurdering er

– Hvilket av hovedmålene synes du at behersker best?
– Hvilket av hovedmålene bør du jobbe mest med og ha fokus på fremover?
– Hva kan du gjøre for å komme nærmere dette hovedmålet?
– Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for deg å nå målene?

Gjennom egenvurderingen opplever jeg at elevene for bedre forståelse for målene for faget, hva de behersker og hva de bør jobbe med. Dette er også nyttig for å forstå hvordan man ligger an i faget.

Vurderingstips 13: Egenvurdering

Egenvurdering er ut fra John Hatties studier ansett som en effektiv måte å jobbe med vurdering på. Rune Stake Stavdal har satt opp en kort gjennomgang som viser dette på sin nettside teachertalk.no.
Elevene har forøvrig også rett til å være med og vurdere seg selv,  i tillegg til retten til å påvirke egen læring (Udir)

Gjennom egen refleksjon får elevene innsikt i egen kompetanse, hva de mestrer og hva de bør jobbe videre med. Elevenes egenvurdering kan også gi læreren innsikt i elevenes tanker rundt egen læring og lærerens undervisning.

Dylan Williams har skrevet om hvordan læreren sammen med elevene kan endre undervisningen slik at man når elevene på best mulig måte. Gjennom elevenes egenvurderinger (og vurderinger av undervisningen) kan læreren få innspill til hvordan undervisningen kan justeres underveis i et tema, og til neste gang et tema skal undervises.

Egenvurdering kan være nyttig både i oppstarten, underveis og som en evaluering av et tema eller en periode. En egenvurdering i oppstarten kan ta utgangspunkt i hva eleven allerede mestrer, og få eleven til å reflektere rundt hvordan man kan forbedre seg ytterligere. En egenvurdering underveis kan fokusere på hvor langt eleven har kommet, hva eleven ønsker å jobbe videre med eller evaluering av undervisningen. Egenvurdering til slutt vil være nyttig for å undersøke hvorvidt elevene har nådd målene eller ikke, og årsaker til dette. Vurdering av undervisningen og opplegget bør også være et tema i en egenvurdering mot slutten av en periode.

Egenvurdering kan logges/leveres i en læringsplattform, slik at eleven og læreren har denne tilgjengelig til senere bruk.

Eksempel på spørsmål til en egenvurdering, uavhengig av fag:

Underveis

1. Beskriv målene for dette temaet
2. Har du fått god informasjon om hva målene for temaet er?
3. Har du fått tydelige tilbakemeldinger fra læreren på hva du mestrer?
4. Fortell om hva du bør jobbe med i resten av denne perioden.

Til slutt

1. Fortell om målene for dette temaet
2. Hvilket av disse målene synes du at du har mestret best?
3. Har du fått tydelig tilbakemelding fra læreren på hvordan du kan øke kompetansen din i faget?
4. Hvilken tilbakemelding har du fått?
5. Fortell om noe som har vært positivt/lærerikt ved undervisningen i dette temaet.
6. Har du et tips til hvordan læreren kan gjøre undervisningen bedre?