I denne podcasten kan du høre hvordan kroppsøvingslærene på Seiersten ungdomsskole har valgt å organisere undervisningen knyttet til sluttvurdering i faget.
Praksiseksempel: Seiersten ungdomsskole
Stikkord: Kroppsøving
Kompetansebeskrivelser – kan det være til hjelp?
For lærere som skal planlegge undervisning er det sentralt å ha tanker om hvor elevene skal ende opp, og hva den aktuelle økta eller temaet skal bidra med som ledd i å utvikle en kompetanse. Uten en ide om hvor man skal ende opp vil det jo være vanskelig å planlegge i et kortere tidsspenn og samtidig sikre at man er på vei mot ett eller flere mål.
Et hjelpemiddel som kan bidra til å gi retning for planlegging og undervisning er å arbeide med kompetansebeskrivelser. Det innebærer at man (gjerne sammen i et faglig fellesskap) beskriver hvordan en elevs kompetanse ser ut f.eks. ved slutten av et hovedtrinn. Hvordan ser vi for oss at en elevs kompetanse i samfunnsfag ved slutten av 10.trinn kommer til uttrykk? Hvis vi snakker om kildebruk: Vil det for eksempel være en elev som uten veiledning er kritisk til en kilde som eleven får tilgang på, og instinktiv forsøker å finne ut hvor den kommer fra og hva budskapet er? Og evner denne eleven å se at dette kanskje bare er ett perspektiv på den aktuell saken?
Til hjelp for å identifisere en sluttkompetanse i fagene har Utdanningsdirektoratet utarbeidet veiledende kjennetegn på kompetanse. Disse finnes i støttemateriellet i hver fag i læreplanvisningen.
Jeg vil anbefale lærere å forsøke å beskrive kompetanse på slutten av et trinn. Hvordan ser det ut? Hvilke ferdigheter og kunnskaper har eleven, som eleven evner å bruke hensiktsmessig (altså innehar en kompetanse)?
Dette bør holdes på et nivå som beskriver kompetanse, og bør derfor være overordnet. Jeg tror det er en fordel å ikke gå for mye i detalj. Da mister man lett oversikten og kompetanseorienteringen. Kanskje man kan ta utgangspunkt i kjerneelementene?
Kompetansen man beskriver kan være et utgangspunkt for opplæringen. Den kan vises og forklares til elevene – «dette skal vi jobbe for at dere skal klare om to år. Frem til da skal vi øve slik og slik». Her kan man også gjerne hente inn eksempler, for eksempel ved å la elever på andre trinn få komme og vise hvordan det kan se ut. Kanskje det til og med vil fungere bedre enn om læreren forklarer? Kanskje 8.trinnselever kan få lytte til en fagsamtale på 10.trinn der elevene viser hvordan de kombinerer kunnskaper, ferdigheter og elementer fra historie/geografi/samfunnskunnskap for å reflektere rundt en større samfunnsutfordring?
En annen fordel med å utvikle kompetansebeskrivelser er at det også vil bli enklere å vurdere elevenes kompetanse. Man kan se elevenes nåværende kompetanse opp mot hva som forventes senere, og gi veiledning på hvordan elevene kan arbeide videre.
Til slutt et konkret eksempel på hvordan det KAN se ut:
En kroppsøvingselev på 10.trinn som viser høy kompetanse innenfor kjerneelementet Deltagelse og samspill i bevegelsesaktiviteter:
Eleven
- Deltar aktivt ut fra egne forutsetninger
- Anerkjenner ulike med- og motspilleres forutsetninger i ulike aktiviteter
- Tilpasser tilbakemeldinger og samspill til de man spiller med
- Bidrar aktivt til å løse utfordringer uten å gi opp
- Kan prøve ut og reflektere rundt ulike strategier i møte med utfordringer
- Utfordrer seg selv i møte med utfordringer
- Reflekterer over egen utvikling og læringsprosess
Hvis man leter ser dette ganske likt ut som de veiledende kjennetegnene for 10.trinn. Poenget med å gjøre det på denne måten er ikke om det er likt eller ulikt de nasjonale kjennetegnene, men det gir øvelse i å beskrive hvordan kompetanse kan komme til uttrykk.
