Glimt fra praksis #5: Videovurdering

Et av områdene innen vurderingspraksisen jeg ønsker å prøve ut dette skoleåret er videovurdering. Jeg tenker da på å gi elevene tilbakemelding på innholdet i skriftlig arbeid gjennom videoopptak.

Min erfaring er at man må jobbe aktivt for at elevene skal forstå og utnytte ulike tilbakemeldinger de får. Ofte synes jeg muntlig kommunikasjon er mest effektivt fordi man får kommunisert bedre med elevene, men både på grunn av ønsker om dokumentasjon og tidspress blir ofte skriftlige vurderinger mest brukt. Det kan være en utfordring å bruke felles tid i klasserommet til muntlige tilbakemeldinger uten at det går ut over fellesundervisningen.

Mitt første forsøk med videotilbakemelding har foregått slik:

Elevene har fått en skriftlig oppgave med et antatt omfang på 2-3 sider tekst. De fikk først to timer til å jobbe på skolen. Basert på tekstene elevene leverte ga jeg hver enkelt en kort skriftlig tilbakemelding gjennom ITSL. Denne fikk elevene i lekse å lese, før de fikk en time til videre arbeid.

Deretter leverte elevene inn teksten som Word-dokument, og jeg ga en videovurdering der jeg filmet dokumentet deres sammen med opptak av stemmen min. Opptakene gjorde jeg med programmet screencast-o-matic, som er gratis og som jeg har lastet ned.

Før jeg spilte inn filmen leste jeg igjennom oppgaven til elevene, og lagde meg noen korte notater om hva eleven fikk til og hva som kunne forbedres. Deretter startet jeg programmet og spilte inn filmen. Jeg satt pekeren på steder i teksten deg jeg ønsket å gi kommentarer eller sette inn tekst, og programmet tok opp at jeg merket tekst eller skrev inn kommentarer. Selve kommentarene mine ble ikke lagret i filen, men ble vist på filmen.

Hver film varte i omtrent tre minutter. Jeg brukte ca 3-4 minutter på å lese igjennom en tekst, ca 2 minutter på å lage notater og 3-5 min på innspilling. Lagring og opplasting tok også et par minutter. Total tidsbruk ble ca 10 min pr vurdering, noe som jeg maksimalt anslår til å være et par min mer enn om jeg bare skulle gitt en skriftlig vurdering.

Til slutt lagret jeg filmen og lastet den opp i besvarelsen på ITSL.

Elevene fikk som avslutning høre tilbakemeldingen og jobbe videre en skoletime med teksten før endelig innlevering.

Elevene fylte også ut en kort egenvurdering der de svarte på om de forsto tilbakemeldingene, om de synes dette var en bedre/tilsvarende/verre form på tilbakemelding og om de hadde noen tips til meg rundt vurderingen.
Elevene rapporterte stort sett at de forsto og likte denne formen bedre enn skriftlig tilbakemelding. Noen elever rapporterte at det var det samme, og veldig få hadde konkrete tips.

Hvis jeg ser elevenes egenvurdering sammen med tidsbruken og mitt eget inntrykk synes jeg dette var en relativt effektiv vurderingsform. Mitt inntrykk er at totalt sett fikk elevene noe bedre utbytte, i tillegg til at de har videoen tilgjengelig til senere. Da har de mulighet til å gå tilbake og se igjennom på nytt neste gang de skal produsere en fagtekst, og repetere tipsene.

Det ligger et forbedringspotensiale i mine tilbakemeldinger til elevene, noe som må utvikles gjennom mer erfaring med vurderingsformen. Jeg merket etter hvert at tilbakemeldingene til elevene ble mer konkrete etter å ha vurdert flere tekster. Gjennom å øve på å gi flere videovurderinger bør jeg kunne gi mer konkrete tips slik at elevene lettere forstår hva jeg ønsker at de skal jobbe mer med.

Her ligger et eksempel på en videovurdering fra temaet Seksualitet, som ble gjennomført på 10.trinn.

Reklamer

Glimt fra praksis #4

I dette opplegget kombinerte jeg vurdering av muntlig og skriftlig arbeid, kombinert med egenvurdering.

Som avslutning av temaet «Samfunnet – der kulturer møtes» valgte jeg å bruke en muntlig gruppeprøve kombinert med en innleveringsoppgave som vurderingsgrunnlag. Deretter fikk elevene i lekse å fylle ut en egenvurdering med refleksjon rundt egen læring, vurderingssituasjonene og undervisningen i dette temaet.

