På vei mot færre karakterer i skolen?

Det kan se ut som om stadig flere skoler og lærere tenker i retning av karakterfri underveisvurdering.

Denne saken fra Oslo-skolen hentet hos NRK illustrerer godt tankegangen bak og indikerer at flere skoler ser utfordringene med vurdering, press og prestasjonskultur i skolen.

Egil W. Hartberg fra Senter for livslang læring ved HIL har blitt intervjuet av NRK Østlandssendingen om saken. Sendingen kan du finne her.

Jeg har tidligere skrevet om karakterfri undervisning, og et av innleggene finnes her. Resten finnes igjen under fanen Oversikt her på bloggen.

Camilla Hagevold og Bjørn Helge Græsli har også skrevet kronikk om temaet tidligere. Den finner du her.

Reklamer

«Riktig» tidspunkt for en prøve?

Mange gjennomfører tester, innleveringer og presentasjoner som evaluering etter endt undervisning i et emne. Men hvis man tenker at elevene skal lære mest mulig av en vurderingssituasjon – er det lurt? Jeg mener nei.

Ofte brukes vurderingssituasjonene for å finne ut hva elevene kan, ofte med tanke på å sette en (termin)karakter. Slik jeg ser det bør man legge lite fokus på dette, og mer fokus på å bruke denne muligheten for å øke læringsutbyttet. Det kan man gjøre ved å legge vurderingssituasjonen tidligere i et tema. Gjennom å finne ut hva elevene mestrer, kan man fortsette undervisningen slik at man sørger for at flere elever kan bygge videre på det de allerede har lært, mens andre kan tette eventuelle hull i kunnskapene.
Man kan også gi elevene tilbakemeldinger som er relevante for videre arbeid med temaet. Dette kan gi elevene viktig motivasjon for å jobbe videre med et tema, fremfor å få en tilbakemelding når man er ferdig med et arbeid og ikke kan bruke tilbakemeldingen til å bearbeide videre.

Hvis man kan ha fokus på å bruke vurderingene for å endre/evaluere undervisningen tror jeg det kan føre til at flere elever lærer mer. Jeg mener også at man som lærer må stole på sin kompetanse som profesjonsutøver når det gjelder å vurdere elevenes kompetanse. Å vurdere elevenes kompetanse kan man fint klare uten å ha mange formelle vurderingssituasjoner. En lærer som jobber sammen med elevene sine og sørger for elevaktiv undervisning vil ofte ha god oversikt over sine elevers kompetanse og vekstområder. De formelle vurderingene blir ofte bare en bekreftelse av det man som lærer allerede har inntrykk av.

I tillegg kan det nevnes at formelle vurderingssituasjoner ikke alltid får frem elevenes kompetanse og at det ikke er forskriftsmessig belegg for å «legge sammen» ulike vurderinger gjennom året til en terminkarakter. Dette er dog egne diskusjoner.

Glimt fra praksis #1

Fremover vil jeg publisere enkle eksempler fra egen praksis. Jeg vil prøve å vise hvordan VFL kan foregå i hverdagen, og si litt om tankesettet bak.

Eksempel nr 1:

Elevene mine på 8.trinn/samfunnsfag har jobbet med «barn og unges rettigheter «. Mot slutten av temaet fikk elevene en skriveoppgave, der de kunne vise kunnskapene sine, øve på å skrive en argumenterende tekst og å begrunne/reflektere:

Velg en av disse to nyhetene som omhandler ungdoms rettigheter:

(En om at ungdom nektes adgang i butikker og en om at foreldre overvåker ungdoms nettbruk).

Du skal

  • fortelle hva saken handler om
  • Begrunne din egen mening om saken
  • Fortelle om andres meninger i saken
  • Bruke kunnskapene dine om barn og unges rettigheter

Oppgaven skulle skrives på en skoletime. Punktene over fungerer som vurderingskriterier.

Elevene leverte inn teksten på ITSL. Deretter fikk elevene en skriftlig tilbakemelding på teksten din – her er et eksempel:

«Du har vist at du kan gjenfortelle hovedinnholdet i en nyhetssak, og at du kan begrunne meningen din om den med ett argument. Du har også vist at du kan si noe kort om hva andre mener om saken, og at du kan bruke kunnskap du har om barn og unges rettigheter i teksten din.

For å øke kompetansen din i faget bør du jobbe mer med å se på andres meninger og argumenter du ikke er enig i. Jo flere argumenter du kjenner til, jo bedre grunnlag har du for å reflektere.»

Denne tilbakemeldingen har jeg forsøkt å holde generell, ha fokus på hva elevene får til og å gi konkrete tips som kan brukes videre i faget – ikke bare til denne oppgaven eller dette temaet.