Kanskje man vil beskrive enda mer konkret, ut fra en aktivitet eller et ferdighetsområde, på denne måten?
Når vi spiller ballspill viser eleven at han/hun kan
- respektere reglene for ulike ballspill
- respektere dommeravgjørelser
- kan tilpasse egen deltagelse til hvem man er på lag med eller spiller mot
- delta og anerkjenne andres bidrag i diskusjon om taktikk og strategi
- øve uten å gi opp
- tilpasser tilbakemelding til medspillerne sine ut fra deres forutsetninger
- anerkjenne og reflektere over tilbakemeldinger fra andre
Ulike eksempler på læringsmål
Her har jeg samlet noen temaer og eksempler på læringsmål fra disse temaene. Læringsmålene vi variere fra lærer til lærer eller fra team til team, men være basert på kompetansemålene. Jeg foretrekker å lage læringsmål som konkretiserer kompetansemålene. Noen ganger brytes kompetansemålene ned til mindre læringsmål, mens andre ganger kan kompetansemål kombineres.
Læringsmålene er formulert slik at alle kan oppnå målene, men på ulikt nivå.
Tema «Velferdsstaten» (samfunnsfag, 10.trinn):
Læringsmål:
– Kunne forklare hvordan velferdsstaten har utviklet seg
– Kjenne til velferdsstatens største utfordringer
– Reflektere rundt velferdsstatens utvikling fremover
Tema «Imperialismen» (samfunnsfag, 9.trinn):
Læringsmål:
– Fortelle om ulike årsaker og virkninger av imperialismen
– Beskrive imperialismen som ideologi
– Skille mellom ulike typer imperialisme
– Sammenligne imperialismens tidsalder med imperialisme i dag
Tema «Revolusjoner» (samfunnsfag, 8.trinn):
Læringsmål:
– forklare hva en revolusjon er og gi eksempler fra historien og i dag
– Gjenkjenne drivkrefter bak og utviklingen av en revolusjon
– Reflektere rundt årsaker og virkninger av revolusjonene i USA og Frankrike og den industrielle revolusjon
– Reflektere rundt utviklingen av Norge som egen stat
Tema: «Valg og verdier» (KRLE, 10.trinn):
Læringsmål:
– Fortelle om to ulike verdispørsmål, kjenne til egne argumenter og begrunne egen mening
– Presentere muntlig ulike argumenter og egen mening
Tema: «Valg og verdier» (KRLE, 8.trinn)
Læringsmål:
– Forklare hva etikk, moral og filosofi er
– Skille mellom ulike etiske perspektiver
– Reflektere over noen filosofiske tema
– Kjenne til noen betydningsfulle filosofer
Tema: «Volleyball» (Kroppsøving, 10.trinn):
Læringsmål:
– Øke de tekniske og taktiske ferdighetene
– Kjenne til og følge de viktigste reglene
– Inkludere medspillere i trening og spill
– Bruke ferdighetene dine for å gjøre andre gode
– Konsentrere seg om å øve over tid
– Reflektere rundt egen og andres utvikling
Tema: «Friidrett og utholdenhet» (kroppsøving, 9.trinn):
Læringsmål:
– Øke de tekniske ferdighetene i løp, hopp og kast
– Samarbeide med andre om å utvikle ferdighetene
– Måle resultater og bidra til aktivitet
– Gjennomføre ulike typer kondisjonstrening
– Kjenne til prinsipper for trening med ulik puls
Tema: «Volleyball» (kroppsøving, 8.trinn)
Læringsmål:
– Øve på de tekniske ferdighetene fingerslag, baggerslag og serve
– Delta aktivt i øvelser og spill sammen med andre
– Kjenne til og følge de viktigste reglene
– Forklare hvilke ferdigheter volleyball bidrar til å utvikle
– Reflektere rundt egen utvikling
Oppdatert vurdering i kroppsøving
Slik jeg tolker det gir læreplanen og UDIRs veileding til læreplanen konkrete følger for vurderingspraksisen i faget. Noen av de mest grunnleggende har jeg kommentert kort her.
Testing:
Det er ikke grunnlag for å bruke resultater fra fysiske tester som vurderingsgrunnlag. Hvis man skal bruke tester bør det være for å lære om hva en test og en retest er, hva testen måler og hvilke faktorer som påvirker resultater, hva som bør skje for å få fremgang, og for å reflektere rundt egen utvikling.