Klassen består av bare 18 elever, og jeg hadde muligheten til å bruke tre 45 minutters økter til å gjennomføre opplegget. Elevene fikk alle tilgang til PC, og skriveoppgaven. I løpet av de tre timene fikk elevgrupper på fire-fem ta med seg stolen sin og sitte sammen med meg i en fagsamtale rundt temaet. Elevene hadde på forhånd fått en liste med noen aktuelle spørsmål. Hver gruppe brukte 20-25 minutter på samtalen, der jeg stilte noen spørsmål og forsøkte å få elevene til å samtale om temaet. Resten av elevene jobbet med innleveringsoppgavene.

I løpet av de tre timene hadde alle gruppene vært gjennom fagsamtalen, og alle elevene hadde levert inn oppgavene sine. Dette var på en fredag, og i løpet av mandag hadde elevene fått en vurdering slik at de kunne gjennomføre egenvurderingen på ITSL.

Dette opplever jeg som en nyttig måte å jobbe med underveisvurdering på. Elevene får mulighet til å vise kompetansen sin både muntlig (eller) skriftlig, og jeg får god oversikt over elevenes kompetanse. I tillegg får jeg noen innspill til hvordan undervisningen kan tilpasses bedre til elevgruppa.

Her er et eksempel på vurdering en elev fikk på skriveoppgaven:

Du har vist at du kan reflektere rundt de positive sidene av det flerkulturelle samfunnet, og at du kan beskrive flere sider ved tradisjonell norsk kultur.


Oppgaven din mangler refleksjoner rundt utfordringene vi har i samfunnet i dag, og bruk av faktainformasjon for å underbygge meningene dine.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å se en sak fra flere sider, og finne ulike argumenter du ikke nødvendigvis er enig i selv. Du bør også jobbe med å flette inn faktakunnskap slik at du får vist hva du kan. Et eksempel i denne saken kunne vært å skille mellom ulike typer innvandrere.

Her er et eksempel på en vurdering en elev fikk fra gruppesamtalen:

I gruppesamtalen viste du at du har en del faktakunnskap om temaet Kultur, og at du kan formidle egne refleksjoner til de andre i gruppa. Du har vist at du kan begrunne meningene dine, og at du noen ganger kan bygge videre på andres innspill.


Du bør jobbe videre med å være kritisk til egne synspunkter, og prøve å se en sak fra flere sider. Tenk igjennom hvilke argumenter andre har, og hva du mener om disse argumentene. Jo flere argumenter du kjenner til, jo bedre grunnlag har du for å uttale deg.

Her er spørsmålene fra egenvurderingen:

Fortell hvorfor vi lærer om temaet «Samfunnet – der kulturer møtes»
Fortell hva det viktigste du har lært er.
Synes du at du har fått vist hva du kan gjennom skriveoppgaven og gruppesamtalen?
Tenk på undervisningen i dette temaet. Gi en stjerne og et ønske til læreren.
Synes du at du bidrar muntlig i timene (i par, gruppe og klasse)?
Forsto du tilbakemeldingene du fikk? Fortell hva de inneholdt.

Integrering av underveisvurdering i et undervisningsemne

Her har jeg skissert en plan for hvordan man kan tenke underveisvurdering gjennom et tema som strekker seg over noen uker. Underveisvurderingen foregår gjennom formelle og uformelle vurderingssituasjoner, i tillegg til muntlig veiledning underveis. Noen av vurderingsmetodene kan man gjerne bruke som lekse (f.eks. egenvurdering og sjekkliste)

Tema: Den kalde krigen

Læringsmål:

Jeg kan

  • Vise oversikt over de viktigste historiske hendelsene
  • Fortelle om årsaker og virkninger av ulike hendelser
  • Trekke linjer fra den kalde krigen og frem til i dag
  • Skille mellom de ulike ideologiene og reflektere rundt fordeler og ulemper med dem
  • Presentere en viktig hendelse ved hjelp av ulike kilder og med bruk av forskjellige faguttrykk

