Jeg har forsøkt ulike varianter av karakterfri underveisvurdering de siste fem årene. Jeg har prøvd ut ulike måter å gi elever tilbake-/fremovermeldinger på slik at de best mulig kan oppfatte budskapet og ha mulighet til å øke egen kompetanse i størst mulig grad. Elevene har fått ulike former for tilbakemeldinger på prøver, innleveringer o.l., og karaktervurdering hvert halvår (i tillegg til muntlig og skriftlig halvårsvurdering).
Målet mitt har vært å øke den indre motivasjonen til elevene samt at de i større grad skal ta til seg og bruke fremovermeldingene de får underveis.
Dette har gitt noen erfaringer som kanskje kan komme til nytte for andre som vil endre vurderingspraksisen sin.
Det kommer et eget innlegg med tips til karakterfri vurdering.
Mine erfaringer
I hovedsak har jeg gode erfaringer med å ta vekk karakterfokuset fra underveisvurderingen. Når man endrer praksis vil det kreve noe av en selv, og man må derfor utvikle seg underveis i prosessen. Her er en oversikt over positive erfaringer og utfordringer som har oppstått:
Positive erfaringer:
- Tilbakemeldingene jeg gir elevene har fått bedre kvalitet. Dette tvinger seg frem hvis man skal gi elevene tilfredsstillende tilbakemelding, og kunne bruke denne som dokumentasjon. Å ha fokus på å endre praksis har i seg selv vært utviklende for min egen vurderingspraksis.
- Elevene synes i en større grad å lese/oppfatte tilbakemeldinger de får. Mange lærere har erfaring med at elevene ser på karakteren, og velger å ikke bruke noe tid på lærerens tilbakemelding. Min erfaring er at dette har endret seg til det bedre.
- Jeg opplever at elever som har god innsats og relativt lavt faglig nivå opplever mer mestring når de får en tilbakemelding uten karakter. De unngår å bli rangert mot de andre i klassen og å få en ny bekreftelse fra læreren på at de har lavt faglig nivå. Disse elevene har ut fra min erfaring økt arbeidsinnsats og motivasjon uten karaktervurdering.
- Elever som opplever press for å prestere (fra seg selv, foresatte, andre elever) kan føle mindre press. Når man sjeldnere blir rangert med karakter kan slike elever oppleve at de kan senke skuldrene og senke presset på seg selv, noe som ofte kan føre til bedre kvalitet på arbeidet.
- Elever etterspør i større grad hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. Flere elever som presterer på høyt nivå tar til seg tilbakemeldingene for å bedre arbeidene sine, enn når de får karaktervurdering sammen med tilbakemeldingene.
Utfordringer:
Elevene Elevene forventer ofte å få karakterer, og spesielt sterke elever ønsker å få flest mulig karakterer. Karakterene fungerer som en bekreftelse på hvilket faglig nivå man ligger på, og er en konkret beskjed til eleven. For mange elever kan det også vente en belønning fra foresatte for gode karakterer, og mange er interessert i å sammenligne seg med andre elever. Enkelte elever kan få lavere motivasjon og prestere dårligere når de ikke får en karaktervurdering. Elever kan synes det er vanskelig å vite hvordan man ligger an karaktermessig i et fag når de ikke får hyppige karaktervurderinger. Enkelte kan synes det er vanskelig å forholde seg til at i enkelte fag får de karaktervurderinger, mens i andre får de kun tilbake-/fremovermeldinger.
Foresatte For foresatte er det oversiktlig at eleven får karakterer. Da får man raskt en oversikt over hvordan eleven presterer, og det kan være lettere å følge opp elevens prestasjoner. Noen foreldre mener også at elevene blir motivert av karakterene.
Kolleger En utfordring i forhold til kolleger er at elever på samme trinn eller i ulike fag i samme klasse kan måtte forholde seg til to systemer; underveisvurdering med og uten karakter. Man kan derfor utvikle litt ulik praksis, samtidig som man ikke alltid fremstår helhetlig utad.
Oppsummering
Personlig mener jeg at både elevene og jeg som lærer har hatt utbytte av å endre vurderingspraksisen. Mine tilbakemeldinger til elevene har blitt bedre, og jeg opplever mange positive sider ved å ikke bruke karakterer i underveisvurderingen. For elever som hovedsakelig har en ytre motivasjon for skolearbeid kan karakterfri underveisvurdering være en utfordring, fordi det går lengre mellom hver karaktervurdering (halvårlig).
Man kan også få en utfordring i forhold til foresatte som forventer at skolen i hovedsak skal gi eleven ytre motivasjon gjennom karakterer. Det er naturlig at skolen jobber for å gi elevene både en indre og en ytre motivasjon for skolearbeid siden begge deler er viktige for elevene senere i livet. Gjennom karakterfri underveisvurdering mener jeg at elevene vil oppleve mestring og økt indre motivasjon, som vil komme dem til gode over tid. Å få elever og foresatte til å «spille på lag» kan være en prosess som må gå over tid. Man bryter forventninger mange har, samtidig som det er krevende for mange å tilpasse seg til et annet system enn det som er innarbeidet over lang tid.
Jeg mener at de positive sidene overgår de negative i stor grad. Både i forhold til lærerens utvikling (som vil komme elevene til gode), og gjennom at flere elever bruker de tilbakemeldingene de får. Jeg opplever at flere elever får en indre motivasjon for å lære, noe som fører til økt læring.
For elever som presterer relativt lavt er min erfaring at karakterfri underveisvurdering et en absolutt fordel med tanke på både motivasjon og mestring. Disse elevene kan ha lav mestringsfølelse og dermed lav motivasjon for skolearbeid og læring fordi de oppfatter karaktervurderingen som en rangering, og dermed en bekreftelse på at de presterer lavt. Dette fører igjen til at læringen blir enda mindre.
Vurderingspraksis 