I skolen har vi ofte begrenset med tid til å trene på idrettslige ferdigheter, og man derfor heller ikke forvente stor fremgang. Man kan likevel forvente fremgang i teknisk utførelse og taktiske valg over tid, men dette behøver ikke å ha sammenheng med resultatene. Testens kan dermed ikke kobles direkte mot vurdering i faget.
Idrettslige ferdigheter:
Det står ikke nevnt noen idrettslige ferdigheter spesifikt i læreplanen. Det er naturlig at man jobber med tekniske og taktiske ferdigheter i en idrett når man har valgt denne som et temaområdet i faget. Slik jeg ser det er ikke elevenes idrettslige ferdigheter avgjørende for vurderingen i faget. De idrettslige ferdighetene står heller ikke nevnt i formålet med faget, og man har begrenset tid til å øve. Samtidig må grunnleggende ferdigheter øves på; for å øke ferdighetsnivået, øve på å fokusere på detaljer og å trene konsentrert og strukturert. Når læreplanen legger opp til å praktisere ulike idretter kan man si at de idrettspesifikke ferdighetene er en del av dette.
Kommentarer eller spørsmål? Bruk gjerne kommentarfeltet under innlegget!
Her har jeg samlet noen linker til ulike artikler og mine egne innlegg som omhandler vurderingspraksisen i kroppsøvingsfaget.
Gunn Engelsrud, NIH: Testing i kroppsøving er en gammeldags og urettferdig praksis.
Forskning.no: Uvitenhet om gymkarakterer
Petter Erik Leirhaug, NIH: Hvorfor innsats i kroppsøving?
NIH: Læringsfremmende vurdering i kroppsøving
Borgen og Engelsrud: Hva skjer i kroppsøvingsfaget?
Øyvind Bjerke, NTNU: Hvor vil vil med kroppsøvingsfaget?
Ove Østerlie, NTNU: Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet
Kjell Evensen: Vurdering av idrettslige ferdigheter i kroppsøving
Kjell Evensen: Vurderingspraksis i kroppsøving
Svømmeprøve i barneskolen?
UDIR har nå gjort det mulig å sende inn høringssvar til høringen angående nye svømmeprøver i barneskolen. Kompetansemålene for svømming er uendret, men det foreslås å innføre en svømmeprøve for 4.trinn som et ledd i å styrke svømmeopplæringen.
Det foreslås to alternativer: ett med en ferdighetsprøve som utføres av alle elever, og ett der ferdighetsprøven er integrert i undervisningen.
UDIR har i sine egne kommentarer til høringen skrevet at det finnes fordeler og ulemper med begge alternativer. Dette avhenger også naturlig nok av hvilket perspektiv man har. Skoleeier og departement har andre perspektiver enn skoleledere, lærere, foresatte og elever – og disse har igjen ulike perspektiver. Jeg tar ikke opp dette her, men presenterer mitt syn som lærer.
Jeg er enig med referansegruppen til UDIR som mener at alternativ 2 gir større mulighet for elevinvolvering, og er det alternativet som skaper minst press rundt testing og prestasjonskultur.
I et VFL-perspektiv mener jeg det er naturlig å se på alternativ 2. Slik alternativ 2 er skissert tenker jeg at dette i stor grad er slik VFL og tilpasset opplæring bør fungere, samtidig som jeg ser at det kan sette et større fokus på svømmeopplæring hos skoleeier og politikere. Hos kroppsøvingslærere og skoleledelse tror jeg fokuset på dette er tilstrekkelig, og at det jobbes mot kompetansemålene.
Å velge alternativ 1 tror jeg vil kunne bidra til et økt fokus på testkultur, samtidig som det ikke vil gi stor bedring i resultatene. Resultatene av svømmeopplæringen er i stor grad knyttet til tidsbruk og økonomi, sammen med kompetanse hos lærere. Dette kan for såvidt synliggjøres ved hjelp av testresultater til en viss grad, men jeg er sikker på at det allerede er god oversikt over dette på den enkelte skole.
Den økonomiske rammen og timefordelingen/ressurstildelingen vil man på mange skoler si at ikke står i sammenheng med de kompetansemålene som læreplanen inneholder.
Når noe av den tilmålte tiden til svømmetrening må brukes til ekstra testing, vil man ta enda mer av den begrensede ressursen som er tilgjengelig. Slik sett kan man si at testing faktisk kan gjøre resultatene svakere.
Kilde og mulighet for å svare på høringen:
Praksiseksempel: Hverandrevurdering
I forbindelse med Høgskolen i Lillehammers nye versjon av MOOC’en SkoleVFL har filmteamet deres vært og intervjuet/filmet elever på min skole. Her er et klipp fra jobbing med hverandrevurdering i kroppsøving, som vil være en del av ressursene i SkoleVFL:
Her er introduksjonsvideoen for SkoleVFL:
Vurderingspraksis i kroppsøving
Dette innlegget beskriver min vurderingspraksis i kroppsøving, med eksempler på ulike vurderingsmåter og eksempler på vurderinger gitt til elever. De siste årene har det vært mye diskusjon rundt både vurderings- og undervisningspraksis i kroppsøving, og lærere/skoler er ofte uenige i hvordan underveisvurdering skal gjennomføres. Vektleggingen av ulike kompetansemål er også ulik. Mitt innlegg kan være et innspill i denne debatten 🙂
Formålet med faget står beskrevet i læreplanen, og jeg tenker at underveisvurdering i faget bør henge sammen med formålet, samtidig som man vurderer elevens måloppnåelse mtp. kompetansemålene. Formålet med faget må stå sentralt, og jeg jobber med kompetansemålene ut fra hovedformålene. Underveisvurderingen bør hjelpe eleven til å øke kompetansen sin underveis, samtidig som den stimulerer elevene ut fra fagets formål.
Underveisvurdering av enkeltemner
I oppstarten av hvert tema blir læringsmål definert ut fra kompetansemålene, og disse blir presentert/gjennomgått for elevene.
Her er et eksempel på læringsmål fra temaet basketball:
Læringsmål:
Jeg kan
- Delta aktivt i øvelser og spill
- Praktisere spillets grunnleggende regler
- Bruke det jeg kan til å gjøre andre gode
- Utfordre meg selv fysisk og mentalt
Kroppsøving er et praktisk fag, og elevene får uformelle underveisvurderinger hele tiden mens de er i aktivitet og øver. Samtidig gir jeg elevene skriftlige vurderinger gjennom ITSL, og gjennomfører korte samtaler med basis i disse.
Undervisningen i kroppsøving pleier å være organisert i ulike tema gjennom året. Jeg gir elevene en underveisvurdering etter hvert emne (skriftlig på ITSL i tillegg til muntlig samtale), og en egenvurdering. Den skriftlige tilbakemeldingen blir en kort oppsummering av hva eleven mestrer, og hva eleven kan gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Elevene får i oppgave å lese vurderingen i forkant av samtalen og egenvurderingen, slik at disse kan bygge på min vurdering.
Vurderingen eleven får i hvert emne er generell for faget, slik at eleven kan jobbe videre med tilbakemeldingen i de kommende emnene. Hvis det er spesifikke tilbakemeldinger for det enkelte emnet tar jeg også med det. Jeg prøver å unngå tilbakemeldinger som er for emnespesifikke, siden det da kan bli vanskelig for elevene å jobbe videre med tilbakemeldingene de har fått.
Her er et eksempel på en skriftlig underveisvurdering fra temaet friidrett:
Du har vist at du kan delta aktivt i trening sammen med andre, og at du kan bidra til at alle er i aktivitet. Du har også vist at du kan trene for å øke ferdighetsnivået ditt, og at du kan ta initiativ til å komme i gang med aktivitet på egen hånd.
Du har vist positiv innstilling og god innsats i timene.
For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe med
– å konsentrere deg mer om hvordan du skal utføre tekniske ferdigheter. Jo mer nøye man er på å trene «riktig», jo større er sjansen for fremgang.
– å hjelpe medelever i aktiviteter du er flink i. Vis og forklar hvordan hva man kan gjøre for å bli flinkere.
Elevene får ikke karaktervurdering for hvert emne. Karaktervurdering blir gitt hver termin, mens elevene får sine muntlige og skriftlige vurderinger underveis. For forklaring på dette kan innlegget Karakterer i underveisvurdering kanskje være til hjelp.
Tester i vurderingsarbeidet
Tidligere har det vært vanlig å bruke ulike tester for å måle elevenes måloppnåelse og ferdigheter. Læreplanen legger imidlertid ikke opp til dette, og vurderingsforskriften er tydelig på at testresiltater ikke er relevant for å måle elevenes kompetanse. Jeg har derfor valgt å gjennomføre få tester i faget. De testene som gjennomføres brukes for å lære om hvordan en test/re-test fungerer, hva man kan gjøre for å forbedre resultater i en test, for å øve på å disponere krefter og å yte maksimalt. Dette mener jeg er relevant i forhold til læreplanen, som sier
- «…trene på og bruke ulike ferdigheter…»
- «praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening»
- «bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse»
Eventuelle testresultater blir ikke tillagt vekt i vurderingen av elevens kompetanse, men mål som innsats og disponering av krefter vil være relevant. Et eksempel på dette kan være at eleven som kommer inn først på en kondisjonstest ikke nødvendigvis har oppnådd høyest kompetanse i faget. Eleven som kommer inn sist kan faktisk være den som har kommet lengst i å oppnå målene for opplegget.
I løpet av ungdomsskoletiden gjennomføres som oftes en kondisjonstest og en generell styrketest med påfølgende treningsperioder og re-test.
Egenvurdering
Etter hvert emne vi jobber med lar jeg elevene gjennomføre en egenvurdering.
Egenvurderingen tar utgangspunkt i elevens oppfatning av egen måloppnåelse, refleksjon rundt målene og tips/tilbakemelding til meg som lærer.
I etterkant brukes egenvurderingen og min vurdering av elevens måloppnåelse som utgangspunkt for en kort samtale rundt elevens ståsted og forbedringspotensiale. Dette foregår ofte i kroppsøvingstimene, mens elevene har en selvgående aktivitet (styrkesirkel, hjørnefotball osv.)
Spørsmålene i egenvurderingen varierer, men her noen eksempler:
Eksempel fra en egenvurdering på 8.trinn:
- Fortell hva som er de viktigste målene for faget
- Hvilket av disse målene tenker du at du mestrer best? Hvorfor?
- Hvordan har innsatsen din vært i timene?
- Hva tenker du at du kan gjøre bedre i kroppsøvingstimene?
- Fortell hva du liker å gjøre best i kroppsøvingstimene.
- Gi læreren et tips til hvordan undervisningen kan bli bedre.
Her er et eksempel fra 10.trinn:
- Fortell hvilke mål vi har jobbet med i dette temaet.
- Fortell hvilke av målene du mener at du mestrer best
- Hvilket mål tenker du at du har hatt størst fremgang mot å nå?
- Fortell om innsatsen din i timene.
- Hvilket av læringsmålene tenker du at du bør jobbe mest med?
- Ut fra målene og din egen vurdering, begrunn hvilken karakter du mener at du fortjener i faget.
Halvårsvurdering
Elevene har rett på halvårsvurdering i faget både med og uten karakter. Det vil si at de har krav på en muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra sin lærere på hva de mestrer, og hva de må jobbe med for å øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen blir en oppsummering av hva vi har jobbet med det siste året. Det har de siste årene variert litt om elevene har fått en muntlig eller skriftlig halvårsvurdering. Hvis vurderingsarbeidet underveis har vært strukturert og godt dokumentert har forhåpentligvis både lærer og elev et godt bilde av elevens mestring og forbedringspotensiale.
Her er et eksempel på en skriftlig halvårsvurdering:
Temaene vi har jobbet med har vært friidrett, basistrening og basketball. Du har vist at du kan ha god innsats over tid, at du kan delta aktivt sammen med andre i øvelser og ulike aktiviteter, og at du kan jobbe strukturert for å øke ferdighetsnivået ditt. Du har også vist at du kan gjøre andre gode gjennom å bruke ferdighetene dine, og gjennom å gi dem positive og konkrete tilbakemeldinger.
For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å utfordre deg selv. Dette kan du gjøre gjennom å presse deg selv hardere over tid i utholdenhetsaktiviteter, og å jobbe med å holde oppe innsatsen når du er sliten. Du kan også jobbe med å trene på ferdigheter du ikke behersker så godt også i spillsituasjoner. Da får du trent med motstand, og utfordringen blir større.
Elevens halvårsvurdering med karakter gis ut fra en totalvurdering av elevens kompetanse i faget. Etter et halvt år med faget settes karakter ut fra mitt profesjonelle skjønn basert på de vurderingene som tidligere er gitt, og elevens ståsted i faget.
Bruk av skjema/rubrikkvurdering
De siste årene har jeg gått bort fra å vurdere gjennom å krysse av på et skjema. Selv om dette er oversiktlig og strukturert, synes jeg at skjemaene ofte ikke «passer sammen» med eleven og den kompetansen jeg prøver å dokumentere. Jeg velger heller å gi elevene en kort muntlig og skriftlig vurdering, med fokus på hvordan de kan øke kompetansen.
Litteratur/lenker:
Formål for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Hele/Formaal
Læreplan for faget:
http://www.udir.no/kl06/KRO1-04/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=583858936
Østerlie Ove (2016) Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet
Hvorfor innsats i kroppsøving?
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/leirhaug-petter-erik/hvorfor-innsats-i-kroppsoving/
Uvitenhet om gymkarakterer:
http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2012/06/uvitenhet-om-gymkarakterer
Vurdering for læring i kroppsøving (Masteroppgave, LH Eide)
http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/171542
Hvordan skal gymkarakteren settes? http://www.ffhb.no/no/a_leve_med_hjertefeil/fysisk_aktivitet/hvordan_skal_gymkarakteren_settes+/
Sluttvurdering i kroppsøving
Jeg har nå skrevet et innlegg om sluttvurdering i kroppsøving. Dette finnes på siden «Tanker om vurdering» her på bloggen.
Noen problemstillinger jeg har tatt opp er:
- Hvor lang periode trenger man for å vurdere innsats, aktivitet, fremgang og Fair Play?
- Hvordan samsvarer emnebasert undervisning med underveisvurdering, sluttvurdering og elevens rett til å vise sin kompetanse?
- Hvordan kan man få frem varierte vurderingsformer i sluttvurderingen?
Vurderingstips 17: Muntlig egenvurdering
Ofte synes jeg at muntlig egenvurdering/samtale med eleven gir større effekt enn skriftlige egenvurderinger. Man kan utfordre eleven mer, og følge opp elevens svar. Fordelen med skriftlige egenvurderinger er at det tar kort tid og tar ikke bort tid fra undervisningen, men utbyttet kan noen ganger bli lavt (elever kan velge å ikke svare, svare ufullstendig, man får ikke stilt oppfølgingsspørsmål osv)
En måte å skaffe seg tid til å gjennomføre egenvurderingssamtaler med elevene er å organisere undervisningen med skrivetimer eller andre selvgående aktiviteter (se vurderingstips 10).
Et eksempel fra kroppsøving:
Styrkesirkel, med en pausestasjon der eleven(e) får en kort samtale med læreren.
Som oftest starter jeg med å repetere kort hva som er hovedmålene for faget – i kroppsøving innsats, aktivitet, øve for å øke ferdighetsnivået, fair play og utfordre seg selv. Spørsmål jeg vanligvis stiller elever til egenvurdering er
– Hvilket av hovedmålene synes du at behersker best?
– Hvilket av hovedmålene bør du jobbe mest med og ha fokus på fremover?
– Hva kan du gjøre for å komme nærmere dette hovedmålet?
– Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for deg å nå målene?
Gjennom egenvurderingen opplever jeg at elevene for bedre forståelse for målene for faget, hva de behersker og hva de bør jobbe med. Dette er også nyttig for å forstå hvordan man ligger an i faget.
Undervisningspraksis i kroppsøving
Mats Hordvik ved idrettshøgskolen har skrevet på NIH-bloggen gjennom forskning.no om nye tanker om undervisning (og vurdering).
Les innlegget her: http://forskning.no/blogg/nih-bloggen/en-ny-undervisningspraksis-i-kroppsoving
Vurderingspraksis 