Grovplan for timene, med vurderingssituasjoner

Time 1: Oppstart, gjennomgang av plan/mål/vurdering. Hva vet elevene fra før? Repetisjon fra verdenskrigene og ideologiene.
Time 2: Starten på den kalde krigen, delingen av Berlin, jernteppet. Vurdering: Tommelmetoden
Time 3: Koreakrigen, fokus på årsak-virkning.
Vurdering: Utgangsbillett
Time 4: Vietnamkrigen, fokus på årsak-virkning og medias nye rolle.
Time 5: Repetisjons-Kahoot + Tabukort (begrepstrening)
Time 6: Berlinmuren.
Vurdering: Egenvurdering på ITSL (spørsmål om egen innsats, utbytte av undervisningen, tips til forbedring av undervisningen)
Time 7: Cubakrisen, fokus på årsak-virkning og begreper (f.eks blokade, doktrine)
Time 8: Avslutningen av den kalde krigen
Time 9: Avslutningen av den kalde krigen, med fokus på verden i dag (Afghanistan, terror, Russland under Putin.
Vurdering: Sjekkliste
Time 10: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon
Time 11: Vurdering: Muntlig gruppeprøve + jobbing med filmpresentasjon. Muntlig veiledning underveis i filmproduksjonen.

I etterkant: Vurdering: Skriftlig oppsummering av muntlig gruppeprøve og filmpresentasjonLegges ut på læringsplattformen. Elevene får i lekse å lese vurderingene og stille spørsmål hvis noe er uklart. Alternativ: Kort samtale med hver enkelt om tilbakemeldingen.

Vurderingstips 17: Muntlig egenvurdering

Ofte synes jeg at muntlig egenvurdering/samtale med eleven gir større effekt enn skriftlige egenvurderinger. Man kan utfordre eleven mer, og følge opp elevens svar. Fordelen med skriftlige egenvurderinger er at det tar kort tid og tar ikke bort tid fra undervisningen, men utbyttet kan noen ganger bli lavt (elever kan velge å ikke svare, svare ufullstendig, man får ikke stilt oppfølgingsspørsmål osv)

En måte å skaffe seg tid til å gjennomføre egenvurderingssamtaler med elevene er å organisere undervisningen med skrivetimer eller andre selvgående aktiviteter (se vurderingstips 10).

Et eksempel fra kroppsøving:
Styrkesirkel, med en pausestasjon der eleven(e) får en kort samtale med læreren.
Som oftest starter jeg med å repetere kort hva som er hovedmålene for faget – i kroppsøving innsats, aktivitet, øve for å øke ferdighetsnivået, fair play og utfordre seg selv. Spørsmål jeg vanligvis stiller elever til egenvurdering er

– Hvilket av hovedmålene synes du at behersker best?
– Hvilket av hovedmålene bør du jobbe mest med og ha fokus på fremover?
– Hva kan du gjøre for å komme nærmere dette hovedmålet?
– Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for deg å nå målene?

Gjennom egenvurderingen opplever jeg at elevene for bedre forståelse for målene for faget, hva de behersker og hva de bør jobbe med. Dette er også nyttig for å forstå hvordan man ligger an i faget.

Vurderingstips 13: Egenvurdering

Egenvurdering er ut fra John Hatties studier ansett som en effektiv måte å jobbe med vurdering på. Rune Stake Stavdal har satt opp en kort gjennomgang som viser dette på sin nettside teachertalk.no.
Elevene har forøvrig også rett til å være med og vurdere seg selv,  i tillegg til retten til å påvirke egen læring (Udir)

Gjennom egen refleksjon får elevene innsikt i egen kompetanse, hva de mestrer og hva de bør jobbe videre med. Elevenes egenvurdering kan også gi læreren innsikt i elevenes tanker rundt egen læring og lærerens undervisning.

Dylan Williams har skrevet om hvordan læreren sammen med elevene kan endre undervisningen slik at man når elevene på best mulig måte. Gjennom elevenes egenvurderinger (og vurderinger av undervisningen) kan læreren få innspill til hvordan undervisningen kan justeres underveis i et tema, og til neste gang et tema skal undervises.

Egenvurdering kan være nyttig både i oppstarten, underveis og som en evaluering av et tema eller en periode. En egenvurdering i oppstarten kan ta utgangspunkt i hva eleven allerede mestrer, og få eleven til å reflektere rundt hvordan man kan forbedre seg ytterligere. En egenvurdering underveis kan fokusere på hvor langt eleven har kommet, hva eleven ønsker å jobbe videre med eller evaluering av undervisningen. Egenvurdering til slutt vil være nyttig for å undersøke hvorvidt elevene har nådd målene eller ikke, og årsaker til dette. Vurdering av undervisningen og opplegget bør også være et tema i en egenvurdering mot slutten av en periode.

