Karakterer i underveisvurdering?

Bortsett fra halvårsvurderingene, har jeg valgt å ikke vurdere elevene med karakterer. Det betyr i praksis at de ikke får karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer eller andre vurderingssituasjoner.

Jeg har praktisert karakterfri underveisvurdering siden 2010. Her er en (foreløpig) oppsummering av mine tanker rundt dette.

Motivasjon/Mestring

Vi skiller tradisjonelt mellom to typer motivasjon; indre og ytre. Indre motivasjon handler om å være motivert av aktiviteten i seg selv, og om å ha et ønske om å lære. Ytre motivasjon handler om å være motivert av en belønning, andres forventninger, rangering i forhold til andre eller straff.

De fleste vil være enig at det er mest hensiktsmessig for en elev å ha indre motivasjon for skolearbeid og læring. At eleven har lyst til å lære er antageligvis et godt utgangspunkt for undervisning.

Gjennom å gi elevene tilbake-/fremovermeldinger som fokuserer på elevens mestring i forhold til målene, tror jeg man vil kunne gi elevene økt indre motivasjon. Gjennom at man anerkjenner hva de mestrer samtidig som man gir noen tips til hvordan man kan arbeide videre for å øke kompetansen, vil eleven både oppleve at læreren ser det man har fått til samtidig som man får konkret beskjed og dermed mulighet til å øke læringen.

Å gi elevene kun en karakter vil være forskriftsstridig, og ikke særlig nyttig. Karakteren vil gi en indikasjon på hvilket nivå man har prestert på, men den vil samtidig ta oppmerksomheten bort fra tilbakemeldingen eleven får. Dette er noe de fleste lærere har erfart, og blir også kommentert av Hartberg, Dobson og Gran (2012). Enkelte ganger tenker jeg likevel at det kan være tilstrekkelig å gi en karaktervurdering – f.eks. på gloseprøver eller andre hukommelsestester der man kun tester evnen til å gjengi.

For de som likevel ønsker å gi karakterer i underveisvurderingen kan det være en mulighet å gi elevene en skriftlig eller muntlig tilbakemelding, og eleven vil få utdelt karakteren kun når eleven kan gjengi til læreren hva tilbakemeldingen inneholder. Da vil man i større grad sikre seg at eleven har oppfattet tilbakemeldingen. Her vil det også kunne være aktuelt med egenvurdering, der eleven ut fra tilbakemeldingen kan vurdere sin egen karakter og diskutere dette med lærer.

Underveisvurdering/formativ vurdering

I vurderingsdiskusjonen skiller vi mellom formativ og summativ vurdering. Med formativ vurdering menes vurdering som en del av læreprosessen, der vurderingen er med på å øke læringen. All vurdering frem til en sluttvurdering skal være formativ («vurdering for læring»).

Summativ vurdering/sluttvurdering kan beskrives som det som oppsummerer hvor langt man har kommet – typisk eksamens- eller standpunktkarakter («vurdering av læring). Summativ vurdering har som mål å vurdere resultatet av opplæringen. (Slemmen 2010).

Når vi snakker om vurdering for læring/underveisvurdering/formativ vurdering, må man altså ha i tankene hvordan denne vurderingen skal føre til at eleven skal lære mer. Dette legger også føringer for hvordan undervisningen kan foregå.
Argumentasjon Et argument mot karaktervurdering i underveisvurderingen er at elever som opplever å få svake karakterer (enten i sammenligning med andre, eller etter egne forventninger), sjelden vil få en motivasjon for å forbedre prestasjonene sine. De vil også bli negativt innstilt til å ta inn over seg tilbake-/fremovermeldingene når de først har fått en karakter som ikke er tilfredsstillende (Hartberg, Dobson og Gran (2012).

Et annet argument mot karaktervurdering er at dette er med på å skape en ytre motivasjon. Eleven vil i større grad arbeide for å oppnå en karakter, og kan derfor risikere å bli mer opptatt av karakteren enn hva man skal lære. Elever kan også få økt oppmerksomhet rundt rangering i klassen. Dette vil føre til at mange elever vil føle at de ikke mestrer hvis de ikke oppnår tilfredsstillende karakterer.

