I forbindelse med Høgskolen i Lillehammers nye versjon av MOOC’en SkoleVFL har filmteamet deres vært og intervjuet/filmet elever på min skole. Her er et klipp fra jobbing med hverandrevurdering i kroppsøving, som vil være en del av ressursene i SkoleVFL:
Her er introduksjonsvideoen for SkoleVFL:
Ofte kan det være nyttig med presentasjoner i full klasse; elevene får trent på å formidle til et publikum, eleven kan lære av hverandres presentasjoner og presentasjonsteknikk, og elevene kan jobbe med hverandrevurdering.
Ulemper med med presentasjoner i full klasse er at gjennomgangen tar lang tid og kan ta mye tid fra undervisningen, og presentasjoner av ujevn kvalitet kan gi begrenset utbytte for tilhørerne. Noen elever synes også det er ubehagelig å presentere foran en hel klasse.
En effektiv måte å gjennomføre presentasjoner på er å spille inn presentasjonene på film. Dette kan elevene gjøre både på skolen og hjemme. Elevenes arbeid kan lagres i en læringsplattform slik at læreren kan vurdere disse utenfor undervisningstimene. Det er mange fordeler med dette:
– klassen får bedre tid til undervisning
– læreren kan se presentasjonene flere ganger når man vurderer
– elever slipper å grue seg til presentasjoner
– presentasjonen er lagret for senere bruk
For at elevene likevel skal kunne drive hverandrevurdering kan læreren plukke ut presentasjoner som kan vurderes av medelever, og læreren kan velge ut gode presentasjoner som gode modeller for andre elever.
Programmer som Screencast-o-matic er enkle å bruke for å spille inn og lagre presentasjoner. Dette er et online-program som er enkelt i bruk og som gir mulighet for å filme både en presentasjon og den som spiller inn samtidig. Programmet finnes på www.screencast-o-matic.com.
Informativ video fra Sarpsborg om kameratvurdering fra 1. til 10. klasse:
Med effektiv vurdering mener jeg vurdering som er nyttig for eleven og som innebærer et fornuftig forhold mellom brukt tid og effekt for læreren.
Mange lærere bruker mye tid, for mye vil kanskje noen si, på å vurdere elevene – muntlig og skriftlig. Spesielt når elevene får skriftlige tilbakemeldinger har mange opplevd at elevene sjekker resultater, og kaster vurderingen (gjerne uten å lese den). Kjedelig for læreren som har brukt timevis på å vurdere elevene og uheldig for elevene som ikke nyttiggjør seg av tilbakemeldingene de får. Da kan man si at vurderingen ikke har oppfylt sin misjon.
Mer om karakterer og effekt av dette i underveisvurderingen skriver jeg om i et annet blogginnlegg.
Målet med vurderingen: Vurderingene elevene får skal fungere som en analyse av hvor man er nå, og hvordan man kan komme videre (øke kompetansen). Samtidig skal den fungere som en dokumentasjon ovenfor lærer, elev og foresatte. En vurdering trenger ikke å rangere eleven (gi karakter), men må gi eleven tydelige «vekstpunkter» slik at eleven kan øke sin kompetanse i faget.
Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for eleven?
For at vurderingen skal være effektiv for eleven, bør noen punkter være oppfylt:
Hvordan kan vurderingen bli mer effektiv for læreren?
Leif Harboe har skrevet på sin blogg om effektiv vurdering for læreren:
http://leifh.blogspot.no/2009/05/rette-effektivt.html
Her er noen praksiseksempler:
Eksempel 1:
Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.
Det samme kan man gjøre der man mener teksten/oppgaven kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.
Eksempel 2:
Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.
Eksempel 3:
Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.
Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv
Her er et eksempel på en vurdering av en samfunnsfagspresentasjon. Tema for presentasjonen var «den kalde krigen», og elevene kunne velge mellom ulike oppgaver for å vise sammenhengen mellom årsaker-virkninger-hendelser.
Denne oppgaven ble vurdert til at eleven viser høy måloppnåelse i forhold til disse læringsmålene:
Læringsmål:
– Jeg kan fortelle om og reflektere rundt årsaker, viktige hendelser og ettervirkninger av den kalde krigen
– Jeg kan fortelle om hovedtrekk ved den kalde krigen med hjelp av selvvalgte hjelpmidler.
Min skriftlige vurdering til eleven:
Du valgte å presentere en tidslinje for den kalde krigen. Presentasjonen din viser at du kan fortelle om de viktigste hendelsene, og nevne hvilke konsekvenser disse hendelsene hadde. Du har også vist at du kan bruke ulike faguttrykk i presentasjonen, og at du kan forklare hva disse betyr. Da viser du at du har forståelse for innholdet i begrepene.
For å øke kompetansen din i faget kan du jobbe med å bruke og forklare enda flere faguttrykk. Et eksempel fra denne oppgaven er «muslimsk fundamentalisme». Du må også sørge for at du selv forstår innholdet i uttrykk du bruker.
Du bør også jobbe med å fortelle hvorfor du har valgt ulike hendelser, hvorfor disse har stor betydning. Da får du vist at du kan begrunne utvalget ditt, og at du evner å trekke ut det viktigste.
Eleven fikk også en tilbakemelding fra tilhørerne, med positive kommentarer og tips til videre arbeid.
En måte å vurdere mer effektivt på er å få elevene til å gjøre deler av vurderingen selv. De kan vurdere hverandres arbeid etter gitte kriterier, de kan vurdere egne oppgaver med støtte fra en modelltekst eller løsningsforslag (f.eks. gitte formler som trengs for oppgaven)
Eksempel:
Lærer ser igjennom elevenes arbeider, markerer i teksten hvor eleven har gjort et godt arbeid, og ber eleven selv forklare hva som er bra her i forhold til vurderingskriteriene.
Det samme kan man gjøre der man mener teksten kan forbedres. Marker hvor, og be eleven finne ut hva som kan bli bedre her.
Eksempel:
Lærer og elever lager sammen et vurderingsskjema ut fra vurderingskriteriene. Elevene vurderer hverandres arbeid (f.eks. fremføringer) etter vurderingsskjemaet, og gir hverandre tilbakemelding.
Eksempel:
Lærer utarbeider en sjekkliste for hva som kreves av et arbeid. Elevene arbeider en periode, og bruker deretter sjekklisten for å kontrollere at man er på rett vei i arbeidet. Elevene arbeider videre, og leverer til en gitt frist. Lærer bruker sjekklisten for å vurdere arbeidet, eller elevene vurderer seg selv og andre ved hjelp av sjekklisten.
Knut Roar Engh har uttalt seg til forskning.no om egenvurdering: http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv
Vurderingspraksis 