Ulike eksempler på læringsmål

Her har jeg samlet noen temaer og eksempler på læringsmål fra disse temaene. Læringsmålene vi variere fra lærer til lærer eller fra team til team, men være basert på kompetansemålene. Jeg foretrekker å lage læringsmål som konkretiserer kompetansemålene. Noen ganger brytes kompetansemålene ned til mindre læringsmål, mens andre ganger kan kompetansemål kombineres.

Læringsmålene er formulert slik at alle kan oppnå målene, men på ulikt nivå.

Tema «Velferdsstaten» (samfunnsfag, 10.trinn):

Læringsmål:
– Kunne forklare hvordan velferdsstaten har utviklet seg
– Kjenne til velferdsstatens største utfordringer
– Reflektere rundt velferdsstatens utvikling fremover

Tema «Imperialismen» (samfunnsfag, 9.trinn):

Læringsmål:
– Fortelle om ulike årsaker og virkninger av imperialismen
– Beskrive imperialismen som ideologi
– Skille mellom ulike typer imperialisme
– Sammenligne imperialismens tidsalder med imperialisme i dag

Tema «Revolusjoner» (samfunnsfag, 8.trinn):

Læringsmål:
– forklare hva en revolusjon er og gi eksempler fra historien og i dag
– Gjenkjenne drivkrefter bak og utviklingen av en revolusjon
– Reflektere rundt årsaker og virkninger av revolusjonene i USA og Frankrike og den industrielle revolusjon
– Reflektere rundt utviklingen av Norge som egen stat

Tema: «Valg og verdier» (KRLE, 10.trinn):

Læringsmål:
– Fortelle om to ulike verdispørsmål, kjenne til egne argumenter og begrunne egen mening
– Presentere muntlig ulike argumenter og egen mening

Tema: «Valg og verdier» (KRLE, 8.trinn)

Læringsmål:
– Forklare hva etikk, moral og filosofi er
– Skille mellom ulike etiske perspektiver
– Reflektere over noen filosofiske tema
– Kjenne til noen betydningsfulle filosofer

Tema: «Volleyball» (Kroppsøving, 10.trinn):

Læringsmål:
– Øke de tekniske og taktiske ferdighetene
– Kjenne til og følge de viktigste reglene
– Inkludere medspillere i trening og spill
– Bruke ferdighetene dine for å gjøre andre gode
– Konsentrere seg om å øve over tid
– Reflektere rundt egen og andres utvikling

Tema: «Friidrett og utholdenhet» (kroppsøving, 9.trinn):

Læringsmål:
– Øke de tekniske ferdighetene i løp, hopp og kast
– Samarbeide med andre om å utvikle ferdighetene
– Måle resultater og bidra til aktivitet
– Gjennomføre ulike typer kondisjonstrening
– Kjenne til prinsipper for trening med ulik puls

Tema: «Volleyball» (kroppsøving, 8.trinn)

Læringsmål:
– Øve på de tekniske ferdighetene fingerslag, baggerslag og serve
– Delta aktivt i øvelser og spill sammen med andre
– Kjenne til og følge de viktigste reglene
– Forklare hvilke ferdigheter volleyball bidrar til å utvikle
– Reflektere rundt egen utvikling

Vurdering av idrettslige ferdigheter i kroppsøving

Det er få kompetansemål i faget som beskriver spesifikke/detaljerte ferdigheter som mål for opplæringen. Dette gir lokal frihet til å bryte ned eller bygge om læreplanmål til læringsmål og til lokale variasjoner. Samtidig gir dette rom for skjønn og diskusjon.

Ofte kan det bli debatt rundt vektlegging av ulike kompetansemål i faget, hva kompetansemålene innebærer og hvordan de skal vurderes. Dette innlegget inneholder mine refleksjoner rundt hvorvidt idrettslige ferdigheter bør vektlegges i kroppsøvingsfagets vurdering.

Jeg mener man først og fremst må se på fagets formål. Slik jeg forstår formålet for faget ligger det ikke forventninger om at elevene skal utvikle og beherske spesifikke idrettslige ferdigheter som f.eks. baggerslag og fingerslag i volleyball. Dette er selvfølgelig grunnleggende i spillet volleyball og ferdigheter man dermed må trene på for å kunne beherske spillet, og ferdigheter i f.eks. ballspill har nytteverdi utover selve spillet (motorikk, koordinasjon, strategisk tenking), men spørsmålet er om i hvilken grad man behersker disse ferdighetene skal ha betydning.

Kompetanse forstås vanligvis som evnen til å løse komplekse utfordringer. I en idrett vil man gjerne si at å kunne utføre en teknikk og velge og hvordan denne brukes er å ha kompetanse, mens i et fag som kroppsøving vil jeg si at man bør tenke videre utover dette når man vurderer faglig kompetanse.

Min holdning til dette er at i hvilken grad elevene har tekniske/idrettsspesifikke ferdigheter bør tillegges liten vekt i vurderingen. Dette mener jeg på bakgrunn av hvordan fagets formål er beskrevet, innholdet i kompetansemålene og ut fra den begrensede tiden man har til å øve opp slike ferdigheter. Jeg mener at man ikke kan forvente at elever opparbeider gode idrettsspesifikke ferdigheter i løpet av kun få timers øving. Samtidig vil evnen til å trene, forklare, reflektere og generell innsats rundt trening og aktivitet være  med og påvirke elevens utvikling i faget. Disse ferdighetene er imidlertid ikke idrettsspesifikke, men gjennomgående for faget. I tillegg er det ferdigheter som favner ut over selve faget og inn i elevens mer generelle «livsmestring«.