Deretter fikk elevene i oppgave å lese tilbakemeldingen, forbedre teksten og levere den inn på nytt. Jeg har forsøkt å la det gå kortest mulig tid mellom skriving, vurdering og videre jobbing (en uke). Elevene har ikke fått noen ny vurdering av teksten, men jeg har sett igjennom og sett om elevene har brukt tipsene de har fått.

Målet med oppgaven har vært å øve på ulike ferdigheter i faget, ikke å vurdere elevenes nivå (måloppnåelse / karakter).

Jeg har uansett fått inntrykk av elevenes faglige kompetanse og om de klarer å nyttiggjøre seg tips de får. For meg er det viktigste at elevene øver og er i en prosess. De må selvfølgelig ha noe faktakunnskap om emnet, men faktakunnskapene danner bare en basis for å jobbe videre. Fakta er ofte lett tilgjengelig, men refleksjonsevne og evne til å bruke kunnskapen må øves.

Praksiseksempel: Hverandrevurdering

I forbindelse med Høgskolen i Lillehammers nye versjon av MOOC’en SkoleVFL har filmteamet deres vært og intervjuet/filmet elever på min skole. Her er et klipp fra jobbing med hverandrevurdering i kroppsøving, som vil være en del av ressursene i SkoleVFL:

Her er introduksjonsvideoen for SkoleVFL:

Leserinnlegg i GD

Jeg har skrevet et leserinnlegg i avisa GD, angående karakterer i underveisvurderingen. Innlegget mitt kan du lese her.

 

Tips til karakterfri underveisvurdering

Ut fra egne erfaringer har jeg noen tips til andre som vil endre sin vurderingspraksis:

– Begrunne metodevalget overfor elevene

Elevene forventer å få karaktervurdering, som er en innarbeidet praksis i ungdomsskolen. Mange har også sett frem til karakterer, og mange har en ytre motivasjon. Å informere elevene om opplegget og grunnlaget for dette gir elevene større forståelse til gjennomføringen. Elevene bør få informasjon så tidlig som mulig om opplegget. Elevene bør også få informasjon om at de får karakter hvert halvår, og at denne karakteren vil kunne gi et mer realistisk bilde av elevens kompetanse enn en enkelt prøve e.l.

– Sikre at elevene kjenner til eget nivå

Elevene har formelt sett kun krav på karaktervurdering hvert halvår, men det er viktig at elevene får forståelse for hvilket nivå de ligger på, slik at ikke terminkarakteren kommer som en overraskelse.

– Tydelige og grundige tilbakemeldinger – muntlig og skriftlig

Gjennom gode tilbakemeldinger sikrer man at elevene vet hva de mestrer, og hva de må jobbe videre med for å øke kompetansen sin i faget. Gjennom å både gi muntlige og skriftlige tilbakemeldinger sikrer man at elevene får oversikt over dette. Større fokus på dette er jo nettopp et av hovedmålene med karakterfri underveisvurdering.

– Få foresatte med på laget

På samme måte som med elevene vil det være en fordel å informere de foresatte tidlig, slik at de har nødvendig informasjon om og forståelse for karakterfri underveisvurdering.
Det kan også være lurt å være åpen for at foresatte kan ta kontakt hvis de har spørsmål til opplegget.

– Ha støtte fra skolens ledelse

Å ha støtte fra ledelsen er en trygghet for læreren i sine pedagogiske valg. Det er også en fordel at ledelsen ved skolen er informert, slik at de er forberedt hvis foresatte og elever har spørsmål. For meg har det vært godt å ha støtte for å gjøre pedagogiske grep i vurderingsarbeidet.

Noen erfaringer med karakterfri underveisvurdering

Jeg har forsøkt ulike varianter av karakterfri underveisvurdering de siste fem årene. Jeg har prøvd ut ulike måter å gi elever tilbake-/fremovermeldinger på slik at de best mulig kan oppfatte budskapet og ha mulighet til å øke egen kompetanse i størst mulig grad. Elevene har fått ulike former for tilbakemeldinger på prøver, innleveringer o.l., og karaktervurdering hvert halvår (i tillegg til muntlig og skriftlig halvårsvurdering).

Målet mitt har vært å øke den indre motivasjonen til elevene samt at de i større grad skal ta til seg og bruke fremovermeldingene de får underveis.

Dette har gitt noen erfaringer som kanskje kan komme til nytte for andre som vil endre vurderingspraksisen sin.

Det kommer et eget innlegg med tips til karakterfri vurdering.

 

Mine erfaringer

I hovedsak har jeg gode erfaringer med å ta vekk karakterfokuset fra underveisvurderingen. Når man endrer praksis vil det kreve noe av en selv, og man må derfor utvikle seg underveis i prosessen. Her er en oversikt over positive erfaringer og utfordringer som har oppstått:
Positive erfaringer:

  • Tilbakemeldingene jeg gir elevene har fått bedre kvalitet. Dette tvinger seg frem hvis man skal gi elevene tilfredsstillende tilbakemelding, og kunne bruke denne som dokumentasjon. Å ha fokus på å endre praksis har i seg selv vært utviklende for min egen vurderingspraksis.
  • Elevene synes i en større grad å lese/oppfatte tilbakemeldinger de får. Mange lærere har erfaring med at elevene ser på karakteren, og velger å ikke bruke noe tid på lærerens tilbakemelding. Min erfaring er at dette har endret seg til det bedre.
  • Jeg opplever at elever som har god innsats og relativt lavt faglig nivå opplever mer mestring når de får en tilbakemelding uten karakter. De unngår å bli rangert mot de andre i klassen og å få en ny bekreftelse fra læreren på at de har lavt faglig nivå. Disse elevene har ut fra min erfaring økt arbeidsinnsats og motivasjon uten karaktervurdering.
  • Elever som opplever press for å prestere (fra seg selv, foresatte, andre elever) kan føle mindre press. Når man sjeldnere blir rangert med karakter kan slike elever oppleve at de kan senke skuldrene og senke presset på seg selv, noe som ofte kan føre til bedre kvalitet på arbeidet.
  • Elever etterspør i større grad hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. Flere elever som presterer på høyt nivå tar til seg tilbakemeldingene for å bedre arbeidene sine, enn når de får karaktervurdering sammen med tilbakemeldingene.

Utfordringer:

Elevene Elevene forventer ofte å få karakterer, og spesielt sterke elever ønsker å få flest mulig karakterer. Karakterene fungerer som en bekreftelse på hvilket faglig nivå man ligger på, og er en konkret beskjed til eleven. For mange elever kan det også vente en belønning fra foresatte for gode karakterer, og mange er interessert i å sammenligne seg med andre elever. Enkelte elever kan få lavere motivasjon og prestere dårligere når de ikke får en karaktervurdering. Elever kan synes det er vanskelig å vite hvordan man ligger an karaktermessig i et fag når de ikke får hyppige karaktervurderinger. Enkelte kan synes det er vanskelig å forholde seg til at i enkelte fag får de karaktervurderinger, mens i andre får de kun tilbake-/fremovermeldinger.

Foresatte For foresatte er det oversiktlig at eleven får karakterer. Da får man raskt en oversikt over hvordan eleven presterer, og det kan være lettere å følge opp elevens prestasjoner. Noen foreldre mener også at elevene blir motivert av karakterene.

Kolleger En utfordring i forhold til kolleger er at elever på samme trinn eller i ulike fag i samme klasse kan måtte forholde seg til to systemer; underveisvurdering med og uten karakter. Man kan derfor utvikle litt ulik praksis, samtidig som man ikke alltid fremstår helhetlig utad.

Oppsummering

Personlig mener jeg at både elevene og jeg som lærer har hatt utbytte av å endre vurderingspraksisen. Mine tilbakemeldinger til elevene har blitt bedre, og jeg opplever mange positive sider ved å ikke bruke karakterer i underveisvurderingen. For elever som hovedsakelig har en ytre motivasjon for skolearbeid kan karakterfri underveisvurdering være en utfordring, fordi det går lengre mellom hver karaktervurdering (halvårlig).

Man kan også få en utfordring i forhold til foresatte som forventer at skolen i hovedsak skal gi eleven ytre motivasjon gjennom karakterer. Det er naturlig at skolen jobber for å gi elevene både en indre og en ytre motivasjon for skolearbeid siden begge deler er viktige for elevene senere i livet. Gjennom karakterfri underveisvurdering mener jeg at elevene vil oppleve mestring og økt indre motivasjon, som vil komme dem til gode over tid. Å få elever og foresatte til å «spille på lag» kan være en prosess som må gå over tid. Man bryter forventninger mange har, samtidig som det er krevende for mange å tilpasse seg til et annet system enn det som er innarbeidet over lang tid.

Jeg mener at de positive sidene overgår de negative i stor grad. Både i forhold til lærerens utvikling (som vil komme elevene til gode), og gjennom at flere elever bruker de tilbakemeldingene de får. Jeg opplever at flere elever får en indre motivasjon for å lære, noe som fører til økt læring.

For elever som presterer relativt lavt er min erfaring at karakterfri underveisvurdering et en absolutt fordel med tanke på både motivasjon og mestring. Disse elevene kan ha lav mestringsfølelse og dermed lav motivasjon for skolearbeid og læring fordi de oppfatter karaktervurderingen som en rangering, og dermed en bekreftelse på at de presterer lavt. Dette fører igjen til at læringen blir enda mindre.