Et siste argument mot karaktervurdering er at elever som presterer relativt lavt, ofte vil få en bekreftelse på at det nettopp er det de gjør. Å stadig bli minnet på og ha fokus på hva man ikke mestrer, kan føre til lavere motivasjon for læring. Samtidig kan man tenke seg at en elev som presterer på lavt nivå i en periode har hatt meget god arbeidsinnsats og motivasjon for læring som får tilbake en lav karakter.  Vil denne eleven få økt motivasjon for å jobbe videre med skolefagene av å få en karakter, eller anerkjennelse fra læreren på hva eleven mestrer?

Et argument for karaktervurdering er at karakterer gir eleven bekreftelse på hvilket nivå man presterer på. Mange karakterer vil gi eleven større grunnlag for å vurdere hvilket nivå man ligger på. Så kan man spørre seg om dette er noe man ønsker fokus på, og om det har noen effekt på elevens videre læring. For elever med stor grad av ytre motivasjon vil det kanskje kunne øke motivasjonen for læring. Forskere hevder dog at ytre motivasjon ikke påvirker prestasjonsnivået («Karakterer gir umotiverte barn» – artikkel på forskning.no 25.98.2011).

Oppsummering

Ut fra teoriene om «vurdering for læring», hva som motiverer elever og hva som synes å gi effekt som tilbake-/fremovermelding til elevene tror jeg det er hensiktsmessig å tone ned karakterfokuset i underveisvurderingen. For noen lærere kan det bety å fjerne karakterene, mens for andre kan det betyr å vurdere når og hvordan man skal gi elevene karaktervurderingen slik at de lærer best mulig.

Det er vanskelig å gi fasitsvar, men ut fra egne erfaringer og forskningslitteratur fra de siste årene velger jeg å ta vekk karaktervurderingen fra vurderingssituasjoner underveis i skoleåret. Elevene vil få en halvårsvurdering både med og uten karakter hvert halvår, og det tenker jeg at er tilstrekkelig med informasjon om elevens ståsted karaktermessig. Samtidig krever dette systemet at elevene får gode tilbakemeldinger på hvordan de skal jobbe videre for å øke læringen, og at man hele tiden må jobbe med elevenes indre motivasjon. Elevene må oppleve mestring, ha påvirkning på undervisningen og delta i vurderingen av sin egen læreprosess.

 

Noen tilknyttede refleksjoner

Det kan være utfordrende for elever å måtte forholde seg til at de i enkelte fag kan få karaktervurderinger, mens i andre fag får de det ikke. Man bør søke å finne en balanse mellom hver lærers autonomi og pedagogiske frihet, og en skoles holdning til hvordan underveisvurdering gjennomføres. Et eksempel på en skole med en helhetlig holdning til dette er Bjørnsletta skole i Oslo (1-10-skole). Deres dokumenter om vurdering for læring er tilgjengelig på skolens hjemmeside (http://www.bjornsletta.gs.oslo.no/)

Barneskole/ungdomsskole/videregående

Et argument som trekkes frem i forhold til karakterer er at man bør forberede barn i barneskolen på karakterer på ungdomsskolen, og at man derfor bør vurdere å innføre noen karakterer i barneskolen. Dette mener jeg ikke er et relevant argument, da det likegod kan mykes opp ved at karakterfokuset blir mindre i ungdomsskolen. Bjørn Helge Græsli argumenterer for dette i sin blogg Lærerrommet (innlegget «lærerhverdag #38»)

Karakterer i ungdomsskolen har tradisjonelt vært brukt som et konkurransegrunnlag for inntak til videregående skole – i tillegg som en ytre motivasjonsfaktor. I dagens system har alle elever rett på et tilbud på videregående skole, og majoriteten får oppfylt sitt førstevalg. Dette kan være interessant å ta med seg videre i karakterdebatten – skal man i hele tatt har karakterer på ungdomsskolen? I dag synes debatten heller å gå motsatt vei. Skal man innføre karakterer i barneskolen for å gi elevene og foresatte bedre tilbakemeldinger? En spennende debatt.