En egen diskusjon er hva sentrale ferdigheter i kroppsøving egentlig er. Er det idrettsspesifikke ferdigheter, eller er det andre ferdigheter? Jeg mener å delta etter evne, evne til å øve, trene strukturert, utfordre seg selv og fair play er de sentrale ferdighetene i faget. I begrepet fair play ligger innsats, bidra til å gjøre andre gode, vise positiv innstilling, følge regler og å ha respekt for hverandres ulikheter. Disse ferdighetene er slik jeg ser det de som bør vektlegges mest i faget.

Ut fra dette mener jeg at det er i tråd med læreplanen å tone ned viktigheten av å mestre idrettsspesifikke ferdigheter og tillegg dette liten vekt i vurderingen av elevenes kompetanse. Dette bryter med en det av den tradisjonelle forståelsen og vurderingspraksisen i faget, samtidig som det kan sees som en videreutvikling av vurderings-  (og undervisnings-)praksisen.

Det hadde imidlertid vært interessant å få dette klargjort/vurdert fra UDIRs side @udir slik at undervisnings- og vurderingspraksisen kunne fått en tydeligere retning.

Andre kilder:

Kjersti Mordal Moen: Er det noen vits med kroppsøving i skolen?

Yngvar Ommundsen: Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving (…)

Udir: Endringer i læreplanen (2012)

Standal og Rugseth: Hva er egentlig inkluderende kroppsøving?

Østerlie, Ove: Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Glimt fra praksis #2

Her er et eksempel på en ITSL-prøve som har blitt brukt på 10.trinn/samfunnsfag. Prøven har blitt brukt for å undersøke elevens måloppnåelse i ulike kompetansemål, som ha blitt brutt ned til egne læringsmål.
Temaet har vært: Nyere konflikter og terror.

Læringsmål:

Jeg kan
– Fortelle hvordan konflikter i verden har endret seg
– Fortelle om ulike nyere konflikters årsaker og virkninger
– Beskrive ulike nyere konflikter ved bruke av faglige begreper
– Forklare årsakene til terror
– Begrunne egen mening om hvordan terror kan bekjempes

Kompetansemål som har blitt berørt i denne oppgaven har vært:

– Bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre
– skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar
– drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet
– drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Hvordan lage læringsmål ut fra kompetansemålene?

Kompliserte kompetansemål

Kompetansemålene i fagene er ofte omfattende og ambisiøse. De kan i tillegg være vanskelige å forstå for elevene samtidig som de gir læreren et visst handlingsrom. Mange av målene er åpne for tolkning, og det er opp til lærer(ne) å finne veien til målet. Det samme gjelder også vurdering av måloppnåelsen/kompetansen til elevene.

For å gjøre kompetansemålene nyttige i bruk vil det ofte være hensiktsmessig å utforme læringsmål for et tema eller emne man arbeider med. Læringsmålene bør være laget slik at alle elever kan nå målet, men på forskjellige nivåer. Disse læringsmålene kan med fordel brukes aktivt gjennom undervisningen, for å sikre at elevene jobber mot målene. Det vil også bli strukturerende for læreren å jobbe mot læringsmålene man presenterer (eller lager sammen med) elevene. Jeg har tidligere skrevet noe om dette i posten om «gjennomsiktige undervisningsopplegg«.

Vurdering av læringsmål

Vurdering av måloppnåelse skjer på bakgrunn av læringsmålene. Dette kan man gjøre på mange ulike måter (muntlig/skriftlig, ved hjelp av en rubrikk osv.). Man kan også velge å sette opp «kjennetegn på kompetanse»/mestringsnivåer i en rubrikk slik at elevene vet hva som forventes og læreren kan rette undervisningen mot disse kjennetegnene. Jeg har tidligere skrevet noen eksempler på tilbakemeldinger basert på læringsmål her. , og om begrepsbruk i vurderingen her.

Jeg tror det er lurt å ikke bryte ned kompetansemålene til for små deler. Da vil man kunne få fokus på detaljer fremfor kompetanse, som man er ute etter at elevene skal oppnå. Kompetansemålene spør sjelden etter detaljer, men oversikt over det grunnleggende, oversikt og refleksjonsevne. Læringsmålene bør derfor reflektere dette.

Når man lager rubrikker for å vise kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse bør man være obs på å ikke bryte ned målene for mye, slik at man mister helheten.

Eva Bratvold har også skrevet om sine tanker rundt tolkning av kompetansemålene her og om ulike kriterier for måloppnåelse her.

Eksempler:

Her er et eksempel på hvordan ett kompetansemål kan brytes ned til flere læringsmål:

Samfunnsfag: 2. verdenskrig

Kompetansemål: Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

Læringsmål:

Jeg kan

• Fortelle om de viktigste årsakene til 2.verdenskrig
• Fortelle om virkninger av 2.verdenskrig på kort og lang sikt
• Nevne de viktigste hendelsene under krigen
• Reflektere rundt hvilke årsaker som hadde størst betydning

Noen ganger vil det være hensiktsmessig å slå sammen flere kompetansemål, slik at man kan lage læringsmål som dekker et større område innen faget. Det kan være greit å trene på å bruke flere faglige ferdigheter i samme tema. Her har jeg brukt det samme eksempelet:

Samfunnsfag: 2.verdenskrig

Kompetansemål:
Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet
Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn
Bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre

Læringsmål:

Jeg kan

• Delta i en fagsamtale om årsaker og virkninger av 2.verdenskrig
• Bruke og fortelle om ulike faguttrykk i samtale med andre
• Fortelle om ulike geografiske endringer som skjedde før, under og etter 2.verdenskrig
• Presentere en årsak eller virkning av krigen ved hjelp av et digitalt verktøy

Eksempler på skriftlige tilbakemeldinger #2

Her er noen flere eksempler, også fra elever med lavere måloppnåelse. Det er også viktig å fokusere på mestring for disse elevene, og å gi dem konkrete mål å jobbe mot.
I en skriftlig vurdering synes jeg det er greit å repetere kort læringsmålene, beskrive hva eleven mestrer innenfor læringsmålene, og gi ett eller to tips/fremovermeldinger for å kunne øke kompetansen i faget. Den skriftlige vurderingen kan gjøres så kort og konkret som mulig, slik at den er lett forståelig og lett å finne fram igjen både for elev og lærer.
Mange vurderinger kan helt sikkert bli kortere enn jeg har gitt eksempler på her.

Jeg har valgt å ikke bruke enn rubrikk/matrise for å beskrive elevens måloppnåelse. Ofte må man uansett gi en skriftlig tilbakemelding i tillegg til denne, og jeg har da valgt å kutte ut rubrikken.

Samfunnsfag: Valg og demokrati 

Læringsmål:
– fortelle om hovedforskjellene på høyresiden, venstresiden og sentrum i norsk politikk
– kunne fortelle om de ulike partienes ståsted i noen politiske saker
– gjengi og forklare utgangspunktet for partiskalaen
– begrunne egen mening i noen politiske saker
– finne argumenter for begge sider i politiske saker

Du har vist at du kan navnene på flere ulike partier, og at du kan plassere noen av dem på partiskalaen. Du har også vist at du kan si noe om hvor noen av de største partiene står i enkeltsaker. Du har vist at du kan kort begrunne egen mening i to ulike politiske saker, og at du kan vise til flere argumenter i en av dem.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å få på plass hovedlinjene i fagstoffet fra hvert emne. Prioriter å jobbe med å få oversikt over det viktigste. Da vil du også få mer utbytte av å lære om detaljer innenfor emnene. Et eksempel på dette er at du først bør prioritere å lære hva alle partiene heter, og hvordan de henger sammen på partiskalaen før du ser på enkeltsaker.
Du har vist at du kan bruke ulike argumenter i refleksjonsoppgaver. Husk å nevne alle argumenter du kan komme på, slik at du får vist hva du kan.

KRLE: Valg og verdier

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til noen etiske spørsmål, kunne se argumenter for flere sider av en sak, å begrunne/argumentere for egen mening og å vise respekt for andres mening/argumentasjon.

Du har gjennom klassesamtaler enkelte ganger vist at du kan delta i diskusjoner og fortelle om din egen mening. Du har i gruppesamtaler vist at du kan begrunne egen mening og at du kan respondere på andres argumentasjon. Innleveringsoppgaven din viste at du kan finne flere argumenter for din egen mening i en sak.
Det er bra at du tør å fortelle om meningene dine selv om du vet at flertallet kan være uenige med deg.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å tenke nøyere igjennom begrunnelsene for meningene dine, og øve på å fortelle om dine argumenter til andre elever. Du bør også jobbe med å tenke igjennom andres argumenter, og undersøke om disse faktisk kan ha noe for seg.

Kroppsøving: Basketball

Læringsmålene for dette temaet har vært å delta aktivt, utfordre seg selv, øke de tekniske og taktiske ferdighetene og utøve Fair Play.

Du har vist at du kan delta i enkelte aktiviteter, og at du i perioder kan vise god innsats. Dette gjelder spesielt når det er aktiviteter du finner interessante. Du har også vist at du kan trene på å øke de tekniske ferdighetene dine i korte perioder av gangen, og at du kan bidra positivt på et lag. Gjennom å delta på laget og å forsøke å være en aktiv medspiller underveis har du vist at du kan bidra sammen med andre. I tillegg har du gjennom spillaktiviteter vist at du kan følge reglene for spillet, og at du kjenner til/kan forklare de viktigste reglene.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å delta i flere aktiviteter, også de du ikke synes er morsomme. Et av hovedmålene for kroppsøving er at du skal være i aktivitet, og å øve opp ulike fysiske ferdigheter. Det gjør du best ved å delta så aktivt som mulig.
Når du deltar bør du jobbe med å holde konsentrasjonen over stadig lengre tid, slik at du får trent effektivt på ulike ferdigheter.

Eksempler på ulike tilbakemeldinger

Her er noen eksempler på skriftlige vurderinger gitt til elever etter endt undervisning i et emne. Disse kommer i tillegg til uformell vurdering som skjer underveis, og elevens egenvurdering enten i løpet av eller etter endt emne.

Jeg prøver å gi vurderinger ut fra læringsmålene for hvert emne, som igjen er basert på kompetansemålene fra faget. Tilbakemeldingen har størst fokus på det eleven mestrer, og ett eller to tips til hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Tipsene prøver jeg å gjøre generelle, slik at de kan være til nytte i jobbing med andre deler av faget (og andre fag).

Jeg gir som oftest vurderingene sammen med en totalvurdering av vist måloppnåelse, gjennom skalaen «noe kompetanse – god kompetanse – høy kompetanse», og enkelte ganger uten. Det blir ikke gitt karakter til noen av vurderingene – det blir kun gitt i halvårsvurderingen.

Kroppsøving – tema volleyball

Læringsmålene for dette temaet har vært å bedre de tekniske og taktiske ferdighetene, delta aktivt i øvelser og spill og å utøve Fair Play.
Du har vist at du kan jobbe strukturert for å bedre ferdighetene dine, og vært konsentrert om å trene på ulike detaljer. Du har også vist god evne til å jobbe med ferdighetstrening i spill der vanskelighetsgraden er større. Du har deltatt aktivt og vist at du kan ta initiativ til å komme i gang og å trene selvstendig. I løpet av perioden har du vist at du har blitt flinkere på å inkludere andre i spillet, og at du kan sette dem i situasjoner der de har god mulighet til å lykkes. Du har også i stor grad fulgt reglene for spillet.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å gi medspillerne dine positive tilbakemeldinger oftere når de lykkes. Gjennom å gi positive tilbakemeldinger kan du hjelpe andre til å bli bedre. Du bør også jobbe med å holde ballen lengre i spill innad i laget, slik at alle får flere repetisjoner på ulike slag og kan øke ferdighetsnivået.

Samfunnsfag – tema den kalde krigen

Læringsmålene for dette temaet har vært å kjenne til og kunne bruke ulike fagutrykk, å kunne skille mellom ulike ideologier, ha oversikt over viktige hendelser og tilhørende årsaker/virkninger, og å reflektere rundt den kalde krigens påvirkning på samfunnet tidligere og i dag.

Gjennom presentasjonen din har du vist at du kan bruke flere fagutrykk og bruke eksempler, som viser at du har forstått innholdet i begrepene. Du har også vist at du har oversikt over de viktigste hendelsene fra perioden, og at du kan nevne flere ulike årsaker og virkninger fra hver av hendelsene. Fint at du også har vist god evne til å sette de ulike hendelsene i sammenheng med dagens verdenssamfunn.

Gjennom muntlig aktivitet har du vist at du kan reflektere godt rundt den kalde krigens påvirkning på dagens samfunn, og at du kan se sammenhenger mellom historien og konflikter i nyere tid. Du har også vist god oversikt over faktastoff fra perioden.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe enda mer med å se på de ulike årsakene og virkningene, og å vurdere betydningen av dem. Du viser ofte at du kjenner til årsaker/virkninger, men bør jobbe med å trekke mer ut av dem og sette det i sammenheng med hva som skjer i dag.

RLE – tema Kulturarv

Læringsmålene for dette temaet har vært å
– beskrive og gi eksempler på hvordan Norge har blitt påvirket av kristendommen gjennom historien
– diskutere betydningen av den kristne kulturarven i dag
– reflektere rundt eget forhold til kristendommen og den kristne kulturarven

Du har gjennom oppgaveskriving og gruppesamtale vist at du kan vise til mange eksempler på hvordan kristendommen har påvirket Norge, og at du kan si noe om betydningen av enkelte av disse. Du har også vist at du kan si noe om hvordan kristendommen og den kristne kulturarven har påvirket deg personlig, og begrunnet meningen din om kristendommens plass og relevans i samfunnet i dag.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med å forklare og utdyper mer de eksemplene du velger å presentere, slik at du kan begrunne hvorfor du mener disse er viktige. Du bør også jobbe mer med de vanskelige refleksjonsspørsmålene i faget. Tenk nøye igjennom ulike argumenter, og spør om hjelp hvis du ikke finner nok argumenter for begge sider i en sak. Da får du et bedre grunnlag for å utdype din egen mening.

Vurderingspraksis i kroppsøving

Dette innlegget beskriver min vurderingspraksis i kroppsøving, med eksempler på ulike vurderingsmåter og eksempler på vurderinger gitt til elever. De siste årene har det vært mye diskusjon rundt både vurderings- og undervisningspraksis i kroppsøving, og lærere/skoler er ofte uenige i hvordan underveisvurdering skal gjennomføres. Vektleggingen av ulike kompetansemål er også ulik. Mitt innlegg kan være et innspill i denne debatten 🙂

Formålet med faget står beskrevet i læreplanen, og jeg tenker at underveisvurdering i faget bør henge sammen med formålet, samtidig som man vurderer elevens måloppnåelse mtp. kompetansemålene. Formålet med faget må stå sentralt, og jeg jobber med kompetansemålene ut fra hovedformålene. Underveisvurderingen bør hjelpe eleven til å øke kompetansen sin underveis, samtidig som den stimulerer elevene ut fra fagets formål.

Underveisvurdering av enkeltemner

I oppstarten av hvert tema blir læringsmål definert ut fra kompetansemålene, og disse blir presentert/gjennomgått for elevene.

Her er et eksempel på læringsmål fra temaet basketball:

Læringsmål:
Jeg kan

• Delta aktivt i øvelser og spill
• Praktisere spillets grunnleggende regler
• Bruke det jeg kan til å gjøre andre gode
• Utfordre meg selv fysisk og mentalt

Kroppsøving er et praktisk fag, og elevene får uformelle underveisvurderinger hele tiden mens de er i aktivitet og øver. Samtidig gir jeg elevene skriftlige vurderinger gjennom ITSL, og gjennomfører korte samtaler med basis i disse.

Undervisningen i kroppsøving pleier å være organisert i ulike tema gjennom året. Jeg gir elevene en underveisvurdering etter hvert emne (skriftlig på ITSL i tillegg til muntlig samtale), og en egenvurdering. Den skriftlige tilbakemeldingen blir en kort oppsummering av hva eleven mestrer, og hva eleven kan gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Elevene får i oppgave å lese vurderingen i forkant av samtalen og egenvurderingen, slik at disse kan bygge på min vurdering.

Vurderingen eleven får i hvert emne er generell for faget, slik at eleven kan jobbe videre med tilbakemeldingen i de kommende emnene. Hvis det er spesifikke tilbakemeldinger for det enkelte emnet tar jeg også med det. Jeg prøver å unngå tilbakemeldinger som er for emnespesifikke, siden det da kan bli vanskelig for elevene å jobbe videre med tilbakemeldingene de har fått.

Her er et eksempel på en skriftlig underveisvurdering fra temaet friidrett:

Du har vist at du kan delta aktivt i trening sammen med andre, og at du kan bidra til at alle er i aktivitet. Du har også vist at du kan trene for å øke ferdighetsnivået ditt, og at du kan ta initiativ til å komme i gang med aktivitet på egen hånd.
Du har vist positiv innstilling og god innsats i timene.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med

– å konsentrere deg mer om hvordan du skal utføre tekniske ferdigheter. Jo mer nøye man er på å trene «riktig», jo større er sjansen for fremgang.

– å hjelpe medelever i aktiviteter du er flink i. Vis og forklar hvordan hva man kan gjøre for å bli flinkere.

Elevene får ikke karaktervurdering for hvert emne. Karaktervurdering blir gitt hver termin, mens elevene får sine muntlige og skriftlige vurderinger underveis. For forklaring på dette kan innlegget Karakterer i underveisvurdering kanskje være til hjelp.

Tester i vurderingsarbeidet

Tidligere har det vært vanlig å bruke ulike tester for å måle elevenes måloppnåelse og ferdigheter. Læreplanen legger imidlertid ikke opp til dette, og vurderingsforskriften er tydelig på at testresiltater ikke er relevant for å måle elevenes kompetanse. Jeg har derfor valgt å gjennomføre få tester i faget. De testene som gjennomføres brukes for å lære om hvordan en test/re-test fungerer, hva man kan gjøre for å forbedre resultater i en test, for å øve på å disponere krefter og å yte maksimalt. Dette mener jeg er relevant i forhold til læreplanen, som sier

•  «…trene på og bruke ulike ferdigheter…»
• «praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening»
• «bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse»

Eventuelle testresultater blir ikke tillagt vekt i vurderingen av elevens kompetanse, men mål som innsats og disponering av krefter vil være relevant. Et eksempel på dette kan være at eleven som kommer inn først på en kondisjonstest ikke nødvendigvis har oppnådd høyest kompetanse i faget. Eleven som kommer inn sist kan faktisk være den som har kommet lengst i å oppnå målene for opplegget.

I løpet av ungdomsskoletiden gjennomføres som oftes en kondisjonstest og en generell styrketest med påfølgende treningsperioder og re-test.

Egenvurdering

Etter hvert emne vi jobber med lar jeg elevene gjennomføre en egenvurdering.
Egenvurderingen tar utgangspunkt i elevens oppfatning av egen måloppnåelse, refleksjon rundt målene og tips/tilbakemelding til meg som lærer.
I etterkant brukes egenvurderingen og min vurdering av elevens måloppnåelse som utgangspunkt for en kort samtale rundt elevens ståsted og forbedringspotensiale. Dette foregår ofte i kroppsøvingstimene, mens elevene har en selvgående aktivitet (styrkesirkel, hjørnefotball osv.)

Spørsmålene i egenvurderingen varierer, men her noen eksempler:

Eksempel fra en egenvurdering på 8.trinn:

• Fortell hva som er de viktigste målene for faget
• Hvilket av disse målene tenker du at du mestrer best? Hvorfor?
• Hvordan har innsatsen din vært i timene?
• Hva tenker du at du kan gjøre bedre i kroppsøvingstimene?
• Fortell hva du liker å gjøre best i kroppsøvingstimene.
• Gi læreren et tips til hvordan undervisningen kan bli bedre.

Her er et eksempel fra 10.trinn:

• Fortell hvilke mål vi har jobbet med i dette temaet.
• Fortell hvilke av målene du mener at du mestrer best
• Hvilket mål tenker du at du har hatt størst fremgang mot å nå?
• Fortell om innsatsen din i timene.
• Hvilket av læringsmålene tenker du at du bør jobbe mest med?
• Ut fra målene og din egen vurdering, begrunn hvilken karakter du mener at du fortjener i faget.

Halvårsvurdering

Elevene har rett på halvårsvurdering i faget både med og uten karakter. Det vil si at de har krav på en muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra sin lærere på hva de mestrer, og hva de må jobbe med for å øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen blir en oppsummering av hva vi har jobbet med det siste året. Det har de siste årene variert litt om elevene har fått en muntlig eller skriftlig halvårsvurdering. Hvis vurderingsarbeidet underveis har vært strukturert og godt dokumentert har forhåpentligvis både lærer og elev et godt bilde av elevens mestring og forbedringspotensiale.

Her er et eksempel på en skriftlig halvårsvurdering:

Temaene vi har jobbet med har vært friidrett, basistrening og basketball. Du har vist at du kan ha god innsats over tid, at du kan delta aktivt sammen med andre i øvelser og ulike aktiviteter, og at du kan jobbe strukturert for å øke ferdighetsnivået ditt. Du har også vist at du kan gjøre andre gode gjennom å bruke ferdighetene dine, og gjennom å gi dem positive og konkrete tilbakemeldinger.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å utfordre deg selv. Dette kan du gjøre gjennom å presse deg selv hardere over tid i utholdenhetsaktiviteter, og å jobbe med å holde oppe innsatsen når du er sliten. Du kan også jobbe med å trene på ferdigheter du ikke behersker så godt også i spillsituasjoner. Da får du trent med motstand, og utfordringen blir større.

Elevens halvårsvurdering med karakter gis ut fra en totalvurdering av elevens kompetanse i faget. Etter et halvt år med faget settes karakter ut fra mitt profesjonelle skjønn basert på de vurderingene som tidligere er gitt, og elevens ståsted i faget.

Bruk av skjema/rubrikkvurdering

De siste årene har jeg gått bort fra å vurdere gjennom å krysse av på et skjema. Selv om dette er oversiktlig og strukturert, synes jeg at skjemaene ofte ikke «passer sammen» med eleven og den kompetansen jeg prøver å dokumentere. Jeg velger heller å gi elevene en kort muntlig og skriftlig vurdering, med fokus på hvordan de kan øke kompetansen.

Litteratur/lenker:

Formål for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Hele/Formaal

Læreplan for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=583858936

Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Hvorfor innsats i kroppsøving?
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/leirhaug-petter-erik/hvorfor-innsats-i-kroppsoving/

Uvitenhet om gymkarakterer:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2012/06/uvitenhet-om-gymkarakterer

Vurdering for læring i kroppsøving (Masteroppgave, LH Eide)
http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/171542

Hvordan skal gymkarakteren settes? http://www.ffhb.no/no/a_leve_med_hjertefeil/fysisk_aktivitet/hvordan_skal_gymkarakteren_settes+/

Bruk av tester i kroppsøving:
http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/4-Forskrift-til-opplaringsloven/42-Underveis–og-sluttvurdering-i-kroppsoving/Bruk-av-tester/?read=1

Undervisningsdesign

Dette innlegget handler om «undervisningsdesign», og hvordan vurderingsarbeidet kan integreres i en helhetlig plan.

Undervisningsdesign vil si hvordan man planlegger undervisningen sin. En helhetlig plan inneholder mål, delmål, vurderingsformer, vurderingskriterier, aktiviteter og ressurser, som til sammen gir best mulig forutsetning for læring. Når man snakker om undervisningsdesign ser man for seg at læreren planlegger slik at alt henger sammen. Å jobbe på denne måten tror jeg har store fordeler for vurderingspraksisen.

I planleggingsfasen bør man aller først definere hva man ønsker at elevene skal lære. Deretter bør man sette opp ulike delmål elevene skal nå, og planlegge hvordan de skal nå målene. Man bør også ha en ide tidlig om hvordan man skal undersøke om elevene er på vei mot målet, og om de har nådd målet til slutt. Om elevene når målene kan sjekkes ved hjelp av vurderingskriterier som naturlig hører sammen med vurderingsformen.

Når man har en oversikt over mål, delmål og vurderingsform, kan man planlegge aktiviteter og ressurser som tar elevene mot målet. Man bør ut fra målene velge hvilke ressurser man ønsker å ta i bruk (lærebok, nettsider osv.) og hvordan man ønsker at elevene skal jobbe med ressursene.

Jeg har lagt ut noen undervisningsopplegg (se eget punkt i menyen). Oppleggene er lagd før undervisningen starter. Noen fordeler med dette er at man

• Har oversikt over målene hele veien
• Undervisningen blir forpliktende for læreren (man har allerede presentert plan, mål og vurdering som må følges opp)
• Elevene vet hva som skal foregå, hva som forventes og hvordan vurderingen vil gjennomføres
• Hvis læreren er syk eller borte av andre grunner, har man allerede en ramme å lage et vikaropplegg ut fra

Henning Fjørtoft har en videoforelesning på nett + et blogginnlegg om undervisningsdesign:

http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/88cef101d6d4425292c20da5c2ea17051d

http://bestpraksis.blogspot.no/2009/05/undervisningsdesign.html’

Wikien for faget NORD6110 Norsk 2.0 ved NTNU er også tilgjengelig:

http://nord6110.wikispaces.com/Undervisningsdesign

Trond Eiliv Hauge har et kort innlegg om undervisningsdesign med litteraturliste på sin blogg:

http://trondeiliv.wordpress.com/design-av-undervisning/

Karakterer i underveisvurdering?

Bortsett fra halvårsvurderingene, har jeg valgt å ikke vurdere elevene med karakterer. Det betyr i praksis at de ikke får karakterer på prøver, innleveringer, fremføringer eller andre vurderingssituasjoner.

Jeg har praktisert karakterfri underveisvurdering siden 2010. Her er en (foreløpig) oppsummering av mine tanker rundt dette.

Motivasjon/Mestring

Vi skiller tradisjonelt mellom to typer motivasjon; indre og ytre. Indre motivasjon handler om å være motivert av aktiviteten i seg selv, og om å ha et ønske om å lære. Ytre motivasjon handler om å være motivert av en belønning, andres forventninger, rangering i forhold til andre eller straff.

De fleste vil være enig at det er mest hensiktsmessig for en elev å ha indre motivasjon for skolearbeid og læring. At eleven har lyst til å lære er antageligvis et godt utgangspunkt for undervisning.

Gjennom å gi elevene tilbake-/fremovermeldinger som fokuserer på elevens mestring i forhold til målene, tror jeg man vil kunne gi elevene økt indre motivasjon. Gjennom at man anerkjenner hva de mestrer samtidig som man gir noen tips til hvordan man kan arbeide videre for å øke kompetansen, vil eleven både oppleve at læreren ser det man har fått til samtidig som man får konkret beskjed og dermed mulighet til å øke læringen.

Å gi elevene kun en karakter vil være forskriftsstridig, og ikke særlig nyttig. Karakteren vil gi en indikasjon på hvilket nivå man har prestert på, men den vil samtidig ta oppmerksomheten bort fra tilbakemeldingen eleven får. Dette er noe de fleste lærere har erfart, og blir også kommentert av Hartberg, Dobson og Gran (2012). Enkelte ganger tenker jeg likevel at det kan være tilstrekkelig å gi en karaktervurdering – f.eks. på gloseprøver eller andre hukommelsestester der man kun tester evnen til å gjengi.

For de som likevel ønsker å gi karakterer i underveisvurderingen kan det være en mulighet å gi elevene en skriftlig eller muntlig tilbakemelding, og eleven vil få utdelt karakteren kun når eleven kan gjengi til læreren hva tilbakemeldingen inneholder. Da vil man i større grad sikre seg at eleven har oppfattet tilbakemeldingen. Her vil det også kunne være aktuelt med egenvurdering, der eleven ut fra tilbakemeldingen kan vurdere sin egen karakter og diskutere dette med lærer.

Underveisvurdering/formativ vurdering

I vurderingsdiskusjonen skiller vi mellom formativ og summativ vurdering. Med formativ vurdering menes vurdering som en del av læreprosessen, der vurderingen er med på å øke læringen. All vurdering frem til en sluttvurdering skal være formativ («vurdering for læring»).

Summativ vurdering/sluttvurdering kan beskrives som det som oppsummerer hvor langt man har kommet – typisk eksamens- eller standpunktkarakter («vurdering av læring). Summativ vurdering har som mål å vurdere resultatet av opplæringen. (Slemmen 2010).

Når vi snakker om vurdering for læring/underveisvurdering/formativ vurdering, må man altså ha i tankene hvordan denne vurderingen skal føre til at eleven skal lære mer. Dette legger også føringer for hvordan undervisningen kan foregå.
Argumentasjon Et argument mot karaktervurdering i underveisvurderingen er at elever som opplever å få svake karakterer (enten i sammenligning med andre, eller etter egne forventninger), sjelden vil få en motivasjon for å forbedre prestasjonene sine. De vil også bli negativt innstilt til å ta inn over seg tilbake-/fremovermeldingene når de først har fått en karakter som ikke er tilfredsstillende (Hartberg, Dobson og Gran (2012).

Et annet argument mot karaktervurdering er at dette er med på å skape en ytre motivasjon. Eleven vil i større grad arbeide for å oppnå en karakter, og kan derfor risikere å bli mer opptatt av karakteren enn hva man skal lære. Elever kan også få økt oppmerksomhet rundt rangering i klassen. Dette vil føre til at mange elever vil føle at de ikke mestrer hvis de ikke oppnår tilfredsstillende karakterer.

Et siste argument mot karaktervurdering er at elever som presterer relativt lavt, ofte vil få en bekreftelse på at det nettopp er det de gjør. Å stadig bli minnet på og ha fokus på hva man ikke mestrer, kan føre til lavere motivasjon for læring. Samtidig kan man tenke seg at en elev som presterer på lavt nivå i en periode har hatt meget god arbeidsinnsats og motivasjon for læring som får tilbake en lav karakter.  Vil denne eleven få økt motivasjon for å jobbe videre med skolefagene av å få en karakter, eller anerkjennelse fra læreren på hva eleven mestrer?