Egenvurdering kan logges/leveres i en læringsplattform, slik at eleven og læreren har denne tilgjengelig til senere bruk.

Eksempel på spørsmål til en egenvurdering, uavhengig av fag:

Underveis

  1. Beskriv målene for dette temaet
  2. Har du fått god informasjon om hva målene for temaet er?
  3. Har du fått tydelige tilbakemeldinger fra læreren på hva du mestrer?
  4. Fortell om hva du bør jobbe med i resten av denne perioden.

Til slutt

  1. Fortell om målene for dette temaet
  2. Hvilket av disse målene synes du at du har mestret best?
  3. Har du fått tydelig tilbakemelding fra læreren på hvordan du kan øke kompetansen din i faget?
  4. Hvilken tilbakemelding har du fått?
  5. Fortell om noe som har vært positivt/lærerikt ved undervisningen i dette temaet.
  6. Har du et tips til hvordan læreren kan gjøre undervisningen bedre?

Hvordan vurdere effektivt?

Med effektiv vurdering mener jeg vurdering som er nyttig for eleven og som innebærer et fornuftig forhold mellom brukt tid og effekt for læreren.

Mange lærere bruker mye tid, for mye vil kanskje noen si, på å vurdere elevene – muntlig og skriftlig. Spesielt når elevene får skriftlige tilbakemeldinger har mange opplevd at elevene sjekker resultater, og kaster vurderingen (gjerne uten å lese den). Kjedelig for læreren som har brukt timevis på å vurdere elevene og uheldig for elevene som ikke nyttiggjør seg av tilbakemeldingene de får. Da kan man si at vurderingen ikke har oppfylt sin misjon.

Mer om karakterer og effekt av dette i underveisvurderingen skriver jeg om i et annet blogginnlegg.

Målet med vurderingen: Vurderingene elevene får skal fungere som en analyse av hvor man er nå, og hvordan man kan komme videre (øke kompetansen). Samtidig skal den fungere som en dokumentasjon ovenfor lærer, elev og foresatte. En vurdering trenger ikke å rangere eleven (gi karakter), men må gi eleven tydelige «vekstpunkter» slik at eleven kan øke sin kompetanse i faget.

Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for eleven?

For at vurderingen skal være effektiv for eleven, bør noen punkter være oppfylt:

  • Vurderingen bør komme så raskt som mulig (slik at eleven opplever den relevant for det videre arbeidet og får se nytten av arbeidet som er gjort)
  • Eleven må oppleve mestring (vurderingen har fokus på hva eleven har fått til, og hvordan man kan bygge videre på dette)
  • Eleven må forstå vurderingen (språket må tilpasses leseren mottageren og mengden tilbakemelding må tilpasses)
  • Eleven må kunne nyttiggjøre seg vurderingen (vurderingen må peke fremover, og gi konkrete tips til videre arbeid for økt kompetanse. Et tips er å gjøre tilbakemeldingen generell nok til at eleven kan bruke den på andre emner og fag)

Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for læreren?

  • Bestem hva du vil vurdere (sjekk vurderingskriteriene)
  • Gi kun tilbakemelding på vurderingskriteriene (ha fokus på få elementer)
  • Gi generelle tilbakemeldinger, der eleven selv finner forbedringspunkter (f.eks. kan eleven få en tilbakemelding på bruk av og/å i en tekst, få utdelt et regelark og selv gjennomgå teksten)

Leif Harboe har skrevet på sin blogg om effektiv vurdering for læreren:

http://leifh.blogspot.no/2009/05/rette-effektivt.html

Her er noen praksiseksempler:

Eksempel 1:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten/oppgaven kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel 2:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel 3:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv

Vurderingstips 9: La elevene vurdere seg selv og hverandre

En måte å vurdere mer effektivt på er å få elevene til å gjøre deler av vurderingen selv. De kan vurdere hverandres arbeid etter gitte kriterier, de kan vurdere egne oppgaver med støtte fra en modelltekst eller løsningsforslag (f.eks. gitte formler som trengs for oppgaven)

Eksempel:

Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.

Det samme kan man gjøre der man mener teksten kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.

Eksempel:

Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.

Eksempel:

Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.

Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv