Vurderingspraksis i kroppsøving

Dette innlegget beskriver min vurderingspraksis i kroppsøving, med eksempler på ulike vurderingsmåter og eksempler på vurderinger gitt til elever. De siste årene har det vært mye diskusjon rundt både vurderings- og undervisningspraksis i kroppsøving, og lærere/skoler er ofte uenige i hvordan underveisvurdering skal gjennomføres. Vektleggingen av ulike kompetansemål er også ulik. Mitt innlegg kan være et innspill i denne debatten 🙂

Formålet med faget står beskrevet i læreplanen, og jeg tenker at underveisvurdering i faget bør henge sammen med formålet, samtidig som man vurderer elevens måloppnåelse mtp. kompetansemålene. Formålet med faget må stå sentralt, og jeg jobber med kompetansemålene ut fra hovedformålene. Underveisvurderingen bør hjelpe eleven til å øke kompetansen sin underveis, samtidig som den stimulerer elevene ut fra fagets formål.

Underveisvurdering av enkeltemner

I oppstarten av hvert tema blir læringsmål definert ut fra kompetansemålene, og disse blir presentert/gjennomgått for elevene.

Her er et eksempel på læringsmål fra temaet basketball:

Læringsmål:
Jeg kan

  • Delta aktivt i øvelser og spill
  • Praktisere spillets grunnleggende regler
  • Bruke det jeg kan til å gjøre andre gode
  • Utfordre meg selv fysisk og mentalt

Kroppsøving er et praktisk fag, og elevene får uformelle underveisvurderinger hele tiden mens de er i aktivitet og øver. Samtidig gir jeg elevene skriftlige vurderinger gjennom ITSL, og gjennomfører korte samtaler med basis i disse.

Undervisningen i kroppsøving pleier å være organisert i ulike tema gjennom året. Jeg gir elevene en underveisvurdering etter hvert emne (skriftlig på ITSL i tillegg til muntlig samtale), og en egenvurdering. Den skriftlige tilbakemeldingen blir en kort oppsummering av hva eleven mestrer, og hva eleven kan gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Elevene får i oppgave å lese vurderingen i forkant av samtalen og egenvurderingen, slik at disse kan bygge på min vurdering.

Vurderingen eleven får i hvert emne er generell for faget, slik at eleven kan jobbe videre med tilbakemeldingen i de kommende emnene. Hvis det er spesifikke tilbakemeldinger for det enkelte emnet tar jeg også med det. Jeg prøver å unngå tilbakemeldinger som er for emnespesifikke, siden det da kan bli vanskelig for elevene å jobbe videre med tilbakemeldingene de har fått.

Her er et eksempel på en skriftlig underveisvurdering fra temaet friidrett:

Du har vist at du kan delta aktivt i trening sammen med andre, og at du kan bidra til at alle er i aktivitet. Du har også vist at du kan trene for å øke ferdighetsnivået ditt, og at du kan ta initiativ til å komme i gang med aktivitet på egen hånd.
Du har vist positiv innstilling og god innsats i timene.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med

– å konsentrere deg mer om hvordan du skal utføre tekniske ferdigheter. Jo mer nøye man er på å trene «riktig», jo større er sjansen for fremgang.

– å hjelpe medelever i aktiviteter du er flink i. Vis og forklar hvordan hva man kan gjøre for å bli flinkere.

Elevene får ikke karaktervurdering for hvert emne. Karaktervurdering blir gitt hver termin, mens elevene får sine muntlige og skriftlige vurderinger underveis. For forklaring på dette kan innlegget Karakterer i underveisvurdering kanskje være til hjelp.

Tester i vurderingsarbeidet

Tidligere har det vært vanlig å bruke ulike tester for å måle elevenes måloppnåelse og ferdigheter. Læreplanen legger imidlertid ikke opp til dette, og vurderingsforskriften er tydelig på at testresiltater ikke er relevant for å måle elevenes kompetanse. Jeg har derfor valgt å gjennomføre få tester i faget. De testene som gjennomføres brukes for å lære om hvordan en test/re-test fungerer, hva man kan gjøre for å forbedre resultater i en test, for å øve på å disponere krefter og å yte maksimalt. Dette mener jeg er relevant i forhold til læreplanen, som sier

  •  «…trene på og bruke ulike ferdigheter…»
  • «praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening»
  • «bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse»

Eventuelle testresultater blir ikke tillagt vekt i vurderingen av elevens kompetanse, men mål som innsats og disponering av krefter vil være relevant. Et eksempel på dette kan være at eleven som kommer inn først på en kondisjonstest ikke nødvendigvis har oppnådd høyest kompetanse i faget. Eleven som kommer inn sist kan faktisk være den som har kommet lengst i å oppnå målene for opplegget.

I løpet av ungdomsskoletiden gjennomføres som oftes en kondisjonstest og en generell styrketest med påfølgende treningsperioder og re-test.

Egenvurdering

Etter hvert emne vi jobber med lar jeg elevene gjennomføre en egenvurdering.
Egenvurderingen tar utgangspunkt i elevens oppfatning av egen måloppnåelse, refleksjon rundt målene og tips/tilbakemelding til meg som lærer.
I etterkant brukes egenvurderingen og min vurdering av elevens måloppnåelse som utgangspunkt for en kort samtale rundt elevens ståsted og forbedringspotensiale. Dette foregår ofte i kroppsøvingstimene, mens elevene har en selvgående aktivitet (styrkesirkel, hjørnefotball osv.)

Spørsmålene i egenvurderingen varierer, men her noen eksempler:

Eksempel fra en egenvurdering på 8.trinn:

  • Fortell hva som er de viktigste målene for faget
  • Hvilket av disse målene tenker du at du mestrer best? Hvorfor?
  • Hvordan har innsatsen din vært i timene?
  • Hva tenker du at du kan gjøre bedre i kroppsøvingstimene?
  • Fortell hva du liker å gjøre best i kroppsøvingstimene.
  • Gi læreren et tips til hvordan undervisningen kan bli bedre.

Her er et eksempel fra 10.trinn:

  • Fortell hvilke mål vi har jobbet med i dette temaet.
  • Fortell hvilke av målene du mener at du mestrer best
  • Hvilket mål tenker du at du har hatt størst fremgang mot å nå?
  • Fortell om innsatsen din i timene.
  • Hvilket av læringsmålene tenker du at du bør jobbe mest med?
  • Ut fra målene og din egen vurdering, begrunn hvilken karakter du mener at du fortjener i faget.

Halvårsvurdering

Elevene har rett på halvårsvurdering i faget både med og uten karakter. Det vil si at de har krav på en muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra sin lærere på hva de mestrer, og hva de må jobbe med for å øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen blir en oppsummering av hva vi har jobbet med det siste året. Det har de siste årene variert litt om elevene har fått en muntlig eller skriftlig halvårsvurdering. Hvis vurderingsarbeidet underveis har vært strukturert og godt dokumentert har forhåpentligvis både lærer og elev et godt bilde av elevens mestring og forbedringspotensiale.

Her er et eksempel på en skriftlig halvårsvurdering:

Temaene vi har jobbet med har vært friidrett, basistrening og basketball. Du har vist at du kan ha god innsats over tid, at du kan delta aktivt sammen med andre i øvelser og ulike aktiviteter, og at du kan jobbe strukturert for å øke ferdighetsnivået ditt. Du har også vist at du kan gjøre andre gode gjennom å bruke ferdighetene dine, og gjennom å gi dem positive og konkrete tilbakemeldinger.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å utfordre deg selv. Dette kan du gjøre gjennom å presse deg selv hardere over tid i utholdenhetsaktiviteter, og å jobbe med å holde oppe innsatsen når du er sliten. Du kan også jobbe med å trene på ferdigheter du ikke behersker så godt også i spillsituasjoner. Da får du trent med motstand, og utfordringen blir større.

Elevens halvårsvurdering med karakter gis ut fra en totalvurdering av elevens kompetanse i faget. Etter et halvt år med faget settes karakter ut fra mitt profesjonelle skjønn basert på de vurderingene som tidligere er gitt, og elevens ståsted i faget.

Bruk av skjema/rubrikkvurdering

De siste årene har jeg gått bort fra å vurdere gjennom å krysse av på et skjema. Selv om dette er oversiktlig og strukturert, synes jeg at skjemaene ofte ikke «passer sammen» med eleven og den kompetansen jeg prøver å dokumentere. Jeg velger heller å gi elevene en kort muntlig og skriftlig vurdering, med fokus på hvordan de kan øke kompetansen.

Litteratur/lenker:

Formål for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Hele/Formaal

Læreplan for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=583858936

Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet

Hvorfor innsats i kroppsøving?
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/leirhaug-petter-erik/hvorfor-innsats-i-kroppsoving/

Uvitenhet om gymkarakterer:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2012/06/uvitenhet-om-gymkarakterer

Vurdering for læring i kroppsøving (Masteroppgave, LH Eide)
http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/171542

Hvordan skal gymkarakteren settes? http://www.ffhb.no/no/a_leve_med_hjertefeil/fysisk_aktivitet/hvordan_skal_gymkarakteren_settes+/

Bruk av tester i kroppsøving:
http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/4-Forskrift-til-opplaringsloven/42-Underveis–og-sluttvurdering-i-kroppsoving/Bruk-av-tester/?read=1

Advertisements

Forfatter: Kjell Evensen

Lærer i ungdomsskolen. Blogger om Vurdering for læring i praksis.

1 thought on “Vurderingspraksis i kroppsøving”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s