Et argument for karaktervurdering er at karakterer gir eleven bekreftelse på hvilket nivå man presterer på. Mange karakterer vil gi eleven større grunnlag for å vurdere hvilket nivå man ligger på. Så kan man spørre seg om dette er noe man ønsker fokus på, og om det har noen effekt på elevens videre læring. For elever med stor grad av ytre motivasjon vil det kanskje kunne øke motivasjonen for læring. Forskere hevder dog at ytre motivasjon ikke påvirker prestasjonsnivået («Karakterer gir umotiverte barn» – artikkel på forskning.no 25.98.2011).

Oppsummering

Ut fra teoriene om «vurdering for læring», hva som motiverer elever og hva som synes å gi effekt som tilbake-/fremovermelding til elevene tror jeg det er hensiktsmessig å tone ned karakterfokuset i underveisvurderingen. For noen lærere kan det bety å fjerne karakterene, mens for andre kan det betyr å vurdere når og hvordan man skal gi elevene karaktervurderingen slik at de lærer best mulig.

Det er vanskelig å gi fasitsvar, men ut fra egne erfaringer og forskningslitteratur fra de siste årene velger jeg å ta vekk karaktervurderingen fra vurderingssituasjoner underveis i skoleåret. Elevene vil få en halvårsvurdering både med og uten karakter hvert halvår, og det tenker jeg at er tilstrekkelig med informasjon om elevens ståsted karaktermessig. Samtidig krever dette systemet at elevene får gode tilbakemeldinger på hvordan de skal jobbe videre for å øke læringen, og at man hele tiden må jobbe med elevenes indre motivasjon. Elevene må oppleve mestring, ha påvirkning på undervisningen og delta i vurderingen av sin egen læreprosess.

 

Noen tilknyttede refleksjoner

Det kan være utfordrende for elever å måtte forholde seg til at de i enkelte fag kan få karaktervurderinger, mens i andre fag får de det ikke. Man bør søke å finne en balanse mellom hver lærers autonomi og pedagogiske frihet, og en skoles holdning til hvordan underveisvurdering gjennomføres. Et eksempel på en skole med en helhetlig holdning til dette er Bjørnsletta skole i Oslo (1-10-skole). Deres dokumenter om vurdering for læring er tilgjengelig på skolens hjemmeside (http://www.bjornsletta.gs.oslo.no/)

Barneskole/ungdomsskole/videregående

Et argument som trekkes frem i forhold til karakterer er at man bør forberede barn i barneskolen på karakterer på ungdomsskolen, og at man derfor bør vurdere å innføre noen karakterer i barneskolen. Dette mener jeg ikke er et relevant argument, da det likegod kan mykes opp ved at karakterfokuset blir mindre i ungdomsskolen. Bjørn Helge Græsli argumenterer for dette i sin blogg Lærerrommet (innlegget «lærerhverdag #38»)

Karakterer i ungdomsskolen har tradisjonelt vært brukt som et konkurransegrunnlag for inntak til videregående skole – i tillegg som en ytre motivasjonsfaktor. I dagens system har alle elever rett på et tilbud på videregående skole, og majoriteten får oppfylt sitt førstevalg. Dette kan være interessant å ta med seg videre i karakterdebatten – skal man i hele tatt har karakterer på ungdomsskolen? I dag synes debatten heller å gå motsatt vei. Skal man innføre karakterer i barneskolen for å gi elevene og foresatte bedre tilbakemeldinger? En spennende debatt.

Vurderingstips 12: Åpne vurderinger

Elever kan vurderes på mange måter; Prøver, innleveringer, høringer, presentasjoner, osv. En måte å tenke vurdering på er å være åpen til eleven på hvordan de skal vurderes og på hvilke oppgaver de får når de skal vurderes.

Når man skal vurdere elevene, kan man gi dem oppgaven (e) på forhånd, sammen med vurderingskriterier. Da vil elevene få oversikt over hvordan de vurderes, og hva som skal vurderes.
En logisk konsekvens av dette vil være at oppgavene ikke består av «enkle» faktaspørsmål/stikkprøver fra lærestoffet. Da vil elevene kun ha fokus på de begrensede faktaspørsmålene/oppgavene, og de kan miste motivasjonen for å lære fagstoff som ikke blir testet.

Fordeler:

Elevene vet hva som skal skje (noen gruer seg i tilfelle det blir fremføring i full klasse, noen er nervøse for å ikke prestere osv.)

Elevene kan etterspørre mer eller endret undervisning hvis det er noen områder de føler det er behov for mer undervisning på.

Elever kan bli mer motiverte for å lære når de ser sammenhengen mellom undervisningen og vurderingen, og at de på forhånd vet hva de skal lære.

Læreren kan undervise direkte mot vurderingssituasjonen.

Læreren må planlegge i forkant, og planlegge mot læringsmålene. Læreren må også planlegge og sette av tid etter behov til vurderingssituasjonen.

Læreren ledes mot å vurdere mer helhetlig kompetanse (høyere taksonomisk nivå – se Bloom’s taksonomi) foran avgrensede fakta av typen årstall eller navn.

Praksiseksempel

Når det er aktuelt å sjekke «ren faktainformasjon» kan man f.eks. velge å formulere oppgavene slik:
– Prøven vil inneholde to ligninger med en ukjent, to ligninger med to ukjente, et ligningssett som skal løses grafisk og med innsettingsmetode. Den vil også inneholde tre tekstoppgaver, og en oppgave du kan løse på ulike måter.